1 Samuelsbok 20:40
Jonathan ga sine våpen til gutten som var med ham, og sa: «Gå, ta dem inn til byen.»
Jonathan ga sine våpen til gutten som var med ham, og sa: «Gå, ta dem inn til byen.»
Og Jonatan ga våpnene sine til gutten sin og sa til ham: Gå, bær dem til byen.
Jonatan ga våpnene sine til gutten som var hos ham, og sa til ham: «Gå, bring dem inn til byen.»
Jonatan ga våpnene sine til gutten som var med ham og sa til ham: «Gå, ta dem med inn til byen.»
Jonatan gav sine våpen til gutten sin og sa til ham: 'Gå, bring dem til byen.'
Jonathan ga sitt utstyr til gutten som var med ham, og sa til ham: «Gå, bær dem inn til byen.»
Og Jonatan ga sine våpen til gutten og sa til ham: Gå, bær dem til byen.
Jonathan ga våpnene sine til gutten og sa til ham: Gå, bær dem til byen.
Jonatan ga våpnene til gutten som var med ham, og sa: 'Gå, ta disse til byen.'.
Jonatan overlot sitt våpen til gutten og sa til ham: Gå, ta det med til byen.
Jonathan ga gutten sine piler og sa: «Gå, bær dem til byen.»
Jonatan overlot sitt våpen til gutten og sa til ham: Gå, ta det med til byen.
Jonatan ga sine våpen til gutten som var med ham, og sa til ham: 'Gå, før dem tilbake til byen.'
Jonathan handed his weapons to the boy who was with him and said, 'Go, take these back to the city.'
Jonathan gav våpnene sine til gutten og sa til ham: Gå og bær dem til byen.
Da gav Jonathan Drengen, som han havde, sine Vaaben og sagde til ham: Gak hen, bær (dem) ind i Staden.
And Jonathan gave his artillery unto his lad, and said unto him, Go, carry them to the city.
Jonatan ga sitt våpen til gutten og sa til ham: "Gå, bær det til byen."
And Jonathan gave his weapons to his lad, and said to him, Go, carry them to the city.
And Jonathan gave his artillery unto his lad, and said unto him, Go, carry them to the city.
Jonathan ga sine våpen til gutten og sa til ham: "Gå, bær dem til byen."
Jonatan ga sine våpen til gutten og sa: Gå, bær dem til byen.
Jonatan ga pilene og buen til gutten og sa: Gå, ta dem med deg til byen.
And Jonathan{H3083} gave{H5414} his weapons{H3627} unto his lad,{H5288} and said{H559} unto him, Go,{H3212} carry{H935} them to the city.{H5892}
And Jonathan{H3083} gave{H5414}{(H8799)} his artillery{H3627} unto his lad{H5288}, and said{H559}{(H8799)} unto him, Go{H3212}{(H8798)}, carry{H935}{(H8685)} them to the city{H5892}.
Then Ionathas gaue his boy his wapes and sayde vnto him: Go thy waye, and cary them in to the cite.
Then Ionathan gaue his bowe and arrowes vnto the boy that was with him, and sayd vnto him, Goe, carrie them into the citie.
And Ionathan gaue his instrumetes vnto the lad that was with him, and sayd vnto him: Go, and carry them to the towne.
And Jonathan gave his artillery unto his lad, and said unto him, Go, carry [them] to the city.
Jonathan gave his weapons to his boy, and said to him, Go, carry them to the city.
And Jonathan gave his weapons unto his lad, and said unto him, Go, carry them to the city.
And Jonathan gave his weapons unto his lad, and said unto him, Go, carry them to the city.
And Jonathan gave his bow and arrows to the boy, and said to him, Take these and go back to the town.
Jonathan gave his weapons to his boy, and said to him, "Go, carry them to the city."
Then Jonathan gave his equipment to the servant who was with him. He said to him,“Go, take these things back to the city.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35 Tidlig om morgenen dro Jonathan ut til marken, til den avtalen han hadde med David, og en ung gutt var med ham.
36 Han sa til gutten: «Løp og finn pilene jeg skyter.» Gutten løp, og han skjøt pilen forbi ham.
37 Da gutten kom til stedet hvor Jonathan hadde skutt pilen, ropte Jonathan etter gutten: «Er ikke pilen bortenfor deg?»
38 Jonathan ropte til gutten: «Skynd deg, fort deg, stå ikke stille.» Og Jonathans gutt samlet opp pilene og kom tilbake til sin herre.
39 Gutten visste ingenting; bare Jonathan og David visste hva det dreide seg om.
41 Da gutten var gått, kom David fram fra sør ved Ezel-steinen, kastet seg med ansiktet mot jorden, bøyde seg tre ganger, og de kysset hverandre og gråt sammen, til slutt sa David:
42 «Gå i fred, for vi har sverget i Herrens navn og sagt: ‘Herren er mellom meg og deg, mellom mine etterkommere og dine etterkommere evig.’» Så reiste han seg og gikk sin vei, og Jonathan gikk inn til byen.
3 Jonathan gjorde en pakt med David, fordi han elsket ham som sin egen sjel.
4 Og Jonathan tok av seg kappen han hadde på seg og ga den til David, og også sin krigskledning, sitt sverd, sin bue og beltet sitt.
1 En dag sa Jonatan, sønn av Saul, til den unge mannen som bar våpnene hans: «Kom, la oss gå over til filisternes forpost på den andre siden.» Men han fortalte ikke noe til sin far.
9 Jonathan sa: «Det er utenkelig at du skal dø! Hvis jeg virkelig kjente til at min far hadde besluttet å gjøre deg ondt, ville jeg ikke da fortelle deg det?»
10 David spurte Jonathan: «Hvem skal fortelle meg om din far svarer deg med vrede?»
11 Jonathan sa til David: «Kom, la oss gå ut på marken.» Og de gikk begge ut på marken.
12 Jonathan sa til David: «Herren, Israels Gud, er vitne. Jeg vil undersøke min far utpå denne tid i morgen eller den tredje dagen. Hvis det er godt overfor David, om jeg da ikke sender bud til deg og gir deg beskjed,
13 må Herren la det gå slik med Jonathan, ja, enda verre, hvis min far har onde hensikter mot deg og jeg ikke røper det for deg og sender deg bort i fred. Må Herren være med deg som han har vært med min far.
11 Da begge hadde vist seg for filisternes forpost, sa filisterne: «Se, hebreerne kommer ut fra hulene der de har gjemt seg.»
12 Mennene fra forposten ropte til Jonatan og våpenbæreren: «Kom opp til oss, så skal vi lære dere noe.» Jonathan sa til den unge våpenbæreren: «Kom opp etter meg, for Herren har gitt dem i Israels hånd.»
13 Jonatan kløv opp på hender og føtter, fulgt av våpenbæreren, og de falt foran Jonatan, mens våpenbæreren drepte dem bak ham.
6 Jonatan sa til den unge mannen som bar våpenet hans: «Kom, la oss gå over til disse uomskårnes forpost; kanskje Herren vil handle for oss, for det er ingenting som kan hindre Herren i å frelse enten med mange eller med få.»
7 Våpenbæreren svarte: «Gjør alt som ligger på ditt hjerte; gå til verket! Se, jeg er med deg i det du har i tankene.»
8 Og Jonatan sa: «Se, vi går over mot mennene, og vi skal vise oss for dem.
28 Jonathan svarte Saul: «David ba meg om lov til å dra til Betlehem.
22 Slik var det på stridsdagen at det verken var sverd eller spyd å finne i hånden på noe av folket som var med Saul og Jonatan; bare Saul og Jonatan hans sønn hadde det.
17 Saul sa til folket som var med ham: «Tell og se hvem som har gått fra oss.» Og da de telte, se, der manglet Jonatan og våpenbæreren hans.
32 Jonathan svarte sin far Saul: «Hvorfor skal han dø? Hva har han gjort?»
33 Da kastet Saul spydet mot ham for å drepe ham, og Jonathan innså at hans far hadde bestemt seg for å ta livet av David.
4 Jonathan sa til David: «Hva ønsker du at jeg skal gjøre for deg?»
18 De inngikk en pakt før Herren, og David ble i skogen mens Jonatan dro hjem.
1 Saul snakket med Jonathan, sønnen sin, og alle tjenerne sine om å drepe David.
2 Men Jonathan, Sauls sønn, var veldig glad i David. Jonathan fortalte David: 'Saul, min far, ønsker å drepe deg. Vær derfor på vakt i morgen tidlig og gjem deg på et hemmelig sted.
3 Jeg skal gå ut og stå ved siden av faren min på marken hvor du er, og jeg vil snakke med ham om deg. Jeg skal fortelle deg hva som skjer.'
7 Jonathan kalte på David og fortalte ham alt dette. Jonathan tok David med til Saul, og han var hos ham som før.
27 Men Jonatan hadde ikke hørt sin far ta eden av folket, og han strakte ut enden av staven han hadde i hånden, dyppet den i vokskaka og tok hånden til munnen, og hans øyne ble skarpe.
4 David sa til ham: «Hva har skjedd? Fortell meg det.» Han svarte: «Folket har flyktet fra slaget, mange har falt og dødd; Saul og hans sønn Jonatan er også døde.»
5 David sa til den unge mannen som fortalte dette: «Hvordan vet du at Saul og hans sønn Jonatan er døde?»
22 Fra de såredes blod, fra de mektiges fett, vendte Jonatans bue ikke tilbake, og Sauls sverd kom ikke tomt tilbake.
17 David sang denne klagesangen over Saul og Jonathan, hans sønn:
1 David flyktet fra Naiot i Rama, kom til Jonathan og sa: «Hva har jeg gjort? Hva er min forbrytelse? Hva er min synd mot din far, siden han prøver å ta livet mitt?»
42 Da sa Saul: «Kast blant meg og Jonatan min sønn,» og Jonatan ble utpekt.
1 Og det skjedde, da han var ferdig med å tale til Saul, at Jonatans sjel ble knyttet til Davids sjel, og Jonathan elsket ham som sin egen sjel.
22 Men hvis jeg sier til gutten: ‘Se, pilene ligger bortenfor deg,’ da må du dra, for Herren har sendt deg bort.
25 Hvordan er de mektige falt midt i slaget! Jonatan, på dine høyder er du såret!
17 Jonatan og Ahima'as stod ved En-Rogel. En tjenestepike gikk og ga dem beskjed, og de dro og ga kong David beskjed, for de kunne ikke vise seg ved å gå inn i byen.
3 Og Ahia, sønn av Ahitub, bror til I-Kabod, sønn av Pinehas, sønn av Eli, Herrens prest i Shilo, hadde på seg en efod; og folket visste ikke at Jonatan hadde gått.
19 den tredje dagen må du gå ned og gjemme deg på det stedet hvor du gjemte deg forrige gang, ved Ezel-steinen.
12 Da gikk David og hentet Sauls og Jonatans ben fra beboerne i Jabesj-Gilead, som hadde stjålet dem fra torget i Bet-Sjan, hvor filisterne hadde hengt dem opp da de slo Saul i Gilboa.
3 Jonatan angrep garnisonen til filisterne i Geba, og filisterne fikk høre om det. Saul blåste i basunen over hele landet og sa: «La hebreerne høre!»
16 Så inngikk Jonathan en pakt med Davids hus, og Herren krevde det fra Davids fiender.
16 Jonatan, Sauls sønn, reiste seg og dro til David i skogen, og styrket hans hånd i Gud.
8 David sa til Ahimelek: «Har du ikke her et spyd eller et sverd, for jeg tok verken sverd eller våpen med meg, for kongens oppdrag var hastende.»