Ester 4:10
og Ester svarte Hatach med denne beskjeden til Mordekai:
og Ester svarte Hatach med denne beskjeden til Mordekai:
Da talte Ester igjen til Hatach og sendte ham med dette budet til Mordekai:
Da sa Ester til Hatak og gav ham dette budet til Mordekai:
Da sa Ester til Hatak og ga ham dette bud til Mordekai:
Da sa Ester til Hatak og ba ham om å gi dette budskapet til Mordekai:
Ester svarte Hatach og sendte ham tilbake til Mordekai med en beskjed.
Igjen talte Esther til Hatach og ga ham et budskap til Mordekai.
Da sa Ester til Hatak at han skulle gi dette svaret til Mordekai.
Ester ba Hatach bringe følgende svar til Mordekai.
Da snakket Ester igjen til Hatach og sendte denne beskjeden til Mordekai:
Esther talte igjen til Hatach og ga ham en ny befaling til Mordekai.
Da snakket Ester igjen til Hatach og sendte denne beskjeden til Mordekai:
Da svarte Ester Hatak og sendte ham tilbake til Mordekai med denne beskjeden:
Then Esther instructed Hathach to respond to Mordecai.
Da ba Ester Hatak gå tilbake til Mordekai med denne beskjeden:
Da sagde Esther til Hathach og gav ham Befaling til Mardochæus, (sigende:)
Again ther spake unto Hatach, and gave him commandment unto Mordecai;
Ester talte igjen til Hatak og sendte ham med følgende svar til Mordekai:
Again Esther spoke to Hatach, and gave him a command for Mordecai:
Again Esther spake unto Hatach, and gave him commandment unto Mordecai;
Da talte Ester til Hatak og ga ham en beskjed til Mordekai.
Så talte Ester til Hataak og sendte beskjed til Mordekai:
Da sendte Ester Hatak tilbake med dette budskapet til Mordekai:
Then Esther{H635} spake{H559} unto Hathach,{H2047} and gave him a message{H6680} unto Mordecai{H4782} [saying]:
Again Esther{H635} spake{H559}{(H8799)} unto Hatach{H2047}, and gave him commandment{H6680}{(H8762)} unto Mordecai{H4782};
Hester spake vnto Hathat, and comaunded him to saye vnto Mardocheus:
Then Ester sayde vnto Hatach, and commaunded him to say vnto Mordecai,
And againe Esther spake vnto Hathach and commauded him to say vnto Mardocheus:
Again Esther spake unto Hatach, and gave him commandment unto Mordecai;
Then Esther spoke to Hathach, and gave him a message to Mordecai [saying]:
Then Esther spake unto Hathach, and gave him a message unto Mordecai `saying':
Then Esther spake unto Hathach, and gave him a message unto Mordecai [saying] :
Then Esther sent Hathach to say to Mordecai:
Then Esther spoke to Hathach, and gave him a message to Mordecai:
Then Esther replied to Hathach with instructions for Mordecai:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4 Esters tjenestekvinner og hoffmenn kom og fortalte henne dette, og dronningen ble meget bekymret. Hun sendte klær for å kle Mordekai og ta bort sekkestrien hans, men han nektet å ta imot dem.
5 Da kalte Ester på Hatach, en av kongens hoffmenn, som han hadde satt til å tjene hos henne, og ba ham gå til Mordekai for å få vite hva dette betydde, og hvorfor det skjedde.
6 Hatach gikk ut til Mordekai på torget i byen, foran kongens port,
7 og Mordekai fortalte ham alt som hadde hendt ham, og hvor mye penger Haman hadde lovet å betale inn i kongens skattkamre for å utrydde jødene.
8 Han ga ham også en kopi av loven som var utstedt i Susa for å ødelegge dem, som han skulle vise Ester. Mordekai ba ham gi henne beskjed om å gå inn til kongen for å be om nåde og forsvare sitt folk.
9 Hatach gikk tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt,
11 «Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er det én lov: de skal dø, unntatt den som kongen rekker ut gullsepteret til; da skal han få leve. Jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.»
12 De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt,
13 og Mordekai ba om å få sende dette svaret til Ester: «Ikke tro at du alene av jødene i kongens hus vil slippe unna.
14 For om du tier stille i denne tid, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du er kommet til kongedømmet?»
15 Ester svarte Mordekai:
16 «Gå og kall sammen alle jødene som finnes i Susa, og faste for meg; spis ikke og drikk ikke på tre dager, natt og dag. Også jeg og mine tjenestekvinner skal faste. Deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven, og hvis jeg skal gå til grunne, så går jeg til grunne.»
17 Og Mordekai gikk bort og gjorde alt som Ester hadde pålagt ham.
19 Da jomfruene ble samlet en gang til, satt Mordekai ved kongens port.
20 Ester hadde ikke avslørt sin slekt eller sitt folk, slik Mordekai hadde pålagt henne. Ester gjorde fortsatt som Mordekai hadde sagt, slik hun hadde gjort mens hun var under hans omsorg.
10 Ester hadde ikke avslørt sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke fortelle det.
11 Hver dag gikk Mordekai frem og tilbake foran forgården i kvinnens hus for å vite hvordan det sto til med Ester, og hva som hendte med henne.
22 Det ble kjent for Mordekai, som fortalte det til dronning Ester. Ester fortalte det til kongen på Mordekais vegne.
1 Den dagen ga kong Ahasverus til dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende. Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
2 Kongen tok av seg signetringen som han hadde tatt fra Haman, og ga den til Mordekai. Ester satte Mordekai over Hamans hus.
3 Ester talte igjen til kongen, kastet seg ned for hans føtter, gråt og bønnfalt ham om å avverge det onde som Agagitten Haman hadde planlagt mot jødene.
4 Kongen rakte ut gullseptere til Ester, og hun reiste seg og sto foran kongen.
5 Hun sa: "Hvis kongen synes det er godt, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og hvis saken er rett for kongen, og jeg er god i hans øyne, så la det skrives en ordre om å oppheve brevene som Haman, sønn av Hamedata, agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser,
29 Og dronning Ester, datter av Abihail, skrev sammen med Mordekai jøden med all sin kraft for å fastsette dette andre skrivet om Purim.
2 Alle kongens tjenere som var ved kongens port, bøyde seg og kastet seg ned foran Haman, slik kongen hadde befalt. Men Mordekai bøyde seg ikke og kastet seg ikke ned.
3 Kongens tjenere ved porten sa til Mordekai: "Hvorfor overtrer du kongens befaling?"
4 Dag etter dag snakket de til ham, men han hørte ikke på dem. Da fortalte de det til Haman for å se om Mordekais ord ville bli stående, for han hadde sagt dem at han var jøde.
4 Ester svarte: "Dersom det behager kongen, må kongen og Haman komme i dag til festmåltidet jeg har forberedt for ham."
5 Kongen sa: "Skynd dere, hent Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt." Og kongen og Haman kom til festmåltidet som Ester hadde forberedt.
10 Kongen sa til Haman: 'Skund deg, ta klærne og hesten, som du har sagt, og gjør slik med Mordekai jøden, som sitter ved kongens port; unnlat ikke noe av alt det du har sagt.'
7 Mordekai oppfostret Hadassa — det er Ester — datteren av hans onkel, for hun hadde verken far eller mor. Den unge kvinnen hadde et vakkert utseende, og da hennes far og mor døde, tok Mordekai henne til seg som datter.
8 Det skjedde, da kongens ord og lov ble kjent, og mange unge kvinner ble samlet til borgen i Susa under Hegais ledelse, at Ester ble tatt med til kongens hus under Hegais omsorg, vokteren av kvinnene.
14 Mens de ennå snakket med ham, kom kongens evnukker og skyndte seg å bringe Haman til banketten som Ester hadde gjort i stand.
7 Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: "Se, huset til Haman har jeg gitt til Ester, og han selv er hengt på treet fordi han la hånd på jødene.
4 Og kongen spurte: 'Hvem er i gården?' Haman hadde nettopp kommet inn i den ytre gården av kongens hus for å si til kongen at Mordekai skulle hengsles på treet han hadde satt opp for ham.
20 Og Mordekai skrev disse tingene ned og sendte skriv til alle jødene som var i alle kong Ahasverus' provinser, både nær og fjern,
14 Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnens hus, under Shaasjgaz' omsorg, kongens evnukk og vokter av medhustruene. Hun kom ikke inn til kongen igjen med mindre kongen hadde velvilje for henne og hun ble kalt ved navn.
15 Da det ble Esters tur — datter av Abihail, onkelen til Mordekai, som han hadde tatt til seg som datter — å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk og vokter av kvinnene, foreslo. Og Ester fant nåde i alle som så henne.
16 Ester ble brakt inn til kong Ahasverus i hans kongelige hus i den tiende måneden — det er Tebet — i det syvende året av hans regjeringstid.
12 Mordekai vendte tilbake til kongens port, mens Haman skyndte seg til sitt hus i sorg, med tildekket hode.
19 Hvis det er kongens gode vilje, la det bli gitt en kongelig befaling, skrevet i Persias og Medias lover, som ikke kan tilbakekalles, at Vashti ikke lenger skal komme for kong Ahasverus, og at kongen skal gi hennes kongelige stilling til en annen som er bedre enn henne.
15 «Hva skal gjøres med dronning Vashti i samsvar med loven, fordi hun ikke har oppfylt kong Ahasverus' befaling, slik den ble overbrakt av evnukkene?»
31 for å sette fast disse Purim-dagene i deres tider, som Mordekai jøden hadde fastsatt for dem, og Ester dronningen, og som de hadde fastsatt for seg selv og sine etterkommere – ting om fastene og deres skrål.
32 Og en erklæring fra Ester fastsatte disse Purim-sakene, og det ble skrevet ned i boken.
12 Haman sa videre: "Ja, Ester, dronningen, inviterte ingen andre enn meg til å være med kongen til festmåltidet hun holdt, og i morgen er jeg også invitert sammen med kongen.
7 Ester svarte og sa: "Min bønn og mitt ønske er dette:
6 Ester svarte: "Mannen, motstander og fiende, er denne onde Haman." Og Haman ble redd i tilstedeværelsen av kongen og dronningen.
1 På den tredje dagen kledde Ester seg i kongelige klær og stilte seg opp i den indre gården av kongens palass, rett overfor kongens hus, mens kongen satt på sin kongetrone i det kongelige huset, rett foran inngangen.
25 Men da det kom for kongens øyne, beordret han ved et skriv at det onde som han hadde pønsket mot jødene skulle komme over hans eget hode, og de hengte ham og hans sønner på treet.
8 Da kongen kom tilbake fra husets hage til vinfestens sal, falt Haman på sofaen der Ester var, og kongen sa: "Og vil han også overmanne dronningen med meg i huset?" Orden var gått ut av kongens munn, og Hamans ansikt ble dekket.