Apostlenes gjerninger 12:18

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Da det ble dag, var det ikke lite oppstyr blant soldatene om hva som hadde blitt av Peter.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Apg 5:22-25 : 22 Men da offiserene kom, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte dette, 23 "Vi fant fengselet låst og godt bevoktet, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne." 24 Da offiseren for templet og overprestene hørte dette, ble de i villrede om hva dette skulle bety. 25 En kom da og fortalte dem: "Se, de mennene som dere satte i fengselet, står i templet og underviser folket."
  • Apg 16:27 : 27 Fangevokteren våknet, og da han så fengselsdørene åpne, trakk han sitt sverd for å ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.
  • Apg 19:23 : 23 På den tiden oppsto det ikke liten uro om veien,

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 82%

    3og da han så at dette var til behag for jødene, grep han også Peter - det var i dagene med usyret brød -

    4og da han hadde pågrepet ham, satte han ham i fengsel og overlot ham til fire vaktlag med soldater for å vokte ham, med hensikt å føre ham frem etter påske.

    5Peter ble derfor holdt i fengsel, men menigheten ba ivrig til Gud for ham,

    6og da Herodes skulle føre ham frem, sov Peter den natten mellom to soldater, lenket med to kjeder, mens vakter også bevoktet fengslet ved døren.

    7Og se, en Herrens engel sto ved ham, og et lys skinnte i rommet, og han slo Peter på siden, vekket ham og sa: «Reis deg raskt,» og lenkene falt av hendene hans.

    8Engelen sa også til ham: «Kle deg, og ta på deg sandalene dine,» og han gjorde det. Så sa han til ham: «Ta på deg kappen og følg meg.»

  • 19Da Herodes hadde lett etter ham og ikke hadde funnet ham, forhørte han vaktene og beordret dem til straff, og han dro fra Judea til Cæsarea, hvor han ble.

  • 79%

    14og da hun gjenkjente Peters stemme, åpnet hun ikke porten av glede, men løp inn og fortalte at Peter sto utenfor porten.

    15De sa til henne: «Du er fra vettet,» men hun insisterte på at det var slik, og de sa: «Det er hans engel.»

    16Men Peter fortsatte å banke, og da de åpnet, så de ham og ble forbløffet.

    17Da han hadde vinket med hånden for å få dem til å være stille, fortalte han dem hvordan Herren hadde ført ham ut av fengselet, og sa: «Fortell dette til Jakob og brødrene,» og så gikk han til et annet sted.

  • 78%

    10Da de hadde passert den første og den andre vaktposten, kom de til jernporten som fører inn til byen, og den åpnet seg for dem av seg selv, og de gikk ut og fortsatte gjennom en gate; med det samme forlot engelen ham.

    11Peter, da han kom til seg selv, sa: «Nå forstår jeg virkelig at Herren har sendt sin engel og befridd meg fra Herodes' hånd og fra alt det jødefolket ventet seg.»

    12Da han tenkte over det, gikk han til huset til Maria, moren til Johannes med tilnavnet Markus, hvor mange var samlet og ba.

  • 74%

    21Etter å ha hørt dette, gikk de inn i templet ved daggry og underviste. Så kom overpresten og de med ham. De kalte sammen rådet og hele eldsterådet for Israels barn og sendte til fengselet for å hente dem.

    22Men da offiserene kom, fant de dem ikke i fengselet. De vendte tilbake og meldte dette,

    23"Vi fant fengselet låst og godt bevoktet, men da vi åpnet, fant vi ingen der inne."

    24Da offiseren for templet og overprestene hørte dette, ble de i villrede om hva dette skulle bety.

    25En kom da og fortalte dem: "Se, de mennene som dere satte i fengselet, står i templet og underviser folket."

    26Da gikk offiseren med sine menn bort og førte dem uten vold, for de fryktet folket, at de kunne bli steinet.

  • 73%

    15Simon Peter og en annen disippel fulgte etter Jesus. Disippelen var kjent med ypperstepresten og gikk inn med Jesus i yppersteprestens gård.

    16Peter sto utenfor ved døren. Den andre disippelen, som var kjent med ypperstepresten, gikk ut, snakket med dørvakten og tok Peter med inn.

    17Piken ved døren sa da til Peter: «Er ikke du også en av denne manns disipler?» Han svarte: «Det er jeg ikke.»

    18Tjenerne og vaktene sto og hadde tent et bål av kull, for det var kaldt, og de varmet seg. Peter sto også der og varmet seg.

  • 23Han ba dem inn, og de ble tatt inn for natten. Neste dag dro Peter med dem, og noen av brødrene fra Joppe fulgte også med.

  • 72%

    18De grep apostlene og satte dem i det offentlige fengselet.

    19Men om natten åpnet en engel fra Herren fengselsdørene, førte dem ut og sa:

  • 35Da det ble dag, sendte magistratene sine tjenere med beskjed om å løslate dem.

  • 72%

    17Mens Peter var i villrede om hva synet han hadde sett kunne bety, sto de mennene som var sendt fra Kornelius ved porten, etter å ha spurt seg fram til Simons hus.

    18De ropte og spurte om Simon, med tilnavnet Peter, bodde der.

  • 15I de dager stod Peter fram blant disiplene (det var omkring hundre og tjue av dem samlet på samme sted),

  • 58Peter fulgte etter Jesus på avstand helt inn i gården til ypperstepresten, gikk inn og satte seg blant tjenestefolkene for å se hvordan det skulle ende.

  • 66Mens Peter var nede i gården, kom en av tjenestejentene hos ypperstepresten,

  • 71%

    11Mens de var på vei, kom noen av vaktene til byen og fortalte overprestene alt som hadde skjedd.

    12De samlet seg sammen med de eldste, rådførte seg og ga soldatene mye penger.

  • 27Peter nektet igjen, og straks gol en hane.

  • 12Peter reiste seg og løp til graven, og da han bøyde seg ned, så han linklærne ligge alene, og han dro hjem igjen, undrende over det som hadde skjedd.

  • 70%

    8og han fortalte dem alt og sendte dem til Joppe.

    9Neste dag, mens de var på vei og nærmet seg byen, gikk Peter opp på taket for å be ved den sjette timen.

  • 70%

    54Og de greip ham og førte ham til øversteprestens hus. Og Peter fulgte på avstand.

    55Og da de hadde tent et bål midt i gårdsplassen, satte de seg sammen, og Peter satte seg blant dem.

  • 14Så reiste Peter seg sammen med de elleve, hevet stemmen og talte til dem: 'Menn, dere jøder og alle som bor i Jerusalem, la dette være kjent for dere, og lytt nøye til mine ord.

  • 31Mens de forsøkte å drepe ham, kom nyheten til kommandanten for den romerske garnisonen om at hele Jerusalem var i opprør.

  • 60Men Peter sa: 'Menneske, jeg vet ikke hva du snakker om.' Og straks mens han ennå snakket, gol hanen.

  • 10Da striden ble stor, ble kommandanten redd for at Paulus skulle bli revet i stykker av dem og befalte soldatene å gå ned og ta ham fra dem med makt og føre ham inn i borgen.

  • 7Og gå, si til disiplene hans og til Peter at han går i forveien for dere til Galilea. Der skal dere se ham, slik som han har sagt dere.'

  • 32Men Peter og de som var med ham, var tunge av søvn. Da de våknet, så de hans herlighet og de to mennene som sto med ham.

  • 27Fangevokteren våknet, og da han så fengselsdørene åpne, trakk han sitt sverd for å ta sitt eget liv, da han trodde fangene hadde rømt.

  • 34Blant folkemengden var det noen som ropte en ting og noen en annen, og da han ikke kunne finne ut av sannheten på grunn av kaoset, beordret han at Paulus skulle føres inn i festningen.

  • 4Peter begynte å forklare seg for dem i rekkefølge og sa: