Esekiel 28:14
Du var en salvet kjerub som dekket; og jeg satte deg på det hellige fjell av Gud. Der vandret du blant de glødende steiner.
Du var en salvet kjerub som dekket; og jeg satte deg på det hellige fjell av Gud. Der vandret du blant de glødende steiner.
Du var den salvede kjerub som dekker; jeg hadde innsatt deg. Du var på Guds hellige fjell; du vandret omkring midt blant ildsteinene.
Du var en salvet kjerub, den som verner. Jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret mellom ildsteinene.
Du var en salvet, vernende kjerub. Jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret blant glødende steiner.
Du var en salvet kjerub som beskyttet. Jeg plasserte deg der. Du var på Guds hellige fjell, og du vandret blant ildsteiner.
Du var den salvede kjerub som dekker, og jeg har satt deg slik: Du var på Guds hellige fjell; du vandret frem og tilbake blant ildsteinene.
Du er den salvede kjeruben som dekker; og jeg har satt deg slik: du var på Guds hellige fjell, og du har vandret opp og ned blant ildens steiner.
Du var en salvet kjerub med oppgaven å beskytte, og jeg satte deg der. Du var på Guds hellige fjell, du vandret blant flammende steiner.
Du var en salvet kerub med vinger som beskyttet; og jeg satte deg der du var, på Guds hellige berg, der du gikk midt blant de glødende steiner.
Du var den salvede kerub som dekket; og jeg plasserte deg slik. Du var på Guds hellige fjell; du vandret blant de brennende steinene.
Du er den salvede kerub som vokter, og jeg har satt deg der. Du var på Guds hellige fjell og gikk frem og tilbake midt blant ildstenene.
Du var den salvede kerub som dekket; og jeg plasserte deg slik. Du var på Guds hellige fjell; du vandret blant de brennende steinene.
Du var en salvet, beskyttende kjerub, og jeg plasserte deg, på Guds hellige berg var du, du vandret blant de brennende steiner.
You were an anointed guardian cherub, and I placed you on the holy mountain of God. You walked among the stones of fire.
Du var en salvet kjerub med vinger som beskyttet, og jeg satte deg på Guds hellige fjell; du vandret blant glødende steiner.
Du var (som) en salvet Cherub, der skjuler (Arken), og jeg havde sat dig, du var paa Guds hellige Bjerg, du vandrede midt iblandt gloende Stene.
Thou art the anointed cherub that covereth; and I have set thee so: thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
Du er den salvede kjerub som dekker; og jeg satte deg slik: Du var på Guds hellige berg; du har vandret midt blant ildsteiner.
You are the anointed cherub who covers; and I have set you so: you were upon the holy mountain of God; you have walked up and down in the midst of the stones of fire.
Thou art the anointed cherub that covereth; and I have set thee so: thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
Du var den salvede kjeruben som dekker til; og jeg satte deg der du var, på Guds hellige fjell; du vandret blant ildens steiner.
Du var den salvede kjerub som dekker, og jeg satte deg der; du var på Guds hellige fjell; du vandret blant ildstenene.
Jeg ga deg din plass blant de bevingede; jeg satte deg på Guds fjell; du vandret opp og ned blant ildens steiner.
You were the anointed{H4473} cherub{H3742} that covers:{H5526} and I set{H5414} you, [so that] you were upon the holy{H6944} mountain{H2022} of God;{H430} you have walked up and down{H1980} in the midst{H8432} of the stones{H68} of fire.{H784}
Thou art the anointed{H4473} cherub{H3742} that covereth{H5526}{(H8802)}; and I have set{H5414}{(H8804)} thee so: thou wast upon the holy{H6944} mountain{H2022} of God{H430}; thou hast walked up and down{H1980}{(H8694)} in the midst{H8432} of the stones{H68} of fire{H784}.
Thou art a fayre Cherub, stretched wyde out for to couer. I haue set the vpon the holy mount off God, there hast thou bene, and walked amoge the fayre glisteringe stones.
Thou art the anointed Cherub, that couereth, and I haue set thee in honour: thou wast vpon the holy mountaine of God: thou hast walked in the middes of the stones of fire.
Thou art an annoynted Cherub, that couereth, and I haue set thee in this dignitie, thou wast vpon the holy mount of God, thou hast walked in the mids of the stones of fire.
Thou [art] the anointed cherub that covereth; and I have set thee [so]: thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
You were the anointed cherub who covers: and I set you, [so that] you were on the holy mountain of God; you have walked up and down in the midst of the stones of fire.
Thou wast the anointed cherub that covereth: and I set thee, [so that] thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
Thou wast the anointed cherub that covereth: and I set thee, `so that' thou wast upon the holy mountain of God; thou hast walked up and down in the midst of the stones of fire.
I gave you your place with the winged one; I put you on the mountain of God; you went up and down among the stones of fire.
You were the anointed cherub who covers: and I set you, [so that] you were on the holy mountain of God; you have walked up and down in the midst of the stones of fire.
I placed you there with an anointed guardian cherub; you were on the holy mountain of God; you walked about amidst fiery stones.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Menneskesønn, reis en klagesang over kongen av Tyrus, og si til ham: Så sier Herren Gud: Du som setter et mål for fullkommenhet, full av visdom og fullkommen i skjønnhet,
13 Du har vært i Eden, Guds hage, kledd med alle dyrebare steiner: rubin, topas og diamant, beryll, onyks og jaspis, safir, smaragd og karbunkel, og gull. Ditt trommesets og dine pipers kunstverk var i deg; den dagen du ble skapt, ble de gjort ferdig.
15 Du var fullkommen på dine veier fra den dag du ble skapt, inntil urett ble funnet hos deg.
16 Ved din store handel fylte de ditt indre med vold, og du syndet. Derfor drev jeg deg bort fra Guds fjell; og jeg gjorde ende på deg, du som dekket, fra de glødende steiner.
17 Ditt hjerte ble hovmodig på grunn av din skjønnhet, og din visdom ble fordervet på grunn av din prakt. Jeg kaster deg ned på jorden; overfor konger satte jeg deg til skue.
18 Ved dine mange misgjerninger, ved din urettferdige handelsvare, har du vanhelliget dine helligdommer. Derfor førte jeg ild ut fra deg; den fortæret deg, og jeg gjorde deg til aske på jorden, foran alle som så deg.
11 Din prakt er brakt ned til Dødsriket, lyden av dine harper; under deg er marken bredt ut, og dekkende er mark.
12 Hvordan er du falt fra himmelen, du strålende, morgenens sønn! Du er blitt hogget ned til jorden, du som svekket nasjonene.
13 Du sa i ditt hjerte: Til himmelen skal jeg stige opp, over Guds stjerner skal jeg reise min trone, og på forsamlingsfjellet i det ytterste nord skal jeg sitte.
14 Jeg skal stige opp over skyenes høyder, bli lik den Høyeste.
15 Men du er brakt ned til Dødsriket, til gravens dyp.
1 Og Herrens ord kom til meg, og sa:
2 Menneskesønn, si til lederen av Tyrus: Så sier Herren Gud: Fordi ditt hjerte er hovmodig, og du sier: Jeg er en gud, jeg sitter i Guds trone midt i havet, men du er et menneske og ikke Gud, likevel gjør du ditt hjerte som Guds hjerte.
1 Og jeg så, og se, over hodene til kjerubene var det noe som liknet en safirsten, som et tronelignende utseende.
2 Og han talte til mannen kledd i lin, og sa: 'Gå inn midt i hjulet, til stedet med kjeruben, og fyll hendene dine med glødende kull fra mellom kjerubene, og spre dem over byen.' Og han gikk inn for øynene mine.
8 Ingen sypresser i Guds hage kunne skjule den, ingen einer kunne matche dens grener, og ingen kastanjetrær kunne sammenlignes med dens greiner, ingen trær i Guds hage kunne ligne den i skjønnhet.
9 Jeg gjorde den vakker med mange tynne grener, og alle trærne i Eden misunner den, de som er i Guds hage.
10 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har vært høy i vekst, og han lot sitt løv komme fram blant tette kvister, og sitt hjerte ble stolt i sin stolthet,
3 Ditt hjertes stolthet har bedratt deg, du som bor i klippehuler, der din bolig er høyt oppe. Du sier i ditt hjerte: 'Hvem kan dra meg ned til jorden?'.
4 Selv om du stiger så høyt som en ørn, og selv om du bygger ditt rede blant stjernene, så skal jeg dra deg ned derfra, sier Herren.
13 Du ble pyntet med gull og sølv, klærne dine av fint lin, silke og broderte stoffer. Du spiste fint mel, honning og olje. Du ble meget vakker, og du ble en dronning.
14 Ryktene om din skjønnhet spredte seg blant nasjonene, for den var fullkommen på grunn av min prakt som jeg hadde lagt på deg, sier Herren Gud.
26 Og over velvet som var over hodene deres, var det en trone som så ut som safirstein, og på tronen var det noe som så ut som en menneskeskikkelse der oppe.
27 Jeg så noe som så ut som glødende bronse med ild inne i seg rundt om, fra hans hofter og oppover, og fra hofter og nedover var det som ild, med en lysglans rundt.
7 Da rakte en av kjerubene hånden sin mellom kjerubene mot ilden som var mellom dem, og løftet den opp, og la den i hendene til mannen kledd i lin, som tok imot det og gikk ut.
6 Derfor sier Herren Gud: Fordi du har gjort ditt hjerte som Guds hjerte,
10 for det står skrevet: Han skal gi sine engler befaling om deg for å bevare deg,
11 og de skal bære deg på hendene, så du ikke skal støte foten mot noen stein.'
22 Og kjerubene løftet sine vinger, og hjulene var ved siden av dem, og Herrens herlighet hvilte over dem.
7 Du gjorde ham en liten stund lavere enn engler, med herlighet og ære kronet du ham, og satte ham over dine henders gjerninger.
12 De skal bære deg på hendene, så du ikke støter foten mot en stein.
24 Han drev altså mennesket ut, og øst for Edens hage satte han kjerubene og det flammende sverdet som svingte hit og dit for å vokte veien til livets tre.
23 Hvem har du hånet og spottet? Mot hvem har du hevet din stemme og løftet dine øyne høyt? Mot Israels Hellige.
24 Ved dine tjenere hånte du Herren og sa: 'Med mengden av mine vogner steg jeg opp på høye fjell, til Libanons sider. Jeg hogg ned de høye sedrene, de beste sypresser, og jeg gikk opp til det ytterste av hans fruktbare hager.'
17 Du skal sette i den stensettinger, fire rekker med steiner: en rekke med rubin, topas og karbunkel i den første rekken;
7 På en høy, opphøyet fjell har du oppreist ditt leie. Også dit gikk du opp for å ofre offer.
7 Herren spurte Anklageren: 'Hvor kommer du fra?' Anklageren svarte Herren: 'Fra å streife omkring på jorden og vandre rundt på den.'
3 Han som satt der så ut som en edelstein, jaspis og karneol, og rundt tronen var det en regnbue som så ut som smaragd.
16 Fra lyden av hans fall fikk jeg nasjonene til å skjelve, da jeg lot ham gå ned til dødsriket, med de som går ned i graven. Alle Eden-trærne ble trøstet i jordens nedre del, de utvalgte og de gode fra Libanon, alle som drikker vann.
2 Herren spurte Anklageren: 'Hvor kommer du fra?' Anklageren svarte Herren: 'Fra å streife omkring på jorden.'
6 Safirens steiner er i den, og den har gullstøv.
13 Levende skapningene lignet brennende kull, som fakler; flammer steg og sank mellom skapningene. Det var lysglans til ilden, og lyn kom ut fra ilden.
16 Din overmot har bedratt deg, stolthet i ditt hjerte, du som bor i klippekløfter og setter din bolig høyt. Som ørnen bygger du ditt rede der oppe, men derfra vil jeg kaste deg ned, sier Herren.
22 Over hodene til de levende skapningene var det et liksom et velv av skinnende is, utstrakt over hodene deres.
18 Sannelig, på glatte steder setter du dem, du lar dem falle til ødeleggelse.
4 Glitrende er du, ærefull over rovfjellet.
3 Du som bor ved inngangene til havet, folkets handelsmann til mange øyer, slik sier Herren Gud: O Tyrus, du har sagt: Jeg er fullkommen i skjønnhet.
5 Du lot ham mangle lite i forhold til Gud, og har kronet ham med ære og herlighet.