Hosea 6:4
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres trofasthet er som morgentåken, som dugg som forsvinner tidlig.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres trofasthet er som morgentåken, som dugg som forsvinner tidlig.
Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For trofastheten deres er som en morgensky, som morgenduggen som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som morgentåken, som dugg som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Kjærligheten deres er som en morgentåke, som doggen som tidlig forsvinner.
Hva kan jeg gjøre med deg, Efraim? Hva kan jeg gjøre med deg, Juda? Kjærligheten deres er som morgenens tåke; den forsvinner raskt, som dugg på jorden.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenky, som dugg som snart forsvinner.
Å, Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Å, Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For din godhet er som en morgenrøyk, som duggen som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres kjærlighet er lik en morgentåke, som dugg som forsvinner tidlig.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres kjærlighet er som morgentåken, som duggen som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenkylling, som dugg som snart forsvinner.
Ø, Efraim, hva skal jeg gjøre mot deg? Ø, Juda, hva skal jeg gjøre mot deg? For deres godhet er som en morgen tåke, og den tidlige dugg forsvinner raskt.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenkylling, som dugg som snart forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som en morgen-sky, som dugg som tidlig forsvinner.
What shall I do with you, Ephraim? What shall I do with you, Judah? Your love is like the morning cloud, like the dew that disappears early.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? Deres troskap er som morgentåken, som dugg som snart forsvinner.
Hvad skal jeg gjøre ved dig, Ephraim? hvad skal jeg gjøre ved dig, Juda? thi eders Miskundhed er som en Sky om Morgenen, og som Duggen, der kommer aarle, som (snart gaaer) bort.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the early dew it goeth away.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres kjærlighet er som en morgenens tåke, som duggen som tidlig forsvinner.
O Ephraim, what shall I do to you? O Judah, what shall I do to you? for your goodness is like a morning cloud, and as the early dew it vanishes.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the early dew it goeth away.
«Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For deres kjærlighet er som en morgenføre sky, som doggen som tidlig forsvinner.
Hva skal jeg gjøre med deg, Efraim? Hva skal jeg gjøre med deg, Juda? For deres godhet er som en morgenrøyk, som dugg som svinner bort tidlig.
Å Efraim, hva skal jeg gjøre med deg? Å Juda, hva skal jeg gjøre med deg? For deres kjærlighet er som en morgen-sky, som duggen som tidlig forsvinner.
O Ephraim,{H669} what shall I do{H6213} unto thee? O Judah,{H3063} what shall I do{H6213} unto thee? for your goodness{H2617} is as a morning{H1242} cloud,{H6051} and as the dew{H2919} that goeth early{H7925} away.{H1980}
O Ephraim{H669}, what shall I do{H6213}{(H8799)} unto thee? O Judah{H3063}, what shall I do{H6213}{(H8799)} unto thee? for your goodness{H2617} is as a morning{H1242} cloud{H6051}, and as the early{H7925}{(H8688)} dew{H2919} it goeth away{H1980}{(H8802)}.
O Ephraim, what shal I do vnto the? O Iuda, how shal I intreate the? seynge youre loue is like a mornynge cloude, & like a dew yt goeth early awaye.
O Ephraim, what shall I doe vnto thee? O Iudah, how shall I intreate thee? for your goodnesse is as a morning cloude, and as the morning dewe it goeth away.
O Ephraim, what shall I do vnto thee? O Iuda, howe shall I intreate thee? for your goodnesse is lyke a morning cloude, & like a deawe that goeth early away.
¶ O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness [is] as a morning cloud, and as the early dew it goeth away.
"Ephraim, what shall I do to you? Judah, what shall I do to you? For your love is like a morning cloud, And like the dew that disappears early.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the dew that goeth early away.
O Ephraim, what shall I do unto thee? O Judah, what shall I do unto thee? for your goodness is as a morning cloud, and as the dew that goeth early away.
O Ephraim, what am I to do to you? O Judah, what am I to do to you? For your love is like a morning cloud, and like the dew which goes early away.
"Ephraim, what shall I do to you? Judah, what shall I do to you? For your love is like a morning cloud, and like the dew that disappears early.
Transitory Faithfulness and Imminent Judgment What am I going to do with you, O Ephraim? What am I going to do with you, O Judah? For your faithfulness is as fleeting as the morning mist; it disappears as quickly as dawn’s dew!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5 Derfor har jeg tuktet dem gjennom profetene, drept dem med ord fra min munn. Min dom går frem som lys.
3 La oss strebe etter å kjenne Herren. Hans komme er sikkert som morgenrøden, han kommer til oss som regn, som vårregn som vanner jorden.
3 Derfor er de som en sky om morgenen, som dugg som forsvinner tidlig, som agner som blåses bort fra en treskeplass, og som røk fra et vindu.
8 Hvordan kan jeg gi deg opp, Efraim? Hvordan kan jeg overgi deg, Israel? Hvordan kan jeg gjøre deg som Adma, sette deg som Seboim? Mitt hjerte vender seg i meg, min medfølelse er tent.
11 Undertrykt er Efraim, knust i dommen. For når det var Guds vilje, fulgte han påbudet.
12 Jeg er som møll for Efraim og som råttenhet for Judas hus.
11 Efraim er en trenet kvige som elsker å treske, og jeg har lagt et åk over dens vakre hals. Jeg vil ri på Efraim, og Juda skal pløye, Jakob skal harve for seg selv.
12 Så rettferdighet for dere selv, høst i trofast kjærlighet. Bruk kunnskapens mark, og søk Herren til han kommer og lar rettferdighet lyse over dere.
4 Han stiger opp som morgenens lys, en soloppgang uten skyer, som gjør at grønt gress spirer av jorden etter regnet.
4 For slik sa Jehova til meg: 'Jeg hviler og ser på mitt faste sted, som klar varme over en eng, som en tykk sky av dugg i høstens hete.
6 Om morgenen blomstrer det, men om kvelden er det avskåret og visnet.
12 Derfor, slik vil jeg gjøre deg, Israel, på grunn av at jeg vil gjøre dette mot deg, gjør deg klar til å møte din Gud, Israel.
3 Jeg kjenner Efraim, og Israel er ikke skjult for meg, for nå har du drevet hor, Efraim, Israel er blitt uren.
5 Jeg vil være som dugg for Israel, han skal blomstre som en lilje og slå rot som Libanon.
10 Derfor har himmelen over dere holdt tilbake dugg, og jorden har holdt tilbake sin avling.
8 Han har fortalt deg, o menneske, hva som er godt; ja, hva krever Herren av deg annet enn å gjøre rett, å elske barmhjertighet, og å vandre ydmykt med din Gud?
17 Dere har tynget Herren med deres ord. Men dere sier: 'Hvordan har vi tynget ham?' Ved å si: 'Hver ugjerningsmann er god i Herrens øyne, og i dem har han behag,' eller, 'Hvor er rettens Gud?'
2 Min lære drypper som regn, mine ord flyter som dugg; som regnskurer over det myke gress og som byger over urter.
12 Dere av Davids hus, så sier Herren: Utfør rettferdig dom om morgenen, befri den plyndrede fra undertrykkernes hånd, så min vrede ikke bryter ut som ild og brenner uten at noen kan slukke den, på grunn av deres onde gjerninger.
1 De ba Herren om regn i den sene regntiden, Herren lager lyn, og regn i dusjer gir han dem. Til hver - urten på marken.
20 Men som en kvinne svek sin venn, slik har dere sveket meg, Israels hus, sier Herren.
3 Mitt folk, hva har jeg gjort mot deg? Hvordan har jeg plaget deg? Vitne mot meg.
9 Efraim skal bli en ødeleggelse på en dag med tilrettevisning. Blant Israels stammer har jeg kunngjort en sikker dom.
7 Og også jeg har holdt tilbake regnet fra dere, mens det ennå er tre måneder til innhøstingen, og jeg har sendt regn over en by, og ikke over en annen by regner jeg, en del får regn, og den delen som ikke får regn, tørker bort.
6 Med deres flokk og med deres buskap går de for å lete etter Herren, men de finner Ham ikke; Han har trukket seg tilbake fra dem.
7 Derfor er jeg ikke nådig mot deg, dine sønner har forlatt meg og har mettet seg med det som ikke er Gud. Jeg metter dem, og de begår ekteskapsbrudd, og i en horkvinnes hus samler de seg.
6 Du har forlatt meg, sier Herren. Du har vendt deg bort. Jeg rekker ut hånden mot deg og ødelegger deg. Jeg er trett av nåde.
1 Hør Herrens ord, Israels sønner, for Herren har en sak med innbyggerne i landet, for det er ingen sannhet, ingen kjærlighet og ingen kunnskap om Gud i landet.
19 Din ondskap tukter deg, og dine frafall irettesetter deg. Vit og se at det er ondt og bittert, din fravikelse av Herren din Gud, og at min frykt ikke er i deg, sier Herren, hærskarenes Gud.
2 Gå og rop til Jerusalems ører og si: Så sier Herren: Jeg husker din ungdoms godhet, din forlovelseskjærlighet, da du fulgte meg i ørkenen, i et land som ikke var sådd.
1 Vend om, Israel, til Herren din Gud, for du har snublet på grunn av dine synder.
6 Og Herren sa til meg: Forkynn alle disse ordene i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og si: Hør ordene i denne pakten, og gjør dem.
6 Og du, vend om ved din Gud, hold fast på kjærlighet og rett, og vent bestandig på din Gud.
5 Så sier Herren: Fant deres fedre urett hos meg siden de vendte seg bort fra meg og fulgte tomheten og ble tomme?
2 Herren har en sak mot Juda, for å straffe Jakob etter hans handlinger, etter hans gjerninger gir Han ham igjen.
3 Og regnskyllene har blitt holdt tilbake, og det har ikke kommet noen regn. Pannen din er som en skjøges panne, du har nektet å skamme deg.
20 Er ikke Efraim min kjære sønn, mitt yndlingsbarn? For selv om jeg ofte talte imot ham, vil jeg ikke glemme ham likevel. Derfor er mitt hjerte urolig for ham. Jeg viser ham stor kjærlighet, sier Herren.
7 Dere som gjør dom til malurt og kaster rettferdighet til jorden.
16 Efraim er slått, deres rot er uttørket, de gir ikke frukt. Selv om de føder, skal jeg ta livet av det de ønsker seg mest.
15 Selv om han blant sine brødre bærer frukt, skal en østavind komme, en Herrens vind, som stiger opp fra ørkenen. Den skal tørke ut hans kilde og la hans brønn bli tørr. Den plyndrer hans skattkammer for alt av verdi.
15 Slik vil Betel gjøre mot deg på grunn av din store ondskap. Ved daggry skal Israels konge fullstendig bli kuttet av.
14 så vil jeg gi regn til landet deres i rette tid, høstregn og vårregn, så du kan samle inn kornet, vinen og oljen din.
27 Hvorfor sier du, Jakob, og hvorfor taler du, Israel: Min vei er skjult for Herren, og min rett har min Gud oversett?
16 Jeg vil avsi mine dommer mot dem for all deres ondskap, fordi de har forlatt meg, brent røkelse for andre guder og bøyet seg for sine egne henders verk.
4 Så sier Herren: For tre overtredelser fra Juda, ja for fire, vil jeg ikke holde det tilbake, fordi de foraktet Herrens lov og ikke holdt hans forskrifter. Deres løgner fikk dem til å fare vill, etter de veier deres fedre gikk.
11 Også for deg, Juda, er en høst bestemt, når jeg vender fangenskapet for mitt folk.
23 Og dere, Sions sønner, gled dere og fryd dere i Jehova deres Gud, for han har gitt dere regn i rettferdighet. Han sender dere rikelig regn, høst-og vårregn som før.
10 Når du forteller dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: 'Hvorfor har Herren uttalt alt dette store onde mot oss? Hva er vår skyld, hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?'
31 Å generasjon, se på Herrens ord: Har jeg vært en ørken for Israel? Et land av tett mørke? Hvorfor sier mitt folk: Vi har dratt oss bort, vi kommer ikke tilbake til deg?
14 Jeg er som en løve for Efraim og som en ung løve for Judas hus. Jeg, jeg river i stykker og går min vei; jeg bærer bort, og det er ingen som redder.