Apostlenes Gjerninger 24:4
For ikke å kjede deg unødig, ber jeg deg høre oss kort og med velvilje.
For ikke å kjede deg unødig, ber jeg deg høre oss kort og med velvilje.
Men for ikke å være mer langtekkelig, ber jeg deg i din velvilje høre noen få ord fra oss.
Men for at jeg ikke skal oppta mer av tiden din, ber jeg deg, i din velvilje, å høre oss kort.
Men for at jeg ikke skal holde deg lenger, ber jeg deg, i din velvilje, om å høre oss kort.
Men for ikke å være for kjedelig for deg, ber jeg deg om å høre oss et øyeblikk med din velvillighet.
For ikke å ta opp mer av tiden din, ber jeg deg om å lytte til vår sak kort og presist, hvis du kan være så vennlig.
Ikke desto mindre, for ikke å ta mer av din tid, ber jeg deg om å høre noen få ord fra oss for din velvilje.
For ikke å holde deg opp lenge, ber jeg om at du i din godhet vil høre på oss kort.
Men, for at jeg ikke skal holde deg for lenge, ber jeg deg om å lytte til oss i din godhet et kort øyeblikk.
For ikke å distrahere deg for mye, ber jeg deg om å høre oss kort med din vennlighet.
Men for ikke å trette deg for mye, ber jeg om at du i din nåde vil lytte til oss kort.
Men for ikke å være til ytterligere bryderi for deg, ber jeg deg om at du, i din nåde, vil høre oss noen ord.
Men for ikke å oppta mer av din tid enn nødvendig, ber jeg vennlig at du, med din velvilje, hører oss i korthet.
Men for ikke å oppta mer av din tid enn nødvendig, ber jeg vennlig at du, med din velvilje, hører oss i korthet.
Men for ikke å oppta mer av din tid, ber jeg om at du vil høre oss kort med din velvilje.
But so as not to take more of your time, I beg you to listen to us briefly in your kindness.
For å ikke oppta deg lenger, ber jeg deg om å høre oss kortfattet med din velvilje.
Men paa det jeg ikke skal opholde dig længe, beder jeg, at du vil formedelst din Mildhed høre os korteligen.
Notwithstanding, that I be not further tedious unto thee, I pray thee that thou wouldest hear us of thy clemency a few words.
Men for å ikke trette deg mer, ber jeg deg høre på oss i din nåde med noen få ord.
However, that I may not be further tedious to you, I beg you to hear us briefly in your kindness.
Notwithstanding, that I be not further tedious unto thee, I pray thee that thou wouldest hear us of thy clemency a few words.
Men for å ikke oppta for mye av din tid, ber jeg deg om å høre noen få ord fra oss.
For å ikke kjede deg mer enn nødvendig, ber jeg deg om i din nåde å høre noen få ord fra oss.
For ikke å gjøre deg trett, ber jeg deg vise nåde og høre en kort uttalelse.
But,{G1161} that{G2443} I be{G1465} not{G3361} further{G4119} tedious{G1465} unto{G1909} thee,{G4571} I entreat{G3870} thee{G4571} to hear{G191} us{G2257} of thy{G4674} clemency{G1932} a few words.{G4935}
Notwithstanding{G1161}, that{G3363} I be{G4119} not{G3363}{G1909} further{G4119} tedious{G1465}{(G5725)} unto thee{G4571}, I pray{G3870}{(G5719)} thee{G4571} that thou wouldest hear{G191}{(G5658)} us{G2257} of thy{G4674} clemency{G1932} a few words{G4935}.
Notwithstondinge that I be not tedeous vnto the I praye the that thou woldest heare vs of thy curtesy a feawe wordes.
Notwithstondinge yt I be nomore tedious vnto the, I praye the, that of thy curtesy thou woldest heare vs a few wordes.
But that I be not tedious vnto thee, I pray thee, that thou wouldest heare vs of thy courtesie a fewe wordes.
Notwithstandyng, that I be not tedious vnto thee, I pray thee, that thou wouldest heare vs of thy curtesie a fewe wordes.
Notwithstanding, that I be not further tedious unto thee, I pray thee that thou wouldest hear us of thy clemency a few words.
But, that I don't delay you, I entreat you to bear with us and hear a few words.
But, that I be not further tedious unto thee, I entreat thee to hear us of thy clemency a few words.
But, that I be not further tedious unto thee, I entreat thee to hear us of thy clemency a few words.
But, so that I may not make you tired, I make a request to you of your mercy, to give hearing to a short statement.
But, that I don't delay you, I entreat you to bear with us and hear a few words.
But so that I may not delay you any further, I beg you to hear us briefly with your customary graciousness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Da Paulus ble kalt fram, begynte Tertullus å anklage ham og sa: 'Vi nyter stor fred takket være deg, og mange velgjørende tiltak er blitt til vårt folk ved din omtanke,
3 og alltid og overalt mottar vi det, edle Felix, med all takknemlighet.
3 særlig fordi du er kjent med alle skikker og spørsmål blant jødene. Derfor ber jeg deg å høre meg tålmodig.
19 Det er disse som burde ha vært her for å anklage meg, hvis de hadde noe mot meg.
20 Eller la disse mennene selv si hvilke urett jeg begikk da jeg sto foran rådet,
21 bortsett fra denne ene setningen da jeg ropte blant dem: På grunn av oppstandelsen av de døde står jeg overfor dere i dag.'
22 Da han hadde hørt dette, utsatte Felix dem da han hadde bedre kjennskap til læren og sa: 'Når Lysias, kommandanten, kommer ned, vil jeg få full klarhet i saken.'
23 Han ga også befaling til offiseren om å holde Paulus i forvaring, men la ham ha frihet og ikke forhindre noen av hans venner i å besøke ham eller hjelpe ham.
24 Noen dager senere kom Felix med sin kone Drusilla, som var jødisk, og sendte bud etter Paulus og hørte ham om troen på Kristus.
25 Mens han talte om rettferdighet, selvbeherskelse og den kommende dommen, ble Felix skremt og svarte, 'For nå kan du gå, men når jeg får tid, skal jeg kalle deg.'
26 Han håpet samtidig at Paulus ville gi ham penger for å bli satt fri, så han sendte ofte bud etter ham og snakket med ham.
27 Da to år var gått, fikk Felix en etterfølger, Porcius Festus; men for å vinne jødenes velvilje, lot Felix Paulus bli i fengsel.
10 Paulus svarte -- da guvernøren gav et tegn for at han skulle tale --: 'Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, svarer jeg gladelig for meg selv;
11 fordi du kan finne ut at det ikke er mer enn tolv dager siden jeg dro opp for å tilbe i Jerusalem,
25 Han skrev et brev med denne teksten:
26 'Fra Claudius Lysias til den mest utmerkede guvernør Feliks. Hilsen.
20 Jeg sto tvilende overfor disse spørsmålene og spurte derfor om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om dette.
21 Men Paulus anket for å bli holdt inntil keiserens avgjørelse, så jeg beordret at han skulle bli holdt inntil jeg kunne sende ham til keiseren.'
22 Da sa Agrippa til Festus: 'Jeg vil også gjerne høre mannen.' Han svarte: 'I morgen skal du få høre ham.'
23 Dagen etter kom Agrippa og Bernike med stor prakt og gikk inn i audienssalen sammen med offiserene og de fremste mennene i byen. Etter at Festus hadde gitt ordre, ble Paulus ført inn.
24 Festus sa: 'Kong Agrippa og alle dere som er til stede, dere ser denne mannen om hvem hele folket blant jødene har insistert både i Jerusalem og her, ved å rope at han ikke burde leve lenger.
25 Men jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og siden han har anket til keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26 Jeg har imidlertid ikke noe bestemt å skrive om ham til min herre, derfor har jeg brakt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at etter undersøkelsen har jeg noe å skrive.
27 For det virker for meg urimelig å sende en fange uten også å angi beskyldningene mot ham.'
11 Om jeg har gjort noe urett eller noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke finnes noen grunnlag for anklagene mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren!'
12 Etter å ha rådført seg med rådet, svarte Festus: 'Du har anket til keiseren; til keiseren skal du dra.'
13 Etter noen dager kom kong Agrippa og Bernike til Cæsarea for å hilse på Festus.
14 Mens de oppholdt seg der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen. Han sa: 'Det er en mann som Felix etterlot som fange.
15 Da jeg var i Jerusalem, anklaget overprestene og de eldste blant jødene ham, og ba meg om å dømme ham skyldig.
16 Men jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
17 Da de hadde samlet seg her, nølte jeg ikke, men satte meg på dommersetet dagen etter og beordret at mannen skulle føres fram.
8 Paulus forsvarte seg: 'Verken mot den jødiske loven, templet eller keiseren har jeg gjort noe galt.'
9 Festus, som ønsket å føre jødene en tjeneste, spurte Paulus: 'Er du villig til å dra opp til Jerusalem for å bli dømt om disse sakene der, foran meg?'
5 Vi har oppdaget at denne mannen er en pest og skaper uro blant alle jødene i verden, og han er en fører for nasareersekten.
3 De ønsket å få ham overført til Jerusalem, fordi de planla å drepe ham på veien.
4 Men Festus svarte at Paulus ble holdt i Cæsarea, og at han selv snart skulle dra dit.
18 Må Herren gi at han finner barmhjertighet fra Herren på den dagen; og hvor mange tjenester han gjorde i Efesus, vet du veldig godt.
22 Jeg ber dere, brødre, om å tåle denne formaningens ord, for jeg har bare skrevet til dere med få ord.
29 Der oppdaget jeg at han ble anklaget om spørsmål i deres lov, men det var ingen anklage verdig dødsstraff eller fengsel.
30 Da jeg fikk vite om en sammensvergelse mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga samtidig beskjed til anklagerne om å fremlegge sin sak mot ham for deg. Vær ved godt mot.'
19 Men da jødene motsatte seg, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, uten at jeg har noen anklage mot mitt folk.
7 men da kom kommandanten Lysias og tok ham fra oss med stor makt,
8 og befalte hans anklagere å komme til deg. Ved å undersøke dette selv, kan du få vite alt det vi anklager ham for.'
39 Men Paulus sa: 'Jeg er jøde fra Tarsus i Kilikia, borger av en ikke ubetydelig by, og jeg ber deg, la meg tale til folket.'
32 Agrippa sa til Festus: «Denne mannen kunne vært løslatt, hvis han ikke hadde anket til keiseren.»
21 De sa til ham: «Vi har verken mottatt brev om deg fra Judea, eller har noen av brødrene som har kommet, meldt om eller sagt noe ondt om deg.
22 Men vi vil gjerne høre hva du mener, for det er kjent blant oss at denne sekten overalt blir talt imot.»
35 'Jeg vil høre din sak,' sa han, 'når dine anklagere også er til stede.' Så befalte han at Paulus skulle holdes i Herodes' praetorium.
1 Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar til dere nå.
29 Og nå, Herre, se til deres trusler, og gi dine tjenere styrke til å tale ditt ord med all frimodighet,