1 Kongebok 13:4
Da kongen hørte ordet fra Guds mann som han ropte mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham;' men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake til seg.
Da kongen hørte ordet fra Guds mann som han ropte mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham;' men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake til seg.
Da kong Jeroboam hørte det Guds mann sa, han som hadde ropt mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordet fra Guds mann, det han hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han klarte ikke å trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordet som Guds mann hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den til seg igjen.
Da kongen hørte de ordene som gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden hans, som han rakte ut mot ham, ble lammet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordet fra Guds mann, som ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret, og sa: Grip ham! Da tørket hånden hans ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.
Og det skjedde, da kong Jeroboam hørte ordene fra mannen av Gud som hadde ropt mot alteret i Betel, at han rakk ut hånden sin fra alteret og sa: Ta ham! Hånden hans, som han strakk ut mot ham, ble tørket ned, så han ikke lenger kunne trekke den tilbake.
Da kongen hørte ordene fra gudsmannen som han ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte hva Guds mann hadde sagt mot alteret i Betel, strakte han hånden sin ut fra alteret og sa: «Ta tak i ham!» Men hånden han strakte ut, ble tørket og kunne ikke trekkes tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kong Jeroboam hørte ordene som Guds mannen ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
When King Jeroboam heard the message from the man of God who cried out against the altar at Bethel, he stretched out his hand from the altar and said, 'Seize him!' But his hand, which he had stretched out against the man, withered so that he could not pull it back to himself.
Da kong Jeroboam hørte hva gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.
Og det skede, der Kongen hørte den Guds Mands Ord, som raabte imod Alteret i Bethel, da rakte Jeroboam sin Haand ud fra Alteret og sagde: Griber ham; og hans Haand visnede, som han udrakte imod ham, saa han ikke kunde drage den tilbage til sig.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Beth-el, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
Da kong Jeroboam hørte utsagnet fra gudsmannen som han ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Da tørket hånden han rakte ut mot ham inn, slik at han ikke kunne trekke den tilbake.
And it came to pass, when King Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he stretched out his hand from the altar, saying, Seize him. And his hand, which he stretched out against him, withered, so that he could not pull it back to himself.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
Da kongen hørte hva gudsmannen sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Hånden som han rakte ut mot ham ble stiv, så han ikke kunne trekke den tilbake.
Da kongen hørte hva Guds mann sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, tørket ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.
Da kongen hørte Guds mannen rope ut mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, ble vissen og han kunne ikke trekke den tilbake.
And it came to pass, when the king{H4428} heard{H8085} the saying{H1697} of the man{H376} of God,{H430} which he cried{H7121} against the altar{H4196} in Beth-el,{H1008} that Jeroboam{H3379} put forth{H7971} his hand{H3027} from the altar,{H4196} saying,{H559} Lay hold{H8610} on him. And his hand,{H3027} which he put forth{H7971} against him, dried up,{H3001} so that he could{H3201} not draw it back again{H7725} to him.
And it came to pass, when king{H4428} Jeroboam{H3379} heard{H8085}{(H8800)} the saying{H1697} of the man{H376} of God{H430}, which had cried{H7121}{(H8804)} against the altar{H4196} in Bethel{H1008}, that he put forth{H7971}{(H8799)} his hand{H3027} from the altar{H4196}, saying{H559}{(H8800)}, Lay hold{H8610}{(H8798)} on him. And his hand{H3027}, which he put forth{H7971}{(H8804)} against him, dried up{H3001}{(H8799)}, so that he could{H3201}{(H8804)} not pull it in again{H7725}{(H8687)} to him.
But whan the kynge herde the worde of the man of God, that cried agaynst the altare at Bethel, he stretched out his hande by ye altare, and sayde: Laye hondes on him. And his hande that he stretched out, wythered, and he coulde not drawe it vnto him agayne.
And when the King had heard the saying of the man of God, which he had cryed against the altar in Beth-el, Ieroboam stretched out his hand from the altar, saying, Lay holde on him: but his hande which he put foorth against him, dryed vp, and he could not pull it in againe to him.
And when the king hearde the saying of the man of God whiche had cryed against the aulter in Bethel, he stretched out his hande from the aulter, saying, Holde him: And his hand which he put foorth against him dried vp, & he coulde not pull it in againe to him.
And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.
It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. His hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.
Then the king, hearing the man of God crying out against the altar at Beth-el, put out his hand from the altar, saying, Take him prisoner. And his hand, stretched out against him, became dead, and he had no power of pulling it back.
It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put out his hand from the altar, saying, "Seize him!" His hand, which he put out against him, dried up, so that he could not draw it back again to himself.
When the king heard the prophet’s message that he had cried out against the altar in Bethel, Jeroboam took his hand from the altar and pointed it saying,“Seize him!” Then the hand that he had pointed at him stiffened up and he could not pull it back.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Og alteret revnet, og asken ble strødd ut fra alteret, i samsvar med tegnet som Guds mann hadde gitt ved Jehovas ord.
6 Og kongen sa til Guds mann: 'Appeller, jeg ber deg, til Jehova din Gud, og be for meg, så hånden min kan bli helbredet,' og Guds mann appellerte til Jehova, og kongens hånd ble helbredet og var som før.
1 Og se, en Guds mann kom fra Juda til Betel, ved Jehovas ord, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.
2 Og han ropte mot alteret ved Jehovas ord og sa: 'Alter! alter! Så sier Jehova: Se, en sønn skal bli født i Davids hus – hans navn er Josjia – og han skal ofre på deg prestene fra de høye stedene som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal bli brent på deg.'
3 Og han ga et tegn den dagen og sa: 'Dette er tegnet Jehova har sagt: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal strøs ut.'
32 For det ordet som han talte ved Jehovas ord om alteret i Betel og om alle husene på de høye stedene i Samarias byer, skal visselig skje.
33 Etter dette vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei, men fortsatte å velge fra folket til prester for de høye stedene; hvem som helst som ønsket det, innviet han som prester for de høye stedene.
34 Og denne synden førte til at Jeroboams hus ble utslettet og tilintetgjort fra jordens overflate.
6 Og Herren sa til ham igjen: 'Stikk hånden inn i brystet ditt.' Og han stakk hånden inn i brystet, og da han tok den ut igjen, se, da var den spedalsk som snø.
7 Og Han sa: 'Stikk hånden tilbake i brystet.' Og han stakk hånden tilbake i brystet, og da han tok den ut igjen, se, den var blitt som hans vanlige hud.
7 Han sa: «Ta den opp.» Da rakte mannen ut hånden og tok den.
15 Kongen lyttet ikke til folket, for denne vendingen kom fra Gud, for å oppfylle det ord Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16 Så sa han til Israels konge: 'Legg hånden din på buen,' og han la hånden sin på den. Elisha la sine hender på kongens hender,
15 Også det alteret i Betel, offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde laget, for at Israel skulle synde, det alteret og offerhaugen rev han ned. Han brente offerhaugen og malte det til støv og brente opp Asjera-støtten.
14 Og Herren vil oppreise for seg en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus, ja, i dag; hva mer? Nøyaktig nå!
7 Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg har reist deg opp fra folket og gjort deg til leder over mitt folk Israel,
21 og han ropte til Guds mann som hadde kommet fra Juda og sa: 'Så sier Jehova: Fordi du har trosset Jehova og ikke holdt det budet som Jehova din Gud ga deg,
15 Kongen lyttet ikke til folket, for det var en skjebne fra Herren, for å oppfylle hans ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
8 Og nå, mener dere å styrke dere mot Herrens rike i hendene til Davids sønner? Dere er en stor mengde, og med dere har dere gullkalver som Jeroboam laget til dere som guder.
13 Så sa han til mannen: 'Rekk ut hånden din.' Han rakte den ut, og den ble like frisk som den andre.
15 og mennene i Juda ropte. Og det skjedde at da mennene i Juda ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
3 "Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre. Vend hjem hver til sitt hus, for dette er fra meg.'" Og de hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
17 Deretter sa han: "Hva er dette merket jeg ser der?" Menneskene i byen svarte ham: "Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forutså de tingene du har gjort med alteret i Betel."
10 derfor, se, jeg vil bringe ulykke over Jeroboams hus, og jeg vil utrydde alle Jeroboams etterkommere i Israel, og feie bort Jeroboams hus som man feier bort møkk til det er ute av syne.
17 Kongen hadde satt kapteinen han støttet seg til ved porten, og folket trampet ham ned i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.
21 for han rev Israel løs fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam drev Israel bort fra Herren, og fikk dem til å synde med stor synd.
28 Og Jeroboam var en dyktig mann, og da Salomo så den unge mannen som gjorde sitt arbeid godt, satte han ham over hele arbeidsstyrken i Josefs hus.
14 På den dagen jeg vil straffe Israels overtredelser, vil jeg straffe altaret i Betel, og alterets horn skal kappes av og falle til jorden.
2 Da Jeroboam, Nebats sønn – som var i Egypt fordi han hadde flyktet fra kong Salomo – hørte om dette, vendte han tilbake fra Egypt.
3 De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte med Rehabeam, og sa:
20 Jeroboam hadde ikke mer makt i Abias dager, og Herren slo ham, så han døde.
2 Da Jeroboam, sønn av Nebat, som ennå var i Egypt, hørte dette (han hadde flyktet dit for å unngå kong Salomo),
3 sendte de bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og snakket med Rehabeam og sa,
4 Abia steg opp på høyden til Semarajim som er i fjellandet i Efraim, og sa: 'Hør meg, Jeroboam og hele Israel!
26 Jeroboam sa i sitt hjerte: 'Nå vil riket vende tilbake til Davids hus.
27 Hvis dette folket fortsetter å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil hjertene deres vende tilbake til deres herre, Rehabeam, Judas konge, og de vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.'
26 Jeroboam, sønn av Nebat, en efraimitt fra Sereda, hvis mor het Serua og var enke, var også Salomos tjener, og han løftet hånden mot kongen.
16 Han vil overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, som han syndet og som han fikk Israel til å begå.
17 Så reiste Jeroboams kone seg og gikk til Tirsa; da hun nådde terskelen til huset, døde gutten.
27 Herren hadde ikke besluttet å utslette Israels navn fra himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, sønn av Joash, hånd.
11 En gammel profet bodde i Betel, og hans sønn kom og fortalte ham om alt det Guds mann hadde gjort den dagen i Betel, ordene han hadde talt til kongen – de fortalte det til sin far.
30 på grunn av de synder Jeroboam hadde begått og fått Israel til å begå, ved å utfordre Herren, Israels Gud, til vrede.
4 Jeroboams kone gjorde som han sa. Hun reiste seg, dro til Silo og gikk inn i huset til Ahia. Ahia kunne ikke se, for øynene hans var svake av alderdom.
12 Reis hjem nå; når føttene dine går inn i byen, vil gutten dø.
14 for levittene forlot sine beitemarker og eiendommer og kom til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og hans sønner hadde kastet dem ut fra å tjene som prester for Herren.
31 Han sa til Jeroboam: 'Ta ti stykker for deg, for så sier Herren, Israels Gud: Se, Jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg de ti stammene.
5 Og Herren rammet kongen, så han var spedalsk til sin dødsdag. Han bodde i et eget hus, og Jotam, kongens sønn, styrte over palasset og dømte folket i landet.
10 Og Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: 'Amos har konspirert mot deg midt i Israels hus; landet kan ikke bære alle hans ord,
4 Jeg vil strekke ut min hånd mot Juda og mot alle som bor i Jerusalem. Jeg vil utrydde fra dette stedet resten av Baal, navnet på de avgudsdyrkende prestene sammen med prestene.