Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet fra seg de vemmelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem og tømme min harme på dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. De kastet ikke bort, hver og en, de vederstyggeligheter øynene deres higer etter, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse min vrede ut over dem og fullbyrde min harme på dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de motbydelige tingene som deres øyne hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville utgyte min harme over dem og gjøre ende på min vrede mot dem midt i Egypts land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de vemmelige ting som øynene deres hang ved, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville øse ut min vrede over dem og gjøre ende på min harme mot dem midt i Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke lytte; ingen kastet av seg de avskyelige tingene, og de forlot ikke avgudene fra Egypt. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullbyrde mitt raseri mot dem midt i Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen av dem kastet bort de avskyeligheter som deres øyne var festet på, heller ikke forlot de Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort de avskyelige tingene fra øynene sine og ga ikke slipp på Egyptens avguder.
Men de var opprørske mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet vekk de avskyeligheter deres øyne så, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg, at jeg skulle utøse min vrede over dem, for å fullføre min harme mot dem midt i Egyptens land.
Men de trosset meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de avskyelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens guder. Så jeg sa at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem i Egypten.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg: hver mann kastet ikke bort de motbydelige ting fra øynene, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem midt i Egypts land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Hverken kastet de bort alt som plaget deres øyne, eller forlot Egypts avguder. Da sa jeg: Jeg skal utgyte min vrede over dem og fullbyrde min harme mot dem midt i Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg: hver mann kastet ikke bort de motbydelige ting fra øynene, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da tenkte jeg å utøse min vrede over dem for å fullføre min harme mot dem midt i Egypts land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de motbydelige tingene han hadde for øynene, og de forlot ikke Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullføre min harme midt i Egyptens land.
But they rebelled against me and would not listen to me; none of them got rid of the detestable things their eyes were set on, nor did they forsake the idols of Egypt. So I said I would pour out my wrath on them and unleash my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg. Ingen kastet bort de avskyelige avgudene som de så på, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullføre min harme mot dem midt i Egyptens land.
Men de vare gjenstridige imod mig og vilde ikke høre mig; Ingen af dem bortkastede deres Øines Vederstyggeligheder, og de forlode ikke deres (stygge) Ægypti Afguder; da sagde jeg, at jeg vilde udøse min Grumhed over dem, at fuldende min Vrede over dem, midt i Ægypti Land.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me: they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Men de var gjenstridige mot meg, og ville ikke høre på meg: ingen av dem kastet bort den avskyelige ting fra sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder: da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem og fullbyrde min harme mot dem i Egyptens land.
But they rebelled against me, and would not listen to me: they did not cast away every man the abominations of their eyes, nor did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me: they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Men de gjorde opprør mot meg, og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort de avskyelige tingene for øynene sine, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem, for å fullføre min vrede mot dem midt i Egyptens land.
Men de gjorde opprør mot meg og ville ikke høre på meg; de kastet ikke bort hver mann sine avskyeligheter for sine øyne, og de forlot ikke Egyptens avguder. Da sa jeg at jeg ville utøse min vrede over dem for å fullbyrde min harme mot dem i Egyptens land.
Men de ville ikke høre på meg og ga ikke akt på mine ord; de la ikke bort de avskyelige tingene deres øyne var vendt mot, eller gav opp Egypts avguder. Da sa jeg at jeg ville la min vrede komme over dem for å gi full virkning til min harme mot dem i Egypts land.
But they rebelled{H4784} against me, and would{H14} not hearken{H8085} unto me; they did not every man{H376} cast away{H7993} the abominations{H8251} of their eyes,{H5869} neither did they forsake{H5800} the idols{H1544} of Egypt.{H4714} Then I said{H559} I would pour out{H8210} my wrath{H2534} upon them, to accomplish{H3615} my anger{H639} against them in the midst{H8432} of the land{H776} of Egypt.{H4714}
But they rebelled{H4784}{(H8686)} against me, and would{H14}{(H8804)} not hearken{H8085}{(H8800)} unto me: they did not every man{H376} cast away{H7993}{(H8689)} the abominations{H8251} of their eyes{H5869}, neither did they forsake{H5800}{(H8804)} the idols{H1544} of Egypt{H4714}: then I said{H559}{(H8799)}, I will pour out{H8210}{(H8800)} my fury{H2534} upon them, to accomplish{H3615}{(H8763)} my anger{H639} against them in the midst{H8432} of the land{H776} of Egypt{H4714}.
But they rebelled agaynst me, and wolde not folowe me: to cast awaye euery man the abhominacions of his eyes, and to forsake the Idols of Egipte. Then I made me to poure my indignacion ouer them, and to satisfie my wrath vpon them: yee euen in the myddest of the londe of Egipte.
But they rebelled against me, & would not heare me: for none cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idoles of Egypt: then I thought to powre out mine indignation vpon them, & to accomplish my wrath against them in the mids of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and woulde not hearken vnto me, they dyd not cast away euery man the abhominations of his eyes, neither dyd they forsake the idols of Egypt: then I said I woulde powre out mine indignation ouer them, and accomplishe my wrath vpon them, yea euen in the middest of the lande of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me: they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt: then I said, I will pour out my fury upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not listen to me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath on them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not hearken unto me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath upon them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they would not be controlled by me, and did not give ear to me; they did not put away the disgusting things to which their eyes were turned, or give up the images of Egypt: then I said I would let loose my passion on them to give full effect to my wrath against them in the land of Egypt.
But they rebelled against me, and would not listen to me; they did not every man cast away the abominations of their eyes, neither did they forsake the idols of Egypt. Then I said I would pour out my wrath on them, to accomplish my anger against them in the midst of the land of Egypt.
But they rebelled against me, and refused to listen to me; no one got rid of their detestable idols, nor did they abandon the idols of Egypt. Then I decided to pour out my rage on them and fully vent my anger against them in the midst of the land of Egypt.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Den dagen løftet jeg min hånd til dem for å føre dem ut av Egyptens land til et land som jeg hadde utsett for dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste blant alle land.
7 Og jeg sa til dem: Kast fra dere de vemmelige ting fra deres øyne, og gjør dere ikke urene med Egyptens avguder. Jeg er Herren deres Gud.
21 Men sønnene gjorde opprør mot meg. De vandret ikke etter mine lover, og de holdt ikke mine forskrifter ved å gjøre dem - de som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem - og mine sabbater vanhelliget de. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem for å tømme min harme på dem i ørkenen.
22 Men jeg holdt tilbake min hånd og handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på nasjonene som hadde sett meg føre dem ut.
13 Men Israels hus gjorde opprør mot meg i ørkenen. De vandret ikke etter mine lover, og de foraktet mine forskrifter, de som et menneske skal leve ved hvis han gjør dem. Mine sabbater vanhelliget de stort. Da sa jeg: Jeg vil øse ut min vrede over dem i ørkenen for å gjøre ende på dem.
14 Men jeg handlet for mitt navns skyld, så det ikke skulle vanhelliges for øynene på nasjonene som hadde sett meg føre dem ut.
15 Også der, i ørkenen, løftet jeg min hånd for dem og sverget at jeg ikke ville føre dem inn i det landet jeg hadde gitt dem, et land som flyter av melk og honning, det vakreste blant alle land.
16 For de foraktet mine forskrifter, og de vandret ikke etter mine lover, og de vanhelliget mine sabbater, for deres hjerter fulgte etter deres avguder.
17 Men i barmhjertighet så jeg på dem, slik at jeg ikke ødela dem, og jeg gjorde ikke ende på dem i ørkenen.
18 Og jeg sa til deres sønner i ørkenen: Dere skal ikke vandre etter deres fedres forskrifter, dere skal ikke holde deres lover, og dere skal ikke gjøres urene med deres avguder.
9 Men jeg handlet for mitt navn skyld, for at det ikke skulle vanhelliges for øynene på nasjonene som de var iblandt, nasjoner for hvem jeg hadde blitt kjent da jeg førte dem ut av Egyptens land.
10 Så førte jeg dem ut av Egyptens land og ledet dem til ørkenen.
8 Dere vekker min harme med gjerningene fra hendene deres, ved å brenne røkelse for andre guder i Egypt, hvor dere har reist for å bo der, så dere avskjærer dere selv og blir til et spott og en hån blant alle jordens folkeslag.
7 Da sa Herren til Moses: 'Gå ned, for ditt folk, som du førte opp fra Egypt, har handlet ille.
8 De har raskt vendt seg bort fra den veien jeg påla dem. De har laget seg en støpt kalv, som de har tilbedt, ofret til, og sagt: Dette er dine guder, Israel, som førte deg opp fra Egypt.'
18 Så jeg utøste min vrede over dem på grunn av blodet de utøste over landet, og ved de avguder de hadde vanhelliget det med.
18 Selv når de laget seg en støpt kalv og sa: 'Dette er din gud som førte deg opp fra Egypt,' og gjorde store fornærmelser,
24 Fordi de ikke holdt mine forskrifter, men foraktet mine lover og vanhelliget mine sabbater, og deres hjerter fulgte etter deres fedres avguder.
15 fordi de har gjort det som er ondt i mine øyne og har vakt min vrede fra den dagen deres fedre kom ut av Egypt, til denne dag.’
25 Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min harme med alle deres henders gjerninger, derfor er min vrede utøst over dette sted, og den skal ikke slukkes.
18 For slik sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Som min harme og min vrede har blitt utøst over Jerusalems innbyggere, slik skal min vrede bli utøst over dere når dere kommer til Egypt, og dere skal bli til en forbannelse, en forbauselse, ondt snakk og til spott, og dere skal ikke se dette stedet mer.
8 Og alle disse dine tjenere skal komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Gå ut, du og hele folket som er med deg; og etterpå skal jeg gå ut.' – Og han gikk ut fra farao i stor vrede.
4 Farao vil ikke høre, så jeg vil legge hånden min på Egypt og føre hærfolkene mine, mitt folk, israelittene, ut av Egypt gjennom stor straff.
27 Og jeg får slutt på din ondskap fra deg, og dine horegjerninger fra Egypts land, du løfter ikke dine øyne mot dem, og Egypt minnes du ikke mer.
31 Så jeg utøser min harme over dem. Ved ilden av min vrede har jeg fortært dem. Jeg har latt det ramme deres gjerninger på deres egne hoder, sier Herren Gud.»
20 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han sa: 'Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke lyttet til min røst,
26 Jeg vanhelliget dem ved deres gaver, ved å føre alt som åpner morsliv gjennom ilden, for å gjøre dem øde og for at de skulle forstå at jeg er Herren.
27 Derfor skal du tale til Israels hus, menneskesønn, og si til dem: Så sier Herren Gud: Enda inntil nå har deres fedre krenket meg ved å være troløse mot meg.
28 Og jeg førte dem inn i det landet jeg hadde sverget å gi dem. Men da de så hver høy bakke og hvert frodig tre, ofret de der sine slaktoffer og brakte sine krenkende offergaver, og der utøste de sine drikkoffer.
12 og Herren sa til meg: Reis deg, gå ned herfra raskt, for ditt folk som du førte ut av Egypt har fordervet seg selv; de har hastet med å vike av fra veien jeg har befalt dem - de har laget seg en støpt avgud!
17 fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og dermed vakt min vrede med alle deres henders gjerninger. Derfor er min vrede opptent mot dette stedet, og den skal ikke slokkes.
8 Men de hørte ikke og vendte ikke øret til meg. De vandret hver i sitt onde hjertes trass. Derfor brakte jeg over dem alle ordene i denne pakten, som jeg befalte dem å gjøre, men de gjorde det ikke.
38 Jeg vil skille ut fra dere dem som gjør opprør, dem som synder mot meg. Jeg vil føre dem ut fra landet hvor de bor, men de skal ikke komme inn i Israels land. Og dere skal forstå at jeg er Herren.
12 Hvorfor skal egyptiske folk si: Han førte dem ut med ond hensikt for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate? Vend om fra din brennende vrede og angre det onde du vil gjøre mot ditt folk.
8 Som de har gjort fra den dagen jeg førte dem ut av Egypt, og helt til i dag, da de forlot meg og tjente andre guder, slik gjør de også mot deg.
25 Og de skal si: 'Fordi de forlot Herrens pakt, deres fedres Gud, som han gjorde med dem da han førte dem ut av landet Egypt,
31 Og jeg vil helle ut min harme over deg, med ild fra min vrede vil jeg blåse mot deg, og gi deg i hendene på brutale mennesker - håndverkere av ødeleggelse.
17 Da vil min vrede brenne mot dem på den dagen, og jeg vil forlate dem og skjule mitt ansikt for dem, og de skal bli fortært, og mange ulykker og trengsler vil ramme dem. Da vil de si på den dagen: 'Er det ikke fordi vår Gud ikke er blant oss at disse ulykkene har rammet oss?'
18 Og Jeg vil også handle i harme, Mitt øye vil ikke spare, og Jeg vil ikke skåne, og de vil rope med høy røst i Mine ører, men Jeg vil ikke høre dem.'
6 Hvorfor forherder dere hjertene slik egypterne og farao gjorde? Sendte de ikke bort israelerne da Gud viste sin makt mot dem?
11 Men mitt folk hørte ikke på min røst, og Israel ville ikke gi etter for meg.
12 De forlot Herren, sine fedres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, og fulgte andre guder (de gudene til de folkene som var omkring dem), og de bøyde seg for dem og krenket Herren.
8 Og Herren sa til Moses og Aron: 'Ta fulle hender av sot fra en ovn, og Moses skal kaste det opp mot himmelen i Faraos nærvær,
26 Du drev hor med egypterne, dine mektige nabofolk, og økte dine horerier slik at jeg ble vred.
16 Jeg vil avsi mine dommer mot dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og bøyet seg for sine egne henders verk.
15 Jeg vil utøse min vrede over Sin, Egypts festning, og kutte av folket i No.
8 Nå, snart vil jeg utøse min vrede over deg, og fullføre min harme mot deg, og dømme deg etter dine veier, og sette alle dine avskyeligheter mot deg.
20 Når jeg fører dem inn i det landet jeg har sverget til deres fedre, et land som flyter av melk og honning, og de har spist seg mette og blitt rike, vil de vende seg til andre guder og tjene dem og forakte meg og bryte min pakt.
26 Moses sa: «Det er ikke riktig å gjøre slik, for det vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Hvis vi ofrer det egypterne avskyr for øynene på dem, vil de ikke da steine oss?
19 Da fullbyrder jeg dommer i Egypt, og de skal vite at Jeg er Herren.