1 Kongebok 17:16
For krukken med mel ble ikke tom, og krukken med olje manglet ikke, slik som Herren hadde sagt gjennom Elia.
For krukken med mel ble ikke tom, og krukken med olje manglet ikke, slik som Herren hadde sagt gjennom Elia.
Krukken med mel ble ikke tom, og muggen med olje tok ikke slutt, etter Herrens ord, som han hadde talt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tømt, og oljekannen ble ikke tom, slik Herren hadde sagt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, akkurat som Herrens ord, som ble talt gjennom Elia, hadde sagt.
Melkaret ble ikke tomt, og oljekruset manglet ikke, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
Og krukken med mel ble ikke tom, og krukken med olje svant ikke, i samsvar med Herrens ord som han talte gjennom Elia.
Melet i krukken ble ikke brukt opp, og oljen i krukken ble ikke tom, som Herrens ord hadde sagt gjennom Elias.
Melet i krukken ble ikke oppbrukt, og oljen i muggen minket ikke, som Herren hadde sagt ved Elia.
Melet i krukken tok ikke slutt, og oljen i flasken minket ikke, som Herren hadde sagt gjennom Elia.
Meltømmeren gikk ikke tom, og krukken med olje sviktet ikke, slik HERRENS ord hadde talt gjennom Elijah.
Melet i krukken tok ikke slutt, og oljen i flasken minket ikke, som Herren hadde sagt gjennom Elia.
Krukken med mel ble ikke tom, og kruset med olje manglet ikke, i henhold til Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
The jar of flour was not used up, and the jug of oil did not run dry, as the word of the LORD which He spoke through Elijah had declared.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken minket ikke, som Herrens ord gjennom Elia hadde sagt.
Melet i Krukken blev ikke fortæret, og Oliekruset fattedes Intet, efter Herrens Ord, som han talede formedelst Elias.
And the barrel of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of the LORD, which he spake by Elijah.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke noe, i samsvar med Herrens ord som han hadde talt gjennom Elia.
And the barrel of meal did not waste, nor did the jar of oil fail, according to the word of the LORD, which He spoke by Elijah.
And the barrel of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of the LORD, which he spake by Elijah.
Melkroken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke olje, slik som Herrens ord hadde sagt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og det manglet ikke olje i krukken, etter Herrens ord som han hadde talt ved Elia.
Melkrukken ble ikke tom, og oljekrukken manglet ikke, slik Herren hadde sagt gjennom Elia.
The meel in the pitcher was not mynished, and the oyle in the cruse fayled not, acordinge to the worde of ye LORDE which he spake by Elias.
The barrell of the meale wasted not, nor the oyle was spent out of the cruse, according to the worde of the Lorde, which he spake by the hand of Eliiah.
And the meale wasted not out of the barrell, neither was the oyle spent out of the cruse, according to the word of the Lorde which he spake by the hande of Elias.
[And] the barrel of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of the LORD, which he spake by Elijah.
The jar of meal didn't empty, neither did the jar of oil fail, according to the word of Yahweh, which he spoke by Elijah.
The jar of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of Jehovah, which he spake by Elijah.
The jar of meal wasted not, neither did the cruse of oil fail, according to the word of Jehovah, which he spake by Elijah.
The store of meal did not come to an end, and the bottle was never without oil, as the Lord had said by the mouth of Elijah.
The jar of meal didn't empty, neither did the jar of oil fail, according to the word of Yahweh, which he spoke by Elijah.
The jar of flour was never empty and the jug of oil never ran out, in keeping with the LORD’s message that he had spoken through Elijah.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Fra bekken skal du drikke, og jeg har befalt ravnene å sørge for deg der.'
5Han gikk da av sted og gjorde som Herren hadde sagt. Han gikk bort og bodde ved bekken Kerit, øst for Jordan.
6Ravnene kom til ham med brød og kjøtt om morgenen og med brød og kjøtt om kvelden, og han drakk av bekken.
7Men etter en tid tørket bekken inn, for det hadde ikke regnet i landet.
8Da kom Herrens ord til ham og sa:
9'Stå opp og gå til Sarepta, som hører til Sidon, og bli der. Se, jeg har befalt en enke der å sørge for deg.'
10Han stod opp og gikk til Sarepta. Da han kom til byens port, se, der var en enke som samlet ved. Han ropte til henne og sa: 'Vær så snill og hent litt vann til meg i et kar, så jeg kan drikke.'
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne og sa: 'Ta også med en bit brød til meg.'
12Hun svarte: 'Så sant Herren din Gud lever, jeg har ikke kake, bare en håndfull mel i en krukke og litt olje i en krukke. Se, jeg henter noen vedpinner og går hjem for å lage det til meg og min sønn. Så skal vi spise det og deretter dø.'
13Elia sa til henne: 'Ikke vær redd. Gå og gjør som du har sagt, men lag først en liten kake til meg av det og bring den til meg. Lag så til deg selv og din sønn;
14for så sier Herren, Israels Gud: Krukken med mel skal ikke bli tom, og krukken med olje skal ikke mangle før den dag Herren sender regn over jorden.'
15Hun gikk da av sted og gjorde som Elia hadde sagt. Og hun hadde mat, både hun, han og hennes hus, i lang tid.
1En kvinne blant profetens hustruer ropte til Elisja og sa: 'Din tjener, min mann, er død, og du vet at din tjener fryktet Herren. Nå har kreditoren kommet for å ta mine to barn som slaver.'
2Elisja sa til henne: 'Hva kan jeg gjøre for deg? Fortell meg, hva har du i huset?' Hun sa: 'Din tjenestepike har ingenting i huset, unntatt en krukke med olje.'
3Da sa han: 'Gå og lån tomme kar utenfra fra alle dine naboer, ikke bare noen få.
4Når du har kommet inn, skal du stenge døren bak deg og sønnene dine og helle olje i alle disse karene. Når de er fulle, skal du sette dem til side.'
5Hun dro fra ham, stengte døren bak seg og sønnene sine; de brakte karene til henne, og hun helte.
6Da karene var fulle, sa hun til sin sønn: 'Gi meg enda et kar.' Men han svarte: 'Det finnes ikke flere kar.' Da stanset oljen.
7Hun kom og fortalte til Guds mann, og han sa: 'Gå, selg oljen, og betal din gjeld. Lev så av resten med sønnene dine.'
17Men etter dette ble sønnen til kvinnen, fruen i huset, syk. Sykdommen ble så alvorlig at det ikke lenger var pust i ham.
18Og hun sa til Elia: 'Hva har jeg med deg å gjøre, du Guds mann? Er det kommet til meg for å bringe min synd i erindring og drepe min sønn?'
19Han sa til henne: 'Gi meg din sønn.' Så tok han ham fra hennes fang og bar ham opp til overetasjen, hvor han bodde, og la ham på sin egen seng.
20Der ropte han til Herren og sa: 'Herren min Gud, har Du også handlet vondt mot denne enken som jeg bor hos, ved å la hennes sønn dø?'
41Elisja sa: 'Hent litt mel.' Han kastet det i gryten og sa: 'Hell opp til folket så de kan spise.' Og det var ingen skade i gryten.
1Og Elia fra Tisbé, en av innbyggerne i Gilead, sa til Ahab: 'Så sant Herren, Israels Gud, lever, han som jeg står for, det skal verken komme dugg eller regn i disse årene, uten etter mitt ord.'
2Da kom Herrens ord til ham og sa:
23Elia tok gutten, bar ham ned fra overetasjen og ga ham til hans mor. Og Elia sa: 'Se, din sønn lever!'
24Da sa kvinnen til Elia: 'Nå vet jeg at du er en Guds mann, og at Herrens ord i din munn er sannhet.'
43Hans tjener spurte: 'Hvordan kan jeg sette dette frem for hundre menn?' Elisja svarte: 'Gi det til folket for å spise. For så sier Herren: De skal spise og ha til overs.'
44Han satte det frem for dem. De spiste og hadde til overs, slik Herrens ord hadde sagt.
1Elisha snakket til kvinnen hvis sønn han hadde gjenopplivet, og sa: 'Reis deg og dra, du og ditt hus, og bo der du kan bo, for Herren har kalt på en hungersnød, og den vil komme over landet i syv år.'
2Og kvinnen sto opp, og gjorde som Guds mann hadde sagt, og dro, hun og hennes hus, og bodde i filistrenes land i syv år.
10Vit nå at ingenting faller til jorden av Herrens ord som Herren har talt mot Ahabs hus. Herren har gjort det han talte gjennom sin tjener Elia.’
13Er det ikke blitt fortalt min herre hva jeg gjorde da Jesabel drepte Herrens profeter? At jeg skjulte hundre av Herrens profeter, femti og femti i en hule, og ga dem brød og vann?
1Elisha sa sa: 'Hør Herrens ord: Så sier Herren: I morgen på denne tiden skal en seah fint mel koste en sjekel, og to seah bygg skal koste en sjekel, ved porten til Samaria.'
2Kapteinen som kongen støttet seg til, svarte Guds mann: 'Se, om Herren skulle lage vinduer i himmelen, kunne dette skje?' Og han sa: 'Se, du skal få se det med egne øyne, men du skal ikke spise av det.'
25Jeg sier dere i sannhet: Det var mange enker i Israel på Elias' tid, da himmelen var stengt i tre år og seks måneder, og det ble stor hungersnød i hele landet.
38Elisja vendte tilbake til Gilgal, og det var hungersnød i landet. Profetens sønner satt foran ham, og han sa til sin tjener: 'Sett på den store gryten og kok suppe til profetens sønner.'
16Folket gikk ut og plyndret arameernes leir, så en seah fint mel ble solgt for en sjekel, og to seah bygg for en sjekel, slik som Herrens ord hadde sagt.
35Vannet rant rundt alteret, og også grøften fylte han med vann.
17Og Herrens ord kom til Elia fra Tisjbe og sa:
16Fra den tiden noen kom til en haug med tjue, har det bare vært ti, han kom til vinpressen for å ta ut femti mål, og det har bare vært tjue.
4Da Jesabel utryddet Herrens profeter, tok Obadja hundre profeter og skjulte dem, femti i hver hule, og forsynte dem med brød og vann.
28Da kom Herrens ord til Elia fra Tisjbe og sa:
2Og Elia gikk for å vise seg for Akab. Hungersnøden var alvorlig i Samaria,
17Kvinnen ble gravid og fødte en sønn samme tid neste år, slik Elisja hadde sagt til henne.
18Og da de målte det med en omer, hadde han som samlet mye, ikke for mye, og han som samlet lite, hadde ikke for lite. De samlet alle etter det de kunne spise.
18Det skjedde som Guds mann hadde sagt til kongen: 'To seah bygg for en sjekel, og en seah fint mel for en sjekel, ved porten til Samaria i morgen.'
8Da reiste han seg, spiste og drakk, og styrket av maten gikk han i førti dager og førti netter til Guds berg Horeb.
20Og mens de satt ved bordet, kom det et ord fra Jehova til profeten som hadde brakt ham tilbake,