Josva 2:14
Mennene sa til henne: 'Forventer du ikke av oss, slik at hvis dere ikke røper vår sak, da vil vi vise deg godhet og sannhet når Herren gir oss landet.'
Mennene sa til henne: 'Forventer du ikke av oss, slik at hvis dere ikke røper vår sak, da vil vi vise deg godhet og sannhet når Herren gir oss landet.'
Da sa mennene til henne: Vi svarer med våre liv for ditt, hvis du ikke røper dette vårt ærend. Når Herren har gitt oss landet, skal vi handle mot deg med godhet og troskap.
Mennene sa til henne: «Vårt liv for deres, til døden! Bare dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»
Mennene sa til henne: «Vårt liv skal svare for deres, til døden, så sant dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»
Mennene sa til henne: 'Vårt liv for deres hvis dere ikke røper vårt oppdrag. Når Herren gir oss landet, skal vi vise barmhjertighet og troskap mot deg.'
Mennene svarte henne: Vårt liv for ditt, dersom du ikke røper vårt ærend. Og når Herren gir oss landet, vil vi vise godhet og trofasthet mot deg.
Mennene sa til henne: Våre liv for deres, dersom dere ikke røper dette oppdraget. Når Herren gir oss landet, skal vi vise deg nåde og trofasthet.
Og mennene svarte henne: Vårt liv for deres liv, hvis dere ikke forteller om denne saken. Og det skal bli slik, når Herren har gitt oss landet, at vi vil behandle dere vennlig.
Mennene svarte henne: "Vi setter våre liv i pant for dere, så sant dere ikke røper vår avtale. Når Herren gir oss landet, vil vi vise godhet og troskap mot deg."
Og mennene svarte henne: Vårt liv for ditt, hvis du ikke røper vår sak. Når Herren har gitt oss landet, vil vi handle vennlig og trofast med deg.
The men said to her, "Our lives for your lives! If you don't tell what we are doing, we will treat you kindly and faithfully when the LORD gives us the land."
Mennene svarte: 'Vårt liv for ditt, så lenge du ikke utleverer denne sak til noen. Og når Herren har gitt oss landet, vil vi handle mot deg med både godhet og oppriktighet.'
Og mennene svarte henne: Vårt liv for ditt, hvis du ikke røper vår sak. Når Herren har gitt oss landet, vil vi handle vennlig og trofast med deg.
Mennene sa til henne: 'Vårt liv for deres, dersom dere ikke røper vår sak. Og når Herren gir oss landet, vil vi vise deg trofast godhet.'
Mennene sa til henne: «Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg barmhjertighet og troskap for å bevare livet ditt, dersom du ikke røper det vi planlegger.»
Og Mændene sagde til hende: Vore Sjæle skulle være istedetfor eders til at døe, dersom I ikke kundgjøre denne vor Handel; og det skal skee, naar Herren giver os Landet, da ville vi gjøre Miskundhed og Troskab imod dig.
And the men answered her, Our life for yours, if ye utter not this our business. And it shall be, when the LORD hath given us the land, that we will deal kindly and truly with thee.
Mennene svarte henne: 'Vårt liv for deres liv, hvis dere ikke røper denne vår sak. Og når Herren har gitt oss landet, vil vi vise deg godhet og trofasthet.'
And the men answered her, Our life for yours, if you do not reveal this our business. And it shall be, when the LORD has given us the land, that we will deal kindly and truly with you.
And the men answered her, Our life for yours, if ye utter not this our business. And it shall be, when the LORD hath given us the land, that we will deal kindly and truly with thee.
Mennene sa til henne: Våre liv for deres, om dere ikke røper vårt ærend; og når Herren gir oss landet, skal vi handle vennlig og trofast med deg.
Mennene sa til henne: Vårt liv for deres, hvis dere ikke røper vår sak. Og når Herren gir oss landet, vil vi handle vennlig og trofast mot deg.
Og mennene sa til henne: Vårt liv for deres dersom du holder vår sak hemmelig; og når Herren gir oss landet, vil vi være trofaste og gode mot deg.
And the men{H582} said{H559} unto her, Our life{H5315} for yours,{H4191} if ye utter{H5046} not this our business;{H1697} and it shall be, when Jehovah{H3068} giveth{H5414} us the land,{H776} that we will deal{H6213} kindly{H2617} and truly{H571} with thee.
And the men{H582} answered{H559}{(H8799)} her, Our life{H5315} for yours{H4191}{(H8800)}, if ye utter{H5046}{(H8686)} not this our business{H1697}. And it shall be, when the LORD{H3068} hath given{H5414}{(H8800)} us the land{H776}, that we will deal{H6213}{(H8804)} kindly{H2617} and truly{H571} with thee.
The men sayde vnto her: Yf we shewe not mercy and faithfulnesse vpon the, whan the LORDE geueth vs the londe, then let oure soule dye for you, so farre as thou betrayest not oure deuyce.
And the men answered her, Our life for you to die, if ye vtter not this our businesse: and when the Lorde hath giuen vs the lande, we will deale mercifully and truely with thee.
And the men aunswered her: Our lyues for you to dye, yf ye vtter not this our busynesse. And when the Lorde hath geuen vs the lande, we wyll deale mercyfully and truely with thee.
And the men answered her, Our life for yours, if ye utter not this our business. And it shall be, when the LORD hath given us the land, that we will deal kindly and truly with thee.
The men said to her, Our life for yours, if you don't utter this our business; and it shall be, when Yahweh gives us the land, that we will deal kindly and truly with you.
And the men said unto her, Our life for yours, if ye utter not this our business; and it shall be, when Jehovah giveth us the land, that we will deal kindly and truly with thee.
And the men said unto her, Our life for yours, if ye utter not this our business; and it shall be, when Jehovah giveth us the land, that we will deal kindly and truly with thee.
And the men said to her, Our life for yours if you keep our business secret; and when the Lord has given us the land, we will keep faith and be kind to you.
The men said to her, "Our life for yours, if you don't talk about this business of ours; and it shall be, when Yahweh gives us the land, that we will deal kindly and truly with you."
The men said to her,“If you die, may we die too! If you do not report what we’ve been up to, then, when the LORD hands the land over to us, we will show unswerving allegiance to you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12 Lov meg nå ved Herren at fordi jeg har vist dere godhet, så skal dere gjøre det samme mot min fars hus, og gi meg et pålitelig tegn.
13 Skån min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de har, og redd våre liv fra døden.'
15 Hun lot dem klatre ned gjennom et vindu med et tau, for huset hennes var bygd i bymuren, og hun bodde i muren.
16 Hun sa til dem: 'Gå til fjellet for at de som forfølger dere ikke skal finne dere. Skjul dere der i tre dager til de har vendt tilbake, og fortsett deretter veien.'
17 Mennene sa til henne: 'Vi vil være fri fra denne eden som du har bedt oss avlegge:
18 Når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagens tråd i vinduet som du lot oss komme ned gjennom. Samle din far, din mor, dine brødre og hele din fars hus i ditt hjem.
19 Enhver som går ut av dørstokken i ditt hus, skal hans blod komme over hans eget hode, men vi vil være uskyldige. Og enhver som er med deg i huset, hans blod skal komme over vårt hode hvis noen legger hånd på ham.
20 Men hvis du avslører vår sak, vil vi være fri fra eden som du har fått oss til å avlegge.'
21 Hun sa: 'La det være som dere har sagt,' og hun sendte dem bort, og de dro. Hun bandt den skarlagens tråden til vinduet.
22 De dro og kom til fjellet og ble der i tre dager til de som forfulgte dem hadde vendt tilbake. De lette etter dem på hele veien, men fant dem ikke.
20 Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, for at ingen vrede skal komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.'
4 Kvinnen gjemte de to mennene og sa: 'Mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
5 Da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk de ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere etter dem, for dere kan nå dem.'
6 Hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem med lin som hun hadde lagt i orden der.
7 Mennene forfulgte etter dem på veien til Jordan mot vadestedene, og porten ble stengt da de som forfulgte dem hadde gått ut.
8 Før de la seg til å sove, hadde hun gått opp til dem på taket.
9 Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har kommet over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet for dere.
28 De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg, så vi sa: La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.
29 Du skal ikke gjøre oss noe ondt, som vi heller ikke har rørt deg, og som vi bare har gjort godt mot deg, og sendt deg bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.»
15 Mennene har behandlet oss svært godt. De skammet oss ikke, og vi savnet ingenting alle de dagene vi var med dem ute på marken.
16 De var som en mur rundt oss både natt og dag, alle de dagene vi var med dem for å passe flokken.
21 Disse mennene er fredelige med oss, så la dem bo i landet og handle der, for se, landet ligger fritt foran dem; vi kan ta deres døtre til oss som hustruer, og gi dem våre døtre.
22 Men bare på dette vil de gå med på å bo med oss og bli ett folk, at alle menn hos oss blir omskåret, slik de er omskåret.
23 Deres kveg, deres eiendom og alt deres buskap, blir det ikke vårt? La oss bare være enige med dem, så de kan bo hos oss.'
24 Speiderne så en mann komme ut fra byen og sa til ham: «Vis oss inngangen til byen, så skal vi vise deg godhet.»
11 Vi er alle sønner av én mann; vi er hederlige; dine tjenere har aldri vært spioner.»
32 Og det skal skje, når du drar med oss, at det gode Herren gjør mot oss, det vil vi gjøre mot deg.'
9 Om de sier til oss: 'Stans til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående på stedet og går ikke opp til dem.
10 Men om de sier: 'Kom opp til oss,' så går vi opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.»
31 Men vi sa til ham: Vi er hederlige, vi har aldri vært spioner.
10 og bosett dere hos oss, landet ligger åpent foran dere; bo og handel der, og få eiendom.'
7 og de svarte ham: 'Hvorfor sier vår herre slike ord? Det skal aldri skje at dine tjenere gjør noe slikt!
8 Pengene vi fant i munnen av sekkene våre tok vi da med oss tilbake fra Kanaans land. Hvordan kan vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
22 Og når deres fedre eller brødre kommer og klager til oss, skal vi si til dem: 'Vis oss nåde for dem, for vi har ikke tatt hustruer i krigen, og dere har ikke gitt dem, slik at dere blir skyldige.'»
33 Og mannen, herren over landet, sa til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er hederlige: La én av deres brødre bli hos meg, mens dere tar det dere trenger til hungersnøden hjemme og drar.
34 Men bring deres yngste bror til meg, så jeg vet at dere ikke er spioner, men hederlige. Broren deres skal jeg gi dere tilbake, og dere kan handle i landet.»
11 Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: Ta med dere proviant til reisen og gå for å møte dem, og si til dem: Vi er deres tjenere. Nå, inngå en pakt med oss.
22 Og til de to mennene som hadde spædet landet sa Josva: 'Gå inn i huset til kvinnen, skjøgen, og før ut henne og alt hun har, slik dere lovet henne.'
20 Så sa han til henne: "Stå ved teltåpningen, og hvis noen kommer og spør om det er en mann her, skal du si nei."
15 Vi kan bare gå med på dette, dersom alle menn hos dere blir omskåret, som vi er omskåret.
16 Da vil vi gi våre døtre til dere, og ta deres døtre til oss, og vi vil bo med dere og bli ett folk;
24 De svarte Josva og sa: 'For det ble sagt til dine tjenere at Herren din Gud hadde befalt Moses, sin tjener, å gi dere hele landet og å utrydde alle innbyggerne foran dere. Derfor ble vi svært redde for våre liv på grunn av dere, og vi gjorde dette.
7 De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og om vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en bror? Og vi svarte etter beste evne. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror hit?»
19 Han sa: 'Mine brødre, sønner av min mor; så sant Herren lever, hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke drept dere.'
23 Sverg derfor til meg her ved Gud at du ikke vil bedra meg, mine etterkommere eller min slekt, men at du vil handle mot meg og landet hvor du har bodd som fremmed, slik jeg har gjort mot deg.»