2 Krønikebok 10:15
Kongen lyttet ikke til folket, for denne vendingen kom fra Gud, for å oppfylle det ord Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for denne vendingen kom fra Gud, for å oppfylle det ord Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for dette kom fra Gud, for at Herren skulle oppfylle det ordet han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Men kongen ville ikke høre på folket; for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, det han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen ville ikke høre på folket, for dette var en vending fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde bestemt dette for å oppfylle det ordet som Herren hadde talt gjennom Ahía fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen lyttet ikke til folket, for det var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for saken var fra Gud, slik at Herren kunne stadfeste sitt ord som Han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Så hørte ikke kongen på folket; for årsaken var fra Gud, slik at Herren kunne oppfylle sitt ord, som han talte ved Ahijah, shilonitten, til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen ville ikke høre på folket, for det var en vending fra Gud, for at Herren kunne fullføre sitt ord som han hadde talt til Jeroboam, sønn av Nebat, ved Ahia fra Sjilo.
Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
So the king did not listen to the people, for this turn of events was from God, to fulfill the word the Lord had spoken through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Så lyttet ikke kongen til folket, for dette skjedde etter Guds vilje, for Herren ville oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahijah den silonittiske til Jeroboam, Nebats sønn.
Slik hørte ikke kongen på folket, for vendepunktet kom fra Gud, så Herren kunne oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for dette vendepunktet var fra Gud. Det var for å oppfylle Herrens ord som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
Kongen hørte ikke på folket, for fra Gud var det slik skjedd for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Akija fra Silo til Jeroboam, Nebats sønn.
Og Kongen hørte ikke Folket; thi Aarsagen var af Gud, for at Herren vilde stadfæste sit Ord, som han talede formedelst Ahia, den Siloniter, til Jeroboam, Nebats Søn.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket, for saken var fra Gud, for at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt gjennom Ahia fra Silo til Jeroboam, sønn av Nebat.
So the king did not listen to the people, for the cause was of God, that the LORD might fulfill his word, which he spoke by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
Kongen var ikke lydhør overfor folket, for det var Gud som gjorde det slik at Herren kunne oppfylle sitt ord som han talte gjennom Ahija fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Så kongen lyttet ikke til folket, for Gud hadde forårsaket det, slik at Herren skulle oppfylle sitt ord, som han hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
Kongen lyttet ikke til folket; for dette skjedde etter Guds vilje, slik at Herren kunne gjennomføre sitt ord som han hadde sagt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
So the king{H4428} hearkened{H8085} not unto the people;{H5971} for it was brought{H5252} about of God,{H430} that Jehovah{H3068} might establish{H6965} his word,{H1697} which he spake{H1696} by{H3027} Ahijah{H281} the Shilonite{H7888} to Jeroboam{H3379} the son{H1121} of Nebat.{H5028}
So the king{H4428} hearkened{H8085}{(H8804)} not unto the people{H5971}: for the cause{H5252} was of God{H430}, that the LORD{H3068} might perform{H6965}{(H8687)} his word{H1697}, which he spake{H1696}{(H8765)} by the hand{H3027} of Ahijah{H281} the Shilonite{H7888} to Jeroboam{H3379} the son{H1121} of Nebat{H5028}.
Thus the kynge folowed not ye peoples minde: for so was it determyned of God, yt ye LORDE might stablishe his worde, which he spake by Ahia of Silo, vnto Ieroboa ye sonne of Nebat.
So the king hearkened not vnto the people: for it was the ordinance of God that the Lorde might performe his saying, which hee had spoken by Ahiiah the Shilonite to Ieroboam the sonne of Nebat.
And so the king hearkened not vnto the people: but the occasion came of God, that the Lorde might make good his saying which he spake by the hand of Ahia the Silonite to Ieroboam the sonne of Nabat.
So the king hearkened not unto the people: for the cause was of God, that the LORD might perform his word, which he spake by the hand of Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was brought about of God, that Yahweh might establish his word, which he spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was brought about of God, that Jehovah might establish his word, which he spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king hearkened not unto the people; for it was brought about of God, that Jehovah might establish his word, which he spake by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
So the king did not give ear to the people; for this came about by the purpose of God, so that the Lord might give effect to his word which he had said by Ahijah the Shilonite to Jeroboam, the son of Nebat.
So the king didn't listen to the people; for it was brought about of God, that Yahweh might establish his word, which he spoke by Ahijah the Shilonite to Jeroboam the son of Nebat.
The king refused to listen to the people, because God was instigating this turn of events so that he might bring to pass the prophetic announcement he had made through Ahijah the Shilonite to Jeroboam son of Nebat.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Kongen lyttet ikke til folket, for det var en skjebne fra Herren, for å oppfylle hans ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
16 Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!» Så dro hele Israel til sine hjem.
7 Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg har reist deg opp fra folket og gjort deg til leder over mitt folk Israel,
8 og rev kongeriket fra Davids hus og ga det til deg, men du har ikke vært som min tjener David som holdt mine bud og fulgte meg av hele sitt hjerte, og gjorde bare det som var rett i mine øyne,
13 Og kongen svarte folket strengt, og fulgte ikke de eldres råd.
20 Amazja ville ikke høre, fordi dette var fra Gud for å overgi dem i hans hånd, siden de hadde søkt Edoms guder.
31 Han sa til Jeroboam: 'Ta ti stykker for deg, for så sier Herren, Israels Gud: Se, Jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg de ti stammene.
21 for han rev Israel løs fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam drev Israel bort fra Herren, og fikk dem til å synde med stor synd.
22 Israels barn fulgte alle de syndene Jeroboam hadde gjort, og vendte seg ikke bort fra dem,
2 Og Herrens ord kom til Sjemaja, en gudsmann, og sa,
3 "Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre. Vend hjem hver til sitt hus, for dette er fra meg.'" Og de hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
26 Jeroboam sa i sitt hjerte: 'Nå vil riket vende tilbake til Davids hus.
27 Hvis dette folket fortsetter å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil hjertene deres vende tilbake til deres herre, Rehabeam, Judas konge, og de vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.'
29 Da han ble konge, utryddet han hele Jeroboams hus. Han lot ingen overlevende bli igjen av Jeroboam, helt til han hadde utslettet ham, slik Herrens ord hadde blitt talt gjennom Hans tjener Ahia fra Sjilo,
30 på grunn av de synder Jeroboam hadde begått og fått Israel til å begå, ved å utfordre Herren, Israels Gud, til vrede.
14 Og Herren vil oppreise for seg en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus, ja, i dag; hva mer? Nøyaktig nå!
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: 'O konge, la ikke Israels hær følge deg, for Herren er ikke med Israel, hele Efraims hus.
13 Kongen svarte dem hardt og forkastet det rådet som de eldre mennene hadde gitt ham.
8 Og nå, mener dere å styrke dere mot Herrens rike i hendene til Davids sønner? Dere er en stor mengde, og med dere har dere gullkalver som Jeroboam laget til dere som guder.
2 Da Jeroboam, Nebats sønn – som var i Egypt fordi han hadde flyktet fra kong Salomo – hørte om dette, vendte han tilbake fra Egypt.
3 De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte med Rehabeam, og sa:
2 Og Jeroboam sa til sin kone: 'Stå opp, vær så snill, og kle deg som noen andre, slik at de ikke kjenner deg igjen som Jeroboams kone, og dra til Silo. Der er Ahia, profeten, som talte til meg om at jeg skulle bli konge over dette folket.
10 Herren talte til Manasse og hans folk, men de ville ikke lytte.
20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus unntatt Juda stamme alene.
15 Da ble Herren vred på Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: 'Hvorfor har du søkt gudene til dette folket, som ikke har kunnet redde folket fra din hånd?'
16 Mens profeten talte til ham, sa Amazja til ham: 'Har vi satt deg til kongens rådgiver? Hør opp, ellers slår vi deg ihjel.' Da holdt profeten opp, men sa: 'Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har hørt på mitt råd.'
16 Han vil overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, som han syndet og som han fikk Israel til å begå.
31 Men Jehu voktet seg ikke for å vandre etter loven til Herren, Israels Gud, av hele sitt hjerte; han vendte seg ikke bort fra Jeroboams synder, som hadde fått Israel til å synde.
2 Men han, hans tjenere og folket i landet hørte ikke på ordene fra Herren, som han talte ved profeten Jeremias.
15 og mennene i Juda ropte. Og det skjedde at da mennene i Juda ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
27 Herren hadde ikke besluttet å utslette Israels navn fra himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, sønn av Joash, hånd.
4 Da kongen hørte ordet fra Guds mann som han ropte mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham;' men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake til seg.
10 Han hadde gitt ham befaling om denne saken, at han ikke skulle gå etter andre guder, men han holdt ikke det som Herren hadde befalt.
11 Herren sa derfor til Salomo: 'Fordi du har gjort dette, og ikke har holdt Min pakt og Mine bud som Jeg befalte deg, vil Jeg rive riket fra deg og gi det til en av dine tjenere.
12 Men i din levetid vil Jeg ikke gjøre det, for din far Davids skyld; Jeg vil rive det ut av din sønns hånd.
8 Alle de eldste og hele folket sa til ham: 'Lytt ikke til ham, og gå ikke med på det.'
18 Den dagen skal dere rope på grunn av kongen dere har valgt dere, men Herren skal ikke svare dere den dagen.»
11 Men mitt folk hørte ikke på min røst, og Israel ville ikke gi etter for meg.
26 Når det gjelder Judas konge, som sender dere for å spørre Herren, skal dere si til ham: Så sier Herren, Israels Gud: Ordene du har hørt:
2 Da Jeroboam, sønn av Nebat, som ennå var i Egypt, hørte dette (han hadde flyktet dit for å unngå kong Salomo),
34 Og denne synden førte til at Jeroboams hus ble utslettet og tilintetgjort fra jordens overflate.
7 Herren sa til Samuel: «Hør på folkets røst i alt det de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, fra å være konge over dem.
24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot brødrene deres, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er fra meg.' De hørte Herrens ord, og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
15 Og hvis dere ikke hører på Herrens stemme -- da har dere voldt Herrens munning, og Herrens hånd er mot dere, og mot deres fedre.
4 Jeroboams kone gjorde som han sa. Hun reiste seg, dro til Silo og gikk inn i huset til Ahia. Ahia kunne ikke se, for øynene hans var svake av alderdom.
28 Han gjorde det som var ondt i Herrens øyne. Han vendte seg ikke bort fra Jeroboams, Nebats sønns, synder som han fikk Israel til å begå.
18 Men til Judas konge, som har sendt dere for å spørre Herren, slik skal dere si: Så sier Herren, Israels Gud, om de ordene du har hørt:
10 Og Herren talte gjennom sine tjenere profetene og sa,