1 Samuelsbok 27:4
Det ble meldt til Saul at David hadde rømt til Gat, og han sluttet å lete etter ham.
Det ble meldt til Saul at David hadde rømt til Gat, og han sluttet å lete etter ham.
Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
Da Saul fikk melding om at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
Da det ble meldt til Saul at David hadde flyktet til Gat, lette han ikke etter ham mer.
Da Saul fikk høre at David hadde flyktet til Gat, avbrøt han jakten på ham.
Det ble fortalt Saul at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke lenger etter ham.
Og det ble sagt til Saul at David var flyktet til Gat, og han søkte ikke lenger etter ham.
Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
Saul fikk beskjed om at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke etter ham lenger.
Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, sluttet han å lete etter ham.
Da Saul fikk vite at David hadde rømt til Gat, sluttet han å lete etter ham.
When Saul was told that David had fled to Gath, he no longer pursued him.
Da Saul fikk vite at David hadde flyktet til Gat, ga han opp å lete etter ham.
Og det blev Saul tilkjendegivet, at David var flyet til Gath; da blev han ikke ydermere ved at søge efter ham.
And it was told Saul that David was fled to Gath: and he sought no more again for him.
Det ble fortalt Saul at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke lenger etter ham.
And it was told to Saul that David had fled to Gath, and he sought no more for him.
And it was told Saul that David was fled to Gath: and he sought no more again for him.
Det ble fortalt Saul at David hadde flyktet til Gat, og han lette ikke mer etter ham.
Saul fikk høre at David hadde flyktet til Gat, og da søkte han ikke mer etter ham.
Da Saul hørte at David hadde dratt til Gat, jaget han ikke lenger etter ham.
And whan worde came to Saul that Dauid was fled vnto Gath, he soughte him nomore.
And it was tolde Saul that Dauid was fled to Gath: so he sought no more for him.
And it was tolde Saul that Dauid was fled to Gath, and he sought no more for him.
And it was told Saul that David was fled to Gath: and he sought no more again for him.
It was told Saul that David was fled to Gath: and he sought no more again for him.
And it was told Saul that David was fled to Gath: and he sought no more again for him.
And it was told Saul that David was fled to Gath: and he sought no more again for him.
And Saul, hearing that David had gone to Gath, went after him no longer.
It was told Saul that David was fled to Gath: and he sought no more again for him.
When Saul learned that David had fled to Gath, he did not mount a new search for him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10David reiste seg og flyktet den dagen for Saul, og kom til Akis, kongen av Gat.
11David lot verken mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat, for han tenkte: «De kunne fortelle om oss og si: Slik har David gjort, og slik har han oppført seg alle de dagene han bodde i filisternes land.»
12Og Akisj stolte på David og sa: «Han har gjort seg hatet av sitt folk, Israel, og han vil være min tjener for alltid.»
1Og David sa til sitt hjerte: «Nå blir jeg tatt en dag av Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å unnslippe til filisternes land, for da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels land, og jeg vil ha unnsluppet hans hånd.»
2Og David sto opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
3Og David bodde hos Akisj i Gat, han og hans menn, hver med sin husstand, også David og hans to koner, Ahinoam fra Jisre'el og Abigail, Nabal fra Karmels enke.
5Og David sa til Akisj: «Om jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et sted i en av byene ute på landet hvor jeg kan bo, for hvorfor skal din tjener bo i den kongelige byen sammen med deg?»
13Da dro David og hans menn, omkring seks hundre, ut fra Ke'ila og vandret hvor de kunne. Saul fikk beskjed om at David hadde unnsluppet fra Ke'ila, og han oppga å dra ut.
14David oppholdt seg i ørkenen i festninger og holdt til i fjellene i Zifs ødemark. Saul søkte ham alle dager, men Gud ga ham ikke i hans hånd.
15David visste at Saul hadde kommet ut for å ta livet av ham. David var i Zifs ødemark, i skogen.
18David flyktet og kom seg unna. Han dro til Samuel i Rama og fortalte ham alt hva Saul hadde gjort mot ham. Så gikk han og Samuel og bodde i Naiot.
19Det ble rapportert til Saul: 'David er i Naiot i Ramah.'
12David bevarte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akis, kongen av Gat.
9David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
31Ordene David hadde sagt ble hørt og meldt til Saul, og han kalte ham til seg.
1Da Saul vendte tilbake fra å forfølge filisterne, fikk han vite at David var i ørkenen ved En-Gedi.
22David sverget dette til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til festningen.
3Og Saul slo leir på Hachilas høyde ved veien, på ørkenens kant. David oppholdt seg da i ørkenen og han skjønte at Saul kom etter ham ut i ørkenen.
4David sendte speidere og fikk vite at Saul faktisk var kommet.
5David sto opp og gikk til stedet hvor Saul hadde slått leir. Han så der stedet hvor Saul lå sammen med Abner, sønn av Ner, hærføreren hans. Saul lå i leiren, og folkene hans lå omkring ham.
11Saul kastet spydet og sa: ‘Jeg vil spidde David til veggen!’ Men David unngikk det to ganger.
12Saul var redd for David, for Herren var med ham, men hadde vendt seg bort fra Saul.
25Saul og hans menn dro for å lete, og noen fortalte David, så han flyttet seg til en klippe og ble i ødemarken Maon. Da Saul hørte det, forfulgte han David i ødemarken Maon.
26Saul var på den ene siden av fjellet, og David og hans menn på den andre siden av fjellet. David skyndte seg å unnslippe for Saul, men Saul og hans menn omringet David og hans menn for å ta dem.
7David holdt mennene sine tilbake med strenge ord og tillot dem ikke å angripe Saul; og Saul forlot hulen og gikk sin vei.
10Saul prøvde å kaste spydet mot David for å spidde ham til veggen, men David unngikk Saul og spydet traff veggen. David flyktet og unnslapp den natten.
3På veien kom han til noen saueinnhegninger, hvor det var en hule. Han gikk inn i hulen for å dekke sine føtter, mens David og mennene hans satt innerst i hulen.
7Antall dager David bodde i filisternes land var et år og fire måneder.
46Deretter trakk Saul seg tilbake fra å forfølge filisterne, og filisterne dro til sitt eget sted.
3Filisterhøvdingene spurte: 'Hva gjør disse hebreerne her?' Akisj svarte filisterhøvdingene: 'Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager og år, og jeg har ikke funnet noe galt hos ham fra den dagen han falt fra til nå.'
9David slo til mot landet, og lot verken mann eller kvinne bli i live, og tok med seg sauer, okser, esler, kameler og klær, og vendte tilbake til Akisj.
28Da sluttet Saul å forfølge David og dro for å møte filisterne. Derfor kaller de det stedet 'Delingsklippen.'
29David dro opp derfra og bodde i festninger ved En-Gedi.
8Så brøt det ut krig igjen, og David dro ut og sloss mot filisterne. Han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
24Sauls tjenere fortalte Saul hva David hadde sagt.
1Og det skjedde etter dette at David slo filisterne og ydmyket dem, og tok Gat med de omkringliggende landsbyene fra filisternes hånd.
6Akisj kalte David til seg og sa: 'Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du er med meg i leiren både ut og inn, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dag du kom til meg til nå. Men i øynene til filisterhøvdingene er du ikke god.'
7Vend derfor tilbake og dra i fred, så du ikke gjør noe som filisterhøvdingene ser på som ondt.'
8David sa til Akisj: 'Men hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom foran deg til nå, at jeg ikke kan gå og kjempe mot min herre kongens fiender?'
57Da David kom tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han hadde filisterens hode i hånden.
29Saul ble enda mer redd for David, og Saul var en fiende av David all sin dag.
30Høvdingene for filisterene dro ut, og hver gang de dro ut, oppførte David seg klokere enn Sauls andre tjenere, og hans navn ble svært æret.
5David dro ut hvorhen Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt, og Saul satte ham over krigsmennene, og det var godt i alles øyne, og også i Sauls tjeneres øyne.
37Da spurte Saul Gud: «Skal jeg gå ned etter filisterne? Vil du gi dem i Israels hånd?» Men han svarte ham ikke den dagen.
1Og folkene fra Zif kom til Saul i Gibea og sa: "Skjuler ikke David seg på Hachilas høyde, ved ørkenens kant?"
1Det skjedde i de dager at filisterne samlet troppene sine for å føre krig mot Israel, og Akisj sa til David: 'Du vet vel at du og dine menn skal dra ut med meg i leiren.'
10Og David sa: 'Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul har planer om å komme til Ke'ila for å ødelegge byen på grunn av meg.
15David gikk og kom tilbake fra Saul for å gjete sin fars sauer i Betlehem.
6Saul hørte at David var blitt oppdaget, og de menn som var med ham. Saul satt i Gibea under tamarisken på høyden med spydet i sin hånd, og alle tjenerne hans sto rundt ham.
1David dro derfra og flyktet til hulen i Adullam. Da hans brødre og hele hans fars hus hørte det, kom de ned til ham der.