Akisj kalte David til seg og sa: 'Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du er med meg i leiren både ut og inn, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dag du kom til meg til nå. Men i øynene til filisterhøvdingene er du ikke god.'
Da kalte Akisj på David og sa: Sannelig, så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd inn og ut sammen med meg i hæren har vært god i mine øyne. For fra den dagen du kom til meg og til denne dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene vil ikke ha deg med.
Da kalte Akis på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du går ut og kommer inn sammen med meg i leiren. For fra den dagen du kom til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men i høvdingenes øyne er du ikke god.
Da kalte Akis David til seg og sa: «Så sant Herren lever: Du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du går ut og kommer inn sammen med meg i leiren. For fra den dagen du kom til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men filisterfyrstene ser ikke med velvilje på deg.»
Da kalte Akisj på David og sa til ham: "Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er bra for meg at du går inn og ut med meg i leiren. Jeg har ikke oppdaget noe ondt i deg fra den dagen du kom til meg og til i dag, men de andre har ikke godkjent deg."
Da kalte Akis David til seg og sa: «Så sant Herren lever, du har oppført deg rettskaffent, og din ferd med meg i hæren har vært god i mine øyne, for jeg har ikke funnet noe vondt i deg fra den dagen du kom til nå. Men herrene viser deg likevel ikke velvilje.»
Da kalte Akis på David og sa: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og din opptreden med meg i leiren har vært god i mine øyne; jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til nå. Men du er ikke godt likt av lederne.
Derfor kalte Akish på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og dine innganger og utganger med meg i hæren er gode i mine øyne; for jeg har ikke funnet noe ondt i deg siden den dagen du kom til meg, men høvdingene har ingen glede i deg.
Akisj kalte da David til seg og sa: 'Så sant Herren lever, du har vært pålitelig, og det har vært godt i mine øyne at du har vært med meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg og til nå. Men du er ikke god i ledernes øyne.'
Da kalte Akisj David til seg og sa: "Så sant Herren lever, du har vært ærlig, og jeg har sett ditt opphold hos meg og din ferd i hæren som god. Fra den dagen du kom til meg har jeg ikke funnet noe ondt i deg, men filisternes herrer liker deg ikke."
So Achish called David and said to him, "As surely as the LORD lives, you have been upright, and your conduct with me in the camp has been good in my eyes. I have found no fault in you from the day you came to me until today. But the rulers don’t approve of you.
Da kalte Achish på David og sa: 'Sannelig, ved Herren, du har opptrådt rettferdig, og din både utgang og inntog hos meg i hæren er god i mine øyne, for jeg har ikke funnet noe ondt ved deg siden du ble hos meg, helt til i dag. Likevel er du ikke til behag for fyrstene.'
Da kalte Akisj David til seg og sa: "Så sant Herren lever, du har vært ærlig, og jeg har sett ditt opphold hos meg og din ferd i hæren som god. Fra den dagen du kom til meg har jeg ikke funnet noe ondt i deg, men filisternes herrer liker deg ikke."
Da kalte Akis på David og sa til ham: "Så sant Herren lever! Du er rettskaffen og jeg har funnet det godt at du går ut og kommer inn hos meg i leiren, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dagen du kom til meg til i dag. Men i høvdingenes øyne er du ikke god."
Akish kalte David til seg og sa til ham: 'Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det ville være godt i mine øyne om du gikk ut og inn med meg i hæren. For jeg har ikke funnet noe ondt i deg fra den dagen du kom til meg og frem til i dag. Men i øynene til fyrstene er du ikke god.'
Da kaldte Achis ad David og sagde til ham: (Saa vist som) Herren lever, du er oprigtig, og din Udgang og din Indgang med mig i Leiren er god for mine Øine, thi jeg har intet Ondt fundet hos dig fra den Dag, du kom til mig, indtil denne Dag; men du er ikke god for Fyrsternes Øine.
Then Achish called David, and said unto him, Surely, as the LORD liveth, thou hast been upright, and thy going out and thy coming in with me in the host is good in my sight: for I have not found evil in thee since the day of thy coming unto me unto this day: nevertheless the lords favour thee not.
Da kalte Akisj David til seg og sa: «Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din oppførsel i hæren har vært godt i mine øyne. Fra den dagen du kom til meg, har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men høvdingene godtar deg ikke.
Then Achish called David and said to him, Surely, as the LORD lives, you have been upright, and your going out and coming in with me in the army is good in my sight, for I have found no evil in you since the day of your coming to me until this day; nevertheless the lords do not favor you.
Then Achish called David, and said unto him, Surely, as the LORD liveth, thou hast been upright, and thy going out and thy coming in with me in the host is good in my sight: for I have not found evil in thee since the day of thy coming unto me unto this day: nevertheless the lords favour thee not.
Da kalte Akisj David og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din ferd med meg i hæren er god i mine øyne; jeg har ikke funnet noe ondt hos deg siden den dagen du kom til meg til i dag. Men høvdingene liker deg ikke.
Da kalte Akisj David til seg og sa til ham: Så sant Herren lever, du har vært rettskaffen, og din opptreden med meg i hæren har vært god i mine øyne; for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra dagen du kom til meg til denne dag, men filisternes herrer er ikke fornøyd med deg.
Akisj sendte bud på David og sa til ham: Ved den levende Herren, du er rettskaffen, og alt du har gjort hos meg i hæren har vært til glede for meg. Jeg har ikke sett noe ondt hos deg fra dagen du kom til meg og til nå. Men herrene er ikke fornøyde med deg.
Then Achish{H397} called{H7121} David,{H1732} and said{H559} unto him, As Jehovah{H3068} liveth,{H2416} thou hast been upright,{H3477} and thy going out{H3318} and thy coming in{H935} with me in the host{H4264} is good{H2896} in my sight;{H5869} for I have not found{H4672} evil{H7451} in thee since the day{H3117} of thy coming{H935} unto me unto this day:{H3117} nevertheless the lords{H5633} favor{H2896} thee not.{H5869}
Then Achish{H397} called{H7121}{(H8799)} David{H1732}, and said{H559}{(H8799)} unto him, Surely, as the LORD{H3068} liveth{H2416}, thou hast been upright{H3477}, and thy going out{H3318}{(H8800)} and thy coming in{H935}{(H8800)} with me in the host{H4264} is good{H2896} in my sight{H5869}: for I have not found{H4672}{(H8804)} evil{H7451} in thee since the day{H3117} of thy coming{H935}{(H8800)} unto me unto this day{H3117}: nevertheless the lords{H5633} favour{H2896} thee not{H5869}.
Then Achis called Dauid, and sayde vnto him: As truly as the LORDE lyueth, I take the for an honest man, and thy out goynge and ingoynge with me in ye hoost pleaseth me well, and no euell haue I marked in the, sence ye tyme that thou camest to me vnto this daye. But thou pleasest not the prynces.
Then Achish called Dauid, and said vnto him, As the Lorde liueth, thou hast bene vpright and good in my sight, when thou wentest out and in with mee in the hoste, neither haue I founde euill with thee, since thou camest to me vnto this day, but the princes doe not fauour thee.
Then Achis called Dauid, and sayde vnto him: As the Lorde lyueth, thou hast ben honest, and good in my sight, when thou wentest out and in with me in the hoast, neither haue I founde euyll with thee sence thou camest to me, vnto this day: Neuerthelesse, the princes fauour thee not.
¶ Then Achish called David, and said unto him, Surely, [as] the LORD liveth, thou hast been upright, and thy going out and thy coming in with me in the host [is] good in my sight: for I have not found evil in thee since the day of thy coming unto me unto this day: nevertheless the lords favour thee not.
Then Achish called David, and said to him, As Yahweh lives, you have been upright, and your going out and your coming in with me in the host is good in my sight; for I have not found evil in you since the day of your coming to me to this day: nevertheless the lords don't favor you.
Then Achish called David, and said unto him, As Jehovah liveth, thou hast been upright, and thy going out and thy coming in with me in the host is good in my sight; for I have not found evil in thee since the day of thy coming unto me unto this day: nevertheless the lords favor thee not.
Then Achish called David, and said unto him, As Jehovah liveth, thou hast been upright, and thy going out and thy coming in with me in the host is good in my sight; for I have not found evil in thee since the day of thy coming unto me unto this day: nevertheless the lords favor thee not.
Then Achish sent for David and said to him, By the living Lord, you are upright, and everything you have done with me in the army has been pleasing to me: I have seen no evil in you from the day when you came to me till now: but still, the lords are not pleased with you.
Then Achish called David, and said to him, "As Yahweh lives, you have been upright, and your going out and your coming in with me in the army is good in my sight; for I have not found evil in you since the day of your coming to me to this day. Nevertheless, the lords don't favor you.
So Achish summoned David and said to him,“As surely as the LORD lives, you are an honest man, and I am glad to have you serving with me in the army. I have found no fault with you from the day that you first came to me until the present time. But in the opinion of the leaders, you are not reliable.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7 Vend derfor tilbake og dra i fred, så du ikke gjør noe som filisterhøvdingene ser på som ondt.'
8 David sa til Akisj: 'Men hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom foran deg til nå, at jeg ikke kan gå og kjempe mot min herre kongens fiender?'
9 Akisj svarte David: 'Jeg vet at du er god i mine øyne som en Guds engel, men filisterhøvdingene har sagt at du ikke skal gå med oss i krigen.
10 Stå derfor opp tidlig i morgen, du og din herres tjenere som kom med deg. Når dere har reist dere tidlig, og det blir lyst, dra av sted.'
2 Filisterhøvdingene marsjerte i forband av hundre og tusen, og David og hans menn gikk bakerst sammen med Akisj.
3 Filisterhøvdingene spurte: 'Hva gjør disse hebreerne her?' Akisj svarte filisterhøvdingene: 'Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager og år, og jeg har ikke funnet noe galt hos ham fra den dagen han falt fra til nå.'
4 Men filisterhøvdingene ble sinte på ham og sa: 'Send mannen tilbake, la ham vende tilbake til stedet du har utpekt for ham. Han skal ikke gå med oss i krigen og bli en motstander for oss i kamp. Hvordan kan han ellers vinne tilbake velviljen til sin herre om ikke med disse menns hoder?'
5 Er det ikke denne David det ble sunget om i kor? Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'
1 Det skjedde i de dager at filisterne samlet troppene sine for å føre krig mot Israel, og Akisj sa til David: 'Du vet vel at du og dine menn skal dra ut med meg i leiren.'
2 David svarte Akisj: 'Derfor vet du hva din tjener kan gjøre.' Og Akisj sa til David: 'Derfor gjør jeg deg til vokter av mitt hode alle dager.'
10 Akisj spurte: «Hvor har dere angrepet i dag?» Og David svarte: «Mot sør i Juda, mot jerahmeelittenes område og mot kenittenes område.»
11 David lot verken mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat, for han tenkte: «De kunne fortelle om oss og si: Slik har David gjort, og slik har han oppført seg alle de dagene han bodde i filisternes land.»
12 Og Akisj stolte på David og sa: «Han har gjort seg hatet av sitt folk, Israel, og han vil være min tjener for alltid.»
4 Det ble meldt til Saul at David hadde rømt til Gat, og han sluttet å lete etter ham.
5 Og David sa til Akisj: «Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et sted i en av byene ute på landet hvor jeg kan bo, for hvorfor skal din tjener bo i den kongelige byen sammen med deg?»
6 Og Akisj ga ham den dagen Siklag; derfor har Siklag tilhørt Judas konger frem til denne dag.
17 Han sa til David: "Du er mer rettferdig enn jeg, for du har gjort meg godt, mens jeg har gjort deg ondt.
18 I dag har du vist meg hvordan du har handlet godt mot meg ved at Herren ga meg i din hånd, men du drepte meg ikke.
19 Når en mann finner sin fiende, lar han ham da gå bort uskadd? Måtte Herren lønne deg med det gode for hva du har gjort meg i dag.
30 Høvdingene for filisterene dro ut, og hver gang de dro ut, oppførte David seg klokere enn Sauls andre tjenere, og hans navn ble svært æret.
14 Ahimelek svarte kongen og sa: «Hvem blant alle dine tjenere er som David? Trofast, og kongens svigersønn, en som går høyt ansett i ditt råd og er aktet i ditt hus?
9 David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
10 I dag har du selv sett hvordan Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ville drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
4 Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: 'La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger for deg er meget gode.
5 Han satte sitt liv i fare og slo filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Du har sett det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?'
22 Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.»
5 David dro ut hvorhen Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt, og Saul satte ham over krigsmennene, og det var godt i alles øyne, og også i Sauls tjeneres øyne.
16 Hele Israel og Juda elsket David fordi han dro ut og kom inn foran dem.
1 Og David sa til sitt hjerte: «Nå blir jeg tatt en dag av Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å unnslippe til filisternes land, for da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels land, og jeg vil ha unnsluppet hans hånd.»
2 Og David sto opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
14 David oppførte seg klokt i alt han gjorde, og Herren var med ham.
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: 'Kommer dere i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt forenes med dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, når jeg ikke har gjort ondt, vil våre fedres Gud se det og dømme.'
17 Da kjente Saul Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Min stemme, min herre konge!"
18 Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er det i min hånd?
10 David reiste seg og flyktet den dagen for Saul, og kom til Akis, kongen av Gat.
11 Tjenerne til Akis sa til ham: «Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke han de synger om i dansene: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'»
12 David bevarte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akis, kongen av Gat.
27 Han falskelig anklaget meg for min herre kongen, men min herre kongen er som en Guds engel. Gjør det som er godt i dine øyne,
15 Og David sa til Abner: "Er ikke du en mann? Og hvem er som du i Israel? Men hvorfor har du da ikke passet på din herre kongen? For en av folket kom for å ødelegge kongen, din herre.
23 Måtte Herren lønne hvert menneske for hans rettferdighet og trofasthet, for i dag har Herren gitt deg i mine hender, men jeg ville ikke legge hånd på Herrens salvede.
25 Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal lykkes og du vil seire." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
29 David sa: "Hva har jeg gjort nå? Var det ikke bare et ord?"
5 For David gjorde det som var rett i Herrens øyne og vek ikke av fra alt det Han hadde befalt ham, alle hans livs dager, bortsett fra i saken om hetitten Uria.
2 Og David spurte Herren: 'Skal jeg dra av sted og slå filisterne?' Herren svarte David: 'Gå og slå filisterne og redd Ke'ila.'
32 David sa til Abigail: 'Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg for å møte meg i dag.
21 David hadde sagt: 'Til ingen nytte har jeg voktet alt denne mannen eide i ørkenen, slik at ingenting ble tatt fra ham. Han har gjengjeldt godt med ondt.
20 Du kom i går, og i dag skal jeg få deg til å dra med oss? Jeg går videre til hvor jeg går videre. Vend tilbake, og ta dine brødre med deg; nåde og sannhet være med deg.'
10 Og David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul har planer om å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Jonathan tok David med til Saul, og han var hos ham som før.
28 Tilgi din tjenestekvinne hennes overtredelse, for Herren vil sikkert bygge opp et varig hus til deg, herre, for du kjemper Herrens kamper, og det finnes ingen ondskap hos deg så lenge du lever.