2 Mosebok 10:18
Så forlot han farao og ba til Herren.
Så forlot han farao og ba til Herren.
Han gikk ut fra Farao og ba til Herren.
Så gikk han ut fra farao og ba til Herren.
Han gikk ut fra Farao og ba til Herren.
Moses forlot farao og ba til Herren.
Så gikk han ut fra farao og ba til Herren.
Og han gikk ut fra Farao og ba til Herren.
Han gikk ut fra farao og ba til Herren.
Moses forlot farao og ba til Herren.
Og han gikk ut fra farao og ba til Herren.
Han forlot farao og talte med Herren.
Og han gikk ut fra farao og ba til Herren.
Og han gikk ut fra farao og ba til Herren.
Moses then left Pharaoh and pleaded with the LORD.
Moses gikk ut fra farao og ba til Herren.
Og han gik ud fra Pharao, og han bad til Herren.
And he went out from Pharaoh, and intreated the LORD.
Og han gikk ut fra faraoen og ba til Herren.
And he went out from Pharaoh and entreated the LORD.
And he went out from Pharaoh, and intreated the LORD.
Moses gikk ut fra farao og ba til Herren.
Og han gikk ut fra farao og ba til Herren.
Så forlot han farao og ba til Herren.
And he wet out fro Pharao ad prayd vnto the Lorde,
And he wete out from Pharao, & prayed vnto the LORDE.
Moses then went out from Pharaoh, and prayed vnto the Lord.
And Moyses went out from Pharao, and prayed vnto the Lorde.
And he went out from Pharaoh, and intreated the LORD.
He went out from Pharaoh, and prayed to Yahweh.
And he went out from Pharaoh, and entreated Jehovah.
And he went out from Pharaoh, and entreated Jehovah.
So he went out from Pharaoh and made prayer to the Lord.
He went out from Pharaoh, and prayed to Yahweh.
Moses went out from Pharaoh and prayed to the LORD,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Farao sa: «Jeg vil la dere dra for å ofre til Herren deres Gud i ørkenen, men gå ikke langt bort. Be for meg.»
29Moses sa: «Se, jeg går bort fra deg og vil be til Herren, så fluene vil forsvinne fra farao, hans tjenere og hans folk i morgen. Bare at farao ikke lurer igjen ved ikke å la folket dra for å ofre til Herren.»
30Så Moses gikk bort fra farao og ba til Herren.
31Og Herren gjorde som Moses ba om, og fjernet fluene fra farao, hans tjenere og hans folk; ikke en flue ble igjen.
16Farao kalte brått på Moses og Aron og sa: «Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17Nå ber jeg dere, tilgi min synd bare denne ene gangen og be til Herren deres Gud om å fjerne denne døden fra meg.»
8Da kalte farao på Moses og Aron og sa: «Be til Herren at han må ta bort froskene fra meg og folket mitt, så skal jeg la folket dra for å ofre til Herren.»
9Moses sa til farao: «Gi meg beskjed når jeg skal be for deg og dine tjenere og ditt folk om å fjerne froskene fra deg og husene dine - bare i elven skal de bli igjen.»
27Og Farao sendte bud og kalte på Moses og Aron, og sa til dem: 'Denne gang har jeg syndet. Herren er rettferdig, og jeg og mitt folk er onde.
28Be til Herren, så det ikke blir flere tordenslag og hagl. Jeg vil slippe dere, og dere skal ikke behøve å bli her lenger.'
12Og Moses og Aron gikk bort fra farao, og Moses ropte til Herren på grunn av froskene han hadde sendt over farao.
19Herren sendte en veldig sterk vind fra sjøen som tok med seg gresshoppene og kastet dem i Rødehavet. Ikke en eneste gresshoppe ble igjen innen hele Egyptens grense.
20Men Herren herdet faraos hjerte, og han lot ikke Israels barn dra.
8Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Gå ut, du og hele folket som er med deg; og etterpå skal jeg gå ut.' – Og han gikk ut fra farao i stor vrede.
31Så kalte han på Moses og Aron om natten og sa: "Reis og dra ut fra folket mitt, både dere og Israels barn, og gå og tjen Herren som dere har sagt.
11Ikke slik! Gå nå, dere som er menn, og tjen Herren, for det er det dere ba om.» Og de ble drevet ut for faraos ansikt.
12Og Herren sa til Moses: «Rekk ut hånden mot Egyptens land for gresshoppene, så de kommer opp over landet og spiser alle urtene i landet, alt det haglet ikke ødela.»
13Så rakte Moses ut staven sin over Egyptens land, og Herren lot en østavind blåse over landet hele den dagen og natten; om morgenen var østavinden kommet med gresshoppene.
33Moses gikk så fra Farao ut av byen, og løftet sine hender mot Herren, og tordenen og haglet opphørte, og regnet styrtet ikke ned mer på jorden.
34Men da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, syndet han igjen og forherdet sitt hjerte, han og hans tjenere.
35Og Faraos hjerte var hardt, og han ville ikke slippe Israels barn, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.
11Men Moses ba Herren sin Gud om nåde og sa: 'Herre, hvorfor brenner din vrede mot ditt folk, som du med stor kraft og mektig hånd førte ut av Egypt?
12Hvorfor skal egyptiske folk si: Han førte dem ut med ond hensikt for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du vil gjøre mot ditt folk.
1Og Herren sa til Moses: 'En plage til vil jeg bringe over farao og Egypt, og etterpå vil han sende dere bort herfra. Når han sender dere bort, vil han virkelig kaste dere helt ut herfra.
1Og Herren sa til Moses: 'Gå til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
27Men Herren herdet faraos hjerte, og han var ikke villig til å la dem dra.
28Farao sa til ham: «Gå bort fra meg! Ta deg i vare; du skal ikke mer se mitt ansikt, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.»
3Moses og Aron gikk derfor inn til farao og sa til ham: «Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
4For hvis du nekter å la mitt folk gå, se, da vil jeg i morgen bringe gresshopper inn i ditt land.
1Og Herren sa til Moses: «Gå inn til farao og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
8Så ble Moses og Aron ført tilbake til farao, og han sa til dem: «Gå, tjen Herren deres Gud. Men hvem er det som skal gå?»
24Og Herren gjorde slik, og store svermer av fluer kom inn i huset til farao, hans tjenere, og i hele Egypt ble landet ødelagt av fluene.
25Farao kalte på Moses og Aron og sa: «Gå og ofre til Gud i landet.»
11'Gå inn, tal til Farao, kongen av Egypt, at han skal la Israels barn dra ut av landet sitt.'
20Og Herren sa til Moses: «Stå opp tidlig om morgenen og still deg foran farao når han går ned til elven, og si til ham: Så sier Herren: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
1Deretter gikk Moses og Aron inn til farao og sa: «Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan feire en høytid for meg i ørkenen.»
3Da sa de: «Hebreernes Gud har møtt oss. La oss be deg om å få reise tre dagsreiser inn i ørkenen, så vi kan ofre til Herren vår Gud, ellers kan Han ramme oss med pest eller sverd.»
13Og Herren sa til Moses: 'Stå opp tidlig om morgenen og still deg foran Farao, og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Slipp mitt folk, så de kan tjene meg.
20Den som blant Faraos tjenere fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og buskap i hus,
5Da kongen i Egypt fikk høre at folket hadde rømt, ble både han og hans tjenere forarget på folket, og de sa: 'Hva er det vi har gjort? Hvorfor har vi latt Israel gå fra vår tjeneste?'.
24Farao kalte på Moses og sa: «Gå, tjen Herren. Bare småfeet og storfeet skal holdes tilbake. La også deres små barn gå med dere.»
18De vil høre på deg. Så skal du og Israels eldste gå til kongen i Egypt og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss derfor få gå en tre dagers reise ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.
8Og Herren sa til Moses og Aron: 'Ta fulle hender av sot fra en ovn, og Moses skal kaste det opp mot himmelen i Faraos nærvær,
10Og Jakob velsignet farao og gikk ut fra farao.
10Så gå nå! Jeg sender deg til farao, så du kan føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.»
10og Moses og Aron gjorde alle disse undrene for farao, og Herren herdet faraos hjerte, og han sendte ikke Israels barn ut av sitt land.
15Men da farao så at det ble lettelse, herdet han hjertet sitt og hørte ikke på dem, som Herren hadde sagt.