1 Kongebok 13:4

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Da kongen hørte ordet fra Guds mann som han ropte mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham;' men hånden som han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake til seg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

  • Norsk KJV Aug 2025

    Da kong Jeroboam hørte det Guds mann sa, han som hadde ropt mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Norsk lingvistic Aug 2025

    Da kongen hørte ordet fra Guds mann, det han hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han klarte ikke å trekke den tilbake.

  • Norsk lingvistic Aug 2025 (lang sys-tekst)

    Da kongen hørte ordet som Guds mann hadde ropt mot alteret i Betel, rakte Jeroboam hånden ut fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han hadde rakt ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den til seg igjen.

  • GT, oversatt fra Hebraisk

    Da kongen hørte de ordene som gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden hans, som han rakte ut mot ham, ble lammet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Moderne oversettelse av Bibelen fra 1611 KJV med hebraisk kontekst

    Da kong Jeroboam hørte ordet fra Guds mann, som ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret, og sa: Grip ham! Da tørket hånden hans ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.

  • Norsk King James

    Og det skjedde, da kong Jeroboam hørte ordene fra mannen av Gud som hadde ropt mot alteret i Betel, at han rakk ut hånden sin fra alteret og sa: Ta ham! Hånden hans, som han strakk ut mot ham, ble tørket ned, så han ikke lenger kunne trekke den tilbake.

  • Oversettelse av hebraiske Bibeltekster til moderne norsk bokmål

    Da kongen hørte ordene fra gudsmannen som han ropte ut mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

  • Bibelen: En Moderne Oversettelse av King James Version 1611

    Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • o3-mini KJV Norsk

    Da kong Jeroboam hørte hva Guds mann hadde sagt mot alteret i Betel, strakte han hånden sin ut fra alteret og sa: «Ta tak i ham!» Men hånden han strakte ut, ble tørket og kunne ikke trekkes tilbake.

  • En Moderne Oversettelse av King James Version 1611 (mar 2025)

    Da kong Jeroboam hørte ordene fra gudsmannen som ropte mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: Ta ham! Og hånden som han rakte ut mot ham, visnet, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Lingvistisk bibeloversettelse fra grunntekst

    Da kong Jeroboam hørte ordene som Guds mannen ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

  • Linguistic Bible Translation from Source Texts

    When King Jeroboam heard the message from the man of God who cried out against the altar at Bethel, he stretched out his hand from the altar and said, 'Seize him!' But his hand, which he had stretched out against the man, withered so that he could not pull it back to himself.

  • GT, oversatt fra hebraisk Aug2024

    Da kong Jeroboam hørte hva gudsmannen ropte ut mot alteret i Betel, rakte han hånden ut fra alteret og sa: 'Grip ham!' Men hånden han rakte ut mot ham, visnet, og han kunne ikke trekke den tilbake.

  • Original Norsk Bibel 1866

    Og det skede, der Kongen hørte den Guds Mands Ord, som raabte imod Alteret i Bethel, da rakte Jeroboam sin Haand ud fra Alteret og sagde: Griber ham; og hans Haand visnede, som han udrakte imod ham, saa han ikke kunde drage den tilbage til sig.

  • King James Version 1769 (Standard Version)

    And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Beth-el, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

  • KJV 1769 norsk

    Da kong Jeroboam hørte utsagnet fra gudsmannen som han ropte mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Da tørket hånden han rakte ut mot ham inn, slik at han ikke kunne trekke den tilbake.

  • KJV1611 – Modern English

    And it came to pass, when King Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he stretched out his hand from the altar, saying, Seize him. And his hand, which he stretched out against him, withered, so that he could not pull it back to himself.

  • King James Version 1611 (Original)

    And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

  • Norsk oversettelse av Webster

    Da kongen hørte hva gudsmannen sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Hånden som han rakte ut mot ham ble stiv, så han ikke kunne trekke den tilbake.

  • Norsk oversettelse av ASV1901

    Da kongen hørte hva Guds mann sa mot alteret i Betel, rakte Jeroboam ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden han rakte ut mot ham, tørket ut, så han ikke kunne trekke den tilbake til seg.

  • Norsk oversettelse av BBE

    Da kongen hørte Guds mannen rope ut mot alteret i Betel, rakte han ut hånden fra alteret og sa: Grip ham! Men hånden som han rakte ut mot ham, ble vissen og han kunne ikke trekke den tilbake.

  • American Standard Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when the king{H4428} heard{H8085} the saying{H1697} of the man{H376} of God,{H430} which he cried{H7121} against the altar{H4196} in Beth-el,{H1008} that Jeroboam{H3379} put forth{H7971} his hand{H3027} from the altar,{H4196} saying,{H559} Lay hold{H8610} on him. And his hand,{H3027} which he put forth{H7971} against him, dried up,{H3001} so that he could{H3201} not draw it back again{H7725} to him.

  • King James Version with Strong's Numbers

    And it came to pass, when king{H4428} Jeroboam{H3379} heard{H8085}{(H8800)} the saying{H1697} of the man{H376} of God{H430}, which had cried{H7121}{(H8804)} against the altar{H4196} in Bethel{H1008}, that he put forth{H7971}{(H8799)} his hand{H3027} from the altar{H4196}, saying{H559}{(H8800)}, Lay hold{H8610}{(H8798)} on him. And his hand{H3027}, which he put forth{H7971}{(H8804)} against him, dried up{H3001}{(H8799)}, so that he could{H3201}{(H8804)} not pull it in again{H7725}{(H8687)} to him.

  • Coverdale Bible (1535)

    But whan the kynge herde the worde of the man of God, that cried agaynst the altare at Bethel, he stretched out his hande by ye altare, and sayde: Laye hondes on him. And his hande that he stretched out, wythered, and he coulde not drawe it vnto him agayne.

  • Geneva Bible (1560)

    And when the King had heard the saying of the man of God, which he had cryed against the altar in Beth-el, Ieroboam stretched out his hand from the altar, saying, Lay holde on him: but his hande which he put foorth against him, dryed vp, and he could not pull it in againe to him.

  • Bishops' Bible (1568)

    And when the king hearde the saying of the man of God whiche had cryed against the aulter in Bethel, he stretched out his hande from the aulter, saying, Holde him: And his hand which he put foorth against him dried vp, & he coulde not pull it in againe to him.

  • Authorized King James Version (1611)

    And it came to pass, when king Jeroboam heard the saying of the man of God, which had cried against the altar in Bethel, that he put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not pull it in again to him.

  • Webster's Bible (1833)

    It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. His hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

  • American Standard Version (1901)

    And it came to pass, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Beth-el, that Jeroboam put forth his hand from the altar, saying, Lay hold on him. And his hand, which he put forth against him, dried up, so that he could not draw it back again to him.

  • Bible in Basic English (1941)

    Then the king, hearing the man of God crying out against the altar at Beth-el, put out his hand from the altar, saying, Take him prisoner. And his hand, stretched out against him, became dead, and he had no power of pulling it back.

  • World English Bible (2000)

    It happened, when the king heard the saying of the man of God, which he cried against the altar in Bethel, that Jeroboam put out his hand from the altar, saying, "Seize him!" His hand, which he put out against him, dried up, so that he could not draw it back again to himself.

  • NET Bible® (New English Translation)

    When the king heard the prophet’s message that he had cried out against the altar in Bethel, Jeroboam took his hand from the altar and pointed it saying,“Seize him!” Then the hand that he had pointed at him stiffened up and he could not pull it back.

Henviste vers

  • 1 Mos 19:11 : 11 Og de mennene som var ved inngangen til huset, slo de med blindhet, både små og store, så de ikke kunne finne inngangen.
  • 2 Kong 6:18-20 : 18 Da fienden kom ned mot dem, ba Elisja til Herren: «Slå dette folket med blindhet.» Og han slo dem med blindhet etter Elisjas ord. 19 Elisja sa til dem: «Dette er ikke veien, og dette er ikke byen. Følg meg, så fører jeg dere til mannen dere søker.» Så førte han dem til Samaria. 20 Da de kom til Samaria, sa Elisja: «Herre, åpne disse menns øyne så de kan se.» Herren åpnet deres øyne, og se, de var midt i Samaria.
  • 2 Krøn 16:10 : 10 Asa ble sint på seeren og satte ham i fengsel, for han var sint på ham for dette; og Asa undertrykte også noen av folket på den tiden.
  • 2 Krøn 18:25-27 : 25 Israels konge sa: 'Ta Mika og før ham tilbake til Amon, byens leder, og til Joasj, kongens sønn, 26 og si: Slik sier kongen: Sett denne mannen i fengsel og gi ham lite brød og vann til jeg kommer tilbake i fred.' 27 Men Mika sa: 'Hvis du virkelig vender tilbake i fred, har Herren ikke talt gjennom meg.' Og han sa: 'Hør, alle folk!'
  • 2 Krøn 25:15-16 : 15 Da ble Herren vred på Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: 'Hvorfor har du søkt gudene til dette folket, som ikke har kunnet redde folket fra din hånd?' 16 Mens profeten talte til ham, sa Amazja til ham: 'Har vi satt deg til kongens rådgiver? Hør opp, ellers slår vi deg ihjel.' Da holdt profeten opp, men sa: 'Jeg vet at Gud har bestemt å ødelegge deg, fordi du har gjort dette og ikke har hørt på mitt råd.'
  • Sal 105:15 : 15 'Rør ikke mine salvede, Og gjør mine profeter ikke noe ondt.'
  • Jer 20:2-6 : 2 Og Pashhur slo profeten Jeremia og satte ham i stokken ved den øvre Benjamins port, som ligger ved Herrens hus. 3 Neste dag hentet Pashhur Jeremia ut av stokken, og Jeremia sa til ham: "Herren har ikke kalt deg Pashhur, men Magor-Missabib. 4 For slik sier Herren: Se, jeg skal gjøre deg til frykt for deg selv og for alle som elsker deg. De skal falle for fiendens sverd mens dine øyne ser det. Hele Juda skal jeg gi i hendene på kongen av Babylon, og han skal føre dem til Babylon og slå dem med sverdet. 5 Alle rikdommene i denne byen, alt dens arbeid og alle dens kostbare skatter skal jeg gi i fiendens hånd. De skal plyndre dem, ta dem og føre dem til Babylon. 6 Og du, Pashhur, og alle som bor i ditt hus, skal gå i fangenskap. Du skal komme til Babylon, og der skal du dø og bli begravet, du og alle som elsker deg, de som du falskt har profetert for."
  • Jer 26:8-9 : 8 Og da Jeremia hadde sagt alt Herren hadde befalt ham å si til folket, grep prestene, profetene og hele folket ham og sa: Du skal dø! 9 Hvorfor har du profetert i Herrens navn og sagt: Dette huset skal bli som Sjilo, og denne byen vil bli lagt øde uten innbygger? Da samlet hele folket seg mot Jeremia i Herrens hus. 10 Da lederne i Juda hørte dette, gikk de opp fra kongens hus til Herrens hus og satte seg i inngangen til den nye porten ved Herrens hus. 11 Prestene og profetene talte til lederne og til hele folket og sa: Denne mannen fortjener dødsdom, for han har profetert mot denne byen, som dere har hørt med egne ører.
  • Jer 26:20-23 : 20 Det har også vært en mann som profeterte i Herrens navn, Uria, sønn av Sjemaja, fra Kirjat-Jearim. Han profeterte mot denne byen og dette landet i samsvar med alt det Jeremia sa. 21 Og kong Jojakim og alle hans mektige menn og lederne hørte hans ord, og kongen søkte å drepe ham. Men Uria hørte det og ble redd, og han flyktet til Egypt. 22 Da sendte kong Jojakim menn til Egypt — Elnatan, sønn av Akbor, og noen med ham, til Egypt. 23 Og de førte Uria ut fra Egypt og brakte ham til kong Jojakim. Han slo ham i hjel med sverdet og kastet hans lik i gravene til vanlig folk.
  • Jer 38:4-6 : 4 Høvdingene sa til kongen: «Vi ber deg, la denne mannen bli henrettet, for han svekker krigernes hender som er igjen i denne byen, og hendene til alt folket, ved å tale til dem slike ord. For denne mannen søker ikke fred for folket, men deres ulykke.» 5 Kongen Sidkia svarte: «Se, han er i deres hender, for kongen kan ikke gjøre noe mot dere.» 6 Så tok de Jeremia og kastet ham i cisternen til Malkia, kongesønnen, som var i forgården til fengselet. De firte Jeremia ned med tau. I cisternen var det ikke vann, men bare gjørme, og Jeremia sank ned i gjørmen.
  • Amos 7:10-17 : 10 Og Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: 'Amos har konspirert mot deg midt i Israels hus; landet kan ikke bære alle hans ord, 11 for Amos har sagt dette: Ved sverd skal Jeroboam dø, og Israel skal visselig bli flyttet bort fra sitt land.' 12 Og Amasja sa til Amos: 'Seer, gå, flykt til Juda, og der kan du tjene ditt brød, og der kan du profetere; 13 men i Betel skal du ikke profetere mer, for det er kongens helligdom, og det er det kongelige hus.' 14 Og Amos svarte og sa til Amasja: 'Jeg er ingen profet, heller ikke en profetens sønn er jeg, men jeg er en gjeter, og jeg dyrker morbærtrær, 15 og Jehova tok meg etter flokken, og Jehova sa til meg: Gå, profetér til mitt folk Israel. 16 Og nå, hør et ord fra Jehova: Du sier, Ikke profetér mot Israel, og ikke tal noe imot Isaks hus, 17 derfor sier Jehova: Din hustru skal drive hor i byen, og dine sønner og døtre skal falle for sverdet, og ditt land skal deles med målesnor, og du skal dø på et urent land, og Israel skal visselig bli fjernet fra sitt land.'
  • Matt 25:40 : 40 Og kongen skal svare og si til dem: Sannelig sier jeg dere: Alt dere gjorde mot en av disse mine minste brødre, det gjorde dere mot meg.
  • Matt 26:57 : 57 De som hadde grepet Jesus, førte ham til Kaifas, ypperstepresten, hvor de skriftlærde og de eldste hadde samlet seg.
  • Mark 14:44-46 : 44 Han som forrådte ham hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den som jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham sikkert bort.» 45 Da han kom, gikk han straks bort til ham, og sa: «Rabbi, rabbi,» og kysset ham. 46 De la hendene på ham og grep ham.
  • Luk 3:19-20 : 19 Men Herodes landsfyrste ble irettesatt av ham på grunn av Herodias, hans brors Filips hustru, og for alt det onde Herodes hadde gjort. 20 Herodes la til dette til alt det andre, at han satte Johannes i fengsel.
  • Luk 6:10 : 10 Han så rundt på dem alle og sa til mannen: «Rekk ut hånden din.» Han gjorde det, og hånden ble frisk igjen som den andre.
  • Joh 13:20 : 20 Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Den som tar imot den jeg sender, tar imot meg, og den som tar imot meg, tar imot ham som sendte meg.'
  • Joh 18:6 : 6 Da han sa til dem: «Det er jeg,» rygget de tilbake og falt til jorden.
  • Apg 6:12-14 : 12 De hisset opp folket, eldstene og de skriftlærde, grep ham, og førte ham for rådet. 13 De skjøt også opp falske vitner som sa: 'Han taler aldri uten å si ord mot dette hellige sted og loven. 14 For vi har hørt ham si at denne Jesus fra Nasaret skal ødelegge stedet og forandre de skikker som Moses har gitt oss.'
  • Apg 9:4-5 : 4 Han falt til jorden og hørte en stemme som sa: 'Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?' 5 Han spurte: 'Hvem er du, Herre?' Og Herren svarte: 'Jeg er Jesus, han du forfølger. Det er hardt for deg å kjempe imot piggene.'
  • Apg 13:8-9 : 8 Men trollmannen Elymas - som navnet hans betyr - motstod dem og prøvde å vende prokonsulen bort fra troen. 9 Saulus, som også kalles Paulus, fylt av Den Hellige Ånd, så fast på ham 10 og sa: 'Du svikfulle og onde menneske, djevelens sønn, fiende av all rettferdighet! Vil du ikke slutte å forvrenge Herrens rette veier? 11 Og nå, se, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind og ikke se solen for en tid.' Straks falt det en tåke og mørke over ham, og han gikk omkring og lette etter noen som kunne lede ham.
  • Åp 11:5 : 5 Om noen ønsker å skade dem, går ild ut fra deres munn og fortærer deres fiender; og hvis noen ønsker å skade dem, må de drepes på denne måten.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    5 Og alteret revnet, og asken ble strødd ut fra alteret, i samsvar med tegnet som Guds mann hadde gitt ved Jehovas ord.

    6 Og kongen sa til Guds mann: 'Appeller, jeg ber deg, til Jehova din Gud, og be for meg, så hånden min kan bli helbredet,' og Guds mann appellerte til Jehova, og kongens hånd ble helbredet og var som før.

  • 77%

    1 Og se, en Guds mann kom fra Juda til Betel, ved Jehovas ord, mens Jeroboam sto ved alteret for å brenne røkelse.

    2 Og han ropte mot alteret ved Jehovas ord og sa: 'Alter! alter! Så sier Jehova: Se, en sønn skal bli født i Davids hus – hans navn er Josjia – og han skal ofre på deg prestene fra de høye stedene som brenner røkelse på deg, og menneskebein skal bli brent på deg.'

    3 Og han ga et tegn den dagen og sa: 'Dette er tegnet Jehova har sagt: Se, alteret skal revne, og asken som er på det, skal strøs ut.'

  • 75%

    32 For det ordet som han talte ved Jehovas ord om alteret i Betel og om alle husene på de høye stedene i Samarias byer, skal visselig skje.

    33 Etter dette vendte ikke Jeroboam om fra sin onde vei, men fortsatte å velge fra folket til prester for de høye stedene; hvem som helst som ønsket det, innviet han som prester for de høye stedene.

    34 Og denne synden førte til at Jeroboams hus ble utslettet og tilintetgjort fra jordens overflate.

  • 71%

    6 Og Herren sa til ham igjen: 'Stikk hånden inn i brystet ditt.' Og han stakk hånden inn i brystet, og da han tok den ut igjen, se, da var den spedalsk som snø.

    7 Og Han sa: 'Stikk hånden tilbake i brystet.' Og han stakk hånden tilbake i brystet, og da han tok den ut igjen, se, den var blitt som hans vanlige hud.

  • 7 Han sa: «Ta den opp.» Da rakte mannen ut hånden og tok den.

  • 15 Kongen lyttet ikke til folket, for denne vendingen kom fra Gud, for å oppfylle det ord Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.

  • 16 Så sa han til Israels konge: 'Legg hånden din på buen,' og han la hånden sin på den. Elisha la sine hender på kongens hender,

  • 15 Også det alteret i Betel, offerhaugen som Jeroboam, Nebats sønn, hadde laget, for at Israel skulle synde, det alteret og offerhaugen rev han ned. Han brente offerhaugen og malte det til støv og brente opp Asjera-støtten.

  • 14 Og Herren vil oppreise for seg en konge over Israel som skal utrydde Jeroboams hus, ja, i dag; hva mer? Nøyaktig nå!

  • 7 Gå og si til Jeroboam: Så sier Herren, Israels Gud: Fordi jeg har reist deg opp fra folket og gjort deg til leder over mitt folk Israel,

  • 21 og han ropte til Guds mann som hadde kommet fra Juda og sa: 'Så sier Jehova: Fordi du har trosset Jehova og ikke holdt det budet som Jehova din Gud ga deg,

  • 15 Kongen lyttet ikke til folket, for det var en skjebne fra Herren, for å oppfylle hans ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.

  • 8 Og nå, mener dere å styrke dere mot Herrens rike i hendene til Davids sønner? Dere er en stor mengde, og med dere har dere gullkalver som Jeroboam laget til dere som guder.

  • 13 Så sa han til mannen: 'Rekk ut hånden din.' Han rakte den ut, og den ble like frisk som den andre.

  • 15 og mennene i Juda ropte. Og det skjedde at da mennene i Juda ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.

  • 68%

    3 "Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:

    4 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre. Vend hjem hver til sitt hus, for dette er fra meg.'" Og de hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.

  • 17 Deretter sa han: "Hva er dette merket jeg ser der?" Menneskene i byen svarte ham: "Det er graven til Guds mann som kom fra Juda og forutså de tingene du har gjort med alteret i Betel."

  • 10 derfor, se, jeg vil bringe ulykke over Jeroboams hus, og jeg vil utrydde alle Jeroboams etterkommere i Israel, og feie bort Jeroboams hus som man feier bort møkk til det er ute av syne.

  • 17 Kongen hadde satt kapteinen han støttet seg til ved porten, og folket trampet ham ned i porten, og han døde, som Guds mann hadde sagt da kongen kom ned til ham.

  • 21 for han rev Israel løs fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam drev Israel bort fra Herren, og fikk dem til å synde med stor synd.

  • 28 Og Jeroboam var en dyktig mann, og da Salomo så den unge mannen som gjorde sitt arbeid godt, satte han ham over hele arbeidsstyrken i Josefs hus.

  • 14 På den dagen jeg vil straffe Israels overtredelser, vil jeg straffe altaret i Betel, og alterets horn skal kappes av og falle til jorden.

  • 68%

    2 Da Jeroboam, Nebats sønn – som var i Egypt fordi han hadde flyktet fra kong Salomo – hørte om dette, vendte han tilbake fra Egypt.

    3 De sendte bud etter ham, og Jeroboam og hele Israel kom og talte med Rehabeam, og sa:

  • 20 Jeroboam hadde ikke mer makt i Abias dager, og Herren slo ham, så han døde.

  • 68%

    2 Da Jeroboam, sønn av Nebat, som ennå var i Egypt, hørte dette (han hadde flyktet dit for å unngå kong Salomo),

    3 sendte de bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og snakket med Rehabeam og sa,

  • 4 Abia steg opp på høyden til Semarajim som er i fjellandet i Efraim, og sa: 'Hør meg, Jeroboam og hele Israel!

  • 68%

    26 Jeroboam sa i sitt hjerte: 'Nå vil riket vende tilbake til Davids hus.

    27 Hvis dette folket fortsetter å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil hjertene deres vende tilbake til deres herre, Rehabeam, Judas konge, og de vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.'

  • 26 Jeroboam, sønn av Nebat, en efraimitt fra Sereda, hvis mor het Serua og var enke, var også Salomos tjener, og han løftet hånden mot kongen.

  • 67%

    16 Han vil overgi Israel på grunn av Jeroboams synder, som han syndet og som han fikk Israel til å begå.

    17 Så reiste Jeroboams kone seg og gikk til Tirsa; da hun nådde terskelen til huset, døde gutten.

  • 27 Herren hadde ikke besluttet å utslette Israels navn fra himmelen, men han frelste dem ved Jeroboams, sønn av Joash, hånd.

  • 11 En gammel profet bodde i Betel, og hans sønn kom og fortalte ham om alt det Guds mann hadde gjort den dagen i Betel, ordene han hadde talt til kongen – de fortalte det til sin far.

  • 30 på grunn av de synder Jeroboam hadde begått og fått Israel til å begå, ved å utfordre Herren, Israels Gud, til vrede.

  • 4 Jeroboams kone gjorde som han sa. Hun reiste seg, dro til Silo og gikk inn i huset til Ahia. Ahia kunne ikke se, for øynene hans var svake av alderdom.

  • 12 Reis hjem nå; når føttene dine går inn i byen, vil gutten dø.

  • 14 for levittene forlot sine beitemarker og eiendommer og kom til Juda og Jerusalem, fordi Jeroboam og hans sønner hadde kastet dem ut fra å tjene som prester for Herren.

  • 31 Han sa til Jeroboam: 'Ta ti stykker for deg, for så sier Herren, Israels Gud: Se, Jeg river riket ut av Salomos hånd og gir deg de ti stammene.

  • 5 Og Herren rammet kongen, så han var spedalsk til sin dødsdag. Han bodde i et eget hus, og Jotam, kongens sønn, styrte over palasset og dømte folket i landet.

  • 10 Og Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: 'Amos har konspirert mot deg midt i Israels hus; landet kan ikke bære alle hans ord,

  • 4 Jeg vil strekke ut min hånd mot Juda og mot alle som bor i Jerusalem. Jeg vil utrydde fra dette stedet resten av Baal, navnet på de avgudsdyrkende prestene sammen med prestene.