Og David sa til sitt hjerte: «Nå blir jeg tatt en dag av Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å unnslippe til filisternes land, for da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels land, og jeg vil ha unnsluppet hans hånd.»
David sa i sitt hjerte: En dag kommer jeg til å falle for Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn straks å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi meg opp og ikke lenger lete etter meg noe sted i Israel. Slik skal jeg slippe unna hans hånd.
Men David sa til seg selv: Nå kommer jeg en dag til å miste livet for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn at jeg flykter til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
David sa til seg selv: Nå kommer jeg til å miste livet en dag for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å flykte til filisterlandet. Da vil Saul gi opp å lete mer etter meg i hele Israels område, og jeg skal slippe unna hans hånd.
David sa til seg selv: 'En dag vil Saul ta livet mitt. Jeg bør derfor søke tilflukt hos filistrene, så Saul gir opp å lete etter meg i hele Israel. Da vil jeg kunne slippe unna.'
David sa til seg selv: "En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det finnes ingen bedre løsning for meg enn å flykte raskt til filisternes land; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels område, og jeg skal unnslippe hans hånd."
Og David sa i sitt hjerte: Jeg vil nå en dag omkomme ved Sauls hånd; det er ikke bedre for meg enn å flykte raskt til filistrenes land; da vil Saul miste motet til ikke å lete etter meg mer på noen av Israels kyster, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
David sa til seg selv: Jeg kommer til å bli drept av Sauls hånd en dag. Det er best for meg å flykte til filistrenes land, slik at Saul gir opp å lete etter meg i hele Israels land. På den måten kan jeg unnslippe fra ham.
David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Sauls hånd. Det beste for meg er å flykte til filistrenes land, slik at Saul mister håpet om å lete etter meg i hele Israels område, og så vil jeg unnslippe fra hans hånd.'
Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
David sa i sitt hjerte: «En dag skal jeg omkomme i Sauls hånd. Det finnes intet bedre for meg enn å flykte raskt til filisternes land, slik at Saul mister all interesse for å lete etter meg på noen kyst av Israel. Dermed skal jeg slippe unna ham.»
Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn raskt å rømme til filistrenes land, så Saul gir opp å lete etter meg i Israels områder, og slik skal jeg unnslippe hans hånd.
David sa til sitt hjerte: "Nå vil jeg en dag bli tatt av Saul. Det er ingen fremtid for meg så lenge jeg er i hans hender. Det beste for meg er å rømme til filistrenes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg over hele Israels land, og jeg vil unnslippe fra hans hånd."
David said to himself, "One day I will perish at the hand of Saul. There is nothing better for me than to escape to the land of the Philistines. Then Saul will give up looking for me throughout the territory of Israel, and I will be safe from him."
David sa til seg selv: 'En dag vil jeg bli drept av Saul. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg overalt i Israel, og jeg vil slippe unna hans hånd.'
Og David sagde i sit Hjerte: Jeg omkommer nu en Dag ved Sauls Haand; Intet er mig bedre, end at jeg aldeles undkommer til Philisternes Land, at Saul kan intet Haab have om mig til at søge efter mig ydermere i alt Israels Landemærke, at jeg kan undkomme af hans Haand.
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should speedily escape into the land of the Philistines; and Saul shall despair of me, to seek me any more in any coast of Israel: so shall I escape out of his hand.
Og David sa i sitt hjerte: En dag vil jeg omkomme for Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å raskt flykte til filisternes land. Da vil Saul gi opp å lete etter meg i noen av Israels områder, og slik vil jeg unnslippe hans hånd.
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul. There is nothing better for me than that I should quickly escape into the land of the Philistines; then Saul will despair of me, to seek me any longer in any territory of Israel. Thus I will escape out of his hand.
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should speedily escape into the land of the Philistines; and Saul shall despair of me, to seek me any more in any coast of Israel: so shall I escape out of his hand.
David sa i sitt hjerte: «En dag vil jeg gå til grunne ved Sauls hånd. Det finnes ikke noe bedre for meg enn å flykte til Filisterland; da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels grenser, og jeg skal unnslippe hans hånd.»
David sa til seg selv: En dag kommer jeg til å dø for Sauls hånd. Det er ingenting bedre for meg enn å flykte til filisternes land, så Saul gir opp å lete etter meg over hele Israels grense. Da vil jeg slippe fra hans hånd.
David sa til seg selv: En dag vil jeg dø på Sauls hånd. Det eneste jeg kan gjøre er å komme meg bort til filisterland; da vil Saul oppgi håpet om å finne meg i hele Israel, og slik kan jeg unnslippe ham.
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should escape into the land of the Philistines; and Saul will despair of me, to seek me any more in all the borders of Israel: so shall I escape out of his hand.
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should speedily escape into the land of the Philistines; and Saul shall despair of me, to seek me any more in any coast of Israel: so shall I escape out of his hand.
Dauid thoughte in his hert: One of these dayes shal I fall in to the handes of Saul: It is better that I get me my waye in to ye londe of ye Philistynes, that Saul maye leaue of from sekynge me in all the coastes of Israel, so shall I escape his handes.
And Dauid said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: is it not better for me that I saue my selfe in the lande of the Philistims, and that Saul may haue no hope of me to seeke me any more in all the coastes of Israel, and so escape out of his hand?
And Dauid sayd in his heart, I shall perishe one day by the hand of Saul: therefore is there nothing better for me, then to flee and saue my self in the land of the Philistines, and Saul shall ceasse and seeke me no more in all the coastes of Israel, and so shall I escape out of his hand.
¶ And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: [there is] nothing better for me than that I should speedily escape into the land of the Philistines; and Saul shall despair of me, to seek me any more in any coast of Israel: so shall I escape out of his hand.
David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should escape into the land of the Philistines; and Saul will despair of me, to seek me any more in all the borders of Israel: so shall I escape out of his hand.
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should escape into the land of the Philistines; and Saul will despair of me, to seek me any more in all the borders of Israel: so shall I escape out of his hand.
And David said in his heart, I shall now perish one day by the hand of Saul: there is nothing better for me than that I should escape into the land of the Philistines; and Saul will despair of me, to seek me any more in all the borders of Israel: so shall I escape out of his hand.
And David said to himself, Some day death will come to me by the hand of Saul: the only thing for me to do is to get away into the land of the Philistines; then Saul will give up hope of taking me in any part of the land of Israel: and so I may be able to get away from him.
David said in his heart, "I shall now perish one day by the hand of Saul. There is nothing better for me than that I should escape into the land of the Philistines; and Saul will despair of me, to seek me any more in all the borders of Israel. So shall I escape out of his hand."
David Aligns Himself with the Philistines David thought to himself,“One of these days I’m going to be swept away by the hand of Saul! There is nothing better for me than to escape to the land of the Philistines. Then Saul will despair of searching for me through all the territory of Israel and I will escape from his hand.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10David reiste seg og flyktet den dagen for Saul, og kom til Akis, kongen av Gat.
2Og David sto opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
9David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
10I dag har du selv sett hvordan Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ville drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
4Det ble meldt til Saul at David hadde rømt til Gat, og han sluttet å lete etter ham.
5Og David sa til Akisj: «Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et sted i en av byene ute på landet hvor jeg kan bo, for hvorfor skal din tjener bo i den kongelige byen sammen med deg?»
26Saul var på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å unnslippe for Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
27Men en budbringer kom til Saul og sa: 'Skynd deg, for filisterne har angrepet landet.'
10Saul prøvde å kaste spydet mot David for å spidde ham til veggen, men David unngikk Saul og spydet traff veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
31Ordene David hadde sagt ble hørt og meldt til Saul, og han kalte ham til seg.
32David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
1Det skjedde i de dager at filisterne samlet troppene sine for å føre krig mot Israel, og Akisj sa til David: 'Du vet vel at du og dine menn skal dra ut med meg i leiren.'
37David sa videre: "Herren, som reddet meg fra både løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisterens hånd." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."
12Og David spurte: 'Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn til Sauls hånd?' Herren svarte: 'De vil overgi deg.'
13Da dro David og hans menn, omkring seks hundre, ut fra Ke'ila og vandret hvor de kunne. Saul fikk beskjed om at David hadde unnsluppet fra Ke'ila, og han oppga å dra ut.
14David oppholdt seg i ørkenen i festninger og holdt til i fjellene i Zifs ødemark. Saul søkte ham alle dager, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
15David visste at Saul hadde kommet ut for å ta livet av ham. David var i Zifs ødemark, i skogen.
10Og David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul har planer om å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
1Saul snakket med Jonathan, sønnen sin, og alle tjenerne sine om å drepe David.
2Men Jonathan, Sauls sønn, var veldig glad i David. Jonathan fortalte David: 'Saul, min far, ønsker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig og gjem deg på et hemmelig sted.
11Saul kastet spydet og sa: ‘Jeg vil spidde David til veggen!’ Men David unngikk det to ganger.
12Saul var redd for David, for Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
17Saul sa til Michal: 'Hvorfor lurte du meg slik at du lot fienden min rømme?' Michal svarte Saul: 'Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.'
18David flyktet og kom seg unna. Han dro til Samuel i Rama og fortalte ham alt hva Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel og bodde i Naiot.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat, for han tenkte: «De kunne fortelle om oss og si: Slik har David gjort, og slik har han oppført seg alle de dagene han bodde i filisternes land.»
12Og Akisj stolte på David og sa: «Han har gjort seg hatet av sitt folk, Israel, og han vil være min tjener for alltid.»
3Og Saul slo leir på Hachilas høyde ved veien, på ørkenens kant. David oppholdt seg da i ørkenen og han skjønte at Saul kom etter ham ut i ørkenen.
22David sverget dette til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til festningen.
3David spurte ham: «Hvor kommer du fra?» Han svarte: «Jeg har rømt fra Israels leir.»
2Og David spurte Herren: 'Skal jeg dra av sted og slå filisterne?' Herren svarte David: 'Gå og slå filisterne og redd Ke'ila.'
3Men Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda, og hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?'
14Da sa David til alle sine tjenere som var hos ham i Jerusalem: 'Reis dere, la oss flykte, ellers er det ingen flukt mulig fra Absalom; vær raske å dra, så ikke han skynder seg og tar oss igjen, og gjør vondt mot oss, og slår byen med sverd.'
12David bevarte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akis, kongen av Gat.
1David flyktet fra Naiot i Rama, kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min forbrytelse? Hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?»
7Vend derfor tilbake og dra i fred, så du ikke gjør noe som filisterhøvdingene ser på som ondt.'
8David sa til Akisj: 'Men hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom foran deg til nå, at jeg ikke kan gå og kjempe mot min herre kongens fiender?'
25Da sa Saul: ‘Dere skal si til David: Kongen har ikke lyst på medgift, men på hundre filisters forhud, for å hevne seg på kongens fiender.’ Saul tenkte på å la David bli drept av filisternes hånd.
18Han fortsatte: "Hvorfor forfølger min herre sin tjener? Hva har jeg gjort? Hva ondt er det i min hånd?
3Filisterhøvdingene spurte: 'Hva gjør disse hebreerne her?' Akisj svarte filisterhøvdingene: 'Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager og år, og jeg har ikke funnet noe galt hos ham fra den dagen han falt fra til nå.'
30Høvdingene for filisterene dro ut, og hver gang de dro ut, oppførte David seg klokere enn Sauls andre tjenere, og hans navn ble svært æret.
1David dro derfra og flyktet til hulen i Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte det, kom de ned til ham der.
1David talte til Jehova med ordene fra denne sangen den dagen Jehova hadde reddet ham fra alle hans fienders hender, og fra Sauls hånd,
3På veien kom han til noen saueinnhegninger, hvor det var en hule. Han gikk inn i hulen for å dekke sine føtter, mens David og mennene hans satt innerst i hulen.
4Da sa Davids menn til ham: "Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir fienden i din hånd, og du kan gjøre med ham som du synes er godt." David reiste seg da og skar forsiktig av et stykke av Sauls kappe.
11Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de motløse og meget redde.
19David spurte Herren og sa: "Skal jeg gå opp mot filistrene? Vil du gi dem i mine hender?" Herren sa til David: "Gå opp, for jeg vil sikkert gi filistrene i dine hender."
23Bli hos meg, og frykt ikke! Den som søker mitt liv, søker også ditt, for hos meg er du trygg.»
1Da Saul vendte tilbake fra å forfølge filisterne, fikk han vite at David var i ørkenen ved En-Gedi.
15David spurte ham: "Vil du føre meg ned til denne flokken?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg til denne flokken."
18Gjør det nå, for Herren har sagt om David: ‘Ved min tjener Davids hånd skal jeg frelse mitt folk Israel fra filisternes hånd og fra alle deres fiender.’»