1 Samuelsbok 20:26
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: «Noe har hendt ham, og han er sikkert ikke ren.»
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: «Noe har hendt ham, og han er sikkert ikke ren.»
Men Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: Det har hendt ham noe; han er ikke ren; helt sikkert er han ikke ren.
Men Saul sa ikke noe den dagen; han tenkte: «Det er et uhell som har hendt ham; han er ikke ren – han er sannelig ikke ren.»
Men Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: «Noe har nok hendt; han er ikke ren, han er sikkert ikke ren.»
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det er bare en tilfeldighet; han kan være uren.'
Saul snakket ikke noe den dagen, for han tenkte: «Det har skjedd ham noe, han er ikke ren; sannelig, han er ikke ren.»
Likevel talte ikke Saul noe den dagen; for han tenkte: Noe har hendt med ham; han er ikke ren; han er helt sikkert ikke ren.
Men Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: Det har sikkert hendt noe med ham, og han er ikke ren.
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det har hendt ham noe, han er ikke ren, sikkert ikke ren.'.
Men Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Det har sikkert hendt noe, han er ikke ren; han er sikkert ikke ren.
Likevel sa ikke Saul noe den dagen, for han tenkte: «Noe må ha hendt ham – han er urent, uten tvil.»
Men Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Det har sikkert hendt noe, han er ikke ren; han er sikkert ikke ren.
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: 'Det har hendt ham noe. Han er sikkert uren, ja, han er ikke ren.'
Saul said nothing that day, for he thought, 'Something must have happened to him. He’s not ceremonially clean; surely he’s unclean.'
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Noe har hendt ham, han er ikke ren, sikkert er han ikke ren.
Og Saul talede ikke noget paa den samme Dag; thi han sagde: (Ham er) Noget vederfaret, han er ikke reen, sandelig, han er ikke reen.
Nevertheless Saul spake not any thing that day: for he thought, Something hath befallen him, he is not clean; surely he is not clean.
Saul sa ikke noe den dagen, for han tenkte: "Det er noe som har hendt ham, han er ikke ren; sannelig, han er ikke ren."
Nevertheless Saul spoke not anything that day: for he thought, Something has befallen him, he is not clean; surely he is not clean.
Nevertheless Saul spake not any thing that day: for he thought, Something hath befallen him, he is not clean; surely he is not clean.
Likevel sa Saul ingenting den dagen; for han tenkte: "Noe har hendt med ham. Han er ikke ren. Han er sikkert ikke ren."
Men Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Noe har hendt ham, han er ikke ren; visst er han ikke ren.
Saul sa ingenting den dagen, for han tenkte: Noe har hendt med ham, så han er blitt uren. Sikkert er han ikke ren.
[Nevertheless Saul]{H7586} [spake]{H1696} [not anything]{H3972} [that day:]{H3117} [for he thought,]{H559} [Something hath befallen]{H4745} [him, he is not]{H1115} [clean;]{H2889} [surely he is not clean.]{H2889}
Nevertheless Saul{H7586} spake{H1696}{(H8765)} not any thing{H3972} that day{H3117}: for he thought{H559}{(H8804)}, Something hath befallen{H4745} him, he is not{H1115} clean{H2889}; surely he is not clean{H2889}.
And Saul spake nothinge that daye, for he thoughte: There is somwhat happend vnto him, that he is not cleane.
And Saul sayde nothing that day: for hee thought, Some thing hath befallen him, though he were cleane, or els because he was not purified.
Neuerthelesse, Saul sayde nothing at all that day: For he thought, Some thing hath befallen him, though he were cleane.
Nevertheless Saul spake not any thing that day: for he thought, Something hath befallen him, he [is] not clean; surely he [is] not clean.
Nevertheless Saul didn't say anything that day: for he thought, Something has happened to him. He is not clean. Surely he is not clean.
Nevertheless Saul spake not anything that day: for he thought, Something hath befallen him, he is not clean; surely he is not clean.
Nevertheless Saul spake not anything that day: for he thought, Something hath befallen him, he is not clean; surely he is not clean.
But Saul said nothing that day, for his thought was, Something has taken place making him unclean; it is clear that he is not clean.
Nevertheless Saul didn't say anything that day: for he thought, "Something has happened to him. He is not clean. Surely he is not clean."
However, Saul said nothing about it that day, for he thought,“Something has happened to make him ceremonially unclean. Yes, he must be unclean.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27 Men da det ble den andre dagen etter nymånen, var Davids plass fortsatt tom, og Saul spurte sin sønn Jonathan: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, hverken i går eller i dag?»
28 Jonathan svarte Saul: «David ba meg om lov til å dra til Betlehem.
29 Han sa: ‘Send meg bort, jeg ber deg, for vår slekt har en offerfest i byen, og min bror har beordret meg til å komme. Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, la meg få dra og besøke mine brødre.’ Av den grunn har han ikke kommet til kongens bord.»
30 Da ble Saul meget sint på Jonathan og sa: «Du din ulydige og gjenstridige sønn! Vet jeg ikke at du er på Isais søns side til skam for deg selv og til skam for din mors nakenhet?
31 For så lenge Isais sønn lever på jorden, blir ikke du eller ditt kongedømme sikkert. Send nå og hent ham til meg, for han må dø!»
32 Jonathan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»
33 Da kastet Saul spydet mot ham for å drepe ham, og Jonathan innså at hans far hadde bestemt seg for å ta livet av David.
34 I voldsom vrede forlot Jonathan bordet, og han spiste ikke noe den andre dagen etter nymånen, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde behandlet ham så skammelig.
24 Så gjemte David seg på marken. Da nymånedagen kom, satte kongen seg til bords for å spise.
25 Kongen satte seg på sin plass, som vanlig, ved veggen, og Jonathan sto opp, mens Abner satte seg ved Sauls side. Men Davids plass var tom.
20 Saul falt raskt om på jorden, fylt av skrekk på grunn av Samuels ord. Han hadde heller ikke kreftene i seg, for han hadde ikke spist brød hele dagen og natten.
24 Mefibosjet, Sauls sønn, kom ned for å møte kongen. Han hadde ikke stelt sine føtter, eller trimmet sitt skjegg, eller vasket sine klær fra den dagen kongen dro til den dagen han kom i fred.
25 Da han kom til Jerusalem for å møte kongen, sa kongen til ham: «Hvorfor ble du ikke med meg, Mefibosjet?»
37 Da spurte Saul Gud: «Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
38 Saul sa: «Kom nær, alle folkets høvdinger, så vi kan finne ut hva synden er i dag.
39 For Herren lever, han som frelser Israel, for selv om det er Jonatan min sønn, skal han dø. Men ingen blant folket svarte ham.
40 Da sa han til hele Israel: «Vær på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn skal være på den andre siden.» Folket svarte: «Gjør det som synes godt for deg.»
6 Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: 'Så sant Herren lever, han skal ikke dø.'
7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Jonathan tok David med til Saul, og han var hos ham som før.
2 Saul tok ham den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus.
4 Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: 'La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger for deg er meget gode.
24 Og Israels menn ble plaget den dagen, for Saul hadde bundet folket til en ed og sagt: «Forbannet er den som spiser mat før kvelden, før jeg har hevnet meg på mine fiender.» Derfor hadde ingen av folket smakt mat.
1 Saul snakket med Jonathan, sønnen sin, og alle tjenerne sine om å drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, var veldig glad i David. Jonathan fortalte David: 'Saul, min far, ønsker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig og gjem deg på et hemmelig sted.
17 Saul sa til folket som var med ham: «Tell og se hvem som har gått fra oss.» Og da de telte, se, der manglet Jonatan og våpenbæreren hans.
9 Jonathan sa: «Det er utenkelig at du skal dø! Hvis jeg virkelig kjente til at min far hadde besluttet å gjøre deg ondt, ville jeg ikke da fortelle deg det?»
1 En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke noe til sin far.
5 David svarte Jonathan: «Se, i morgen er det nymåne, og jeg må sitte til bords med kongen. Men la meg gå, så jeg kan gjemme meg på marken til tredje kvelden.
22 Fra de såredes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
22 Slik var det på stridsdagen at det verken var sverd eller spyd å finne i hånden på noe av folket som var med Saul og Jonatan; bare Saul og Jonatan hans sønn hadde det.
17 Da kjente Saul Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Min stemme, min herre konge!"
3 På veien kom han til noen saueinnhegninger, hvor det var en hule. Han gikk inn i hulen for å dekke sine føtter, mens David og mennene hans satt innerst i hulen.
4 Da sa Davids menn til ham: "Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir fienden i din hånd, og du kan gjøre med ham som du synes er godt." David reiste seg da og skar forsiktig av et stykke av Sauls kappe.
5 Men etterpå slo Davids hjerte ham fordi han hadde skåret av stykket av Sauls kappe.
13 Saul sa til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Jesse sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge en felle for meg, slik som i dag?»
1 David flyktet fra Naiot i Rama, kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min forbrytelse? Hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?»
2 Han svarte: «Det er langt ifra! Du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe stort eller lite uten å fortelle meg det. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Dette er ikke sant.»
9 David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
24 Han kastet av seg klærne og profeterte også foran Samuel. Han lå naken hele dagen og natten. Derfor sier de: 'Er Saul også blant profetene?'
11 Samuel sa: «Hva har du gjort?» Saul svarte: «Jeg så at folket spredte seg fra meg, og du kom ikke til den avtalte tiden, og filisterne hadde samlet seg i Mikmas.
7 David holdt mennene sine tilbake med strenge ord og tillot dem ikke å angripe Saul; og Saul forlot hulen og gikk sin vei.
14 og han rådspurte ikke Herren. Derfor drepte Han ham, og overførte kongedømmet til David, Isais sønn.
12 Saul var redd for David, for Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
10 Det skjedde dagen etter at en ond ånd fra Gud kom over Saul, og han profeterte inne i huset. David spilte på harpen slik han pleide, men Saul hadde et spyd i hånden.
12 Jonathan sa til David: «Herren, Israels Gud, er vitne. Jeg vil undersøke min far utpå denne tid i morgen eller den tredje dagen. Hvis det er godt overfor David, om jeg da ikke sender bud til deg og gir deg beskjed,
20 La ikke mitt blod falle til jorden borte fra Herrens åsyn, for Israels konge har kommet ut for å lete etter en loppe, som en som jager rapphøns i fjellene."
21 Da sa Saul: "Jeg har syndet. Kom tilbake, min sønn David, for jeg vil ikke skade deg mer, fordi mitt liv i dag har vært verdifullt i dine øyne. Se, jeg har handlet uforstandig og gjort en stor feil."
24 Sauls tjenere fortalte Saul hva David hadde sagt.
17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
4 Saul sa til våpenbæreren sin: 'Trekk sverdet ditt, og gi meg dødsstøtet, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg og håner meg.' Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.