1 Samuelsbok 24:22

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

David sverget dette til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til festningen.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 23:29 : 29 David dro opp derfra og bodde i festninger ved En-Gedi.
  • Ordsp 26:24-25 : 24 Ved sine lepper viser en hater smiger, men i sitt hjerte legger han list. 25 Når hans stemme er vennlig, stol ikke på ham, for det er syv avskyeligheter i hans hjerte.
  • Matt 10:16-17 : 16 Se, jeg sender dere ut som sauer blant ulver. Vær derfor kloke som slanger og uskyldige som duer. 17 Vær på vakt for menneskene; de vil overgi dere til rådene og piske dere i synagogene sine.
  • Joh 2:24 : 24 Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem, fordi han kjente alle.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 21Sverg derfor nå ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus."

  • 81%

    1Da Saul vendte tilbake fra å forfølge filisterne, fikk han vite at David var i ørkenen ved En-Gedi.

    2Saul tok da med seg tre tusen utvalgte menn fra hele Israel for å lete etter David og mennene hans ved klippene hvor steinbukkene holder til.

    3På veien kom han til noen saueinnhegninger, hvor det var en hule. Han gikk inn i hulen for å dekke sine føtter, mens David og mennene hans satt innerst i hulen.

    4Da sa Davids menn til ham: "Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir fienden i din hånd, og du kan gjøre med ham som du synes er godt." David reiste seg da og skar forsiktig av et stykke av Sauls kappe.

    5Men etterpå slo Davids hjerte ham fordi han hadde skåret av stykket av Sauls kappe.

    6Han sa til mennene sine: "Herren forby at jeg skulle gjøre noe slikt mot min herre, Herrens salvede, å legge min hånd på ham, for han er Herrens salvede."

    7David holdt mennene sine tilbake med strenge ord og tillot dem ikke å angripe Saul; og Saul forlot hulen og gikk sin vei.

    8Da reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: "Min herre konge!" Saul så seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og tilba.

    9David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?

    10I dag har du selv sett hvordan Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ville drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.

  • 78%

    28Da sluttet Saul å forfølge David og dro for å møte filisterne. Derfor kaller de det stedet 'Delingsklippen.'

    29David dro opp derfra og bodde i festninger ved En-Gedi.

  • 78%

    24De sto opp og dro til Zif før Saul, men David og hans menn var i ødemarken Maon, i dalen sør for den øde plass.

    25Saul og hans menn dro for å lete, og noen fortalte David, så han flyttet seg til en klippe og ble i ødemarken Maon. Da Saul hørte det, forfulgte han David i ødemarken Maon.

    26Saul var på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å unnslippe for Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.

  • 24Sauls tjenere fortalte Saul hva David hadde sagt.

  • 77%

    12Og David spurte: 'Vil innbyggerne i Ke'ila overgi meg og mine menn til Sauls hånd?' Herren svarte: 'De vil overgi deg.'

    13Da dro David og hans menn, omkring seks hundre, ut fra Ke'ila og vandret hvor de kunne. Saul fikk beskjed om at David hadde unnsluppet fra Ke'ila, og han oppga å dra ut.

    14David oppholdt seg i ørkenen i festninger og holdt til i fjellene i Zifs ødemark. Saul søkte ham alle dager, men Gud ga ham ikke i hans hånd.

  • 18De inngikk en pakt før Herren, og David ble i skogen mens Jonatan dro hjem.

  • 25Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal lykkes og du vil seire." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 16Når David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul brast i gråt.

  • 76%

    7Og Saul fikk beskjed om at David hadde gått inn i Ke'ila, og Saul sa: 'Gud har overgitt ham i min hånd, for han har stengt seg selv inne ved å gå inn i en by med porter og bommer.'

    8Så kalte Saul sammen hele hæren til å dra ned til Ke'ila for å beleire David og hans menn.

  • 1Og David sa til sitt hjerte: «Nå blir jeg tatt en dag av Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å unnslippe til filisternes land, for da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels land, og jeg vil ha unnsluppet hans hånd.»

  • 2Saul tok ham den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus.

  • 31Ordene David hadde sagt ble hørt og meldt til Saul, og han kalte ham til seg.

  • 10David reiste seg og flyktet den dagen for Saul, og kom til Akis, kongen av Gat.

  • 1David dro derfra og flyktet til hulen i Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte det, kom de ned til ham der.

  • 15David spurte ham: "Vil du føre meg ned til denne flokken?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg til denne flokken."

  • 18David flyktet og kom seg unna. Han dro til Samuel i Rama og fortalte ham alt hva Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel og bodde i Naiot.

  • 4Det ble meldt til Saul at David hadde rømt til Gat, og han sluttet å lete etter ham.

  • 22David svarte og sa: "Her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.

  • 74%

    12Davids unge menn vendte tilbake, kom til ham og fortalte alt dette.

    13David sa til mennene sine: 'Spenn hvert sitt sverd.' De spente på seg sine sverd, og David spente også på seg sitt sverd. Omkring fire hundre menn dro opp med David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.

  • 10Saul prøvde å kaste spydet mot David for å spidde ham til veggen, men David unngikk Saul og spydet traff veggen. David flyktet og unnslapp den natten.

  • 17Da kjente Saul Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Min stemme, min herre konge!"

  • 10Og David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul har planer om å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.

  • 17Da filistrene hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filistrene opp for å lete etter David. David hørte om det og gikk ned til festningen.

  • 74%

    1Saul snakket med Jonathan, sønnen sin, og alle tjenerne sine om å drepe David.

    2Men Jonathan, Sauls sønn, var veldig glad i David. Jonathan fortalte David: 'Saul, min far, ønsker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig og gjem deg på et hemmelig sted.

  • 42«Gå i fred, for vi har sverget i Herrens navn og sagt: ‘Herren er mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere evig.’» Så reiste han seg og gikk sin vei, og Jonathan gikk inn til byen.

  • 23Bli hos meg, og frykt ikke! Den som søker mitt liv, søker også ditt, for hos meg er du trygg.»

  • 3Og Saul slo leir på Hachilas høyde ved veien, på ørkenens kant. David oppholdt seg da i ørkenen og han skjønte at Saul kom etter ham ut i ørkenen.

  • 4Han førte dem til Moabs konge, og de bodde hos ham så lenge David var i borgen.

  • 5David sto opp og gikk til stedet hvor Saul hadde slått leir. Han så der stedet hvor Saul lå sammen med Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i leiren, og folkene hans lå omkring ham.

  • 13David gikk over til den andre siden og sto på toppen av åsen langt borte. Det var god avstand mellom dem.

  • 57Da David kom tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han hadde filisterens hode i hånden.

  • 6Saul hørte at David var blitt oppdaget, og de menn som var med ham. Saul satt i Gibea under tamarisken på høyden med spydet i sin hånd, og alle tjenerne hans sto rundt ham.