1 Samuelsbok 23:18

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

De inngikk en pakt før Herren, og David ble i skogen mens Jonatan dro hjem.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 18:3 : 3 Jonathan gjorde en pakt med David, fordi han elsket ham som sin egen sjel.
  • 1 Sam 20:42 : 42 «Gå i fred, for vi har sverget i Herrens navn og sagt: ‘Herren er mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere evig.’» Så reiste han seg og gikk sin vei, og Jonathan gikk inn til byen.
  • 2 Sam 21:7 : 7 Men kongen sparte Mefiboset, sønn av Jonatan, sønnen til Saul, på grunn av Herrens ed mellom David og Jonatan, Sauls sønn.
  • 2 Sam 9:1 : 1 Og David sa: 'Er det noen igjen av Sauls hus, så jeg kan gjøre godt mot ham for Jonatans skyld?'
  • 1 Sam 20:12-17 : 12 Jonathan sa til David: «Herren, Israels Gud, er vitne. Jeg vil undersøke min far utpå denne tid i morgen eller den tredje dagen. Hvis det er godt overfor David, om jeg da ikke sender bud til deg og gir deg beskjed, 13 må Herren la det gå slik med Jonathan, ja, enda verre, hvis min far har onde hensikter mot deg og jeg ikke røper det for deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg som han har vært med min far. 14 Og må du ikke bare mens jeg lever vise Herren barmhjertighet mot meg, så jeg ikke dør. 15 Men også at du ikke kutter av din barmhjertighet fra mitt hus for evig, ikke engang når Herren utrydder Davids fiender fra jordens overflate.» 16 Så inngikk Jonathan en pakt med Davids hus, og Herren krevde det fra Davids fiender. 17 Jonathan fikk også David til å sverge igjen, av den kjærligheten han hadde til ham, for han elsket ham som sin egen sjel.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 1 Sam 20:39-42
    4 vers
    81%

    39 Gutten visste ingenting; bare Jonathan og David visste hva det dreide seg om.

    40 Jonathan ga sine våpen til gutten som var med ham, og sa: «Gå, ta dem inn til byen.»

    41 Da gutten var gått, kom David fram fra sør ved Ezel-steinen, kastet seg med ansiktet mot jorden, bøyde seg tre ganger, og de kysset hverandre og gråt sammen, til slutt sa David:

    42 «Gå i fred, for vi har sverget i Herrens navn og sagt: ‘Herren er mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere evig.’» Så reiste han seg og gikk sin vei, og Jonathan gikk inn til byen.

  • 1 Sam 18:1-4
    4 vers
    81%

    1 Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.

    2 Saul tok ham den dagen og tillot ham ikke å vende tilbake til sin fars hus.

    3 Jonathan gjorde en pakt med David, fordi han elsket ham som sin egen sjel.

    4 Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, og også sin krigskledning, sitt sverd, sin bue og beltet sitt.

  • 1 Sam 20:8-13
    6 vers
    80%

    8 Vis da barmhjertighet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i en Herrens pakt med deg. Men hvis det er skyld hos meg, så drep meg selv. Hvorfor skal du føre meg til din far?»

    9 Jonathan sa: «Det er utenkelig at du skal dø! Hvis jeg virkelig kjente til at min far hadde besluttet å gjøre deg ondt, ville jeg ikke da fortelle deg det?»

    10 David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg om din far svarer deg med vrede?»

    11 Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de gikk begge ut på marken.

    12 Jonathan sa til David: «Herren, Israels Gud, er vitne. Jeg vil undersøke min far utpå denne tid i morgen eller den tredje dagen. Hvis det er godt overfor David, om jeg da ikke sender bud til deg og gir deg beskjed,

    13 må Herren la det gå slik med Jonathan, ja, enda verre, hvis min far har onde hensikter mot deg og jeg ikke røper det for deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg som han har vært med min far.

  • 1 Sam 23:15-17
    3 vers
    79%

    15 David visste at Saul hadde kommet ut for å ta livet av ham. David var i Zifs ødemark, i skogen.

    16 Jonatan, Sauls sønn, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.

    17 Han sa til ham: 'Frykt ikke, for min far Sauls hånd skal ikke finne deg. Du skal bli konge over Israel, og jeg skal være din nestkommanderende. Det vet min far Saul også.'

  • 1 Sam 20:16-17
    2 vers
    79%

    16 Så inngikk Jonathan en pakt med Davids hus, og Herren krevde det fra Davids fiender.

    17 Jonathan fikk også David til å sverge igjen, av den kjærligheten han hadde til ham, for han elsket ham som sin egen sjel.

  • 1 Sam 19:1-4
    4 vers
    78%

    1 Saul snakket med Jonathan, sønnen sin, og alle tjenerne sine om å drepe David.

    2 Men Jonathan, Sauls sønn, var veldig glad i David. Jonathan fortalte David: 'Saul, min far, ønsker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig og gjem deg på et hemmelig sted.

    3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Jeg skal fortelle deg hva som skjer.'

    4 Jonathan talte godt om David til Saul, sin far, og sa til ham: 'La ikke kongen synde mot sin tjener David, for han har ikke syndet mot deg, og hans gjerninger for deg er meget gode.

  • 1 Sam 19:6-7
    2 vers
    77%

    6 Saul lyttet til Jonathans stemme, og Saul sverget: 'Så sant Herren lever, han skal ikke dø.'

    7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Jonathan tok David med til Saul, og han var hos ham som før.

  • 1 Sam 24:22
    76%

    22 David sverget dette til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til festningen.

  • 1 Sam 20:27-28
    2 vers
    76%

    27 Men da det ble den andre dagen etter nymånen, var Davids plass fortsatt tom, og Saul spurte sin sønn Jonathan: «Hvorfor har ikke Isais sønn kommet til måltidet, hverken i går eller i dag?»

    28 Jonathan svarte Saul: «David ba meg om lov til å dra til Betlehem.

  • 1 Sam 20:32-35
    4 vers
    75%

    32 Jonathan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»

    33 Da kastet Saul spydet mot ham for å drepe ham, og Jonathan innså at hans far hadde bestemt seg for å ta livet av David.

    34 I voldsom vrede forlot Jonathan bordet, og han spiste ikke noe den andre dagen etter nymånen, for han var bedrøvet over David fordi hans far hadde behandlet ham så skammelig.

    35 Tidlig om morgenen dro Jonathan ut til marken, til den avtalen han hadde med David, og en ung gutt var med ham.

  • 1 Sam 20:1-5
    5 vers
    75%

    1 David flyktet fra Naiot i Rama, kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min forbrytelse? Hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?»

    2 Han svarte: «Det er langt ifra! Du skal ikke dø. Min far gjør ikke noe stort eller lite uten å fortelle meg det. Hvorfor skulle han skjule dette for meg? Dette er ikke sant.»

    3 Men David gjentok med ed og sa: «Din far vet godt at jeg har funnet nåde for dine øyne, og han sier: ‘La ikke Jonathan få vite dette, ellers blir han bedrøvet.’ Men så sant Herren lever, og så sant du lever, er det bare et skritt mellom meg og døden.»

    4 Jonathan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»

    5 David svarte Jonathan: «Se, i morgen er det nymåne, og jeg må sitte til bords med kongen. Men la meg gå, så jeg kan gjemme meg på marken til tredje kvelden.

  • 2 Sam 1:17
    74%

    17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:

  • 1 Sam 14:1
    74%

    1 En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke noe til sin far.

  • 1 Sam 13:16
    73%

    16 Saul, Jonatan hans sønn, og folket som var med dem ble værende i Gibea i Benjamin, mens filisterne hadde slått leir i Mikmas.

  • 1 Sam 14:21
    73%

    21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde gått opp med dem til leiren, snudde nå også om til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.

  • 1 Sam 14:8
    73%

    8 Og Jonatan sa: «Se, vi går over mot mennene, og vi skal vise oss for dem.

  • 1 Sam 23:19
    73%

    19 Zifittene dro opp til Saul i Gibea og sa: 'Er ikke David skjult blant oss i festningene, i skogen, på høydedraget av Hachila, sør for den øde plass?

  • 1 Sam 20:19
    72%

    19 den tredje dagen må du gå ned og gjemme deg på det stedet hvor du gjemte deg forrige gang, ved Ezel-steinen.

  • 1 Sam 14:13
    72%

    13 Jonatan kløv opp på hender og føtter, fulgt av våpenbæreren, og de falt foran Jonatan, mens våpenbæreren drepte dem bak ham.

  • 2 Krøn 23:3
    71%

    3 Og hele forsamlingen inngikk en pakt i Guds hus med kongen, og han sa til dem: «Se, kongens sønn skal regjere, som Herren har sagt om Davids sønner.

  • 2 Sam 17:17
    71%

    17 Jonatan og Ahima'as stod ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og ga dem beskjed, og de dro og ga kong David beskjed, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen.

  • 1 Sam 14:11
    71%

    11 Da begge hadde vist seg for filisternes forpost, sa filisterne: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de har gjemt seg.»

  • 1 Sam 14:44
    71%

    44 Saul sa: «Gud må gjøre dette og enda mer, for du må dø, Jonatan.»

  • 1 Sam 13:22
    71%

    22 Slik var det på stridsdagen at det verken var sverd eller spyd å finne i hånden på noe av folket som var med Saul og Jonatan; bare Saul og Jonatan hans sønn hadde det.