1 Samuelsbok 18:2

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Saul tok ham den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 17:15 : 15 David gikk og kom tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
  • 1 Sam 16:21-23 : 21 David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul fattet stor kjærlighet til ham, så han ble hans våpenbærer. 22 Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.» 23 Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte; da kjente Saul lettelse, ble glad og den onde ånden forlot ham.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

  • 79%

    3 Jonathan gjorde en pakt med David, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

    4 Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, og også sin krigskledning, sitt sverd, sin bue og beltet sitt.

  • 77%

    1 Saul snakket med Jonathan, sønnen sin, og alle tjenerne sine om å drepe David.

    2 Men Jonathan, Sauls sønn, var veldig glad i David. Jonathan fortalte David: 'Saul, min far, ønsker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig og gjem deg på et hemmelig sted.

    3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Jeg skal fortelle deg hva som skjer.'

    4 Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: 'La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger for deg er meget gode.

  • 77%

    17 Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Det vet min far Saul også.'

    18 De inngikk en pakt før Herren, og David ble i skogen mens Jonatan dro hjem.

  • 76%

    26 Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: «Noe har hendt ham, og han er sikkert ikke ren.»

    27 Men da det ble den andre dagen etter nymånen, var Davids plass fortsatt tom, og Saul spurte sin sønn Jonathan: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, hverken i går eller i dag?»

    28 Jonathan svarte Saul: «David ba meg om lov til å dra til Betlehem.

    29 Han sa: ‘Send meg bort, jeg ber deg, for vår slekt har en offerfest i byen, og min bror har beordret meg til å komme. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg få dra og besøke mine brødre.’ Av den grunn har han ikke kommet til kongens bord.»

  • 22 David sverget dette til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til festningen.

  • 75%

    6 Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: 'Så sant Herren lever, han skal ikke dø.'

    7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Jonathan tok David med til Saul, og han var hos ham som før.

  • 9 Fra den dagen så Saul skjevt til David.

  • 75%

    11 Saul kastet spydet og sa: ‘Jeg vil spidde David til veggen!’ Men David unngikk det to ganger.

    12 Saul var redd for David, for Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.

    13 Derfor fjernet Saul ham fra sin nærhet og satte ham til leder over tusen mann. David dro ut og kom inn foran folket.

  • 74%

    21 Saul sa: ‘Jeg skal gi henne til ham, så blir hun en snare for ham, og filisternes hånd vil være mot ham.’ Så sa Saul til David: ‘Du skal i dag for andre gang bli min svigersønn.’

    22 Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David og si: ‘Se, kongen ønsker å ha deg, og alle hans tjenere elsker deg, så bli kongens svigersønn.’

  • 1 En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke noe til sin far.

  • 42 Da sa Saul: «Kast blant meg og Jonatan min sønn,» og Jonatan ble utpekt.

  • 73%

    31 For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir ikke du eller ditt kongedømme sikkert. Send nå og hent ham til meg, for han må dø!»

    32 Jonathan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»

    33 Da kastet Saul spydet mot ham for å drepe ham, og Jonathan innså at hans far hadde bestemt seg for å ta livet av David.

    34 I voldsom vrede forlot Jonathan bordet, og han spiste ikke noe den andre dagen etter nymånen, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde behandlet ham så skammelig.

    35 Tidlig om morgenen dro Jonathan ut til marken, til den avtalen han hadde med David, og en ung gutt var med ham.

  • 73%

    16 Så inngikk Jonathan en pakt med Davids hus, og Herren krevde det fra Davids fiender.

    17 Jonathan fikk også David til å sverge igjen, av den kjærligheten han hadde til ham, for han elsket ham som sin egen sjel.

  • 29 Saul ble enda mer redd for David, og Saul var en fiende av David all sin dag.

  • 17 Saul sa til folket som var med ham: «Tell og se hvem som har gått fra oss.» Og da de telte, se, der manglet Jonatan og våpenbæreren hans.

  • 17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:

  • 44 Saul sa: «Gud må gjøre dette og enda mer, for du må dø, Jonatan.»

  • 46 Deretter trakk Saul seg tilbake fra å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt eget sted.

  • 11 Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de gikk begge ut på marken.

  • 22 Slik var det på stridsdagen at det verken var sverd eller spyd å finne i hånden på noe av folket som var med Saul og Jonatan; bare Saul og Jonatan hans sønn hadde det.

  • 72%

    41 Da gutten var gått, kom David fram fra sør ved Ezel-steinen, kastet seg med ansiktet mot jorden, bøyde seg tre ganger, og de kysset hverandre og gråt sammen, til slutt sa David:

    42 «Gå i fred, for vi har sverget i Herrens navn og sagt: ‘Herren er mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere evig.’» Så reiste han seg og gikk sin vei, og Jonathan gikk inn til byen.

  • 13 må Herren la det gå slik med Jonathan, ja, enda verre, hvis min far har onde hensikter mot deg og jeg ikke røper det for deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg som han har vært med min far.

  • 2 Filisterne forfulgte Saul og sønnene hans, og filisterne drepte Jonatan, Abinadab og Malkisjua, Sauls sønner.

  • 22 Fra de såredes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.

  • 7 David holdt mennene sine tilbake med strenge ord og tillot dem ikke å angripe Saul; og Saul forlot hulen og gikk sin vei.

  • 12 Da gikk David og hentet Sauls og Jonatans ben fra beboerne i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjan, hvor filisterne hadde hengt dem opp da de slo Saul i Gilboa.

  • 57 Da David kom tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han hadde filisterens hode i hånden.

  • 25 Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal lykkes og du vil seire." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 17 Saul sa til David: ‘Se, min eldste datter Merab - henne skal jeg gi deg til kone, bare vær en modig kriger for meg og kjemp Herrens kriger.’ For Saul sa til seg selv: ‘La ikke min hånd være mot ham, men filisterenes hånd.’

  • 9 Jonathan sa: «Det er utenkelig at du skal dø! Hvis jeg virkelig kjente til at min far hadde besluttet å gjøre deg ondt, ville jeg ikke da fortelle deg det?»

  • 52 Det var en hard kamp mot filisterne alle Sauls dager. Når Saul så noen sterk og modig, tok han ham til sin tjeneste.