Apostlenes Gjerninger 25:17
Da de hadde samlet seg her, nølte jeg ikke, men satte meg på dommersetet dagen etter og beordret at mannen skulle føres fram.
Da de hadde samlet seg her, nølte jeg ikke, men satte meg på dommersetet dagen etter og beordret at mannen skulle føres fram.
Da de så kom hit, tok jeg uten opphold neste dag plass i dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
Da de så hadde kommet sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg dagen etter på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
Da de så kom sammen her, utsatte jeg ingenting; neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle føres fram.
Derfor, da de hadde kommet hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet og befalte at mannen skulle bli ført fram.
Da de kom hit, uten å gi noen utsettelse, satte jeg meg straks på dommersetet, og befalte at mannen skulle føres fram.
Derfor, da de kom hit, uten noen forsinkelse, satt jeg neste dag på dommersetet, og befalte at mannen skulle bli ført frem.
Da de kom hit, nølte jeg ikke, og neste dag satte jeg meg ned på dommersetet og beordret mannen ført fram.
Derfor, da de kom hit, drøyde jeg ikke, men neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.
Da de kom hit, utsatte jeg ikke saken, men neste dag satt jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føres frem.
Da de var kommet hit, uten noen forsinkelse, satte jeg meg i dommersetet dagen etter og befalte at mannen skulle føres fram.
Derfor, da de kom hit, satte jeg meg uten opphold på domstolen den neste dagen og beordret at mannen skulle bringes fram.
Da de derfor var kommet hit, satte jeg meg uten å nøle neste dag på dommersetet, og bød at mannen skulle bli ført fram.
Da de derfor var kommet hit, satte jeg meg uten å nøle neste dag på dommersetet, og bød at mannen skulle bli ført fram.
Da de kom sammen her, gjorde jeg ingen som helst utsettelse, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føre fram.
When they came here, I did not delay, but the next day took my seat at the tribunal and ordered the man to be brought in.
Da de kom sammen her, utsatte jeg ikke saken, men satte meg på dommersetet dagen etter og beordret at mannen skulle føres frem.
Der de da kom sammen her, tøvede jeg ikke, men anden Dagen satte jeg mig paa Domstolen og bød Manden at fremføres.
Therefore, when they were come hither, without any delay on the morrow I sat on the judgment seat, and commanded the man to be brought forth.
Derfor, da de kom hit, utsatte jeg det ikke, men den neste dag satte jeg meg på dommersetet og beordret at mannen skulle føres fram.
Therefore, when they had come here, without any delay, I sat on the judgment seat the next day, and commanded the man to be brought forth.
Therefore, when they were come hither, without any delay on the morrow I sat on the judgment seat, and commanded the man to be brought forth.
Da de var samlet her, nølte jeg ikke, men dagen etter satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes fram.
«Da de derfor var kommet sammen her, nølte jeg ikke, men på neste dag satte jeg meg på dommersetet og befalte at mannen skulle bringes frem.»
Da de kom sammen her, tok jeg neste dag straks plass på dommersetet og beordret mannen ført fram.
When therefore{G3767} they{G846} were come{G4905} together here,{G1759} I made{G4160} no{G3367} delay,{G311} but on the next day{G1836} sat{G2523} on{G1909} the judgment-seat,{G968} and commanded{G2753} the man{G435} to be brought.{G71}
Therefore{G3767}, when they{G846} were come{G4905}{(G5631)} hither{G1759}, without{G4160}{(G5671)} any{G3367} delay{G311} on the morrow{G1836} I sat{G2523}{(G5660)} on{G1909} the judgment seat{G968}, and commanded{G2753}{(G5656)} the man{G435} to be brought forth{G71}{(G5683)}.
whe they were come hidder wt out delaye on the morowe I sate to geve iudgement and comaunded ye ma to be brought forthe.
Wha they were come hither together, I made no delaye, but sat the nexte daye in iudgment, and commaunded the man to be broughte forth.
Therefore when they were come hither, without delay the day following I sate on the iudgement seate, and commaunded the man to be brought foorth.
Therfore, when they were come hyther, without any delay, on the morowe I sate to geue iudgement, and commaunded the man to be brought foorth.
Therefore, when they were come hither, without any delay on the morrow I sat on the judgment seat, and commanded the man to be brought forth.
When therefore they had come together here, I didn't delay, but on the next day sat on the judgment seat, and commanded the man to be brought.
When therefore they were come together here, I made no delay, but on the next day sat on the judgment-seat, and commanded the man to be brought.
When therefore they were come together here, I made no delay, but on the next day sat on the judgment-seat, and commanded the man to be brought.
So, when they had come together here, straight away, on the day after, I took my place on the judge's seat and sent for the man.
When therefore they had come together here, I didn't delay, but on the next day sat on the judgment seat, and commanded the man to be brought.
So after they came back here with me, I did not postpone the case, but the next day I sat on the judgment seat and ordered the man to be brought.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14 Mens de oppholdt seg der i flere dager, la Festus fram saken om Paulus for kongen. Han sa: 'Det er en mann som Felix etterlot som fange.
15 Da jeg var i Jerusalem, anklaget overprestene og de eldste blant jødene ham, og ba meg om å dømme ham skyldig.
16 Men jeg svarte dem at det ikke er romersk skikk å overgi noen til døden før den anklagede har møtt anklagerne ansikt til ansikt og har fått anledning til å forsvare seg mot anklagene.
5 Han sa: 'La dem blant dere som er i stand, dra dit med meg og anklage ham der dersom han har gjort noe galt.'
6 Etter å ha vært blant dem i over ti dager, dro han til Cæsarea, satte seg på dommersetet dagen etter og beordret at Paulus skulle føres fram.
7 Da Paulus kom, sto jødene fra Jerusalem rundt ham og la fram mange og alvorlige anklager som de ikke klarte å bevise.
8 Paulus forsvarte seg: 'Verken mot den jødiske loven, templet eller keiseren har jeg gjort noe galt.'
9 Festus, som ønsket å føre jødene en tjeneste, spurte Paulus: 'Er du villig til å dra opp til Jerusalem for å bli dømt om disse sakene der, foran meg?'
10 Men Paulus svarte: 'Jeg står for keiserens domstol, hvor jeg bør bli dømt. Jeg har ikke gjort noe galt mot jødene, som du også vet godt.
11 Om jeg har gjort noe urett eller noe som fortjener døden, nekter jeg ikke å dø. Men hvis det ikke finnes noen grunnlag for anklagene mot meg, kan ingen overgi meg til dem. Jeg anker til keiseren!'
12 Etter å ha rådført seg med rådet, svarte Festus: 'Du har anket til keiseren; til keiseren skal du dra.'
18 Anklagerne kom fram, men de fremmet ingen av de anklagene jeg hadde ventet.
29 De som skulle undersøke ham, trakk seg straks tilbake fra ham, og høvedsmannen var også redd da han fikk vite at han var romersk borger og fordi han hadde bundet ham.
30 Dagen etter ønsket han å få visshet om anklagen fra jødene mot Paulus. Derfor løslot han ham og befalte at øversteprestene og hele rådet skulle komme sammen. Så førte han Paulus ned og stilte ham foran dem.
27 Denne mannen ble grepet av jødene og skulle drept dem. Jeg reddet ham med soldatene, etter at jeg hadde fått vite at han var romer.
28 Med ønske om å vite årsaken til anklagene mot ham, førte jeg ham til deres Råd.
29 Der oppdaget jeg at han ble anklaget om spørsmål i deres lov, men det var ingen anklage verdig dødsstraff eller fengsel.
30 Da jeg fikk vite om en sammensvergelse mot denne mannen, sendte jeg ham straks til deg og ga samtidig beskjed til anklagerne om å fremlegge sin sak mot ham for deg. Vær ved godt mot.'
20 Jeg sto tvilende overfor disse spørsmålene og spurte derfor om han ville dra til Jerusalem og bli dømt der om dette.
21 Men Paulus anket for å bli holdt inntil keiserens avgjørelse, så jeg beordret at han skulle bli holdt inntil jeg kunne sende ham til keiseren.'
22 Da sa Agrippa til Festus: 'Jeg vil også gjerne høre mannen.' Han svarte: 'I morgen skal du få høre ham.'
23 Dagen etter kom Agrippa og Bernike med stor prakt og gikk inn i audienssalen sammen med offiserene og de fremste mennene i byen. Etter at Festus hadde gitt ordre, ble Paulus ført inn.
24 Festus sa: 'Kong Agrippa og alle dere som er til stede, dere ser denne mannen om hvem hele folket blant jødene har insistert både i Jerusalem og her, ved å rope at han ikke burde leve lenger.
25 Men jeg fant at han ikke hadde gjort noe som fortjente døden, og siden han har anket til keiseren, har jeg besluttet å sende ham.
26 Jeg har imidlertid ikke noe bestemt å skrive om ham til min herre, derfor har jeg brakt ham fram for dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, slik at etter undersøkelsen har jeg noe å skrive.
27 For det virker for meg urimelig å sende en fange uten også å angi beskyldningene mot ham.'
17 Etter tre dager kalte Paulus sammen de fremste av jødene. Da de var samlet, sa han til dem: «Menn, brødre, selv om jeg ikke har gjort noe imot vårt folk eller våre fedres skikker, ble jeg arrestert i Jerusalem og overgitt til romerne.»
18 De undersøkte meg og ville løslate meg, fordi de ikke fant noen dødsskyld hos meg.
19 Men da jødene motsatte seg, ble jeg tvunget til å anke til keiseren, uten at jeg har noen anklage mot mitt folk.
19 Det er disse som burde ha vært her for å anklage meg, hvis de hadde noe mot meg.
20 Eller la disse mennene selv si hvilke urett jeg begikk da jeg sto foran rådet,
21 bortsett fra denne ene setningen da jeg ropte blant dem: På grunn av oppstandelsen av de døde står jeg overfor dere i dag.'
35 'Jeg vil høre din sak,' sa han, 'når dine anklagere også er til stede.' Så befalte han at Paulus skulle holdes i Herodes' praetorium.
7 men da kom kommandanten Lysias og tok ham fra oss med stor makt,
8 og befalte hans anklagere å komme til deg. Ved å undersøke dette selv, kan du få vite alt det vi anklager ham for.'
30 Da han hadde sagt dette, reiste kongen seg, og sammen med ham landshøvdingen, Bernike og de som satt med dem.
31 De gikk til side og talte med hverandre og sa: «Denne mannen gjør ingenting som fortjener død eller lenker.»
15 Nå må dere og Rådet be kommandanten om å føre ham ned til dere i morgen, som om dere vil få vite nøyere om ham. Vi skal være klare til å drepe ham før han kommer nær.'
27 De førte dem inn og stilte dem for rådet, og overpresten spurte dem,
14 og sa til dem: 'Dere har ført denne mannen til meg som en som forvender folket. Nå har jeg forhørt ham foran dere, men har ikke funnet noe skyld hos ham i det dere anklager ham for.
20 Han sa: 'Jødene har avtalt å be deg om å føre Paulus ned til Rådet i morgen, som om de ville spørre noe mer nøyaktig om ham.
1 Festus, som nettopp hadde kommet til provinsen, dro etter tre dager opp til Jerusalem fra Cæsarea.
16 Og han jaget dem bort fra domstolen.
10 Paulus svarte -- da guvernøren gav et tegn for at han skulle tale --: 'Da jeg vet at du i mange år har vært dommer for dette folket, svarer jeg gladelig for meg selv;
33 Da de kom til Cæsarea, overleverte de brevet til guvernøren og presenterte også Paulus for ham.
24 befalte høvedsmannen å ta ham med inn i borgen og sa: Undersøk ham ved pisking, så vi kan få vite hvorfor de skriker slik mot ham.
25 Mens de strakk ham ut med reimene, sa Paulus til den centurion som sto der: Er det lov for dere å piske en romersk borger uten dom?
2 De bandt ham, førte ham bort og overgav ham til Pontius Pilatus, landshøvdingen.
12 Da Gallio var prokonsul i Akaia, gikk jødene i en samlet flokk mot Paulus og førte ham til domstolen,
1 Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar til dere nå.