Jesaja 15:2
De har gått opp til Bajith og Dibon, til høye steder for å gråte. På Nebo og på Medeba klager Moab høyt, hvert hode er skallet, hvert skjegg er klippet.
De har gått opp til Bajith og Dibon, til høye steder for å gråte. På Nebo og på Medeba klager Moab høyt, hvert hode er skallet, hvert skjegg er klippet.
Han går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Moab skal jamre over Nebo og over Medeba; på alle hoder er håret barbert, og hvert skjegg er klipt av.
Moab går opp til tempelet og til Dibon, til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det snauklipt, hvert skjegg er klippet av.
Moab gikk opp til templet, og Dibon til offerhaugene, for å gråte. Over Nebo og over Medeba jamrer Moab; på alle hoder er det skallethet, hvert skjegg er barbert.
Moab har dratt opp til Baith og Dibon for å sørge i fjellene, og de klager over Nebo og Medeba. Deres dype klage har nådd dem, og alle barberer hodene sine, som et symbol på dyp sorg.
Han har gått opp til Bajith og til Dibon, de høyere stedene, for å gråte. Moab skal klage over Nebo og over Medeba; på alle deres hoder skal det være skallethet, og alle skjegg skal være klippet av.
Han har dratt opp til Bajith og Dibon, høydene, for å sørge: Moab skal klage over Nebo og Medeba; på alle hoder skal det være skallet, og hvert skjegg skal være klippet.
Derfor går de opp til avgudshuset, og Dibon går opp til høydene for å gråte; over Nebo og over Medba skal Moab klage, alle hodene er skallet, og alt skjegget er barbert.
De har gått opp til huset og Dibon, til offerhaugene for å gråte. Moab klager over Nebo og Medeba. På hvert hode er det skallet, og hvert skjegg er avkuttet.
Han har dratt opp til Bajith og til Dibons høye steder for å gråte. Moab skal jamre over Nebo og over Medeba; alle hodene deres skal være barberte, og hvert skjegg skal være klippet av.
Han har dratt opp til Bajith og til Dibon, de høye stedene, for å sørge; Moab skal hyle over Nebo og Medeba. På alle deres hoder vil det bli skallet, og hvert skjegg skal bli kuttet av.
Han har dratt opp til Bajith og til Dibons høye steder for å gråte. Moab skal jamre over Nebo og over Medeba; alle hodene deres skal være barberte, og hvert skjegg skal være klippet av.
De har gått opp til tempelet og Dibon, til de høye stedene for å gråte. Moab sørger over Nebo og Medeba. På alle deres hoder er det skallethet, hver skjegg er klippet.
They have gone up to the temple and to Dibon, to the high places, to weep. Moab wails over Nebo and Medeba. Every head is shaved, and every beard is cut off.
De går opp til tempelet, og til Dibon til de høye steder for å gråte. På Nebo og på Medeba gråter Moab; alle deres hoder er barbert, hvert skjegg er avskåret.
(derfor) gaaer man op til Afgudshuset, og Dibon gaaer op til Høiene at græde; over Nebo og over Medba skal Moab hyle, det er skaldet paa alle Hoveder derudi, alt Skjægget er afskaaret.
He is gone up to Bajith, and to Dibon, the high places, to weep: Moab shall howl over Nebo, and over Medeba: on all their heads shall be baldness, and every beard cut off.
Han har gått opp til Bajith og til Dibon, til de høye stedene, for å gråte: Moab skal skrike over Nebo og Medeba: alle deres hoder skal være skallet, og hvert skjegg skåret av.
He has gone up to Bajith and to Dibon, the high places, to weep: Moab shall wail over Nebo and over Medeba; on all their heads shall be baldness, and every beard cut off.
He is gone up to Bajith, and to Dibon, the high places, to weep: Moab shall howl over Nebo, and over Medeba: on all their heads shall be baldness, and every beard cut off.
De har dratt opp til Bayith og til Dibon, til høydedragene for å gråte: Moab klager over Nebo og over Medeba; alle deres hoder er snauet, hvert skjegg er klippet av.
De går opp til Bayith og til Dibon, til de høye steder, for å gråte. Moab klager over Nebo og Medeba; på alle deres hoder er det skallethet, hvert skjegg er kuttet av.
Dibon-datteren har gått opp til høydene, gråtende: Moab løfter sitt skrik av sorg over Nebo og over Medeba: overalt er håret på hodet og ansiktet klippet av.
They wete to Baith and Dibon in the hie places, for to wepe: Moab did mourne fro Nebo to Medba: All their heades were colled, and al their beardes shauen.
He shal goe vp to the temple, & to Dibon to the hie places to weepe: for Nebo & for Medeba shall Moab howle: vpon all their heades shalbe baldnesse, and euery beard shauen.
Moab went vp to the idols house, euen to Dibon to the hygh places to weepe: for Neba and Moab shall mourne for Medba, All their heades were balde, and all their beardes shauen.
He is gone up to Bajith, and to Dibon, the high places, to weep: Moab shall howl over Nebo, and over Medeba: on all their heads [shall be] baldness, [and] every beard cut off.
They are gone up to Bayith, and to Dibon, to the high places, to weep: Moab wails over Nebo, and over Medeba; on all their heads is baldness, every beard is cut off.
They are gone up to Bayith, and to Dibon, to the high places, to weep: Moab waileth over Nebo, and over Medeba; on all their heads is baldness, every beard is cut off.
They are gone up to Bayith, and to Dibon, to the high places, to weep: Moab waileth over Nebo, and over Medeba; on all their heads is baldness, every beard is cut off.
The daughter of Dibon has gone up to the high places, weeping: Moab is sounding her cry of sorrow over Nebo, and over Medeba: everywhere the hair of the head and of the face is cut off.
They have gone up to Bayith, and to Dibon, to the high places, to weep. Moab wails over Nebo and over Medeba. Baldness is on all of their heads. Every beard is cut off.
They went up to the temple, the people of Dibon went up to the high places to lament. Because of what happened to Nebo and Medeba, Moab wails. Every head is shaved bare, every beard is trimmed off.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3På sidene har de kledd seg i sekkestrie, på takene og på de åpne plassene klager alle, de bøyer seg ned i gråt.
4Hele Heshbon og Elealeh er fylt med gråt, deres rop har nådd Jahaz. Derfor roper de væpnede i Moab høyt, hans liv er blitt vanskelig for ham.
5Mitt hjerte er vendt mot Moab. Deres flyktninger roper til Zoar, som en tre år gammel kvige. For på vei opp til Luhith går de gråtende, på veien til Horonaim vekker de et skrik om ødeleggelse.
1En profeti om Moab: Om natten ble Ar i Moab ødelagt og kuttet ned. Om natten ble Kir i Moab ødelagt og kuttet ned.
34På grunn av ropet fra Hesjbon til Elealeh, til Jahaz har de løftet sin røst, fra Soar til Horonaim, en tre år gammel ku, ja, vannene i Nimrim er ødelagt.
35Jeg vil få slutt på offeret på høyene i Moab, sier Herren, og den som brenner røkelse for sin gud.
36Derfor jamrer mitt hjerte for Moab som fløyter, og mitt hjerte for mennene i Kir-Heres som fløyter, derfor har rikdommen han gjorde seg til perished.
37Enhver hodet er skallet, og hvert skjegg er trimmet, på alle hender er det snitt, og på lendene sekk.
38På alle takene i Moab og i hennes gater er alt klage, for jeg har knust Moab som et kar uten glede i, sier Herren.
39Hvordan er det blitt knust! De klager, Moab har vendt om i skam, Moab har blitt til hån og en skrekk for alle rundt henne.
7Derfor bærer de overfloden de har samlet, og det de har lagret, til pilebekkens bredd.
8For ropet har gått rundt Moabs grense, til Eglaim er gråten nådd, og til Beer-Elim lyder klagen.
1Om Moab: Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Ve Nebo, for det er ødelagt. Kiriataim er blitt til skamme og erobret. Den store festningen er ydmyket og revet ned.
2Det er ikke lenger noen ros for Moab. I Hesjbon har de lagt opp ondsinnede planer mot det: 'Kom, la oss utslette det som nasjon!' O Madmen, også du blir skåret bort, et sverd følger etter deg.
3Lyden av rop høres fra Horonaim, plyndring og stor ødeleggelse.
4Moab er ødelagt, barnas rop høres.
5På veien opp til Luhit gråter de, oppstigningen skjer med gråt. For på veien ned fra Horonaim har motstanderne hørt ropet om ødeleggelse.
6Vi har hørt om Moabs stolthet - veldig stolt, Hans stolthet, hans arroganse, og hans vrede, Hans planer er ikke riktig.
7Derfor jamrer Moab for Moab, alt sammen jamrer, For druene fra Kir-Hareset sukker de, For de er sikkert slått.
8For Heshbons marker visner, Vinstokken i Sibma, Herskere over nasjoner slo hennes beste druer, De har nådd Jazer, De har vandret i en ørken, Hennes planter har spredt seg, De har gått over et hav.
15Moab er plyndret, hans byer er stormet, og hans unge menn går til slakting, sier kongen, Herren, hærskarenes Gud er hans navn.
16Nær er Moabs ødeleggelse, hans ulykke kommer raskt.
17Sørg over ham, alle rundt ham, og alle som kjenner hans navn, si: 'Hvordan er den sterke staven brutt, herlighetens stav!'
18Kom ned fra din ære, sitt tørstende, du som bor, datter av Dibon, for en plyndrer har kommet opp til deg, han har ødelagt dine befestede steder.
20Moab er til skamme, for det er ødelagt. Hyl og rop, kunngjør ved Arnon at Moab er plyndret.
21Dommen har nådd slettelandet — til Holon, Jahaza og Mefaat,
22og til Dibon, Nebo, Bet-Diblataim og Kirjataim,
23og til Bet-Gamul, Bet-Meon,
24Keriot, Bosra og alle byene i Moabs land, både de fjerne og de nære.
25Moabs horn er avskåret, og hans arm er brutt, sier Herren.
31Derfor sørger jeg over Moab, jeg skriker for hele Moab, jeg klager over mennene i Kir-Heres.
30Vi har skutt dem, Hesbon har gått til grunne inntil Dibon. Vi har lagt dem øde inntil Nofah, som går til Medeba.'
11Derfor lyder min indre sorg for Moab som en harpe, Og mine indre deler for Kir-Heres.
12Og det skjer, når det er sett, At Moab er på høyden av tretthet, Og han kommer til sin helligdom for å be, Men kan ikke.
42Moab er ødelagt som et folk, for han satte seg opp mot Herren.
12Og Herren, hærskarenes Herre, kalte den dagen til gråt og klage, og til å barbere hodet og binde seg i sekk.
45I skyggen av Hesjbon står de maktesløse, for ild har gått ut fra Hesjbon, og en flamme fra siden av Sihon, og den fortærer Moabs hjørne og kronen til sønnene av Shaon.
46Ve deg, Moab! Folket til Chemosh har gått til grunne, for dine sønner er blitt tatt i fangenskap, og dine døtre i fangenskap.
16Riv hår og barber deg for dine kjære barn, gjør din skallethet stor som en ørn, for de er ført bort fra deg!
3Hyl, Hesjbon, for Ai er ødelagt. Rop, døtre av Rabba, kle dere i sekkestrie, klag, og vandre rundt ved gjerdene, for deres konge går i fangenskap, både hans prester og fyrster sammen.
9derfor åpner jeg Moabs side — fra byene — fra hans byer — fra grensen, det vakre landet, Bet-Jesimot, Baal-Meon og Kirjatajim.
18De har kledd seg i sekkestrie, og dekket seg med skjelving, og på alle ansikter er skam, og på alle deres hoder – skallethet.
9Gi Moab vinger, for hun flykter langt bort, og hennes byer blir til øde steder, uten innbyggere.
20Gå opp til Libanon og rop, og løft din røst i Basan, og rop fra Abarim, for alle dine elskere er ødelagt.
31Og de har gjort deg skallet, og kledd seg i sekkelerret, og de har grått for deg i sjelens bitterhet — et bittert klagemål.
6Store og små skal dø i dette landet, de blir ikke begravet, og ingen skal sørge over dem, ingen skal skjære seg eller bli skallet for dem.
2Jeg vil sende en ild mot Moab, og den skal fortære palassene i Keriot; Moab skal dø med larm, med rop og lyden av en trompet.
23Derfra dro han opp til Betel. Mens han gikk på veien, kom noen små gutter ut av byen og hånte ham og sa: 'Gå opp, du flintskalle! Gå opp, du flintskalle!'
29Vi har hørt om Moabs overmot, han er overmåte stolt! Hans hovmod, hans stolthet og hans hjerte.
10Dette er deres belønning for deres overmot, fordi de har hånet og opphøyet seg mot Herrens, hærskarenes Guds, folk.