Daniel 2:34
Du så til en stein ble hogd ut uten hender, og den slo statuen på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så til en stein ble hogd ut uten hender, og den slo statuen på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein skåret ut uten menneskehender. Den traff billedstøtten på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke ved hender; den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein hugget ut – uten menneskehender – og den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble det en stein løsrevet, men ikke av hender, og den traff statuen på føttene av jern og leire og knuste dem i småbiter.’
Du så inntil en stein ble skåret ut, uten hender, som slo bildet på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så helt til en stein ble hogd ut uten hender, som traff statuen på føttene som var av jern og leire, og brøt dem til stykker.
Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke av hender. Den traff bildet på føttene av jern og leire og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein revet løs uten hendene til å forme den, og den traff føttene på billedstøtten, som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så på til en stein ble hogget ut, uten hender, som traff billedstøttens føtter, som var av jern og leire, og knuste dem.
Du så videre at en stein, som ikke var hugget ut av menneskehender, slo ned på bildets føtter av jern og leire og knuste dem i stykker.
Du så på til en stein ble hogget ut, uten hender, som traff billedstøttens føtter, som var av jern og leire, og knuste dem.
Mens du så på, ble en stein hogd ut, men ikke av menneskehender, og den slo billedstøtten på føttene som var av jern og leire og knuste dem.
While you were watching, a stone was cut out, not by human hands. It struck the statue on its iron and clay feet and broke them into pieces.
'Mens du så på, ble en stein revet løs, men ikke av menneskehender. Den traff billedstøtten på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.'
Du saae dette, indtil der blev en Steen afhuggen, hvilket ikke skede med Hænder, og den slog til Billedet paa dets Fødder af Jern og Leer, og knuste dem.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon his feet that were of iron and clay, and brake them to pieces.
Du så til en stein ble hugget ut, men ikke med menneskehender, og den traff bildet på føttene som var av jern og leire, og knuste dem.
You watched until a stone was cut out without hands, which struck the image on its feet of iron and clay, and broke them in pieces.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon his feet that were of iron and clay, and brake them to pieces.
Du så inntil en stein ble hogget ut, uten hender, som traff bildet på føttene av jern og leire og knuste dem.
Du så til en stein ble hogd ut, men ikke med menneskehender, og den traff bildestøttens føtter av jern og leire og slo dem i stykker.
Mens du så på, ble en stein skåret ut, men ikke av hender, og den slo statuen på føttene, som var av jern og leire, og knuste dem.
This thou sawest, till the tyme that (with out eny hondes) there was hewen off a stone which smote the ymage vpon the fete, that were both off yron and earth, and brake the to poulder:
Thou beheldest it til a stone was cut without hands, which smote the image vpon his feete, that were of yron and clay, and brake them to pieces.
Thou beheldest it till a stone was cut without handes, which smote the image vpon his feete that were of iron & clay, and brake them to peeces.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon his feet [that were] of iron and clay, and brake them to pieces.
You saw until a stone was cut out without hands, which struck the image on its feet that were of iron and clay, and broke them in pieces.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon its feet that were of iron and clay, and brake them in pieces.
Thou sawest till that a stone was cut out without hands, which smote the image upon its feet that were of iron and clay, and brake them in pieces.
While you were looking at it, a stone was cut out, but not by hands, and it gave the image a blow on its feet, which were of iron and earth, and they were broken in bits.
You saw until a stone was cut out without hands, which struck the image on its feet that were of iron and clay, and broke them in pieces.
You were watching as a stone was cut out, but not by human hands. It struck the statue on its iron and clay feet, breaking them in pieces.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
35Da ble jernet, leiren, bronset, sølvet og gullet knust samtidig, og de ble som agner fra en sommer treskeplass, og vinden bar dem bort, så det ikke ble funnet noe sted for dem. Og steinen som slo bildet, ble til et stort fjell og fylte hele jorden.
36Dette er drømmen, og vi skal fortelle deg betydningen for kongen.
37Du, konge, er kongenes konge, for himmelens Gud har gitt deg et rike, makt, styrke og herlighet;
38og hvor enn menneskens barn bor, har dyrene på marken og fuglene under himmelen gitt han i din hånd og gjort deg til hersker over dem alle; du er dette gullhodet.
39Etter deg skal oppstå et annet rike, mindre enn ditt, og enda et tredje rike av bronse, som skal herske over alle jorden.
40Og det fjerde riket skal være sterkt som jern, fordi jernet knuser og knekker alt; og som jernet knuser, skal det bryte og knuse alt.
41Mens du så føttene og tærne, en del av pottemakerens leire og en del av jern, er riket delt; men det skal ha noe av jernets styrke i seg, som du så jernet blandet med leiren.
42Tærne på føttene, en del av jern og en del av leire, forteller at en del av riket vil være sterkt, og en del av riket vil være skrøpelig.
43Siden du så jernet blandet med leire, skal de blande seg med menneskenes sed, men de vil ikke klinge sammen, slik jern ikke blander seg med leire.
44Og i disse kongenes dager skal himmelens Gud opprette et rike som aldri skal bli ødelagt. Og riket skal ikke overlates til noe annet folk. Det skal knuse og gjøre ende på alle disse rikene, men det skal bestå for evig.
45Siden du så en stein bli hogd ut fra fjellet uten hender, og den knuste jernet, bronset, leiren, sølvet og gullet, har den store Gud kunngjort kongen hva som skal skje etter dette; drømmen er sann, og dens tolkning er pålitelig.
31Du, konge, så en stor statue. Denne statuen var stor, og dens glans var uvanlig. Den stod foran deg, og dens utseende var fryktinngytende.
32Statuens hode var av rent gull, brystet og armene av sølv, magen og lårene av bronse;
33bena av jern, føttene delvis av jern og delvis av leire.
22inntil Den gamle av dager kom, og retten ble gitt til den Høyestes hellige, og tiden kom da de hellige skulle overta riket.
23Så sa han: Det fjerde dyret er det fjerde riket på jorden, som skal være forskjellig fra alle andre riker, og det skal fortære hele jorden, tråkke den ned og knuse den.
19Da ønsket jeg å få vite sannheten om det fjerde dyret, som var forskjellig fra alle de andre, overmåte fryktinngytende, med tenner av jern og klør av bronse, som fortærte, brøt i stykker og trampet ned det som var igjen.
20Og om de ti hornene på dets hode, og det andre hornet som kom opp for hvilket tre falt, selv det hornet som hadde øyne og en munn som talte store ting, og var større i utseende enn dets naboer.
22Det er deg, konge, for du har blitt stor og mektig, og din storhet har vokst og nådd himlene, og din herskermakt til jordens ender.
23Og det som kongen så, en våker og en hellig, steget ned fra himmelen og si: 'Hogg ned treet og ødelegg det, men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med en band av jern og kobber, i markens friske gress, og la den være våt av himmelens dugg, og la den få sin del med dyrene i marken til syv tider går over den.'
24Dette er tolkningen, konge, og Den Høyestes befaling som har kommet mot min herre kongen.
25De vil drive deg bort fra menneskene, og ditt bosted skal være med markens dyr, de skal få deg til å spise gress som okser, og de skal fukte deg med himmelens dugg, og syv tider skal gå over deg, inntil du forstår at Den Høyeste er hersker i menneskenes rike og gir det til hvem Han vil.
26Og angående det de sa om å la stubben av røttene på treet bli stående; ditt kongerike skal forbli hos deg, etter at du har forstått at det er himlene som hersker.
22Da det ble brukket, steg det opp fire riker i stedet for det, men ikke med hans kraft.
23Mot slutten av deres kongerike, når overtrederne har nådd sitt høydepunkt, vil en konge av fryktelig ansikt som forstår mørke ting, stå fram.
20Treet du så, som ble stort og sterkt, og hvis høyde nådde himlene, og som ble sett over hele jorden,
7Etter dette så jeg i nattens syn, og se, et fjerde dyr, fryktinngytende og skrekkelig, og meget sterkt; det hadde meget store tenner av jern, det slukte og knuste, og resten trampet det ned med føttene. Det skilte seg fra alle de andre dyrene før det, og det hadde ti horn.
9Du skal herske over dem med en jernstav, som keramikeren knuser sine kar.
24Derfor ble slutten på hånden sendt fra ham, og denne skriften ble skrevet.
17Disse store dyrene som er fire, er fire konger som skal oppstå på jorden.
5I samme øyeblikk viste fingrene på en mannshånd seg og begynte å skrive på veggens puss i kongens palass, midt imot lysestaken. Kongen så hånden som skrev,
6og ansiktet hans bleknet av skrekk. Tankene hans skremte ham, og hoftene hans ble svake, knærne slo mot hverandre.
4Det første var som en løve og hadde ørnevinger. Jeg så at vingene ble revet av, og det ble løftet opp fra jorden og satt på føtter som en mann, og det fikk et menneskehjerte.
44Den som faller på denne steinen, vil bli knust, men den som steinen faller på, vil bli sønderknust.'
18Hver som faller på den steinen, vil bli knust, og den den faller på, vil den knuse til småbiter.'
31Mens ordet ennå var i kongens munn, falt det en røst fra himmelen: 'Til deg, kong Nebukadnesar, blir det sagt: Riket har gått fra deg.
2Jern blir tatt fra jorden, og kobber fra hard stein.
14Han ropte med høy røst og sa: Hogd ned treet og kapp av dets grener, rist av bladene og spred frukten, la dyrene flykte fra under det, og fuglene fra dets grener.
15Men la stubben av røttene bli igjen i jorden, med en band av jern og kobber, i markens friske gress, og la den være våt av himmelens dugg, og la den få sin del med dyrene i markens urter.
2Jesus sa til dem: Ser dere alt dette? Sannelig, jeg sier dere: Det skal ikke bli stein tilbake på stein som ikke skal brytes ned.
10Det vokste helt opp til himmelens hær og kastet noen av hæren og stjernene til jorden og trampet dem ned.
2Og Jesus svarte ham: "Ser du disse store bygningene? Det skal ikke bli igjen stein på stein som ikke skal bli revet ned."
14Og han har brutt det som en pottemakers kar, Knust - uten skånsel, Og det finnes ikke et skår igjen Til å ta ild fra bålet, Eller øse vann fra en brønn.
11Jeg så på grunn av de store ord som hornet talte. Jeg så til dyret ble drept, og kroppen ble ødelagt og kastet i ildsjøen.
10Og se, en hånd rørte ved meg, og fikk meg til å skjelve på knærne og hendene.
13Jeg så i nattens syn, og se, med himmelens skyer kom en som var lik en menneskesønn. Han nærmet seg Den gamle av dager, og de førte ham fram for ham.
4Men når han har fått makten, skal riket hans bli brutt opp og delt i alle himmelens retninger, men ikke til hans etterkommere, og heller ikke slik som hans rike var. Det skal rives bort og gis til andre enn dem.
18Denne drømmen har jeg sett, jeg, kong Nebukadnesar, og du, Belteshazzar, fortell tolkningen, for alle de vise menn i riket mitt er ikke i stand til å gi meg dens tolkning, men du kan, for de hellige guders ånd er i deg.
28men det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer hemmeligheter, og han har gjort kjent for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager. Drømmen og synene som passerte gjennom ditt sinn mens du lå på sengen, er disse:
26Men dommeren skal sette seg, og de skal ta bort dens makt, ødelegge og tilintetgjøre den til slutt.