2 Samuelsbok 2:1
Og det skjedde etterpå at David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?' Og Herren sa til ham: 'Dra opp.' Da sa David: 'Hvor skal jeg dra?' Og Han sa: 'Til Hebron.'
Og det skjedde etterpå at David spurte Herren og sa: 'Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?' Og Herren sa til ham: 'Dra opp.' Da sa David: 'Hvor skal jeg dra?' Og Han sa: 'Til Hebron.'
Siden spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David sa: Hvor skal jeg dra opp? Han sa: Til Hebron.
Siden skjedde det at David spurte Herren: «Skal jeg dra opp til en av Judas byer?» Herren sa til ham: «Dra opp.» David sa: «Hvor skal jeg dra opp?» Han sa: «Til Hebron.»
Deretter spurte David Herren: «Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?» Herren svarte: «Dra opp.» David spurte: «Hvor skal jeg dra?» Han sa: «Til Hebron.»
Etter dette spurte David Herren: "Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?" Herren svarte ham: "Dra opp!" David spurte: "Hvor skal jeg dra opp?" Herren svarte: "Til Hebron."
Etter dette skjedde det at David spurte Herren og sa: «Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda?» Og Herren sa til ham: «Dra opp.» Da sa David: «Hvor skal jeg dra opp?» Og han sa: «Til Hebron.»
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Herren svarte: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Og han sa: Til Hebron.
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp. Og David sa: Hvor skal jeg dra opp? Han sa: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Og Herren svarte ham: Dra opp! Da sa David: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.
Etter dette hendte det at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp! Da spurte David: Hvor skal jeg dra opp? Og han sa: Til Hebron.
After this, David inquired of the LORD, saying, 'Should I go up to one of the cities of Judah?' The LORD answered him, 'Go up.' David then asked, 'Where should I go?' And He said, 'To Hebron.'
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren: «Skal jeg dra opp til en av Juda byene?» Og Herren svarte ham: «Dra opp.» David spurte da: «Hvor skal jeg dra opp til?» Og han sa: «Til Hebron.»
Etter dette hendte det at David spurte Herren og sa: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp! Da spurte David: Hvor skal jeg dra opp? Og han sa: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: «Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?» Herren svarte ham: «Dra opp!» David spurte: «Hvor skal jeg dra opp?» Herren sa: «Til Hebron.»
Etter dette spurte David Herren: 'Skal jeg dra opp til en av byene i Juda?' Herren svarte ham: 'Dra opp.' David spurte: 'Hvor skal jeg dra?' Herren svarte: 'Til Hebron.'
Og det skede derefter, at David spurgte Herren ad og sagde: Skal jeg drage op i en af Judæ Stæder? og Herren sagde til ham: Drag op; og David sagde: Hvor skal jeg drage op? og han sagde: Til Hebron.
And it came to pass after this, that David inquired of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Og Herren sa til ham: Dra opp. Og David sa: Hvor skal jeg dra opp? Og han svarte: Til Hebron.
And it happened after this, that David asked of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said to him, Go up. And David said, Where shall I go up? And He said, To Hebron.
And it came to pass after this, that David enquired of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til en av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Han svarte: Til Hebron.
Og det skjedde etter dette at David spurte Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Herren sa til ham: Dra opp. Og David sa: Hvor skal jeg dra opp? Og han sa: Til Hebron.
Etter dette spurte David Herren: Skal jeg dra opp til noen av byene i Juda? Herren svarte ham: Dra opp. David spurte: Hvor skal jeg dra? Og han sa: Til Hebron.
And it came to pass after this,{H310} that David{H1732} inquired{H7592} of Jehovah,{H3068} saying,{H559} Shall I go up{H5927} into any{H259} of the cities{H5892} of Judah?{H3063} And Jehovah{H3068} said{H559} unto him, Go up.{H5927} And David{H1732} said,{H559} Whither shall I go up?{H5927} And he said,{H559} Unto Hebron.{H2275}
And it came to pass after this{H310}, that David{H1732} enquired{H7592}{(H8799)} of the LORD{H3068}, saying{H559}{(H8800)}, Shall I go up{H5927}{(H8799)} into any{H259} of the cities{H5892} of Judah{H3063}? And the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)} unto him, Go up{H5927}{(H8798)}. And David{H1732} said{H559}{(H8799)}, Whither shall I go up{H5927}{(H8799)}? And he said{H559}{(H8799)}, Unto Hebron{H2275}.
After these actes Dauid axed at the LORDE, and sayde: Shall I go vp in to one of the cities of Iuda? And the LORDE sayde vnto him: Go vp. Dauid sayde: Whither? He sayde: Vnto Hebron.
After this, Dauid asked counsel of the Lord, saying, Shall I go vp into any of the cities of Iudah? And the Lord sayd vnto him, Goe vp; Dauid sayd Whither shall I goe? Hee then answered, Vnto Hebron.
After this, Dauid asked counsel at the lord, saying: Shall I go vp into any of the cities of Iuda? And the Lorde sayd vnto him: Go vp. And Dauid said: Whyther shall I go? He aunswered: Unto Hebron.
¶ And it came to pass after this, that David enquired of the LORD, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And the LORD said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
It happened after this, that David inquired of Yahweh, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? Yahweh said to him, Go up. David said, Where shall I go up? He said, To Hebron.
And it came to pass after this, that David inquired of Jehovah, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And Jehovah said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
And it came to pass after this, that David inquired of Jehovah, saying, Shall I go up into any of the cities of Judah? And Jehovah said unto him, Go up. And David said, Whither shall I go up? And he said, Unto Hebron.
Now after this, David, questioning the Lord, said, Am I to go up into any of the towns of Judah? And the Lord said to him, Go up. And David said, Where am I to go? And he said, To Hebron.
It happened after this, that David inquired of Yahweh, saying, "Shall I go up into any of the cities of Judah?" Yahweh said to him, "Go up." David said, "Where shall I go up?" He said, "To Hebron."
David is Anointed King Afterward David inquired of the LORD,“Should I go up to one of the cities of Judah?” The LORD told him,“Go up.” David asked,“Where should I go?” The LORD replied,“To Hebron.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Så dro David opp dit, og også hans to hustruer, Akinoam fra Jisre'el og Abiga'il, Nabal fra Karmels enke;
3 og David tok med seg mennene sine, hver mann med sin familie, og de bosatte seg i byene omkring Hebron.
2 Og David spurte Herren: 'Skal jeg dra av sted og slå filisterne?' Herren svarte David: 'Gå og slå filisterne og redd Ke'ila.'
9 Kongen sa til ham: 'Gå i fred.' Så reiste han seg og dro til Hebron.
19 David spurte Herren og sa: "Skal jeg gå opp mot filistrene? Vil du gi dem i mine hender?" Herren sa til David: "Gå opp, for jeg vil sikkert gi filistrene i dine hender."
10 David spurte Gud: 'Skal jeg gå opp mot filisterne? Vil du gi dem i mine hender?' Og Herren sa til ham: 'Gå opp, for jeg har gitt dem i dine hender.'
4 Da spurte David Herren igjen, og Herren svarte ham: 'Stå opp, dra ned til Ke'ila, for jeg vil gi filisterne i din hånd.'
1 Og samlet ble hele Israel hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine bein og ditt kjød.
2 Også i tidligere tid, da Saul var konge, var det du som ledet Israel ut og inn. Herren din Gud sa til deg: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være leder for mitt folk Israel.»
3 Og alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel, i samsvar med Herrens ord gjennom Samuel.
4 David dro med hele Israel til Jerusalem, som heter Jebus, og der bodde jebusittene, de som bodde i landet.
5 Og innbyggerne i Jebus sa til David: «Du kommer ikke inn her.» Men David erobret Sions borg, som er Davids by.
6 David sa: «Den som slår jebusittene først, skal bli høvding og fyrste.» Og Joab, sønn av Seruja, gikk opp først og ble høvding.
7 David bodde i borgen, derfor kalte de den Davids by.
1 David rådførte seg med lederne for tusen og hundre, hver leder,
2 og David sa til hele Israels forsamling: "Hvis det er godt i deres øyne, og om det kommer fra Herren vår Gud, så la oss sende bud til våre brødre som er igjen i hele Israels land, og med dem prestene og levittene i byene deres med tilgrensende områder, så de kan samles hos oss.
1 Alle Israels stammer kom til David i Hebron og sa: "Se, vi er dine bein og ditt kjøtt.
2 Allerede før, da Saul var konge over oss, var det du som førte Israel ut og inn. Herren har sagt til deg: Du skal vokte mitt folk Israel, og du skal være leder over Israel."
3 Alle Israels eldste kom til kongen i Hebron, og kong David inngikk en pakt med dem i Hebron for Herrens ansikt, og de salvet David til konge over Israel.
18 Samme dag kom Gad til David og sa til ham: "Gå opp og bygg et alter for Herren på treskeplassen til Arauna jebusitten."
19 David gikk opp i henhold til Gads ord, som Herren hadde beordret.
31 og i Hebron, samt alle stedene hvor David og hans menn hadde hatt tilhold.
18 Herrens utsending sa til Gad at David skulle gå og bygge et alter for Herren på treskeplassen til Ornan, jebusitten.
19 Så gikk David dit opp i tråd med Gads ord på Herrens vegne.
7 David sa til Abiatar, presten, Ahimeleks sønn: "Bring frem efoden!" Og Abiatar brakte efoden til David.
8 David spurte Herren: "Skal jeg forfølge denne flokken? Vil jeg innhente dem?" Herren svarte ham: "Forfølg dem, for du skal sikkert innhente dem og redde alt."
6 David sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: "Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?" Abisjai svarte: "Jeg vil gå ned med deg."
2 David sa til Joab og folkets ledere: 'Gå og tell Israel, fra Beer-Sheba til Dan, og gi meg tallet på dem, så jeg vet hvor mange de er.'
1 Etter Sauls død, da David hadde kommet tilbake fra å ha slått amalekittene, ble David i Siklag i to dager.
23 David spurte Herren, og han sa: "Du skal ikke gå opp direkte, men gå rundt bak dem og kom over mot morbærtrærne,
18 Da kom kong David og satte seg foran Herren, og sa: «Hvem er jeg, Herre Gud, og hva er mitt hus, at du har ført meg til dette punktet?
1 Han bygger seg hus i Davids by og gjør i stand et sted for Guds ark, og reiser et telt for den.
7 Etter fire år sa Absalom til kongen: 'La meg dra, jeg ber deg, og oppfylle mitt løfte som jeg lovet Herren i Hebron.
6 David dro opp med hele Israel til Baalah, til Kirjat-Jearim i Juda, for å hente derfra Guds ark, Herren, som sitter over kjerubene, hvor Herrens navn er påkalt.
2 David reiste av sted med alt folket som var med ham fra Baale-Juda for å hente Guds ark, som bærer navnet Herren, hærskarenes Gud, som troner over kjerubene.
5 Men profeten Gad sa til David: «Du skal ikke bli i borgen. Dra til Juda-landet!» Så dro David til Haret-skogen.
3 Og David samlet hele Israel i Jerusalem for å føre Herrens ark til stedet han hadde forberedt for den.
10 å ta riket fra Sauls hus og opprette Davids trone over Israel og Juda, fra Dan til Beer-Sjeba.»
2 Og David sto opp og dro over, han og de seks hundre mennene som var med ham, til Akisj, sønn av Maok, kongen av Gat.
3 David dro derfra til Mispe i Moab og sa til Moabs konge: «La min far og min mor få bli hos dere inntil jeg vet hva Gud vil gjøre for meg.»
2 Og kong David reiste seg og sa: 'Hør på meg, mine brødre og mitt folk. Jeg hadde i mitt hjerte å bygge et hvilested for Herrens paktkiste og en fotskammel for vår Gud, og jeg hadde forberedt alt for å bygge det.
21 Abner sa til David: «Jeg vil gå og samle hele Israel til min herre kongen, så de kan gjøre en pakt med deg, og du kan herske over alt ditt hjerte begjærer.» David sendte Abner bort, og han dro i fred.
3 David sendte ut folk for å undersøke hvem kvinnen var, og sa: 'Er ikke dette Batseba, datter av Eliam, kona til Hetitten Uria?'
1 Og det skjedde ved årets omgang, på den tiden da kongene pleide å dra ut i krig, at David sendte Joab og sine tjenere med ham, sammen med hele Israel, for å ødelegge ammonittene og beleire Rabba. Men David ble værende i Jerusalem.
1 Det skjedde i de dager at filisterne samlet troppene sine for å føre krig mot Israel, og Akisj sa til David: 'Du vet vel at du og dine menn skal dra ut med meg i leiren.'
6 Kongen og hans menn dro til Jerusalem mot jebusittene som bodde i landet. De sa til David: "Du kommer ikke inn her, med mindre du fjerner de blinde og de lamme." De mente at David ikke ville komme inn.
29 David dro opp derfra og bodde i festninger ved En-Gedi.
2 David sendte en tredjedel av folket under ledelse av Joab, en tredjedel under ledelse av Abisjai, sønn av Seruja og bror til Joab, og den siste tredjedelen under ledelse av Ittai fra Gat. Kongen sa til folket: 'Jeg vil også gå ut med dere.'
7 Da Uria kom til ham, spurte David om hvordan det sto til med Joab, folket, og krigen.
14 David spurte igjen Gud, og Gud sa til ham: 'Gå ikke opp etter dem, men sirkle rundt dem og kom mot dem fra sikksakk-buskene.