13 Jeg så videre i synene i mitt hode på sengen, og se, en våker, en hellig en, steg ned fra himmelen.
14 Han ropte med høy røst og sa: Hogd ned treet og kapp av dets grener, rist av bladene og spred frukten, la dyrene flykte fra under det, og fuglene fra dets grener.
15 Men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med en band av jern og kobber, i markens friske gress, og la den være våt av himmelens dugg, og la den få sin del med dyrene i markens urter.
16 La dets hjerte forandres fra et menneskes hjerte, og et dyrs hjerte bli gitt til det, og la syv tider gå over det.
17 Dette er ved de helliges råd, og gjennom de helliges befaling, for at de levende kan vite at Den Høyeste er hersker i menneskenes rike, og Han gir det til hvem Han vil og reiser den laveste blant menneskene til det.
18 Denne drømmen har jeg sett, jeg, kong Nebukadnesar, og du, Belteshazzar, fortell tolkningen, for alle de vise menn i riket mitt er ikke i stand til å gi meg dens tolkning, men du kan, for de hellige guders ånd er i deg.
19 Da ble Daniel, hvis navn er Belteshazzar, forundret i en stund, og hans tanker uroet ham; kongen svarte og sa: 'Belteshazzar, la ikke drømmen og dens tolkning skremme deg.' Belteshazzar svarte og sa: 'Herre, om bare drømmen gjaldt dem som hater deg, og dens tolkning dine fiender!
20 Treet du så, som ble stort og sterkt, og hvis høyde nådde himlene, og som ble sett over hele jorden,
21 hvis blader var vakre, og dets frukt var rik, og i det var mat for alle, feltets dyr bodde under det, og himmelens fugler holdt til i grenene.
22 Det er deg, konge, for du har blitt stor og mektig, og din storhet har vokst og nådd himlene, og din herskermakt til jordens ender.