2 Mosebok 33:14
Og Han sa: 'Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
Og Han sa: 'Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
Han sa: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg ro.
Han sa: Jeg selv vil gå med, og jeg vil gi deg hvile.
Han sa: "Mitt nærvær skal gå med deg, og Jeg vil gi deg trygghet."
Han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med, og jeg vil gi deg hvile.
Herren svarte: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg ro.
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Han svarte: «Min nærhet skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Herren svarte: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
The LORD replied, 'My Presence will go with you, and I will give you rest.'
Herren svarte: 'Mitt åsyn skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.'
Og han sagde: Mit Ansigt skal gaae (med), og jeg vil skaffe dig Hvile
And he said, My presence shall go with thee, and I will give thee rest.
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
And he said, My presence shall go with you, and I will give you rest.
And he said, My presence shall go with thee, and I will give thee rest.
Herren sa: «Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.»
Og han sa: Mitt nærvær skal gå med deg, og jeg vil gi deg hvile.
Og han sa: Jeg vil selv gå med deg og gi deg hvile.
And he said,{H559} My presence{H6440} shall go{H3212} [with thee], and I will give thee rest.{H5117}
And he said{H559}{(H8799)}, My presence{H6440} shall go{H3212}{(H8799)} with thee, and I will give thee rest{H5117}{(H8689)}.
And he sayde: my presence shall goo with the, and I will geue the rest.
He sayde: My presence shal go before the, there with wyll I lede the.
And he answered, My presence shal go with thee, and I will giue thee rest.
And he said: My presence shall go with thee, and I wyll geue thee rest.
And he said, My presence shall go [with thee], and I will give thee rest.
He said, "My presence will go with you, and I will give you rest."
And he said, My presence shall go `with thee', and I will give thee rest.
And he said, My presence shall go [with thee], and I will give thee rest.
And he said, I myself will go with you and give you rest.
He said, "My presence will go with you, and I will give you rest."
And the LORD said,“My presence will go with you, and I will give you rest.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Han sa til Ham: 'Hvis ikke ditt nærvær går med oss, så la oss ikke dra opp herfra.'
16 'Hvordan skal det bli kjent at jeg har funnet nåde i dine øyne, jeg og ditt folk? Er det ikke ved at du følger med oss, slik at vi, jeg og ditt folk, blir adskilt fra alle folket på jordens overflate?'
17 Herren sa til Moses: 'Jeg vil også gjøre dette som du har bedt om, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.'
18 Og han sa: 'Vis meg din herlighet.'
19 Han sa: 'Jeg vil la all min godhet gå forbi deg, og utrope Herrens navn for deg. Jeg vil være nådig mot den jeg er nådig mot, og barmhjertig mot den jeg er barmhjertig mot.'
12 Moses sa til Herren: 'Se, du sier til meg: Fører dette folket opp. Men du har ikke fortalt meg hvem du vil sende med meg. Likevel sier du: Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.'
13 'Og nå, hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, så la meg få kjenne dine veier, så jeg kan kjenne deg, og finne nåde i dine øyne, og tenk på at dette folket er ditt folk.'
12 Gud svarte: «Jeg vil være med deg. Dette skal være tegnet på at jeg har sendt deg: Når du har ført folket ut av Egypt, skal dere tjene Gud på dette fjellet.»
16 Herren sa til ham: ‘Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.’
17 Gideon sa til ham: ‘Hvis jeg har funnet nåde i dine øyne, gi meg et tegn på at du virkelig taler med meg.
18 Bli her, jeg ber deg, inntil jeg kommer tilbake til deg og bringer ut en gave til deg.’ Og han sa: ‘Jeg vil vente til du kommer tilbake.’
15 Og se, jeg er med deg og vil bevare deg hvor du enn går, og vil føre deg tilbake til dette landet; for jeg skal ikke forlate deg før jeg har oppfylt det jeg har lovet deg.'
29 Moses sa til Hobab, sønn av Reuel, midjanitten, Moses' svigerfar: 'Vi drar til det stedet Herren har sagt: Jeg vil gi det til dere. Kom med oss, så vil vi gjøre godt mot deg; for Herren har talt godt om Israel.'
30 Han svarte ham: 'Jeg vil ikke dra; jeg vil tilbake til mitt land og til min slekt.'
31 Moses sa: 'Jeg ber deg, forlat oss ikke, for du kjenner våre leirer i ørkenen, og du har vært våre øyne;
32 Og det skal skje, når du drar med oss, at det gode Herren gjør mot oss, det vil vi gjøre mot deg.'
33 De dro fra fjellet til Herren, tre dagers reise; og Herrens paktsark gikk foran dem, tre dagers reise, for å finne et hvilested for dem.
12 Esau sa: 'La oss reise videre, så går jeg foran deg.'
13 Men Moses sa til Herren: "Egypterne vil høre om det! For du førte dette folket opp fra deres midte med din makt, og de vil si det til landets innbyggere.
14 De har hørt at du, Herren, er blant dette folket, at du, Herre, blir sett ansikt til ansikt, og din sky står over dem. Og i en skystøtte går du foran dem om dagen og i en ildstøtte om natten.
9 Han sa: 'Hvis jeg nå har funnet nåde i dine øyne, Herre, la Herren gå med oss, selv om det er et sta folk, og tilgi vår misgjerning og vår synd, og gjør oss til din eiendom.'
3 Bo i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt gir jeg alle disse landene, og jeg skal stadfeste den eden jeg sverget til din far Abraham.
3 Og han sa: 'Min Herre, hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, ber jeg deg, gå ikke forbi din tjener.
4 La litt vann bli hentet, så dere kan vaske føttene deres og hvile under treet.
8 Herren er den som går foran deg. Han vil være med deg; han vil ikke svikte deg eller forlate deg. Frykt ikke og vær ikke redde."
21 Herren sa: 'Se, det er et sted ved meg, og du skal stå på klippen.
22 Når min herlighet går forbi, vil jeg stille deg i en kløft på klippen, og dekke deg med min hånd inntil jeg har gått forbi.
23 Så vil jeg ta bort min hånd, og du skal se min rygg, men mitt ansikt kan ikke sees.'
14 La herren min gå foran sin tjener, så vil jeg følge langsomt etter, i et tempo som passer barna og dyrene, til jeg når min herre i Seir.'
15 Esau sa: 'La meg la noen av de folkene som er med meg bli hos deg.' Jakob svarte: 'Hvorfor det? Jeg har funnet nåde hos min herre.'
3 'Til et land som flyter med melk og honning, for jeg vil ikke følge med deg, for folket er stivnakket, ellers kunne jeg utrydde deg på veien.'
43 Og jeg vil møte Israels barn der, og det skal bli helliget av min herlighet.
33 Han som gikk foran dere på veien for å finne et sted å slå leir for dere, i ild om natten for å vise dere veien dere skulle gå, og i skyen om dagen.
3 Og Herren sier til Jakob: 'Vend tilbake til fedrenes land og til dine slektninger, og jeg vil være med deg.'
14 Herren vil stride for dere, mens dere holder dere stille.'
5 Ingen skal kunne stå seg mot deg så lenge du lever. Som jeg var med Moses, skal jeg være med deg. Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke.
13 og se, Herren sto over den, og sa: 'Jeg er Herren, Abrahams Gud, og Isaks Gud; landet du ligger på, gir jeg til deg og din ætt;
3 En av dem sa: «Vi ber deg, vær så snill og bli med dine tjenere.» Han sa: «Jeg skal gå med dere.»
12 Gå derfor nå, og jeg skal være med din munn, og lære deg hva du skal si.'
1 Og Herren talte til Moses: 'Gå opp herfra, du og folket som du har ført opp fra Egypt, til landet som jeg har lovet Abraham, Isak og Jakob og sagt: Til din ætt vil jeg gi det.'
13 og jeg vil bo blant Israels barn, og ikke forlate mitt folk Israel."
17 Så la meg nå be deg, at Herrens kraft må bli stor, slik du har sagt:
40 Han sa til meg: 'Herren, som jeg har vandret for, vil sende sin engel med deg, og gjøre din vei vellykket, og du skal ta en kone til min sønn fra min slekt, fra min fars hus.
24 Og Herren viste seg for ham den natten og sa: «Jeg er din far Abrahams Gud. Frykt ikke, for jeg er med deg og vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.»
3 Og han sa: 'Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
14 Dette er mitt hvilested for alltid, her vil jeg bo, for jeg har ønsket det.
14 Som et dyr som stiger ned i dalen, fikk Herrens Ånd dem til å hvile. Slik ledet du ditt folk for å skape deg et strålende navn.
16 Gå og kall sammen Israels eldste og si til dem: Herren, deres fedres Gud, Abrahams, Isaks og Jakobs Gud, har møtt meg og sagt: Jeg har sett på dere og på det som er blitt gjort mot dere i Egypt.
18 De vil høre på deg. Så skal du og Israels eldste gå til kongen i Egypt og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss derfor få gå en tre dagers reise ut i ørkenen for å ofre til Herren vår Gud.