1 Samuelsbok 18:29
Saul ble enda mer redd for David, og Saul var en fiende av David all sin dag.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul var en fiende av David all sin dag.
Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.
Da ble Saul enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende alle dager.
Saul ble enda mer redd for David og ble hans fiende for alltid.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende hele tiden.
Saul ble enda mer redd for David, og han ble Davids fiende.
Da ble Saul enda mer redd for David, og han ble Davids fiende for alltid.
Saul fryktet David enda mer og ble Davids fiende for alltid.
Saul ble enda mer redd for David, og fra da av var Saul Davids fiende hele tiden.
Saul ble deretter enda mer redd for David og ble stadig hans fiende.
Saul ble enda mer redd for David, og fra da av var Saul Davids fiende hele tiden.
da fryktet Saul enda mer for David, og Saul ble Davids fiende for alltid.
Saul grew even more afraid of David. He continually regarded him as an enemy for the rest of his days.
Saul fryktet derfor David enda mer og ble hans fiende til evig tid.
Da blev Saul ved ydermere at frygte for Davids Ansigt, og Saul var Davids Fjende alle Dage.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul became David's enemy continually.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul ble Davids fiende til stadighet.
And Saul was yet more afraid of David; and Saul became David's enemy continually.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul became David's enemy continually.
Saul ble enda mer redd for David, og Saul var Davids fiende hele tiden.
Og Saul fryktet enda mer for David; og Saul var Davids fiende for alltid.
Sauls frykt for David ble enda større, og han hatet ham dag for dag.
And Saul{H7586} was yet the more{H3254} afraid{H3372} of{H6440} David;{H1732} and Saul{H7586} was David's{H1732} enemy{H341} continually.{H3117}
And Saul{H7586} was yet the more{H3254}{(H8686)} afraid{H3372}{(H8800)} of{H6440} David{H1732}; and Saul{H7586} became David's{H1732} enemy{H341}{(H8802)} continually{H3117}.
Then was Saul the more afrayed, and became his enemye as loge as he lyued.
Then Saul was more & more afrayde of Dauid, and Saul became alway Dauids enemie.
And he was the more afrayde of Dauid, and Saul became alway Dauids enemie.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul became David's enemy continually.
Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
And Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
And Saul's fear of David became all the greater, and he went on hating him, day by day.
Saul was yet the more afraid of David; and Saul was David's enemy continually.
Saul became even more afraid of him. Saul continued to be at odds with David from then on.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8 Dette mislikte Saul sterkt, for han så det som ondt, og han sa: ‘De har gitt David titusener, men til meg har de gitt tusener, og nå mangler han bare kongeriket.’
9 Fra den dagen så Saul skjevt til David.
10 Det skjedde dagen etter at en ond ånd fra Gud kom over Saul, og han profeterte inne i huset. David spilte på harpen slik han pleide, men Saul hadde et spyd i hånden.
11 Saul kastet spydet og sa: ‘Jeg vil spidde David til veggen!’ Men David unngikk det to ganger.
12 Saul var redd for David, for Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
13 Derfor fjernet Saul ham fra sin nærhet og satte ham til leder over tusen mann. David dro ut og kom inn foran folket.
14 David oppførte seg klokt i alt han gjorde, og Herren var med ham.
15 Da Saul så at David var veldig klok, fryktet han ham.
30 Høvdingene for filisterene dro ut, og hver gang de dro ut, oppførte David seg klokere enn Sauls andre tjenere, og hans navn ble svært æret.
28 Saul så og visste at Herren var med David, og at Mikal, Sauls datter, elsket ham.
1 Saul snakket med Jonathan, sønnen sin, og alle tjenerne sine om å drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, var veldig glad i David. Jonathan fortalte David: 'Saul, min far, ønsker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig og gjem deg på et hemmelig sted.
1 Krigen mellom Sauls hus og Davids hus var langvarig. David ble stadig sterkere, mens Sauls hus ble svakere.
7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Jonathan tok David med til Saul, og han var hos ham som før.
8 Så brøt det ut krig igjen, og David dro ut og sloss mot filisterne. Han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
9 En ånd av tristhet fra Herren kom over Saul mens han satt i huset med sitt spyd i hånden, og David spilte på harpe.
10 Saul prøvde å kaste spydet mot David for å spidde ham til veggen, men David unngikk Saul og spydet traff veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
11 Saul sendte bud til Davids hus for å holde vakt over ham og drepe ham om morgenen. Michal, Davids kone, fortalte ham: 'Dersom du ikke redder livet ditt i natt, blir du drept i morgen.'
26 Saul var på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å unnslippe for Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
20 Og Mikal, Sauls datter, elsket David, og da de fortalte Saul dette, synes han det var godt.
21 Saul sa: ‘Jeg skal gi henne til ham, så blir hun en snare for ham, og filisternes hånd vil være mot ham.’ Så sa Saul til David: ‘Du skal i dag for andre gang bli min svigersønn.’
22 Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David og si: ‘Se, kongen ønsker å ha deg, og alle hans tjenere elsker deg, så bli kongens svigersønn.’
10 David reiste seg og flyktet den dagen for Saul, og kom til Akis, kongen av Gat.
24 Sauls tjenere fortalte Saul hva David hadde sagt.
25 Da sa Saul: ‘Dere skal si til David: Kongen har ikke lyst på medgift, men på hundre filisters forhud, for å hevne seg på kongens fiender.’ Saul tenkte på å la David bli drept av filisternes hånd.
11 Da Saul og hele Israel hørte filisterens ord, ble de motløse og meget redde.
31 Ordene David hadde sagt ble hørt og meldt til Saul, og han kalte ham til seg.
32 David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
33 Saul sa til David: "Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham, for du er ung, og han har vært kriger fra han var ung."
2 Saul tok ham den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus.
9 David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
5 David dro ut hvorhen Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt, og Saul satte ham over krigsmennene, og det var godt i alles øyne, og også i Sauls tjeneres øyne.
5 Da Saul så filisternes leir, ble han redd, og hjertet skalv voldsomt.
21 David kom til Saul og trådte inn for ham, og Saul fattet stor kjærlighet til ham, så han ble hans våpenbærer.
22 Saul sendte bud til Isai og sa: «La David bli hos meg, for han har funnet nåde i mine øyne.»
1 Og David sa til sitt hjerte: «Nå blir jeg tatt en dag av Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å unnslippe til filisternes land, for da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels land, og jeg vil ha unnsluppet hans hånd.»
17 Saul sa til David: ‘Se, min eldste datter Merab - henne skal jeg gi deg til kone, bare vær en modig kriger for meg og kjemp Herrens kriger.’ For Saul sa til seg selv: ‘La ikke min hånd være mot ham, men filisterenes hånd.’
25 Da sa Saul til David: "Velsignet være du, min sønn David. Du skal lykkes og du vil seire." Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.
12 David bevarte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akis, kongen av Gat.
4 Det ble meldt til Saul at David hadde rømt til Gat, og han sluttet å lete etter ham.
37 David sa videre: "Herren, som reddet meg fra både løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisterens hånd." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."
12 Og Akisj stolte på David og sa: «Han har gjort seg hatet av sitt folk, Israel, og han vil være min tjener for alltid.»
17 Da kjente Saul Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Min stemme, min herre konge!"
13 Saul sa til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Jesse sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge en felle for meg, slik som i dag?»
16 Når David hadde sagt disse ordene til Saul, sa Saul: "Er dette din stemme, min sønn David?" Og Saul brast i gråt.
18 David flyktet og kom seg unna. Han dro til Samuel i Rama og fortalte ham alt hva Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel og bodde i Naiot.
33 Da kastet Saul spydet mot ham for å drepe ham, og Jonathan innså at hans far hadde bestemt seg for å ta livet av David.
7 David holdt mennene sine tilbake med strenge ord og tillot dem ikke å angripe Saul; og Saul forlot hulen og gikk sin vei.
22 David sverget dette til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til festningen.
52 Det var en hard kamp mot filisterne alle Sauls dager. Når Saul så noen sterk og modig, tok han ham til sin tjeneste.