Josva 2:9
Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har kommet over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet for dere.
Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har kommet over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet for dere.
Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle som bor i landet, har mistet motet på grunn av dere.
og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet, at redselen for dere har falt over oss, og at alle som bor i landet, har mistet motet for dere.
og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet. Redselen for dere har falt over oss, og alle som bor i landet har mistet motet på grunn av dere.
Hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at frykten for dere har falt over oss. Alle som bor i landet, smelter av frykt for dere.'
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at redselen for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet mister motet på grunn av dere.
Hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle landets innbyggere har mistet motet på grunn av dere.
Og hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at vi er redde for dere.
og sa til dem: "Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet. Frykten for dere har falt over oss, og alle landets innbyggere skjelver foran dere.
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
and said to them, "I know that the LORD has given you this land and that fear of you has fallen on us, so that all who live in this country are melting in fear because of you.
Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere dette landet, og at dere har gjort oss redde, slik at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.'
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
og sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.'
Hun sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet og at frykt for dere har falt over oss, og at alle innbyggerne i landet skjelver for dere.
Og hun sagde til Mændene: Jeg veed, at Herren haver givet eder Landet, og at eders Forfærdelse er falden paa os, og at alle Landets Indbyggere ere mistrøstige for eders Ansigt.
And she said unto the men, I know that the LORD hath given you the land, and that your terror is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
Og hun sa til mennene: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss, og at alle landets innbyggere mister motet på grunn av dere.'
And she said unto the men, I know that the LORD has given you the land, and that your terror has fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
And she said unto the men, I know that the LORD hath given you the land, and that your terror is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
Hun sa til mennene: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt på oss, og at alle innbyggerne i landet smelter bort for dere.
og sa til dem: Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har falt over oss; alle innbyggerne i landet har mistet motet på grunn av dere.
og sa til dem: Det er klart for meg at Herren har gitt dere landet, og frykten for dere har kommet over oss.
and she said{H559} unto the men,{H582} I know{H3045} that Jehovah{H3068} hath given{H5414} you the land,{H776} and that the fear{H367} of you is fallen{H5307} upon us, and that all the inhabitants{H3427} of the land{H776} melt{H4127} away before{H6440} you.
And she said{H559}{(H8799)} unto the men{H582}, I know{H3045}{(H8804)} that the LORD{H3068} hath given{H5414}{(H8804)} you the land{H776}, and that your terror{H367} is fallen{H5307}{(H8804)} upon us, and that all the inhabitants{H3427}{(H8802)} of the land{H776} faint{H4127}{(H8738)} because{H6440} of you.
and sayde vnto the: I knowe that the LORDE shal delyuer you the londe, for the feare of you is fallen vpon vs, and all the inhabiters of the londe are discoraged at youre commynge.
And saide vnto the men, I knowe that the Lord hath giuen you the land, and that the feare of you is fallen vpon vs, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
And sayd vnto the men: I knowe that the Lorde hath geuen you the land, for the feare of you is fallen vpo vs, and the inhabitantes of the lande faint at the presence of you:
And she said unto the men, I know that the LORD hath given you the land, and that your terror is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land faint because of you.
and she said to the men, I know that Yahweh has given you the land, and that the fear of you is fallen on us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
and she said unto the men, I know that Jehovah hath given you the land, and that the fear of you is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
and she said unto the men, I know that Jehovah hath given you the land, and that the fear of you is fallen upon us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
And said to them, It is clear to me that the Lord has given you the land, and that the fear of you has come on us;
and she said to the men, "I know that Yahweh has given you the land, and that the fear of you has fallen on us, and that all the inhabitants of the land melt away before you.
She said to the men,“I know the LORD is handing this land over to you. We are absolutely terrified of you, and all who live in the land are cringing before you.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10 For vi har hørt hvordan Herren tørket opp vannet i Rødehavet foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene øst for Jordan, Sihon og Og, som dere slo med bann.
11 Da vi hørte det, mistet vi motet, og ingen av oss hadde styrke igjen, på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen over og på jorden under.
23 De to mennene vendte tilbake, gikk ned fra fjellet, krysset over, kom til Josva, Nun's sønn, og fortalte ham alt som hadde hendt dem.
24 De sa til Josva: 'Herren har utvilsomt gitt hele landet i vår hånd; for alle landets innbyggere har mistet motet for vår skyld.'
8 Før de la seg til å sove, hadde hun gått opp til dem på taket.
24 De svarte Josva og sa: 'For det ble sagt til dine tjenere at Herren din Gud hadde befalt Moses, sin tjener, å gi dere hele landet og å utrydde alle innbyggerne foran dere. Derfor ble vi svært redde for våre liv på grunn av dere, og vi gjorde dette.
28 Hvor skal vi dra opp? Våre brødre har svekket motet vårt ved å si: Folket er større og høyere enn oss, byene er store og befestet til himmelen, og vi har også sett Anakittenes sønner der.
29 Da sa jeg til dere: Vær ikke redde, vær ikke redde for dem.
25 I dag begynner jeg å legge frykt og redsel for deg på folkeslagene under hele himmelen, som skal høre om ditt ry og skjelve og smerte seg på grunn av deg.
1 Da skjedde det da alle kongene av amorittene, som var på den andre siden av Jordan, mot havet, og alle kongene av kana'aneerne, som var ved havet, hørte hvordan Herren hadde tørket bort vannet i Jordan foran Israels barn inntil de hadde gått over, at deres hjerter smeltet, og det var ikke mer mot i dem på grunn av Israels barn.
2 Et stort og høyt folk, Anakim-sønnene, som du kjenner til, (og du har hørt: Hvem kan stå seg mot Anak-sønnene?)
25 Ingen skal kunne stå imot dere; deres frykt og skrekk skal Herren deres Gud legge på hele landet hvor dere går, slik han har lovet dere.
20 Da sa jeg til dere: Dere har kommet til amorittenes fjell, som Herren vår Gud gir oss.
21 Se, Herren din Gud har satt landet foran deg; dra opp og ta det i eie slik Herren, dine fedres Gud, har talt til deg; frykt ikke og vær ikke redd.
22 Så kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn foran oss for å utforske landet og gi oss rapport om veien vi skal ta og byene vi kommer til.
8 Og Herren sa til Josva: 'Vær ikke redd for dem, for i din hånd har jeg gitt dem; ingen av dem skal kunne stå for deg.'
9 Bare gjør ikke opprør mot Herren. Frykt ikke for folket i landet, for de er vårt brød. Deres beskyttelse har veket fra dem, og Herren er med oss. Frykt ikke for dem."
2 Og Herren sa til meg: Vær ikke redd ham, for jeg har gitt ham og alt hans folk og hans land i din hånd, og du skal gjøre mot ham som du gjorde mot Sihon, amorittenes konge som bodde i Heshbon.
11 Så dro dere over Jordan og kom til Jeriko, og Jerikos herrer kjempet mot dere – amorittene, perisittene, kanaanittene, hetittene, girgasittene, hivittene og jebusittene – og jeg gav dem i deres hånd.
15 Da ble Edoms høvdinger forferdet; Moabs mektige menn ble grepet av skjelving! Alle Kananeas innbyggere smeltet bort!
16 Reddsel og frykt falt på dem; ved din arms storhet ble de stille som stein, til ditt folk går over, Jehova, til folket du har lovet går over.
14 Mennene sa til henne: 'Forventer du ikke av oss, slik at hvis dere ikke røper vår sak, da vil vi vise deg godhet og sannhet når Herren gir oss landet.'
15 Hun lot dem klatre ned gjennom et vindu med et tau, for huset hennes var bygd i bymuren, og hun bodde i muren.
16 Hun sa til dem: 'Gå til fjellet for at de som forfølger dere ikke skal finne dere. Skjul dere der i tre dager til de har vendt tilbake, og fortsett deretter veien.'
17 Mennene sa til henne: 'Vi vil være fri fra denne eden som du har bedt oss avlegge:
11 Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: Ta med dere proviant til reisen og gå for å møte dem, og si til dem: Vi er deres tjenere. Nå, inngå en pakt med oss.
9 Jeg reddet dere fra egypternes hånd og fra alle deres undertrykkere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere deres land.
10 Jeg sa til dere: Jeg er Herren deres Gud; frykt ikke amorittenes guder, i hvis land dere bor, men dere hørte ikke på min røst.’
4 Kvinnen gjemte de to mennene og sa: 'Mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
8 Å, Herre, hva skal jeg si nå som Israel har snudd ryggen til sine fiender?
9 Når kanaanittene og alle landets innbyggere hører om det, vil de samle seg mot oss og utslette navnet vårt fra jorden. Hva vil du gjøre for ditt store navn da?'
7 Og dere kom til dette stedet, og Sihon, kongen av Hesjbon, og også Og, kongen av Basan, kom ut for å kjempe mot oss, og vi slo dem ned.
10 Når dere går, kommer dere til et trygt folk og et stort land, for Gud har gitt det i deres hender. Det er et sted hvor det ikke mangler noe av det som finnes i landet.'
24 For at alle folk på jorden skal vite at Herrens hånd er mektig, og for at dere alltid skal frykte Herren deres Gud.»
2 Men det ble fortalt til kongen i Jeriko: 'Se, det har kommet menn hit i natt fra Israels barn for å utforske landet.'
10 Josva sa: 'På denne måten skal dere vite at den levende Gud er blant dere, og at han vil jage bort foran dere kanaaneerne, hetittene, hivittene, perisittene, girgasittene, amorittene og jebusittene.
9 De svarte ham: 'Fra et veldig fjernt land har dine tjenere kommet på grunn av navnet til Herren din Gud, for vi har hørt om ryktet hans, og alt det han har gjort i Egypt,
8 Så førte jeg dere inn i amorittenes land bortenfor Jordan, og de kjempet mot dere, men jeg overga dem i deres hånd, og dere tok deres land i eie, og jeg utslettet dem fra deres åsyn.
9 og de gikk opp til Eshkol-dalen, så landet, og motet svekket Israels sønner så de ikke ville gå inn i landet som Herren har gitt dem.
25 Og Josva sa til dem: 'Frykt ikke, og bli ikke skremt; vær sterke og modige; for slik vil Herren gjøre med alle deres fiender som dere kjemper mot.'
25 De tok med seg noe av landets frukt i hendene sine, brakte det ned til oss og rapporterte, og sa: Landet som Herren vår Gud gir oss, er godt.
3 og si til dem: Hør, Israel, i dag nærmer dere dere slaget mot deres fiender. La ikke hjertet bli svakt. Frykt ikke, vær ikke redde eller skremt for deres skyld,
2 at de ble svært redde, fordi Gibeon var en stor by, som en av kongebyene, og fordi den var større enn Ai, og alle dens menn var sterke krigere.
27 Jeg sender min terror foran deg, og vil tilintetgjøre alle folkene som du kommer til, og jeg vil gi fiendene dine nakkene.
1 Og Herren sa til Josva: 'Frykt ikke og bli ikke skremt! Ta med deg alle de stridende folkene og dra opp til Ai. Se, jeg har gitt kongen av Ai, hans folk, hans by og hans land i din hånd.
36 Fra Aroer, som er ved randen av elven Arnon, og byen som er ved elven, til Gilead var det ingen by som var for høy for oss; alle gav Herren vår Gud oss.