1 Samuel 12:5
Og han sa til dem: 'Et vitne er Herren mot dere, og et vitne er Hans salvede på denne dagen, at dere ikke har funnet noe hos meg;' og de sa: 'Han er vitne.'
Og han sa til dem: 'Et vitne er Herren mot dere, og et vitne er Hans salvede på denne dagen, at dere ikke har funnet noe hos meg;' og de sa: 'Han er vitne.'
Han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, på at dere ikke har funnet noe hos meg. Og de svarte: Han er vitne.
Han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. De sa: Han er vitne.
Han sa til dem: HERREN er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. De sa: Han er vitne.
Så sa han til dem: «Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i hånden min.» De svarte: «Vi bekrefter det.»
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dagen, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de svarte: Han er vitne.
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de svarte: Ja, han er vitne.
Han sa da til dem: Herren er et vitne mot dere, og hans salvede er et vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe galt i min hånd. Og folket svarte: Ja, han er et vitne.
Han sa til dem: "Herren og hans salvede er vitner i dag at dere ikke har funnet noe i min hånd." Og de svarte: "Han er vitne."
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de svarte: Han er vitne.
Da sa han til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, for at dere ikke har funnet noe å ta fra min hånd. Og de svarte: Han er vitne.
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de svarte: Han er vitne.
Han sa til dem: "Herren er vitne, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd." Og de svarte: "Han er vitne."
Samuel said to them, 'The LORD is a witness against you, and His anointed is a witness today, that you have not found anything in my hand.' 'He is a witness,' they said.
Han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dagen at dere ikke har funnet noe i min hånd. De sa: Han er vitne.
Da sagde han til dem: Herren er Vidne imod eder, og hans Salvede er Vidne paa denne Dag, at I have ikke fundet Noget i min Haand; og (Folket) sagde: (Han skal være) Vidne.
And he said unto them, The LORD is witness against you, and his anointed is witness this day, that ye have not found ought in my hand. And they answered, He is witness.
Så sa han til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe hos meg. Og de svarte: Han er vitne.
And he said to them, The LORD is witness against you, and his anointed is witness this day, that you have not found anything in my hand. And they answered, He is witness.
And he said unto them, The LORD is witness against you, and his anointed is witness this day, that ye have not found ought in my hand. And they answered, He is witness.
Han sa til dem: «Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd.» De sa: «Han er vitne.»
Og han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne denne dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. Og de sa: Han er vitne.
Så sa han: Herren er vitne mot dere, og den mannen han har salvet er vitne denne dagen at dere ikke har funnet noe galt hos meg. Og de sa: Han er vitne.
And he said{H559} unto them, Jehovah{H3068} is witness{H5707} against you, and his anointed{H4899} is witness{H5707} this day,{H3117} that ye have not found{H4672} aught{H3972} in my hand.{H3027} And they said,{H559} He is witness.{H5707}
And he said{H559}{(H8799)} unto them, The LORD{H3068} is witness{H5707} against you, and his anointed{H4899} is witness{H5707} this day{H3117}, that ye have not found{H4672}{(H8804)} ought{H3972} in my hand{H3027}. And they answered{H559}{(H8799)}, He is witness{H5707}.
He sayde: The LORDE be witnesse agaynst you, and so be his anoynted this daye, that ye haue founde nothinge in my hade. They saide: Yee they shalbe witnesses.
And he saide vnto them, The Lorde is witnesse against you, and his Anointed is witnesse this day, that yee haue founde nought in mine handes; they answered, He is witnesse.
He sayd vnto them againe: The Lord is witnesse against you, and his annoynted is witnesse this day, that ye haue found naught in my handes. And they aunswered: He is witnesse.
And he said unto them, The LORD [is] witness against you, and his anointed [is] witness this day, that ye have not found ought in my hand. And they answered, [He is] witness.
He said to them, Yahweh is witness against you, and his anointed is witness this day, that you have not found anything in my hand. They said, He is witness.
And he said unto them, Jehovah is witness against you, and his anointed is witness this day, that ye have not found aught in my hand. And they said, He is witness.
And he said unto them, Jehovah is witness against you, and his anointed is witness this day, that ye have not found aught in my hand. And they said, He is witness.
Then he said, The Lord is witness against you, and the man on whom he has put the holy oil is witness this day that you have seen no wrong in me. And they said, He is witness.
He said to them, "Yahweh is witness against you, and his anointed is witness this day, that you have not found anything in my hand." They said, "He is witness."
He said to them,“The LORD is witness against you, and his chosen king is witness this day, that you have not found any reason to accuse me.” They said,“He is witness!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Og Samuel sa til hele Israel: 'Se, jeg har hørt på deres stemme, på alt dere har sagt til meg, og jeg har satt en konge til å herske over dere.
2 Og nå, se, kongen går foran dere, og jeg er blitt gammel og gråhåret, og mine sønner, se, de er hos dere, og jeg har gått foran dere fra min ungdom til denne dag.
3 Se, her er jeg; vitne mot meg overfor Herren og Hans salvede; hvis okse har jeg tatt og hvis esel har jeg tatt, og hvem har jeg undertrykket, hvem har jeg skadet, og fra hvem har jeg tatt en bestikkelse og vendt øynene bort? Jeg vil gi det tilbake til dere.'
4 Og de sa: 'Du har ikke undertrykt oss, og du har ikke skadet oss, og du har ikke tatt noe fra noen av oss.'
16 David sa til ham: «Ditt blod er over ditt eget hode, for din egen munn har vitnet mot deg, da du sa: Jeg har drept Herrens salvede.»
10 I dag har du selv sett hvordan Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ville drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
11 Se nå, min far, se kappen din som jeg holder i hånden. Ved å skjære av kappestykket uten å drepe deg, kan du vite at jeg ikke har noen ond hensikt eller opprør i meg, og jeg har ikke syndet mot deg, men du jakter på meg for å ta mitt liv!
12 Måtte Herren dømme mellom meg og deg, og måtte Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være over deg.
6 Og Samuel sa til folket: 'Herren, Han som gjorde Moses og Aron, og som førte deres fedre opp fra landet Egypt!
7 Og nå, still dere her, og jeg skal dømme dere for Herren, med alle Herrens rettferdige gjerninger som Han gjorde med dere og deres fedre.
23 Måtte Herren lønne hvert menneske for hans rettferdighet og trofasthet, for i dag har Herren gitt deg i mine hender, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.
15 Måtte Herren være dommer og dømme mellom meg og deg, måtte han se og føre min sak, og levere meg fra din hånd."
6 Da de kom, så han Eliab og tenkte: «Sannelig, her står Herrens salvede for Herren.»
17 Eli spurte: 'Hva er det Han har sagt til deg? Gjem det ikke for meg. Måtte Gud straffe deg, mer og mer, om du skjuler noe av det Han har sagt til deg.'
18 Samuel fortalte ham alt og skjulte ingenting. Og Eli sa: 'Det er Herren. La Ham gjøre hva som er godt i Hans øyne.'
14 David sa til ham: «Hvordan våget du å legge hånd på Herrens salvede?»
6 Han sa til mennene sine: "Herren forby at jeg skulle gjøre noe slikt mot min herre, Herrens salvede, å legge min hånd på ham, for han er Herrens salvede."
15 Du har holdt for din tjener David, min far, det du talte til ham. Ja, med din munn har du talt det, og med din hånd har du oppfylt det, som vi ser i dag.
16 Også nå, still dere her og se denne store ting som Herren gjør foran øynene deres;
17 er det ikke hvetehøsting i dag? Jeg kaller på Herren, og Han gir torden og regn; og dere skal vite og se at deres onde er stort, det som dere har gjort i Herrens øyne, ved å be om en konge.'
17 Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din nabo, David.
12 De sa: "Det er ikke sant, fortell oss det, vi ber deg!" Og han sa: "Han sa dette og det til meg, sier: Så sier Herren: Jeg har salvet deg til konge over Israel."
24 Samuel sa til folket: «Har dere sett ham på hvem Herren har satt sitt merke? Det finnes ingen som ham blant folket.» Og hele folket ropte: «Leve kongen!»
12 Og dere ser at Nahash, kongen av Ammonittene, har kommet mot dere, og dere sa til meg: Nei, men en konge skal herske over oss; og Herren deres Gud er deres konge!
13 Og nå, se, kongen som dere har valgt -- som dere har bedt om! Og se, Herren har satt en konge over dere.
16 Det du har gjort er ikke godt. Så sant Herren lever, dere fortjener å dø, siden dere ikke har passet på Herren, kongens salvede. Se nå etter hvor kongens spyd er, og vannkrukken som var ved hodeputen hans."
17 Da kjente Saul Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Min stemme, min herre konge!"
18 Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er det i min hånd?
10 Så sant Herren din Gud lever, det er ikke det land eller rike som min herre ikke har sendt bud til for å lete etter deg, og når de sa: Han er ikke her, lot han det rike sverge at de ikke hadde funnet deg.
9 Men David sa til Abisjai: "Drep ham ikke! For hvem kan løfte sin hånd mot Herrens salvede og være uten skyld?"
5 Han satte sitt liv i fare og slo filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Du har sett det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?'
6 Akisj kalte David til seg og sa: 'Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du er med meg i leiren både ut og inn, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dag du kom til meg til nå. Men i øynene til filisterhøvdingene er du ikke god.'
12 Saul sa: «Hør nå, Ahitubs sønn.» Og han svarte: «Her er jeg, herre.»
13 Saul sa til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Jesse sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge en felle for meg, slik som i dag?»
1 Samuel sa til Saul: «Det var Herren som sendte meg for å salve deg til konge over sitt folk Israel. Så lytt nå til Herrens ord.
10 De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren er vitne mellom oss - hvis vi ikke gjør som du sier.'
15 Dagen før Saul kom, hadde Herren informert Samuel:
17 Samuel sa: «Om du er liten i dine egne øyne, er du ikke leder for Israels stammer? Herren salvet deg til konge over Israel.
11 Måtte Herren holde meg fra å legge hånd på Herrens salvede. Men ta nå spydet som er ved hodeputen hans og krukken med vann, så drar vi av sted."
7 Da sa Natan til David: «Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg reddet deg fra Sauls hånd.
15 for du skal være hans vitne for alle mennesker om det du har sett og hørt.
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: 'Kommer dere i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt forenes med dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, når jeg ikke har gjort ondt, vil våre fedres Gud se det og dømme.'
24 som har oppfylt for Din tjener David, min far, det Du lovet ham; Du talte med Din munn og oppfylte det med Din hånd, som en ser denne dag.
3 Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel, i samsvar med Herrens ord gjennom Samuel.
27 Og Josva sa til hele folket: 'Se, denne steinen skal tjene som et vitne mot oss, for den har hørt alle Herrens ord som han har talt til oss. Den skal være et vitne mot dere, for at dere ikke skal fornekte deres Gud.'
15 Kongen sa til ham: 'Hvor mange ganger skal jeg besverge deg om å tale sannheten til meg i Herrens navn?'
18 I dag har du vist meg hvordan du har handlet godt mot meg ved at Herren ga meg i din hånd, men du drepte meg ikke.
22 Josva sa da til folket: 'Dere er vitner mot dere selv at dere har valgt Herren for å tjene ham.' (Og de sa: 'Vitner!')
15 Er det første gang jeg har spurt Gud for ham i dag? Langt ifra! La ikke kongen legge skyld på sin tjener eller noen i min fars hus, for din tjener vet ikke noe som helst om dette, verken smått eller stort.»
4 Se, jeg har gjort ham til et vitne for folkene, en leder og kommandør for folkene.