1 Samuelsbok 18:9
Fra den dagen så Saul skjevt til David.
Fra den dagen så Saul skjevt til David.
Fra den dagen og utover så Saul skjevt til David.
Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt øye på David.
Fra den dagen og framover så Saul med mistenksomt blikk på David.
Fra den dagen og framover så Saul på David med mistro.
Fra den dagen så Saul på David med mistenksomhet.
Fra den dagen og fremover så Saul mistroisk på David.
Fra den dagen holdt Saul et våkent øye med David.
Fra den dagen og framover så Saul mistenksomt på David.
Fra den dagen av så Saul med misunnelse på David.
Fra den dagen av holdt Saul stadig øye med David.
Fra den dagen av så Saul med misunnelse på David.
Og Saul betraktet David med mistillit fra den dagen og fremover.
From that day onward, Saul kept a close and suspicious eye on David.
Fra den dagen holdt Saul øye med David med misunnelse.
Og Saul fæstede Øie paa David fra den Dag og derefter.
And Saul eyed David from that day and forward.
Fra den dagen holdt Saul et skarpt øye med David.
And Saul eyed David from that day forward.
And Saul eyed David from that day and forward.
Saul så skjevt på David fra denne dagen og videre.
Og Saul så skjevt på David fra den dagen og fremover.
Fra den dagen så Saul med misunnelse på David.
And from that daye forth, Saul loked sowerly vpo Dauid.
Wherefore Saul had an eye on Dauid from that day forward.
Wherfore Saul had an eye on Dauid from that day forwarde.
And Saul eyed David from that day and forward.
Saul eyed David from that day and forward.
And Saul eyed David from that day and forward.
And Saul eyed David from that day and forward.
And from that day Saul was looking with envy on David.
Saul eyed David from that day and forward.
So Saul was keeping an eye on David from that day onward.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Saul så og visste at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
29Saul ble enda mer redd for David, og Saul var en fiende av David all sin dag.
30Høvdingene for filisterene dro ut, og hver gang de dro ut, oppførte David seg klokere enn Sauls andre tjenere, og hans navn ble svært æret.
10Det skjedde dagen etter at en ond ånd fra Gud kom over Saul, og han profeterte inne i huset. David spilte på harpen slik han pleide, men Saul hadde et spyd i hånden.
11Saul kastet spydet og sa: ‘Jeg vil spidde David til veggen!’ Men David unngikk det to ganger.
12Saul var redd for David, for Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
13Derfor fjernet Saul ham fra sin nærhet og satte ham til leder over tusen mann. David dro ut og kom inn foran folket.
15Da Saul så at David var veldig klok, fryktet han ham.
8Dette mislikte Saul sterkt, for han så det som ondt, og han sa: ‘De har gitt David titusener, men til meg har de gitt tusener, og nå mangler han bare kongeriket.’
7Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Jonathan tok David med til Saul, og han var hos ham som før.
8Så brøt det ut krig igjen, og David dro ut og sloss mot filisterne. Han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
9En ånd av tristhet fra Herren kom over Saul mens han satt i huset med sitt spyd i hånden, og David spilte på harpe.
10Saul prøvde å kaste spydet mot David for å spidde ham til veggen, men David unngikk Saul og spydet traff veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
1Saul snakket med Jonathan, sønnen sin, og alle tjenerne sine om å drepe David.
2Men Jonathan, Sauls sønn, var veldig glad i David. Jonathan fortalte David: 'Saul, min far, ønsker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig og gjem deg på et hemmelig sted.
9David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
10I dag har du selv sett hvordan Herren ga deg i min hånd i hulen. Noen ville drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke legge hånd på min herre, for han er Herrens salvede.
2Saul tok ham den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus.
31Ordene David hadde sagt ble hørt og meldt til Saul, og han kalte ham til seg.
5David dro ut hvorhen Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt, og Saul satte ham over krigsmennene, og det var godt i alles øyne, og også i Sauls tjeneres øyne.
21David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul fattet stor kjærlighet til ham, så han ble hans våpenbærer.
22Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.»
23Når den onde ånden fra Gud kom over Saul, tok David harpen og spilte; da kjente Saul lettelse, ble glad og den onde ånden forlot ham.
26Saul var på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å unnslippe for Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
10David reiste seg og flyktet den dagen for Saul, og kom til Akis, kongen av Gat.
13Saul sa til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Jesse sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge en felle for meg, slik som i dag?»
24Sauls tjenere fortalte Saul hva David hadde sagt.
25Da sa Saul: ‘Dere skal si til David: Kongen har ikke lyst på medgift, men på hundre filisters forhud, for å hevne seg på kongens fiender.’ Saul tenkte på å la David bli drept av filisternes hånd.
33Da kastet Saul spydet mot ham for å drepe ham, og Jonathan innså at hans far hadde bestemt seg for å ta livet av David.
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Min stemme, min herre konge!"
3Og Saul slo leir på Hachilas høyde ved veien, på ørkenens kant. David oppholdt seg da i ørkenen og han skjønte at Saul kom etter ham ut i ørkenen.
4Da sa Davids menn til ham: "Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir fienden i din hånd, og du kan gjøre med ham som du synes er godt." David reiste seg da og skar forsiktig av et stykke av Sauls kappe.
5Men etterpå slo Davids hjerte ham fordi han hadde skåret av stykket av Sauls kappe.
9Da Saul snudde seg for å dra bort fra Samuel, gav Gud ham et nytt hjerte, og alle disse tegnene skjedde den dagen.
25Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal lykkes og du vil seire." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
1Og David sa til sitt hjerte: «Nå blir jeg tatt en dag av Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å unnslippe til filisternes land, for da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels land, og jeg vil ha unnsluppet hans hånd.»
9Men David fikk vite at Saul planla ondt mot ham, og han sa til presten Abiatar: 'Bring efoden hit.'
17David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
21Saul sa: ‘Jeg skal gi henne til ham, så blir hun en snare for ham, og filisternes hånd vil være mot ham.’ Så sa Saul til David: ‘Du skal i dag for andre gang bli min svigersønn.’
22Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David og si: ‘Se, kongen ønsker å ha deg, og alle hans tjenere elsker deg, så bli kongens svigersønn.’
57Da David kom tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han hadde filisterens hode i hånden.
16Når David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul brast i gråt.
15Saul sendte bud tilbake for å se David og sa: 'Bring ham til meg i sengen slik at jeg kan drepe ham.'
1Krigen mellom Sauls hus og Davids hus var langvarig. David ble stadig sterkere, mens Sauls hus ble svakere.
15Dagen før Saul kom, hadde Herren informert Samuel:
37David sa videre: "Herren, som reddet meg fra både løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisterens hånd." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."
19Det ble rapportert til Saul: 'David er i Naiot i Ramah.'
20Saul sendte bud for å ta David, men da de så en gruppe profeter profetere og Samuel stå i ledelsen for dem, kom Guds Ånd over Sauls sendebud, og de begynte også å profetere.
14Men Herrens Ånd forlot Saul, og en ond ånd fra Herren forferdet ham.
22David sverget dette til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til festningen.