«Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at om noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er det én lov: de skal dø, unntatt den som kongen rekker ut gullsepteret til; da skal han få leve. Jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.»
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, mann eller kvinne, går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, etter én og samme lov skal dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt mot vedkommende og sparer livet. Men jeg er ikke blitt kalt inn til kongen de siste tretti dagene.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at for enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, gjelder én og samme lov: dødsstraff. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret mot, får leve. Jeg er ikke blitt kalt til å komme inn til kongen de siste tretti dagene.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, har én og samme lov: han skal drepes. Bare den som kongen rekker ut gullsepteret til, får leve. Og jeg er ikke blitt kalt inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver som går inn til kongen i den indre forgården uten å bli kalt, blir dømt til døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem slik at de kan leve. Og jeg har ikke blitt kalt til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være kalt, er etter én lov dødsens, med mindre kongen rekker ut sin goldsepter mot vedkommende så han eller hun får leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at den som, enten mann eller kvinne, kommer til kongen inn i den indre gård uten å bli kalt, må dø, med mindre kongen rekker ut sitt gyldne septer til ham, så han kan leve; men jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens regioner vet at dersom en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å bli kalt, er det én lov for ham: å bli drept, med mindre kongen rekker ut gullsepteret mot dem så de kan leve. Jeg har ikke blitt kalt til å komme til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal straffes med døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret for å spare deres liv. Jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, er det bare én lov for, nemlig dødsstraff, unntatt for den som kongen rekker ut gullsepteret til, så han kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folk i hans provinser vet at den som enn, mann eller kvinne, kommer inn i kongens indre gård uten å være innkalt, underlegges den lov som døper til døden, med mindre kongen rækker ut sitt gullsepter for å gi ham liv. Men jeg har ikke blitt kalt til kongen de siste tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gård uten å være kalt, er det bare én lov for, nemlig dødsstraff, unntatt for den som kongen rekker ut gullsepteret til, så han kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
«Alle kongens tjenere og folket i provinsene vet at når en mann eller kvinne går inn til kongen i den innerste forgården uten å være kalt, så er det én lov: han skal drepes, med mindre kongen rekker ut gullsepteret sitt til vedkommende og lar ham leve. Jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.»
‘All the king's servants and the people of the king's provinces know that for anyone—man or woman—who approaches the king in the inner court without being summoned, there is one law: they are to be put to death unless the king extends the gold scepter, allowing them to live. But I have not been summoned to come to the king for thirty days.’
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver mann eller kvinne som går inn til kongen i den indre forgården uten å være tilkalt, er underlagt én lov: døden, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til ham eller henne. Jeg har ikke vært tilkalt til kongen på tretti dager.
Alle Kongens Tjenere og Folket i Kongens Landskaber vide, at hver Mand eller Qvinde, som gaaer ind til Kongen i den inderste Forgaard, som ikke bliver kaldet, over ham er der en Lov at dræbe (ham), uden saa er, at Kongen udrækker Guldspiret mod ham, at han maa leve; jeg, jeg er ikke kaldet at komme til Kongen nu i tredive Dage.
All the king's servants, and the people of the king's provinc, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law of his to put him to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king the thirty days.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at enhver, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, skal dø, med mindre kongen rekker ut den gylne septer til dem, så de kan få leve. Jeg har ikke blitt kalt til å gå inn til kongen på tretti dager.
All the king's servants and the people of the king's provinces know that anyone, whether man or woman, who comes to the king in the inner court without being called, there is but one law to put him to death, unless the king holds out the golden scepter so that he may live. But I have not been called to come to the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law of his to put him to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
Alle kongens tjenere og folkene i kongens provinser vet at hvem som helst, mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, er underlagt én lov: De må dø, med mindre kongen rekker ut gullsepteret til dem, så de kan leve. Men jeg har ikke blitt kalt til å komme inn til kongen på tretti dager.
Alle kongens tjenere og folket i kongens provinser vet at enhver, enten mann eller kvinne, som går inn til kongen i den indre gården uten å være kalt, har kun én lov: at han skal dø, unntatt den som kongen rekker ut det gyldne septeret til, så han kan leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen i tretti dager.
All tjenestefolkene hos kongen og folkene i alle delene av riket vet at hvis noen, mann eller kvinne, går inn til kongen i det innerste rommet uten å være kalt, er det bare én lov for dem – de skal straffes med døden. Bare den som kongen strekker ut den gylne septer mot, får leve. Men jeg har ikke vært kalt inn til kongen på tretti dager.
All the king's{H4428} servants,{H5650} and the people{H5971} of the king's{H4428} provinces,{H4082} do know,{H3045} that whosoever, whether man{H376} or woman,{H802} shall come{H935} unto the king{H4428} into the inner{H6442} court,{H2691} who is not called,{H7121} there is one{H259} law{H1881} for him, that he be put to death,{H4191} except{H905} those to whom the king{H4428} shall hold out{H3447} the golden{H2091} sceptre,{H8275} that he may live:{H2421} but I have not been called{H7121} to come in{H935} unto the king{H4428} these thirty{H7970} days.{H3117}
All the king's{H4428} servants{H5650}, and the people{H5971} of the king's{H4428} provinces{H4082}, do know{H3045}{(H8802)}, that whosoever, whether man{H376} or woman{H802}, shall come{H935}{(H8799)} unto the king{H4428} into the inner{H6442} court{H2691}, who is not called{H7121}{(H8735)}, there is one{H259} law{H1881} of his to put him to death{H4191}{(H8687)}, except{H905} such to whom the king{H4428} shall hold out{H3447}{(H8686)} the golden{H2091} sceptre{H8275}, that he may live{H2421}{(H8804)}: but I have not been called{H7121}{(H8738)} to come in{H935}{(H8800)} unto the king{H4428} these thirty{H7970} days{H3117}.
All the kynges seruauntes, and the people in the londes of the kynge knowe, that who so euer commeth within the courte vnto ye kynge, whether it be man or woman, which is not called, the comaundement is that the same shal dye immediatly, excepte the kynge holde out the golde cepter vnto him, that he maye lyue. As for me, I haue not bene called to come in to the kynge now this thirtie dayes.
All the Kings seruants and the people of the Kings prouinces doe knowe, that whosoeuer, man or woman, that commeth to the King into the inner court, which is not called, there is a law of his, that he shall dye, except him to whom the King holdeth out the golden rodde, that he may liue. Now I haue not bene called to come vnto the King these thirtie dayes.
All the kinges seruauntes, & the people in the prouinces of the king knowe, that whosoeuer commeth within the courte vnto the king, whether it be man or woman, which is not called, the comaundement is, that the same shall dye, except the king holde out the golden septer vnto him, for then he shall lyue: As for me, I haue not ben called to come in vnto the king now this thirtie dayes.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, [there is] one law of his to put [him] to death, except such to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whoever, whether man or woman, shall come to the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden scepter, that he may live: but I have not been called to come in to the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
All the king's servants, and the people of the king's provinces, do know, that whosoever, whether man or woman, shall come unto the king into the inner court, who is not called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king shall hold out the golden sceptre, that he may live: but I have not been called to come in unto the king these thirty days.
It is common knowledge among all the king's servants and the people of every part of the kingdom, that if anyone, man or woman, comes to the king in his inner room without being sent for, there is only one law for him, that he is to be put to death; only those to whom the king's rod of gold is stretched out may keep their lives: but I have not been sent for to come before the king these thirty days.
"All the king's servants, and the people of the king's provinces, know, that whoever, whether man or woman, comes to the king into the inner court without being called, there is one law for him, that he be put to death, except those to whom the king might hold out the golden scepter, that he may live. I have not been called to come in to the king these thirty days."
“All the servants of the king and the people of the king’s provinces know that there is only one law applicable to any man or woman who comes uninvited to the king in the inner court– that person will be put to death, unless the king extends to him the gold scepter, permitting him to be spared. Now I have not been invited to come to the king for some thirty days!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 De fortalte Mordekai hva Ester hadde sagt,
13 og Mordekai ba om å få sende dette svaret til Ester: «Ikke tro at du alene av jødene i kongens hus vil slippe unna.
14 For om du tier stille i denne tid, vil hjelp og redning komme til jødene fra et annet sted, men du og din fars hus vil gå til grunne. Hvem vet om det ikke er for en tid som denne at du er kommet til kongedømmet?»
15 Ester svarte Mordekai:
16 «Gå og kall sammen alle jødene som finnes i Susa, og faste for meg; spis ikke og drikk ikke på tre dager, natt og dag. Også jeg og mine tjenestekvinner skal faste. Deretter vil jeg gå inn til kongen, selv om det er imot loven, og hvis jeg skal gå til grunne, så går jeg til grunne.»
17 Og Mordekai gikk bort og gjorde alt som Ester hadde pålagt ham.
8 Han ga ham også en kopi av loven som var utstedt i Susa for å ødelegge dem, som han skulle vise Ester. Mordekai ba ham gi henne beskjed om å gå inn til kongen for å be om nåde og forsvare sitt folk.
9 Hatach gikk tilbake og fortalte Ester hva Mordekai hadde sagt,
10 og Ester svarte Hatach med denne beskjeden til Mordekai:
10 Ester hadde ikke avslørt sitt folk eller sin slekt, for Mordekai hadde pålagt henne å ikke fortelle det.
11 Hver dag gikk Mordekai frem og tilbake foran forgården i kvinnens hus for å vite hvordan det sto til med Ester, og hva som hendte med henne.
12 Da tiden nærmet seg for hver ung kvinnes tur til å komme inn til kong Ahasverus, etter at hun hadde gjennomgått tolv måneders behandling ifølge kvinnenes lov — seks måneder med myrraolje og seks måneder med krydder og kvinnepleie,
13 kom den unge kvinnen inn til kongen. Alt hun ønsket ble gitt henne til å ta med fra kvinnens hus til kongens hus.
14 Om kvelden gikk hun inn, og om morgenen vendte hun tilbake til det andre kvinnens hus, under Shaasjgaz' omsorg, kongens evnukk og vokter av medhustruene. Hun kom ikke inn til kongen igjen med mindre kongen hadde velvilje for henne og hun ble kalt ved navn.
15 Da det ble Esters tur — datter av Abihail, onkelen til Mordekai, som han hadde tatt til seg som datter — å gå inn til kongen, ba hun ikke om noe annet enn det Hegai, kongens evnukk og vokter av kvinnene, foreslo. Og Ester fant nåde i alle som så henne.
16 Ester ble brakt inn til kong Ahasverus i hans kongelige hus i den tiende måneden — det er Tebet — i det syvende året av hans regjeringstid.
1 På den tredje dagen kledde Ester seg i kongelige klær og stilte seg opp i den indre gården av kongens palass, rett overfor kongens hus, mens kongen satt på sin kongetrone i det kongelige huset, rett foran inngangen.
2 Da kongen så dronning Ester stå i gården, fikk hun nåde i hans øyne. Kongen rakte ut til Ester gullsepteret han hadde i hånden, og Ester nærmet seg og berørte toppen av septeret.
15 «Hva skal gjøres med dronning Vashti i samsvar med loven, fordi hun ikke har oppfylt kong Ahasverus' befaling, slik den ble overbrakt av evnukkene?»
16 Memukan svarte kongen og fyrstene: «Det er ikke bare mot kongen alene dronning Vashti har handlet galt, men også mot alle fyrstene og alle folkene i alle provinsene under kong Ahasverus.
17 For handlingen til dronningen vil bli kjent av alle kvinner, som vil se ned på sine ektemenn når de hører at kong Ahasverus befalte at dronning Vashti skulle komme, men hun kom ikke.
18 Denne dagen vil Persias og Medias kvinner, som har hørt om dronningens handling, si det samme til kongens fyrster, og det vil gi mye forakt og sinne.
19 Hvis det er kongens gode vilje, la det bli gitt en kongelig befaling, skrevet i Persias og Medias lover, som ikke kan tilbakekalles, at Vashti ikke lenger skal komme for kong Ahasverus, og at kongen skal gi hennes kongelige stilling til en annen som er bedre enn henne.
4 Esters tjenestekvinner og hoffmenn kom og fortalte henne dette, og dronningen ble meget bekymret. Hun sendte klær for å kle Mordekai og ta bort sekkestrien hans, men han nektet å ta imot dem.
5 Da kalte Ester på Hatach, en av kongens hoffmenn, som han hadde satt til å tjene hos henne, og ba ham gå til Mordekai for å få vite hva dette betydde, og hvorfor det skjedde.
4 Kongen rakte ut gullseptere til Ester, og hun reiste seg og sto foran kongen.
5 Hun sa: "Hvis kongen synes det er godt, og hvis jeg har funnet nåde hos ham, og hvis saken er rett for kongen, og jeg er god i hans øyne, så la det skrives en ordre om å oppheve brevene som Haman, sønn av Hamedata, agagitten, skrev for å ødelegge jødene i alle kongens provinser,
4 Og kongen spurte: 'Hvem er i gården?' Haman hadde nettopp kommet inn i den ytre gården av kongens hus for å si til kongen at Mordekai skulle hengsles på treet han hadde satt opp for ham.
5 Kongens tjenere sa til ham: 'Se, Haman står i gården,' og kongen sa: 'La ham komme inn.'
12 Haman sa videre: "Ja, Ester, dronningen, inviterte ingen andre enn meg til å være med kongen til festmåltidet hun holdt, og i morgen er jeg også invitert sammen med kongen.
13 Men alt dette gir meg ingen glede, så lenge jeg ser jøden Mordekai sitte ved kongens port."
4 Ester svarte: "Dersom det behager kongen, må kongen og Haman komme i dag til festmåltidet jeg har forberedt for ham."
5 Kongen sa: "Skynd dere, hent Haman, så vi kan gjøre som Ester har sagt." Og kongen og Haman kom til festmåltidet som Ester hadde forberedt.
5 Kong Ahasverus sa til dronning Ester: "Hvem er han, og hvor er han, han som har fylt sitt hjerte med å gjøre dette?"
10 På den syvende dagen, når kongens hjerte var godt av vinen, bød han Mehuman, Bizta, Harbona, Bigta og Abagta, Zetar og Karkas, de syv evnukker som tjente i kong Ahasverus' nærvær,
11 om å føre dronning Vashti fram for kongen med den kongelige kronen, for å vise hennes skjønnhet for folket og lederne, for hun var meget vakker.
12 Men dronning Vashti nektet å komme ved kongens befaling, overbrakt av evnukkene. Da ble kongen meget vred, og hans sinne brant i ham.
13 Kongen sa da til de vise menn som kjente tidene, for slik var kongens vane mot alle som visste lov og rett,
3 Kongens tjenere ved porten sa til Mordekai: "Hvorfor overtrer du kongens befaling?"
14 Mens de ennå snakket med ham, kom kongens evnukker og skyndte seg å bringe Haman til banketten som Ester hadde gjort i stand.
7 Kongen reiste seg i sin vrede fra vinfesten til hagen i huset, og Haman ble igjen for å be for sitt liv hos dronning Ester, for han innså at kongen hadde bestemt ondt mot ham.
8 Da kongen kom tilbake fra husets hage til vinfestens sal, falt Haman på sofaen der Ester var, og kongen sa: "Og vil han også overmanne dronningen med meg i huset?" Orden var gått ut av kongens munn, og Hamans ansikt ble dekket.
12 De gikk til kongen og sa om kongens dekret: 'Har du ikke skrevet under et dekret, at enhver som ber til noen gud eller menneske i tretti dager, bortsett fra deg, konge, skal kastes i løvehulen?' Kongen svarte og sa: 'Saken er sikker i henhold til loven til Medien og Persia, som ikke kan endres.'
8 Det skjedde, da kongens ord og lov ble kjent, og mange unge kvinner ble samlet til borgen i Susa under Hegais ledelse, at Ester ble tatt med til kongens hus under Hegais omsorg, vokteren av kvinnene.
3 Dronning Ester svarte: "Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, konge, og om det er godt for kongen, la meg få mitt liv som min bønn og mitt folk som mitt ønske;
21 I de dager, mens Mordekai satt ved kongens port, ble Bigtan og Teresj, to av kongens evnukker som voktet terskelen, sinte og planla å legge hånd på kong Ahasverus.
22 Det ble kjent for Mordekai, som fortalte det til dronning Ester. Ester fortalte det til kongen på Mordekais vegne.
1 Den dagen ga kong Ahasverus til dronning Ester huset til Haman, jødenes fiende. Mordekai kom inn for kongen, for Ester hadde fortalt hva han var for henne.
15 Nå er jeg kommet for å tale dette ordet til min herre kongen fordi folket skremte meg. Din tjenestekvinne sa: La meg tale til kongen; kanskje kongen vil gjøre som hans tjenestekvinne sier.
7 Kong Ahasverus sa til dronning Ester og til jøden Mordekai: "Se, huset til Haman har jeg gitt til Ester, og han selv er hengt på treet fordi han la hånd på jødene.