Daniel 6:15
Så kom mennene til kongen og sa: 'Vær oppmerksom, konge, på at loven til Medien og Persia er slik: At ethvert dekret eller forordning som kongen oppretter, ikke kan endres.'
Så kom mennene til kongen og sa: 'Vær oppmerksom, konge, på at loven til Medien og Persia er slik: At ethvert dekret eller forordning som kongen oppretter, ikke kan endres.'
Da kom mennene igjen til kongen og sa: Vit, konge, at medernes og persernes lov er at ingen forordning eller påbud som kongen fastsetter, kan endres.
Da kongen hørte dette ordet, tok han det svært tungt. Han satte seg fore å redde Daniel, og helt til solnedgang strevde han for å få ham befridd.
Da kongen hørte dette, ble han svært ille til mote, og han satte seg fore å redde Daniel. Helt til solnedgang strevde han for å få ham berget.
Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet, og han forsøkte i sitt hjerte å redde Daniel. Han strevde hele dagen for å redde ham.
Deretter samlet disse mennene seg til kongen og sa til kongen: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen forordning eller vedtak som kongen bestemmer, kan forandres.
Da samlet disse mennene seg til kongen og sa: Vet, konge, at loven til mederne og perserne er slik at ingen dekret eller lov som du oppretter kan endres.
Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet og ønsket å redde Daniel, og inntil solen gikk ned, forsøkte han å finne en måte å fri ham.
Da kongen hørte dette, ble han svært bedrøvet, og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel, og han jobbet til solnedgang for å sette ham fri.
Men disse mennene samlet seg sammen til kongen og sa til ham: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har fastsatt, kan endres.
Så samlet de seg hos kongen igjen og sa: 'Vær oppmerksom, o konge, at medernes og persernes lov sier at ingen forskrift eller befaling som du fastsetter, kan endres.'
Men disse mennene samlet seg sammen til kongen og sa til ham: Vit, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen har fastsatt, kan endres.
Men mennene kom tilbake til kongen og sa: "Vit, konge, at det er etter medialernes og persernes lov at ingen forbud eller bestemmelse utstedt av kongen kan endres."
When the king heard this, he was greatly distressed. He set his mind on rescuing Daniel and worked until sunset to find a way to save him.
Da kongen hørte disse ordene, ble han meget bedrøvet og tenkte på hvordan han kunne redde Daniel; og frem til solnedgang prøvde han å finne en utvei for å redde ham.
Der Kongen da hørte det Ord, blev han meget bedrøvet derfor og satte sit Hjerte til Daniel, til at udfrie ham; og indtil Solen gik ned, gjorde han sig Umage for at redde ham.
Then these men assembled unto the king, and said unto the king, Know, O king, that the law of the Medes and Persians is, That no decree nor statute which the king establisheth may be changed.
Disse menn samlet seg igjen mot kongen og sa: Vit, konge, at det er lov hos mederne og perserne, at ingen bestemmelse eller forordning som kongen fastsetter kan endres.
Then these men assembled to the king, and said to the king, Know, O king, that the law of the Medes and Persians is that no decree or statute which the king establishes may be changed.
Then these men assembled unto the king, and said unto the king, Know, O king, that the law of the Medes and Persians is, That no decree nor statute which the king establisheth may be changed.
Da samlet disse mennene seg igjen for å gå til kongen og sa til ham: Vit, konge, at det er en lov av mederne og perserne at ingen forbud eller forordning som kongen fastsetter, kan endres.
Så samlet disse mennene seg igjen til kongen og sa til ham: Vær klar over, konge, at medernes og persernes lov er slik at ingen dekret eller forordning som kongen oppretter, kan endres.
Da kongen hørte dette, ble han meget bekymret, og han satte sitt hjerte på å redde Daniel og gjorde alt han kunne fram til solnedgang for å få ham fri.
These men perceauynge the kynges mynde, sayde vnto him: knowe this (o kynge) that the lawe off the Medes and Perses is, that the commaundement and statute which the kynge maketh, maye not be altered.
Then these men assembled vnto the King, and sayde vnto ye King, Vnderstand, O King, that the lawe of the Medes and Persians is, that no decree nor statute which the King confirmeth, may be altered.
Then these men assembled vnto the king, and said vnto him: Knowe this O king, that the lawe of the Medes & Perses is that the commaundement & statute which the king maketh, may not be altered.
Then these men assembled unto the king, and said unto the king, Know, O king, that the law of the Medes and Persians [is], That no decree nor statute which the king establisheth may be changed.
Then these men assembled together to the king, and said to the king, Know, O king, that it is a law of the Medes and Persians, that no interdict nor statute which the king establishes may be changed.
Then these men assembled together unto the king, and said unto the king, Know, O king, that it is a law of the Medes and Persians, that no interdict nor statute which the king establisheth may be changed.
Then these men assembled together unto the king, and said unto the king, Know, O king, that it is a law of the Medes and Persians, that no interdict nor statute which the king establisheth may be changed.
When this thing came to the king's ears, it was very evil to him, and his heart was fixed on keeping Daniel safe, and till the going down of the sun he was doing everything in his power to get him free.
Then these men assembled together to the king, and said to the king, Know, O king, that it is a law of the Medes and Persians, that no decree nor statute which the king establishes may be changed.
Then those men came by collusion to the king and said to him,“Recall, O king, that it is a law of the Medes and Persians that no edict or decree that the king issues can be changed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Forstanderne og satrapene prøvde å finne en anklage mot Daniel angående riket, men de kunne ikke finne noen feil eller korrupsjon hos ham, for han var trofast, og det ble ikke funnet noen feil hos ham.
5Da sa disse mennene: 'Vi finner ingen anklage mot denne Daniel, med mindre det er i loven til hans Gud.'
6Så kom forstanderne og satrapene samlet til kongen og sa til ham: 'Konge Darius, måtte du leve i evighet!
7Alle forstanderne i riket, prefektene og satrapene, rådgiverne og guvernørene har rådført seg for å opprette en kongelig forordning og styrke et dekret, at enhver som i tretti dager ber til noen gud eller menneske, unntatt til deg, konge, skal kastes i løvehulen.
8Nå, konge, stadfest dekretet og skriv under dokumentet, slik at det ikke kan endres, i samsvar med loven til Medien og Persia, som ikke kan oppheves.'
9Derfor skrev kong Darius under på dokumentet og dekretet.
11Da kom mennene sammen og fant Daniel bedende og bedende om nåde hos sin Gud;
12De gikk til kongen og sa om kongens dekret: 'Har du ikke skrevet under et dekret, at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte og sa: 'Saken er sikker i henhold til loven til Medien og Persia, som ikke kan endres.'
13De svarte og sa til kongen: 'Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, har ikke vist deg, konge, noen respekt, ei heller til dekretet du har skrevet under, og tre ganger om dagen ber han sin bønn.'
14Da kongen hørte dette, ble han svært urolig, og han satte sitt hjerte på å redde Daniel, og inntil solnedgangen arbeidet han for å befri ham.
16Da sa kongen, og de hentet Daniel og kastet ham i løvehulen. Kongen sa til Daniel: 'Må din Gud, som du tjener uavbrutt, sette deg fri.'
17En stein ble ført frem og plassert over åpningen av hulen, og kongen forseglet den med sitt signetring og med signetringen til sine stormenn, slik at beslutningen om Daniel ikke skulle kunne endres.
24Kongen beordret at mennene som hadde anklaget Daniel, skulle bringes, og de ble kastet i løvehulen, de selv, deres sønner og konene deres; og før de nådde bunnen av hulen, fikk løvene makt over dem og knuste alle deres bein.
25Da skrev kong Darius til alle folkene, nasjonene og tungemålene som bodde i hele landet: 'Måtte deres fred bli stor!
26Fra meg er det gitt en befaling, at i alle deler av mitt rike skal de frykte og skjelve for Daniels Gud, for han er den levende Gud, og forblir for evig, og hans rike er et som ikke blir ødelagt, og hans makt vil vare til enden.
13Kongen sa da til de vise menn som kjente tidene, for slik var kongens vane mot alle som visste lov og rett,
15Han svarte og sa til Arioch, kongens kaptein: 'Hvorfor er dekretet så hastig fra kongen?' Da forklarte Arioch saken for Daniel,
16og Daniel gikk til kongen og ba om tid for å kunne forklare drømmens betydning for kongen.
1Deretter ga kong Darius en befaling, og de søkte i bøkene i skattkamrene der i Babylon,
1Det gledet Darius og han satte satraper over riket, hundre og tjue, for at de skulle være over hele riket,
2over dem satte han tre forstandere, hvorav Daniel var den første, så satrapene skulle gi regnskap til dem, og kongen ikke lide tap.
9Men hvis dere ikke forteller meg drømmen, er dere alle dømt, for dere har avtalt å si falske og korrupte ord foran meg, til tiden forandrer seg. Fortell meg derfor drømmen, så vil jeg vite at dere kan forklare betydningen.'
10Kaldeerne svarte kongen og sa: 'Det finnes ikke en mann på jorden som kan forklare kongens sak. Derfor har ingen konge, høvding eller hersker noensinne spurt om noe slikt fra noen skribent, spåmann eller kaldeer.
12Det finnes jøder, nemlig Sjadrak, Mesjak og Abed-Nego, som du har satt over arbeidet i provinsen Babylon. Disse mennene viser deg, konge, ingen ære. De tjener ikke dine guder, og til gullstatuen har de ikke falt ned og tilbedt.'
11'Av meg er det også utstedt en befaling om at enhver som endrer dette, skal få tømmer fra sitt hus revet ned, og han skal henges på det, og hans hus skal gjøres om til en søppelhaug for dette.
12Og Gud, som har latt sitt navn bo der, skal styrte enhver konge og folkeslag som rekker ut hånden for å endre eller ødelegge dette Guds hus i Jerusalem; jeg, Darius, har gitt en befaling; raskt skal det utføres.'
19Hvis det er kongens gode vilje, la det bli gitt en kongelig befaling, skrevet i Persias og Medias lover, som ikke kan tilbakekalles, at Vashti ikke lenger skal komme for kong Ahasverus, og at kongen skal gi hennes kongelige stilling til en annen som er bedre enn henne.
12Kongen ble da svært sint og rasende, og befalte at alle de vise mennene i Babylon skulle drepes.
13Dekreten ble gitt, og de vise mennene ble drept, og man lette etter Daniel og hans venner for å drepe dem.
19Tidlig om morgenen, ved daggryet, sto kongen opp i hast og gikk til løvehulen;
20Da han nærmet seg hulen, ropte han med en sorgfull stemme til Daniel. Kongen sa til Daniel: 'Å, Daniel, du tjener den levende Gud, har din Gud, som du tjener uavbrutt, vært i stand til å befri deg fra løvene?'
28Nebukadnesar sa: 'Velsignet er Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, som sendte sin engel og reddet sine tjenere som satte sin lit til ham. De forandret kongens ordre og overga sine kropper for ikke å tjene eller tilbe noen annen gud enn sin egen Gud.
29Derfor gir jeg en befaling om at ethvert folk, nasjon eller språk som taler mot Sjadraks, Mesjaks og Abed-Negos Gud, skal hogges i stykker, og huset deres skal bli til en ruinhaug, for det finnes ingen annen gud som kan redde slik.'
19Kongen talte med dem, men blant dem alle fantes ingen like Daniel, Hananja, Misael og Asarja, så de fikk stå for kongen.
27Daniel svarte kongen og sa: 'Hemmeligheten som kongen spør etter, kan ikke de vise mennene, spåmennene, skribentene eller spådomsmennene avsløre for kongen;
15«Hva skal gjøres med dronning Vashti i samsvar med loven, fordi hun ikke har oppfylt kong Ahasverus' befaling, slik den ble overbrakt av evnukkene?»
6og ansiktet hans bleknet av skrekk. Tankene hans skremte ham, og hoftene hans ble svake, knærne slo mot hverandre.
15Nå er de vise og stjernetyderne blitt ført inn hit for å lese denne skriften og fortelle meg tydningen, men ingen kan forklare Meningen.
1Den natten fikk kongen ikke sove, og han ba om å få lese i boken med minnesmerker, Krønikene, og de ble lest opp for kongen.
24Derfor gikk Daniel til Arioch, som kongen hadde satt til å ødelegge de vise mennene i Babylon; han gikk og sa til ham: 'Ikke ødelegg de vise mennene i Babylon, ta meg med til kongen, så skal jeg forklare betydningen for kongen.'
10På grunn av kongens og stormennenes ord kom dronningen inn i festsalen. Hun sa: 'Konge, måtte du leve evig; la ikke tankene dine skremme deg, og la ikke ansiktet ditt forandres.
28Og denne Daniel trivdes under kong Darius, og under kyros den persiske konge.
28Peres: Ditt rike er delt og gitt til mederne og perserne.'
13Så ble Daniel ført inn for kongen. Kongen sa til Daniel: 'Du er den Daniel som er blant de bortførte fra Juda, som kongen, min far, førte hit fra Juda.
10Lederen for hoffmennene sa til Daniel: 'Jeg frykter min herre kongen, som har bestemt din mat og drikk, for hva om han ser dere ser slappere ut enn de andre guttene? Da kan det gå utover mitt hode hos kongen.'
17Da svarte Daniel og sa til kongen: 'Behold dine gaver, og gi belønningen til en annen. Likevel vil jeg lese skriften for kongen og gi ham tydningen.
6Så utstedte jeg en befaling om at alle de vise menn i Babylon skulle komme inn til meg for å gi meg drømmens tolkning.
21Dette rådet behaget kongen og fyrstene, og kongen gjorde som Memukan foreslo.
18Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at vi ikke vil tjene dine guder og ikke tilbe gullstatuen du har reist.'
18for å be om barmhjertighet fra himmelens Gud angående denne hemmeligheten, slik at ikke Daniel og hans venner skulle bli ødelagt sammen med de andre vise mennene i Babylon.