Men filisterhøvdingene ble sinte på ham og sa: 'Send mannen tilbake, la ham vende tilbake til stedet du har utpekt for ham. Han skal ikke gå med oss i krigen og bli en motstander for oss i kamp. Hvordan kan han ellers vinne tilbake velviljen til sin herre om ikke med disse menns hoder?'
Men filisternes fyrster ble vrede på ham og sa til ham: La denne mannen vende tilbake, så han kan dra tilbake til stedet du har anvist ham. La ham ikke gå ned med oss i striden, ellers kan han under kampen bli en motstander for oss. Hvordan skulle han ellers kunne forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?
Men filisternes høvdinger ble rasende på ham og sa: Send mannen tilbake; la ham dra tilbake til stedet du satte ham. Han må ikke gå med oss i krigen, så han ikke blir en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel kunne vinne tilbake sin herres gunst? Jo, med hodene til disse mennene!
Men filisterfyrstene ble rasende på ham og sa: «Send mannen tilbake! Han må gå tilbake til stedet der du satte ham. Han må ikke dra med oss i krigen, ellers blir han en motstander for oss under striden. Hvordan skulle han vel forsone seg med sin herre, om ikke med hodene til disse mennene?»
Men filisternes høvdinger ble forbannet på ham og sa: "Send mannen tilbake, la ham dra tilbake til stedet hvor du har plassert ham. Han skal ikke gå i kamp med oss, for han kan bli vår sviker under slaget. Hvordan kan han vinne sin herres gunst bedre enn ved å ta våre hoder?"
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: «Send mannen tilbake. La ham gå til stedet du har gitt ham, og la ham ikke dra i kamp med oss, for han kan bli en fiende i slaget. Hvordan skulle han kunne forlike seg med sin herre, om ikke med disse menns hoder?»
Filistenes ledere ble sinte på ham og sa: La denne mannen dra tilbake til stedet du har gitt ham, og la ham ikke komme med oss til kampen; for hva om han slår seg sammen med fiendene våre? Hvordan kan han da bli venn med sin herre? Skal vi ikke få hevet hodene til disse mennene?
Men filisternes ledere ble sinte på ham og sa: Send denne mannen tilbake til det stedet du har gitt ham, han skal ikke dra med oss i krigen, ellers kan han bli vår motstander. Hvordan kan han da gjenopprette sin herres gunst? Kanskje ved å drepe disse mennene våre?
Men lederne blant filisterne ble sinte på ham og sa: 'Send denne mannen tilbake til det stedet du har gitt ham, så han ikke blir med oss i krigen. Han kunne bli en motstander for oss under kampene. Hvordan kan han ellers få forsoning hos sin herre, om ikke med hodene til våre menn?'
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: "Send denne mannen tilbake, slik at han kan dra til det stedet du har tilordnet ham. La ham ikke bli med oss i kampen, for han kunne bli en fiende i striden. Ville han ikke prøve å forsone seg med sin herre ved å gi oss hodene til disse mennene?"
Filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: 'Send ham tilbake, slik at han kan gå til den stillingen du har satt ham til, og la ham ikke delta i striden med oss, for i kamp vil han kunne bli en motstander. For hvordan skulle han gjenopprette forholdet til sin herre om ikke med hodene til disse mennene?'
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: "Send denne mannen tilbake, slik at han kan dra til det stedet du har tilordnet ham. La ham ikke bli med oss i kampen, for han kunne bli en fiende i striden. Ville han ikke prøve å forsone seg med sin herre ved å gi oss hodene til disse mennene?"
Men filisternes høvdinger ble sinte på ham og sa til ham: "Send mannen tilbake, la ham vende tilbake til det stedet du har tildelt ham. Han skal ikke gå med oss i kamp, for han kan bli en motstander av oss i kampen. Hvordan skulle han kunne få forsoning hos sin herre om ikke ved å bringe hodene til disse mennene?"
But the Philistine commanders were angry with him and said to him, "Send the man back! Let him return to the place you assigned him. He must not go with us into battle, or he might become our adversary during the fighting. How better to regain his master's favor than with the heads of our men?
Men fyrstene i filisterenes hær ble sinte på ham og sa: 'Send mannen tilbake til stedet du har gitt ham å bo. Han skal ikke bli med oss i kampen, for han kan bli en fiende for oss under striden. Hvordan kan han gjenvinne sin herres gunst om ikke ved å vende sine våpen mot oss?'
Men Philisternes Fyrster bleve vrede paa ham, og Philisternes Fyrster sagde til ham: Lad den Mand vende tilbage, at han vender tilbage til sit Sted, hvor du haver beskikket ham, og han skal ikke drage ned med os i Krigen, at han ikke skal blive os en Modstander i Krigen; thi hvormed kunde denne gjøre sig selv behagelig hos sin Herre? mon ikke med disse Mænds Hoveder?
And the princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make this fellow return, that he may go again to his place which thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he be an adversary to us: for wherewith should he reconcile himself unto his master? should it not be with the heads of these men?
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: «Send denne mannen tilbake, la ham vende tilbake til stedet du har utpekt for ham. La ham ikke gå med oss i kampen, for i striden kan han bli vår fiende. Hva vil han bruke for å forsone seg med sin herre? Om ikke hodene til våre menn?»
But the princes of the Philistines were angry with him, and the princes of the Philistines said to him, Make this fellow return, that he may go back to the place you have appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us. For how could he reconcile himself to his master, if not with the heads of these men?
And the princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make this fellow return, that he may go again to his place which thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he be an adversary to us: for wherewith should he reconcile himself unto his master? should it not be with the heads of these men?
Filisterhøvdingene ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake, så han kan dra til det stedet du har utpekt for ham. La ham ikke gå med oss i kamp, for hva om han vender seg mot oss midt i kampen? Hvordan skulle han da kunne forsone seg med sin herre om ikke med hodene til disse mennene?
Men filisternes fyrster ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake, så han kan dra tilbake til det stedet du har gitt ham, og la ham ikke gå i krigen med oss; for i striden kan han kanskje bli vår fiende. Hvordan kan han ellers vinne sin herres gunst, om ikke med disse menns hoder?
Men filisternes ledere ble sinte på ham og sa: Send mannen tilbake til stedet du har gitt ham. La ham ikke dra med oss i kampen, for han kan vende seg mot oss og bli illojal: Hvordan kunne han skape fred med sin herre om ikke ved disse mennenes hoder?
But he princes{H8269} of the Philistines{H6430} were wroth{H7107} with him; and the princes{H8269} of the Philistines{H6430} said{H559} unto him, Make{H7725} the man{H376} return,{H7725} that he may go back{H7725} to his place{H4725} where thou hast appointed{H6485} him, and let him not go down{H3381} with us to battle,{H4421} lest in the battle{H4421} he become an adversary{H7854} to us: for wherewith should this [fellow] reconcile{H7521} himself unto his lord?{H113} should it not be with the heads{H7218} of these men?{H582}
And the princes{H8269} of the Philistines{H6430} were wroth{H7107}{(H8799)} with him; and the princes{H8269} of the Philistines{H6430} said{H559}{(H8799)} unto him, Make{H7725} this fellow{H376} return{H7725}{(H8685)}, that he may go again{H7725}{(H8799)} to his place{H4725} which thou hast appointed{H6485}{(H8689)} him, and let him not go down{H3381}{(H8799)} with us to battle{H4421}, lest in the battle{H4421} he be an adversary{H7854} to us: for wherewith should he reconcile{H7521}{(H8691)} himself unto his master{H113}? should it not be with the heads{H7218} of these men{H582}?
Neuertheles the prynces of ye Philistynes were wroth at him, & sayde vnto him: Let the man turne backe agayne, & abyde in his place, which thou hast appoynted him, that he go not downe with vs to ye batayll, and become oure aduersary in ye felde. For wherin coulde he better do his lorde a pleasure, the in the heades of these men?
But the princes of the Philistims were wroth with him, and the princes of the Philistims said vnto him, Sende this fellow backe, that he may goe againe to his place which thou hast appointed him, and let him not goe downe with vs to battell, least that in the battell he be an aduersarie to vs: for wherewith should he obteine the fauour of his master? shoulde it not be with the heades of these men?
And the princes of the Philistines were wroth with hym, and the princes of the Philistines sayde vnto hym: Make this felowe returne, that he may go againe to his place which thou hast appoynted hym, and let hym not go downe with vs to battayle, lest in the battayle he be an aduersarie to vs: For wherewith shoulde he obtayne the fauour of his maister? shoulde it not be with the heades of these men?
And the princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make this fellow return, that he may go again to his place which thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he be an adversary to us: for wherewith should he reconcile himself unto his master? [should it] not [be] with the heads of these men?
But the princes of the Philistines were angry with him; and the princes of the Philistines said to him, Make the man return, that he may go back to his place where you have appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us: for with what should this [fellow] reconcile himself to his lord? should it not be with the heads of these men?
But he princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make the man return, that he may go back to his place where thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us: for wherewith should this `fellow' reconcile himself unto his lord? should it not be with the heads of these men?
But he princes of the Philistines were wroth with him; and the princes of the Philistines said unto him, Make the man return, that he may go back to his place where thou hast appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us: for wherewith should this [fellow] reconcile himself unto his lord? should it not be with the heads of these men?
But the rulers of the Philistines were angry with him, and said to him, Make the man go back to the place you have given him; do not let him go down with us to the fight, or he may be turned against us and be false to us: for how will this man make peace with his lord? will it not be with the heads of these men?
But the princes of the Philistines were angry with him; and the princes of the Philistines said to him, "Make the man return, that he may go back to his place where you have appointed him, and let him not go down with us to battle, lest in the battle he become an adversary to us. For with what should this fellow reconcile himself to his lord? Should it not be with the heads of these men?
But the leaders of the Philistines became angry with him and said to him,“Send the man back! Let him return to the place that you assigned him! Don’t let him go down with us into the battle, for he might become our adversary in the battle. What better way to please his lord than with the heads of these men?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Filisterhøvdingene marsjerte i forband av hundre og tusen, og David og hans menn gikk bakerst sammen med Akisj.
3 Filisterhøvdingene spurte: 'Hva gjør disse hebreerne her?' Akisj svarte filisterhøvdingene: 'Er ikke dette David, tjeneren til Saul, Israels konge, som har vært hos meg i mange dager og år, og jeg har ikke funnet noe galt hos ham fra den dagen han falt fra til nå.'
5 Er det ikke denne David det ble sunget om i kor? Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'
6 Akisj kalte David til seg og sa: 'Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du er med meg i leiren både ut og inn, for jeg har ikke funnet noe ondt hos deg fra den dag du kom til meg til nå. Men i øynene til filisterhøvdingene er du ikke god.'
7 Vend derfor tilbake og dra i fred, så du ikke gjør noe som filisterhøvdingene ser på som ondt.'
8 David sa til Akisj: 'Men hva har jeg gjort, og hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg kom foran deg til nå, at jeg ikke kan gå og kjempe mot min herre kongens fiender?'
9 Akisj svarte David: 'Jeg vet at du er god i mine øyne som en Guds engel, men filisterhøvdingene har sagt at du ikke skal gå med oss i krigen.
10 Stå derfor opp tidlig i morgen, du og din herres tjenere som kom med deg. Når dere har reist dere tidlig, og det blir lyst, dra av sted.'
11 David sto tidlig opp, han og hans menn, for å dra tilbake til filisterland om morgenen. Filistrene marsjerte opp til Jisreel.
1 Det skjedde i de dager at filisterne samlet troppene sine for å føre krig mot Israel, og Akisj sa til David: 'Du vet vel at du og dine menn skal dra ut med meg i leiren.'
2 David svarte Akisj: 'Derfor vet du hva din tjener kan gjøre.' Og Akisj sa til David: 'Derfor gjør jeg deg til vokter av mitt hode alle dager.'
30 Høvdingene for filisterene dro ut, og hver gang de dro ut, oppførte David seg klokere enn Sauls andre tjenere, og hans navn ble svært æret.
19 Fra Manasse kom de til David da han dro med filisterne mot Israel i kamp - men de hjalp dem ikke, for etter råd sendte filisterfyrstene ham bort og sa: 'Han vil falle over vår herre Saul.'
57 Da David kom tilbake etter å ha slått filisteren, tok Abner ham med til Saul. Han hadde filisterens hode i hånden.
8 Han sto og ropte til Israels fylkinger: "Hvorfor kommer dere ut for å stille opp til kamp? Er ikke jeg en filister, og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann som kan komme ned til meg.
9 Hvis han klarer å kjempe mot meg og dreper meg, skal vi være deres tjenere. Men hvis jeg vinner over ham og dreper ham, skal dere være våre tjenere og tjene oss.
10 Filisteren sa: "Jeg har utfordret Israels fylkinger i dag; gi meg en mann, så vi kan kjempe sammen."
11 David lot verken mann eller kvinne bli i live for å bringe dem til Gat, for han tenkte: «De kunne fortelle om oss og si: Slik har David gjort, og slik har han oppført seg alle de dagene han bodde i filisternes land.»
12 Og Akisj stolte på David og sa: «Han har gjort seg hatet av sitt folk, Israel, og han vil være min tjener for alltid.»
1 Og David sa til sitt hjerte: «Nå blir jeg tatt en dag av Sauls hånd. Det er ikke noe bedre for meg enn å unnslippe til filisternes land, for da vil Saul gi opp å lete etter meg i hele Israels land, og jeg vil ha unnsluppet hans hånd.»
2 Og David sto opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
25 Israels menn sa: "Har dere sett denne mannen som kommer opp? Han kommer for å utfordre Israel. Den mannen som dreper ham, vil kongen gjøre rik med store rikdommer og gi ham sin datter, og hans fars hus skal bli fritt i Israel."
26 David sa til mennene som sto ved siden av ham: "Hva vil skje med mannen som dreper denne filisteren og fjerner Israels vanære? For hvem er denne uomskårne filisteren, at han har hånet fylkingene til den levende Gud?"
24 Sauls tjenere fortalte Saul hva David hadde sagt.
25 Da sa Saul: ‘Dere skal si til David: Kongen har ikke lyst på medgift, men på hundre filisters forhud, for å hevne seg på kongens fiender.’ Saul tenkte på å la David bli drept av filisternes hånd.
43 Filisteren sa til David: "Er jeg en hund, siden du kommer mot meg med staver?" Og filisteren forbannet David ved sine guder.
44 Filisteren sa til David: "Kom hit til meg, så skal jeg gi kjøttet ditt til fuglene under himmelen og dyrene på marken."
15 David spurte ham: "Vil du føre meg ned til denne flokken?" Han svarte: "Sverg for meg ved Gud at du ikke vil drepe meg eller overgi meg til min herre, så vil jeg føre deg til denne flokken."
1 Og de fortalte David: 'Se, filisterne kjemper mot Ke'ila og plyndrer treskeplassene.'
2 Og David spurte Herren: 'Skal jeg dra av sted og slå filisterne?' Herren svarte David: 'Gå og slå filisterne og redd Ke'ila.'
3 Men Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda, og hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?'
4 Da spurte David Herren igjen, og Herren svarte ham: 'Stå opp, dra ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.'
8 Så brøt det ut krig igjen, og David dro ut og sloss mot filisterne. Han påførte dem et stort nederlag, og de flyktet for ham.
17 Da filistrene hørte at de hadde salvet David til konge over Israel, dro alle filistrene opp for å lete etter David. David hørte om det og gikk ned til festningen.
15 En gang til gikk filisterne til krig mot Israel, og David dro ned, og hans tjenere med ham, for å kjempe mot filisterne; David ble trett.
17 Men Abisjai, sønn av Seruja, kom David til hjelp, slo ned filisteren og drepte ham. Da sverget Davids menn til ham og sa: 'Du skal ikke dra ut i kamp med oss igjen, så ikke Israels lys blir sloknet.'
8 Filisterne hørte at David var salvet til konge over hele Israel, og alle filisterne dro opp for å søke David; da hørte David om det og gikk ut mot dem.
9 David sa til Saul: "Hvorfor hører du på folk som sier at David vil deg ondt?
10 David reiste seg og flyktet den dagen for Saul, og kom til Akis, kongen av Gat.
11 Tjenerne til Akis sa til ham: «Er ikke dette David, kongen av landet? Er det ikke han de synger om i dansene: 'Saul har slått sine tusener, men David sine titusener?'»
12 David bevarte disse ordene i sitt hjerte og ble svært redd for Akis, kongen av Gat.
9 Vær sterke og kjemp som menn, filistere, for at dere ikke skal bli slaver for hebreerne, slik de har vært slaver for dere. Kjemp som menn!'
54 David tok filisterens hode og brakte det til Jerusalem, men la våpnene hans i sitt eget telt.
10 David spurte Gud: 'Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender?' Og Herren sa til ham: 'Gå opp, for jeg har gitt dem i dine hender.'
19 David spurte Herren og sa: "Skal jeg gå opp mot filistrene? Vil du gi dem i mine hender?" Herren sa til David: "Gå opp, for jeg vil sikkert gi filistrene i dine hender."
32 David sa til Saul: "La ingen miste motet på grunn av ham; din tjener vil gå og kjempe mot denne filisteren."
23 Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.
4 Det ble meldt til Saul at David hadde rømt til Gat, og han sluttet å lete etter ham.
23 Mens han snakket med dem, kom duellisten, Goliat filisteren fra Gat, ut av filisternes fylking og talte de samme ordene, og David hørte på.
19 Måtte min herre kongen nå høre sin tjeners ord: Hvis Herren har egget deg opp mot meg, la ham ta imot et offer; men hvis det er mennesker, må de være forbannet for Herrens åsyn, for de har i dag drevet meg bort, så jeg ikke kan knytte meg til Herrens arv. De sier: Gå bort, tjen andre guder.