Johannes 13:11
For han visste hvem som skulle forråde ham, og derfor sa han: 'Dere er ikke alle rene.'
For han visste hvem som skulle forråde ham, og derfor sa han: 'Dere er ikke alle rene.'
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som ville forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: 'Ikke alle av dere er rene.'
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham, og derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som ville forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For He knew who was going to betray Him, and that is why He said, 'Not all of you are clean.'
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Dere er ikke alle rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Ikke alle er rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: «Ikke alle er rene.»
For han visste hvem som skulle forråde ham. Derfor sa han: "Dere er ikke alle rene."
Han visste nemlig hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: 'Dere er ikke alle rene.'
— Thi han kjendte den, som ham forraadte; derfor sagde han: I ere ikke alle rene. —
For he knew who should betray him; therefore said he, Ye are not all clean.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
For he knew who would betray him; therefore he said, You are not all clean.
For he knew who should betray him; therefore said he, Ye are not all clean.
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: "Dere er ikke alle rene."
For han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.
(Han visste hvem som skulle forråde ham; derfor sa han: Dere er ikke alle rene.)
For{G1063} he knew{G1492} him that{G3588} should betray{G3860} him;{G846} therefore{G1223} {G5124} said he,{G2036} Ye are{G2075} not{G3780} all{G3956} clean.{G2513}
For{G1063} he knew{G1492}{(G5715)} who{G3588} should betray{G3860}{(G5723)} him{G846}; therefore{G5124}{G1223} said he{G2036}{(G5627)}, Ye are{G2075}{(G5748)} not{G3780} all{G3956} clean{G2513}.
For he knewe his betrayer. Therfore sayde he: ye are not all clene.
For he knewe his betrayer, therfore sayde he: ye are not all cleane.
For hee knewe who should betray him: therefore sayd he, Ye are not all cleane.
For he knewe who it was that should betray hym. Therfore sayde he: ye are not all cleane.
For he knew who should betray him; therefore said he, ‹Ye are not all clean.›
For he knew him who would betray him, therefore he said, "You are not all clean."
For he knew him that should betray him; therefore said he, Ye are not all clean.
For he knew him that should betray him; therefore said he, Ye are not all clean.
(He had knowledge who was false to him; that is why he said, You are not all clean.)
For he knew him who would betray him, therefore he said, "You are not all clean."
(For Jesus knew the one who was going to betray him. For this reason he said,“Not every one of you is clean.”)
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 Før påskefesten, da Jesus visste at hans time var kommet til å gå bort fra denne verden til Faderen, hadde han elsket sine egne som var i verden - til det siste elsket han dem.
2 Og under måltidet, da djevelen allerede hadde lagt det i hjertet til Judas Iskariot, Simon sønn, å forråde ham,
3 Jesus visste at alt Faderen hadde gitt ham i hendene, og at han var kommet fra Gud og gikk til Gud,
4 stod opp fra måltidet, la av seg ytterklærne sine, tok et håndkle og bandt det rundt seg.
5 Deretter helte han vann i et fat, begynte å vaske disiplenes føtter og tørket dem med håndkleet som han hadde rundt seg.
6 Så kom han til Simon Peter, som sa til ham: 'Herre, vasker du mine føtter?'
7 Jesus svarte og sa til ham: 'Det jeg gjør forstår du ikke nå, men senere skal du forstå det.'
8 Peter sa til ham: 'Du skal aldri i evighet vaske mine føtter.' Jesus svarte ham: 'Hvis jeg ikke vasker deg, har du ingen del med meg.'
9 Simon Peter sa til ham: 'Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet.'
10 Jesus sa til ham: 'Den som er badet trenger bare å vaske føttene, for han er helt ren, og dere er rene, men ikke alle.'
12 Da han hadde vasket deres føtter og tatt på seg klærne igjen, satte han seg ned og sa til dem: 'Forstår dere hva jeg har gjort for dere?
13 Dere kaller meg lærer og herre, og med rette, for det er jeg.
14 Hvis da jeg, Herren og læreren, har vasket deres føtter, bør også dere vaske hverandres føtter.
15 Jeg har gitt dere et eksempel, så dere skal gjøre slik jeg har gjort mot dere.
17 Hvis dere vet dette, er dere lykkelige dersom dere gjør det.
18 Jeg taler ikke om dere alle; jeg vet hvem jeg har utvalgt; men Skriften skal oppfylles: 'Den som eter brød med meg, har løftet sin hæl mot meg.'
19 Fra nå av sier jeg dette til dere før det skjer, for at når det skjer, skal dere tro at jeg er den.
21 Da Jesus hadde sagt dette, ble han opprørt i ånden og sa: 'Sannelig, sannelig, jeg sier dere: En av dere vil forråde meg.'
22 Disiplene så da på hverandre og undret hvem han talte om.
64 Men det er noen av dere som ikke tror.» For Jesus visste fra begynnelsen hvem som ikke trodde, og hvem som skulle forråde ham.
25 Da lente han seg mot Jesu bryst og sa til ham: 'Herre, hvem er det?'
26 Jesus svarte: 'Det er han som jeg gir stykket til når jeg har dyppet det.' Så dyppet han stykket og ga det til Judas Iskariot, Simons sønn.
27 Og etter stykket gikk Satan inn i ham. Da sa Jesus til ham: 'Det du gjør, gjør det snart.'
28 Ingen av dem som lå ved bordet, forstod hvorfor han sa dette til ham.
29 Noen tenkte at siden Judas hadde pengene, sa Jesus til ham: 'Kjøp det vi trenger til høytiden,' eller at han skulle gi noe til de fattige.
18 Mens de lå til bords og spiste, sa Jesus: «Sannelig sier jeg dere: En av dere som spiser med meg skal forråde meg.»
19 De ble bedrøvet, og begynte å spørre ham, en etter en: «Er det meg?» og en annen: «Er det meg?»
20 Han sa til dem: «Det er en av de tolv, han som dypper sammen med meg i fatet.
21 Menneskesønnen går bort, som det står skrevet om ham, men ve det mennesket som forråder Menneskesønnen! Det ville vært bedre for ham om han aldri var blitt født.»
21 Mens de satt og spiste, sa han, 'Sannelig, jeg sier dere, en av dere vil forråde meg.'
22 Da ble de dypt bedrøvet, og en etter en begynte de å spørre ham: 'Det er vel ikke meg, Herre?'
23 Han svarte, 'Den som dypper hånden med meg i fatet, han vil forråde meg.
4 Da sa en av hans disipler, Judas Iskariot, Simons sønn, som snart skulle forråde ham:
70 Jesus svarte dem: «Har jeg ikke utvalgt dere tolv? Likevel er en av dere en djevel.»
71 Han snakket om Judas, Simon Iskariots sønn, for det var han som skulle forråde ham, en av de tolv.
44 Han som forrådte ham hadde gitt dem et tegn og sagt: «Den som jeg kysser, han er det. Grip ham og før ham sikkert bort.»
24 Men Jesus selv betrodde seg ikke til dem, fordi han kjente alle.
25 Og han trengte ikke at noen skulle vitne om mennesket, for han visste selv hva som var i mennesket.
3 Dere er allerede rene på grunn av ordet jeg har talt til dere.
25 Da svarte Judas, han som forrådte ham, og sa, 'Det er vel ikke meg, Rabbi?' Jesus sa til ham: 'Du har selv sagt det.'
21 Men se, den som forråder meg, har hånden sin med meg på bordet.
22 Og Sannelig menneskesønnen går hen slik det er bestemt; men ve det mennesket ved hvem han forrådes.'
23 Og de begynte å diskutere seg imellom, hvem av dem det kunne være som skulle gjøre dette.
10 Judas Iskariot, en av de tolv, gikk bort til overprestene for å overgi ham.
11 Da de hørte det, ble de glade og lovte å gi ham penger, og han lette etter en beleilig anledning til å overgi ham.
4 Jesus, som visste alt som skulle skje med ham, gikk fram og spurte dem: «Hvem leter dere etter?»
42 Stå opp, la oss gå! Se, han som forråder meg er nær.»
25 Rettferdige Far, verden kjenner deg ikke, men jeg kjenner deg, og disse vet at du har sendt meg.
55 Dere har ikke kjent ham, men jeg kjenner ham. Og hvis jeg sier at jeg ikke kjenner ham, vil jeg være en løgner som dere. Men jeg kjenner ham og holder hans ord.
39 Da fariseeren som hadde bedt ham, så dette, sa han ved seg selv: 'Denne mannen, om han var en profet, ville visst hvem og hva slags kvinne dette er som rører ved ham, for hun er en synder.'