Daniel 1:20
I alle saker som krevde visdom og forståelse, fant kongen dem ti ganger bedre enn alle skriverne og de besvergelseskunnige i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og forståelse, fant kongen dem ti ganger bedre enn alle skriverne og de besvergelseskunnige i hele hans rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikere og astrologer i hele hans rike.
I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og besvergerne i hele riket hans.
I alle spørsmål som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmennene og åndemanerne i hele riket.
I alle saker som krevde visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger mer dyktige enn alle magikerne og besvergerne i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og innsikt som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de spåmenn og magikere som var i hans hele rike.
Og i alle spørsmål om visdom og forståelse som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikere og astrologer i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og innsikt, fant kongen dem ti ganger visere enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
I alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og stjernetyderne i hele hans rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
I alle spørsmål om visdom og forståelse, da kongen spurte dem, fant han at de var ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele hans rike.
I alle spørsmål om visdom og forstand som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og astrologene i hele sitt rike.
I all sak som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle de magikerne og åndemanerne som var i hele kongens rike.
In every matter of wisdom and understanding that the king consulted them about, he found them ten times better than all the magicians and enchanters in his entire kingdom.
I all visdom og forståelse som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og åndemanerne i hele sitt rike.
Og i alle Sager om Forstands Viisdom, som Kongen spurgte af dem, fandt han dem ti Gange at overgaae alle de Spaamænd og Stjernetydere, som vare i hans ganske Rige.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
I alt det kongen spurte dem om, som krevde visdom og innsikt, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og spåmennene i hele hans rike.
And in all matters of wisdom and understanding about which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers who were in all his realm.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
I enhver sak av visdom og forståelse, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle trollmennene og spåmennene som var i hele riket.
I alle saker som krevde visdom og forstand, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle magikerne og trollmennene i hele hans rike.
Og i alle saker som krevde visdom og innsikt, som kongen spurte dem om, fant han dem ti ganger bedre enn alle spåmenn og hemmelige kunnskapsbrukere i hele sitt rike.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in all matters of wisdom and understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians and astrologers that were in all his realm.
which in all wisdome and matters off vnderstodinge, that he enquered off them, founde them ten tymes better, the all the soythsayers and charmers, that were in all his realme.
And in all matters of wisedome, and vnderstanding that the King enquired of them, hee founde them tenne times better then all the inchanters and astrologians, that were in all his realme.
In all matters of wysdome and vnderstanding that the king enquired of them, he founde them ten times better then all the wyse men and soothsayers that were in all his realme.
And in all matters of wisdom [and] understanding, that the king enquired of them, he found them ten times better than all the magicians [and] astrologers that [were] in all his realm.
In every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters who were in all his realm.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters that were in all his realm.
And in any business needing wisdom and good sense, about which the king put questions to them, he saw that they were ten times better than all the wonder-workers and users of secret arts in all his kingdom.
In every matter of wisdom and understanding, concerning which the king inquired of them, he found them ten times better than all the magicians and enchanters who were in all his realm.
In every matter of wisdom and insight the king asked them about, he found them to be ten times better than any of the magicians and astrologers that were in his entire empire.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Gud ga de fire guttene kunnskap og forståelse i all litteratur og visdom. Daniel fikk også innsikt i alle slags visjoner og drømmer.
18Da de dagene kongen hadde fastsatt for å føre dem fram var over, førte lederen for hoffmennene dem fram for Nebukadnesar.
19Kongen talte med dem, men blant dem alle fantes ingen like Daniel, Hananja, Misael og Asarja, så de fikk stå for kongen.
11Det er en mann i ditt rike som har de hellige guders ånd i seg. I din fars dager fant man opplysning, innsikt og visdom lik gudenes visdom hos ham. Kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til hersker over magikerne, stjernetyderne, kaldeerne og spåmennene, ja, din far, konge,
12fordi en usedvanlig ånd, kjennskap og innsikt til å gi tolkninger, forklare gåter og løse knuter, ble funnet hos ham, hos Daniel, som kongen kalte Beltesasar. Nå, la Daniel bli kalt inn, og han skal gi deg tydningen.'
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen sa til Daniel: 'Du er den Daniel som er blant de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda.
14Jeg har hørt at du har gudene i deg, og at lys, innsikt og usedvanlig visdom er funnet hos deg.
15Nå er de vise og stjernetyderne blitt ført inn hit for å lese denne skriften og fortelle meg tydningen, men ingen kan forklare Meningen.
10Kaldeerne svarte kongen og sa: 'Det finnes ikke en mann på jorden som kan forklare kongens sak. Derfor har ingen konge, høvding eller hersker noensinne spurt om noe slikt fra noen skribent, spåmann eller kaldeer.
11Det kongen spør etter, er vanskelig, og det finnes ingen andre som kan vise det for kongen, bortsett fra gudene, som ikke bor blant kjødet.'
12Kongen ble da svært sint og rasende, og befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle drepes.
13Dekreten ble gitt, og de vise mennene ble drept, og man lette etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
14Da svarte Daniel med kløkt og måtehold til Arioch, lederen for kongens bødler, som hadde gått ut for å drepe de vise mennene i Babylon.
3Kongen befalte Asjpenas, lederen for hans hoffmenn, å hente noen av Israels barn, av kongelig ætt og adelige,
4unge gutter uten lyte, med godt utseende, dyktige i all visdom, kunnskapsrike og lærenemme, med evne til å tjene i kongens palass, og å lære dem kaldeernes litteratur og språk.
5Kongen bestemte seg for å gi dem dagsrasjoner fra kongens bord og av vinen han selv drakk, for å oppforstre dem i tre år, slik at de etter denne tiden kunne tre frem for kongen.
6Blant dem var Daniel, Hananja, Misael og Asarja, som var av Judas stamme.
24Derfor gikk Daniel til Arioch, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise mennene i Babylon; han gikk og sa til ham: 'Ikke ødelegg de vise mennene i Babylon, ta meg med til kongen, så skal jeg forklare betydningen for kongen.'
25Da førte Arioch i hast Daniel fram for kongen og sa til ham: 'Jeg har funnet en mann blant de bortførte fra Juda som kan forklare betydningen for kongen.'
26Kongen svarte og sa til Daniel, som også ble kalt Beltesassar: 'Er du i stand til å fortelle meg drømmen jeg har hatt, og dens betydning?'
27Daniel svarte kongen og sa: 'Hemmeligheten som kongen spør etter, kan ikke de vise mennene, spåmennene, skribentene eller spådomsmennene avsløre for kongen;
1Det gledet Darius og han satte satraper over riket, hundre og tjue, for at de skulle være over hele riket,
2over dem satte han tre forstandere, hvorav Daniel var den første, så satrapene skulle gi regnskap til dem, og kongen ikke lide tap.
3Daniel utmerket seg blant forstanderne og satrapene fordi en utmerket ånd var i ham, og kongen planla å sette ham over hele kongeriket.
4Forstanderne og satrapene prøvde å finne en anklage mot Daniel angående riket, men de kunne ikke finne noen feil eller korrupsjon hos ham, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil hos ham.
5Da sa disse mennene: 'Vi finner ingen anklage mot denne Daniel, med mindre det er i loven til hans Gud.'
13Kongen sa da til de vise menn som kjente tidene, for slik var kongens vane mot alle som visste lov og rett,
14og de nærmeste hos ham var Karsjena, Sjetar, Admata, Tarsis, Meres, Marsena, Memukan, de syv fyrstene av Persia og Media, som så kongens ansikt og som hadde plass først i riket:
6Så utstedte jeg en befaling om at alle de vise menn i Babylon skulle komme inn til meg for å gi meg drømmens tolkning.
7Skriverne, trollmennene, kaldeerne og spåmennene kom så opp, og jeg fortalte drømmen for dem, men de kunne ikke gi meg dens tolkning.
8Men til slutt kom Daniel, som heter Belteshazzar etter navnet på min gud, og i hvem de hellige guders ånd er, inn til meg, og jeg fortalte drømmen til ham.
9'Belteshazzar, mester blant skriverne, jeg vet at de hellige guders ånd er i deg, og ingen hemmelighet er for vanskelig for deg; fortell meg synene i min drøm som jeg har sett, og dens tolkning.
9Gud gjorde at Daniel fant nåde og medfølelse hos lederen for hoffmennene.
10Lederen for hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt din mat og drikk, for hva om han ser dere ser slappere ut enn de andre guttene? Da kan det gå utover mitt hode hos kongen.'
11Daniel sa da til tjeneren, som lederen for hoffmennene hadde satt over Daniel, Hananja, Misael og Asarja,
21Daniel ble værende der til det første året av Kyros, kongen.
16og Daniel gikk til kongen og ba om tid for å kunne forklare drømmens betydning for kongen.
17Så gikk Daniel til sitt hus og fortalte det til Hananja, Mishael og Asarja, hans venner,
18for å be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, slik at ikke Daniel og hans venner skulle bli ødelagt sammen med de andre vise mennene i Babylon.
19Da ble hemmeligheten åpenbart for Daniel i en natt-vision. Og Daniel priste himmelens Gud.
13La så vårt utseende sammenlignes med de guttene som spiser av kongens mat, og gjør da med dine tjenere slik du ser det best.'
14Tjeneren lyttet til dem i denne saken og prøvde dem i ti dager.
15Etter ti dager så de bedre og fetere ut enn noen av guttene som spiste av kongens mat.
2Kongen sa da at man skulle tilkalle skribenter, spåmenn, trollmenn og kaldeere for å fortelle kongen hans drømmer. De kom inn og stilte seg foran kongen.
48Så opphøyet kongen Daniel, ga ham mange store gaver, og gjorde ham til hersker over hele provinsen Babylon og overhode for alle de vise mennene i Babylon.
49Og Daniel ba kongen, som satte Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego over forvaltningen av provinsen Babylon, mens Daniel ble ved kongens hoff.
18Denne drømmen har jeg sett, jeg, kong Nebukadnesar, og du, Belteshazzar, fortell tolkningen, for alle de vise menn i riket mitt er ikke i stand til å gi meg dens tolkning, men du kan, for de hellige guders ånd er i deg.
8Så kom alle kongens vise til stede, men de kunne verken lese skriften eller forklare kongen meningen.
1I det tredje året til Kyros, kongen av Persia, ble en åpenbaring gitt til Daniel, hvis navn er Belteshasar. Åpenbaringen var sann, og kampen var stor. Han forsto åpenbaringen og greide å forstå synet.
3Se, du er visere enn Daniel, intet hemmelig har vært skjult for deg.