1 Samuelsbok 18:25
Da sa Saul: ‘Dere skal si til David: Kongen har ikke lyst på medgift, men på hundre filisters forhud, for å hevne seg på kongens fiender.’ Saul tenkte på å la David bli drept av filisternes hånd.
Da sa Saul: ‘Dere skal si til David: Kongen har ikke lyst på medgift, men på hundre filisters forhud, for å hevne seg på kongens fiender.’ Saul tenkte på å la David bli drept av filisternes hånd.
Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, men hundre forhuder av filisterne, for å ta hevn over kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa: «Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisters forhud, så han kan ta hevn på kongens fiender.» Saul planla å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa: «Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen brudepris, bare hundre filisterforhuder, for å ta hevn på kongens fiender.» Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa da: 'Si til David at kongen ikke ønsker brudepris, men hundre forhud fra filisterne for å ta hevn over kongens fiender.' Saul tenkte nemlig å la David falle for filisternes hånd.
Saul sa, "Dette skal dere si til David: 'Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å ta hevn over kongens fiender.'" Saul tenkte å få David drept av filisternes hånd.
Da sa Saul: 'Si til David at kongen ikke ønsker noen brudegave, men hundre filisterforhuder, for å hevne seg på kongens fiender.' Saul planla å få David drept av filisterne.
Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke noe brudepris, men hundre forhud av filisterne, så jeg kan hevne meg på kongens fiender.' Men Saul tenkte å få David til å falle i filistrenes hånd.
Saul sa da: "Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ikke medgift, men hundre filisterforhuder, som hevn over kongens fiender." Saul tenkte å få David drept av filisterne.
Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.
Saul replied, 'Say to David, "The king wants no other price for the bride than a hundred Philistine foreskins, to take revenge on his enemies."' Saul’s plan was to have David fall by the hands of the Philistines.
Saul sa: 'Slik skal dere formidle til David: Kongen krever ingen brudegave, bare hundre forhud fra filisterne, som hevn mot kongens fiender.' Men Saul hadde tenkt å få David til å falle i filisternes hender.
Saul sa: 'Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare et hundre filister forhud som hevn på kongens fiender.' Saul tenkte å få David drept av filisterne.
Da sa Saul: «Så skal dere til David si: 'Kongen har ingen lyst til medgift, men bare hundre forhuder av filisterne for å hevne seg på kongens fiender.'» Saul tenkte å få David til å falle ved filisternes hånd.
Saul sa: «Si til David at kongen ikke krever noen brudepris, men bare hundre forhud fra filistrene, så han kan få hevn over kongens fiender.» Saul håpet å få David drept av filistrene.
Da sagde Saul: Saaledes skulle I sige til David: Kongen har ingen Lyst til Morgengave, men (heller) til hundrede Forhuder af Philisterne, for at hevne sig paa Kongens Fjender; thi Saul tænkte, at han vilde lade David falde ved Philisternes Haand.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but an hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisterforhuder for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
And Saul said, Thus shall you say to David, The king desires no dowry, but a hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but an hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Saul sa: Dette skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, bare hundre filisteres forhud, for å hevne seg på kongens fiender. Saul tenkte å la David falle for filisternes hånd.
Og Saul sa: Slik skal dere si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men hundre filisteres forhud, for å hevne kongens fiender. Saul tenkte å få David til å falle for filisternes hånd.
Saul sa: Si til David: Kongen ønsker ingen medgift, men bare forhuden av hundre filistere, så han kan hevne seg på sine fiender. Men Saul tenkte at David kunne falle for filisternes hånd.
And Saul{H7586} said,{H559} Thus shall ye say{H559} to David,{H1732} The king{H4428} desireth{H2656} not any dowry,{H4119} but a hundred{H3967} foreskins{H6190} of the Philistines,{H6430} to be avenged{H5358} of the king's{H4428} enemies.{H341} Now Saul{H7586} thought{H2803} to make David{H1732} fall{H5307} by the hand{H3027} of the Philistines.{H6430}
And Saul{H7586} said{H559}{(H8799)}, Thus shall ye say{H559}{(H8799)} to David{H1732}, The king{H4428} desireth{H2656} not any dowry{H4119}, but an hundred{H3967} foreskins{H6190} of the Philistines{H6430}, to be avenged{H5358}{(H8736)} of the king's{H4428} enemies{H341}{(H8802)}. But Saul{H7586} thought{H2803}{(H8804)} to make David{H1732} fall{H5307}{(H8687)} by the hand{H3027} of the Philistines{H6430}.
Saul sayde: Then saye ye vnto Dauid: The kynge desyreth no dowry, but onely an hundreth foreskynnes of the Philistynes, that vengeaunce maye be taken of the kinges enemies. Howbeit Saul thought to cause Dauid be slayne by the hades of the Philistynes.
And Saul sayd, This wise shal ye say to Dauid, The King desireth no dowrie, but an hundred foreskinnes of the Philistims, to bee auenged of the Kings enemies: for Saul thought to make Dauid fall into the handes of the Philistims.
And Saul sayde, This wise shall ye saye to Dauid: The king careth for no other dowry, but for an hundred foreskinnes of the Philistines, to be auenged of the kynges enemies. But Saul thought to make Dauid fall into the handes of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but an hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. But Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Saul said, Thus shall you tell David, The king desires no dowry except one hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. Now Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but a hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. Now Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Thus shall ye say to David, The king desireth not any dowry, but a hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies. Now Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
And Saul said, Then say to David, The king has no desire for any bride-price, but only for the private parts of a hundred Philistines so that the king may get the better of his haters. But it was in Saul's mind that David might come to his end by the hands of the Philistines.
Saul said, "You shall tell David, 'The king desires no dowry except one hundred foreskins of the Philistines, to be avenged of the king's enemies.'" Now Saul thought to make David fall by the hand of the Philistines.
Saul replied,“Here is what you should say to David:‘There is nothing that the king wants as a price for the bride except a hundred Philistine foreskins, so that he can be avenged of his enemies.’”(Now Saul was thinking that he could kill David by the hand of the Philistines.)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26 Da Sauls tjenere fortalte David disse ordene, synes de gode i Davids øyne å bli kongens svigersønn, og dagene var ennå ikke talt.
27 David sto opp, dro ut med sine menn og slo to hundre filistre menn. David brakte deres forhud til kongen, så han kunne bli kongens svigersønn. Saul ga ham sin datter Mikal til kone.
20 Og Mikal, Sauls datter, elsket David, og da de fortalte Saul dette, synes han det var godt.
21 Saul sa: ‘Jeg skal gi henne til ham, så blir hun en snare for ham, og filisternes hånd vil være mot ham.’ Så sa Saul til David: ‘Du skal i dag for andre gang bli min svigersønn.’
22 Saul ga sine tjenere beskjed om å snakke med David og si: ‘Se, kongen ønsker å ha deg, og alle hans tjenere elsker deg, så bli kongens svigersønn.’
23 Når Sauls tjenere talte disse ordene i Davids ører, sa David: ‘Er det en liten ting for dere å bli kongens svigersønn, når jeg er en fattig mann, lite aktet?’
24 Sauls tjenere fortalte Saul hva David hadde sagt.
13 David svarte: «Godt, jeg skal gjøre en pakt med deg. Men én ting krever jeg av deg: Du skal ikke komme inn for mitt ansikt, uten at du først bringer Mikal, Sauls datter, til meg når du kommer for å se meg.»
14 David sendte budmessere til Ishbosjet, Sauls sønn, og sa: «Gi meg min kone Mikal, som jeg fikk ved å betale med hundre filisterforhuder.»
17 Saul sa til David: ‘Se, min eldste datter Merab - henne skal jeg gi deg til kone, bare vær en modig kriger for meg og kjemp Herrens kriger.’ For Saul sa til seg selv: ‘La ikke min hånd være mot ham, men filisterenes hånd.’
18 David sa til Saul: ‘Hvem er jeg, og hva er min slekt, min fars familie i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?’
25 Israels menn sa: "Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer for å utfordre Israel. Den mannen som dreper ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer og gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritt i Israel."
26 David sa til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil skje med mannen som dreper denne filisteren og fjerner Israels vanære? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han har hånet fylkingene til den levende Gud?"
57 Da David kom tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han hadde filisterens hode i hånden.
4 Da sa Davids menn til ham: "Se, dette er dagen da Herren sa til deg: Se, jeg gir fienden i din hånd, og du kan gjøre med ham som du synes er godt." David reiste seg da og skar forsiktig av et stykke av Sauls kappe.
5 Men etterpå slo Davids hjerte ham fordi han hadde skåret av stykket av Sauls kappe.
1 Saul snakket med Jonathan, sønnen sin, og alle tjenerne sine om å drepe David.
15 Saul sendte bud tilbake for å se David og sa: 'Bring ham til meg i sengen slik at jeg kan drepe ham.'
1 Og David sa til sitt hjerte: «Nå blir jeg tatt en dag av Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å unnslippe til filisternes land, for da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels land, og jeg vil ha unnsluppet hans hånd.»
9 David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
31 Ordene David hadde sagt ble hørt og meldt til Saul, og han kalte ham til seg.
32 David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
33 Saul sa til David: "Du kan ikke gå mot denne filisteren for å kjempe mot ham, for du er ung, og han har vært kriger fra han var ung."
4 Saul sa til våpenbæreren sin: 'Trekk sverdet ditt, og gi meg dødsstøtet, så ikke disse uomskårne kommer og stikker meg og håner meg.' Men våpenbæreren hans ville ikke, for han var veldig redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.
8 Dette mislikte Saul sterkt, for han så det som ondt, og han sa: ‘De har gitt David titusener, men til meg har de gitt tusener, og nå mangler han bare kongeriket.’
9 Fra den dagen så Saul skjevt til David.
4 Saul sa til våpenbæreren sin: 'Trekk ditt sverd og gjennombor meg, så ikke disse uomskårne kommer og mishandler meg.' Men våpenbæreren ville ikke, fordi han var svært redd. Da tok Saul sverdet og kastet seg på det.
5 Han satte sitt liv i fare og slo filisteren, og Herren har gitt en stor frelse til hele Israel. Du har sett det og gledet deg. Hvorfor vil du da synde mot uskyldig blod ved å drepe David uten grunn?'
13 Saul sa til ham: «Hvorfor har du sammensverget deg mot meg, du og Jesse sønn, ved å gi ham brød og et sverd og spørre Gud for ham, så han kunne reise seg mot meg og legge en felle for meg, slik som i dag?»
9 Presten sa: «Sverdet til filisteren Goliat, som du slo i Ela-dalen, ligger innpakket i et klede bak efoden. Hvis du vil ha det, så ta det, for det er ikke annet her.» David sa: «Det finnes ikke maken—gi meg det.»
10 David reiste seg og flyktet den dagen for Saul, og kom til Akis, kongen av Gat.
30 Høvdingene for filisterene dro ut, og hver gang de dro ut, oppførte David seg klokere enn Sauls andre tjenere, og hans navn ble svært æret.
22 David sverget dette til Saul. Så dro Saul hjem, mens David og hans menn gikk opp til festningen.
4 Gibeonittene svarte: 'Vi har ikke noe krav om sølv eller gull av Saul eller hans hus, og vi har ingen rett til å drepe noen i Israel.' Da sa David: 'Hva dere enn sier, vil jeg gjøre for dere.'
22 David svarte og sa: "Her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.
37 David sa videre: "Herren, som reddet meg fra både løvens og bjørnens klør, han vil redde meg fra denne filisterens hånd." Saul sa til David: "Gå, og Herren være med deg."
49 David la hånden i vesken, tok ut en stein, slynget den og traff filisteren i pannen. Steinen sank inn i pannen hans, og han falt med ansiktet mot jorden.
50 Så seiret David over filisteren med en slynge og en stein, og han slo filisteren og drepte ham, selv om det ikke var et sverd i hånden til David.
51 Deretter løp David og stilte seg over filisteren. Han tok sverdet hans, trakk det ut av sliren og drepte ham, og hugg hodet av ham med det. Når filisterne så helten sin dø, flyktet de.
17 Saul sa til Michal: 'Hvorfor lurte du meg slik at du lot fienden min rømme?' Michal svarte Saul: 'Han sa til meg: La meg gå, ellers dreper jeg deg.'
15 David kalte på en av de unge mennene og sa: «Gå nær og slå ham ned.» Og han slo ham, og han døde.
8 Så brøt det ut krig igjen, og David dro ut og sloss mot filisterne. Han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
11 David lot verken mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat, for han tenkte: «De kunne fortelle om oss og si: Slik har David gjort, og slik har han oppført seg alle de dagene han bodde i filisternes land.»
17 Da kjente Saul Davids stemme og sa: "Er det din stemme, min sønn David?" Og David sa: "Min stemme, min herre konge!"
5 David dro ut hvorhen Saul sendte ham, og han oppførte seg klokt, og Saul satte ham over krigsmennene, og det var godt i alles øyne, og også i Sauls tjeneres øyne.
44 Filisteren sa til David: "Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken."
4 Men filisterhøvdingene ble sinte på ham og sa: 'Send mannen tilbake, la ham vende tilbake til stedet du har utpekt for ham. Han skal ikke gå med oss i krigen og bli en motstander for oss i kamp. Hvordan kan han ellers vinne tilbake velviljen til sin herre om ikke med disse menns hoder?'
54 David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men la våpnene hans i sitt eget telt.
20 Kom nå ned, konge, når hele ditt hjerte ønsker det, og vi vil overgi ham i kongens hånd.'
10 den som kom og fortalte meg at Saul var død, og regnet det som gode nyheter, tok jeg til fange i Siklag og drepte ham der, fordi han trodde han brakte gode nyheter.