1 Mosebok 44:7

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

og de svarte ham: 'Hvorfor sier vår herre slike ord? Det skal aldri skje at dine tjenere gjør noe slikt!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 34:25-31 : 25 Og det skjedde på den tredje dagen, da de hadde smerter, at to av Jakobs sønner, Simeon og Levi, Dinas brødre, tok hvert sitt sverd og gikk sikkert inn i byen og drepte alle mennene. 26 Og de drepte Hamor og Sikem hans sønn med sverdet, og tok Dina ut av Sikems hus og gikk. 27 Jakobs sønner kom over de sårede og plyndret byen, fordi de hadde vanæret deres søster; 28 de tok deres saueflokker, storfe, esler, og alt som var i byen og på marken. 29 Og all deres formue, alle deres barn og koner tok de til fange, og de plyndret alt som var i husene. 30 Og Jakob sa til Simeon og Levi: 'Dere har brakt ulykke over meg ved å gjøre meg forhatt blant landets innbyggere, kanaaneerne og perisittene. Jeg er fåtallig, og de vil samle seg mot meg og slå meg, så jeg og mitt hus blir utslettet.' 31 Og de sa, 'Skulle han da behandle vår søster som en skjøge?'
  • 1 Mos 35:22 : 22 Og mens Israel bodde i det landet, gikk Ruben og lå med Bilha, farens medhustru, og Israel fikk høre om det.
  • 1 Mos 37:18-32 : 18 De så ham på avstand, og før han nådde frem til dem, la de en plan om å drepe ham. 19 De sa til hverandre: «Se, der kommer denne drømmemesteren. 20 Kom nå, la oss drepe ham og kaste ham i en av brønnene. Vi kan si at et villdyr har fortært ham, og så får vi se hva det blir av drømmene hans.» 21 Men da Ruben hørte det, ønsket han å redde ham fra deres hender og sa: «La oss ikke ta livet.» 22 Ruben sa til dem: «Søl ikke blod! Kast ham i denne brønnen her ute i ødemarken, men legg ikke hånd på ham.» Han ville redde ham fra deres hånd og føre ham tilbake til faren. 23 Slik gikk det til da Josef kom til brødrene sine. De rev av ham den lange kjortelen han hadde på seg, 24 tok ham og kastet ham i brønnen. Brønnen var tom, det var ikke vann i den. 25 Så satte de seg ned for å spise. Da de så opp, fikk de øye på en karavane med ismaelitter som kom fra Gilead; kamelene deres bar på krydder, balm og myrra, som de var på vei med til Egypt. 26 Da sa Juda til brødrene sine: «Hva vinner vi ved å drepe vår bror og skjule blodet hans? 27 Kom, la oss selge ham til ismaelittene; la oss ikke legge hånd på ham, for han er vår bror, vårt eget kjød.» Og brødrene hans hørte på ham. 28 Da kom noen midjanittiske handelsmenn forbi; de trakk Josef opp av brønnen, solgte ham til ismaelittene for tjue sølvstykker, og de tok Josef med seg til Egypt. 29 Ruben vendte tilbake til brønnen, og da Josef ikke var der, rev han i stykker klærne sine. 30 Han gikk til brødrene sine og sa: «Gutten er borte, og jeg – hvor skal jeg gjøre av meg?» 31 Da tok de Josefs kjortel, slaktet en geitebukk og dyppet kjortelen i blodet. 32 Deretter sendte de den lange kjortelen til faren sin og sa: «Dette har vi funnet. Se nøye etter om det er din sønns kjortel.»
  • 1 Mos 38:16-18 : 16 Han gikk bort til henne ved veien og sa: 'Kom, la meg være sammen med deg,' for han visste ikke at hun var hans svigerdatter. Hun sa: 'Hva vil du gi meg for å være sammen med meg?' 17 Han sa: 'Jeg vil sende deg en killing fra flokken.' Hun sa: 'Vil du gi meg en pant til du sender den?' 18 Han spurte: 'Hva skal jeg gi deg som pant?' Hun svarte: 'Din seglring, snoren og staven i din hånd.' Så ga han dem til henne og var sammen med henne, og hun ble gravid med ham.
  • Jos 22:22-29 : 22 'Gud, guder! Herren, Gud, guder! Herren, han vet det, og Israel skal vite det: Dersom vi har handlet i opprør eller i troløshet mot Herren – må han ikke frelse oss i dag! 23 Dersom vi har bygd et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre brennoffer eller grødeoffer på det, eller for å ofre fredsoffer på det, må Herren selv kreve det av oss. 24 Nei, men av frykt gjorde vi dette, for å tenke: I fremtiden kan deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud? 25 For Herren har satt en grense mellom oss og dere, Rubens sønner, Gads sønner – Jordan. Dere har ingen del i Herren – slik vil deres sønner få våre sønner til å slutte å frykte Herren. 26 Derfor sa vi: La oss forberede og bygge et alter for oss selv – ikke for brennoffer eller for offer – 27 men det skal være et vitnesbyrd mellom oss og dere, og for våre etterkommere etter oss, at vi vil utføre Herrens tjeneste for ham med våre brennoffer, våre slaktoffer og våre fredsoffer, slik at ikke deres sønner senere skal si til våre sønner: Dere har ingen del i Herren. 28 Og vi sa: Når de sier slik til oss og våre etterkommere, skal vi svare: Se på bildet av Herrens alter som våre fedre lagde, ikke for brennoffer eller slaktoffer, men som et vitnesbyrd mellom oss og dere. 29 Det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende oss bort i dag fra Herren, ved å bygge et alter for brennoffer eller grødeoffer eller slaktoffer utenom Herrens, vår Guds, alter, som står foran hans tabernakel.'
  • 2 Sam 20:20 : 20 Joab svarte: 'Langt ifra! Langt ifra at jeg vil oppsluke eller ødelegge.
  • 2 Kong 8:13 : 13 Hazael sa: 'Men hva er din tjener, en hund, at han skulle gjøre noe så stort?' Elisha svarte: 'Herren har vist meg at du skal bli konge over Aram.'
  • Ordsp 22:1 : 1 Et godt navn er bedre å velge enn stor rikdom, bedre enn sølv og gull er god velvilje.
  • Fork 7:1 : 1 Et godt navn er bedre enn god parfyme, og dødsdagen er bedre enn fødselsdagen.
  • Hebr 13:18 : 18 Be for oss, for vi er sikre på at vi har en god samvittighet og ønsker å opptre hederlig i alle ting.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 85%

    8Pengene vi fant i munnen av sekkene våre tok vi da med oss tilbake fra Kanaans land. Hvordan kan vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?

    9Den av dine tjenere som har det hos seg, skal dø, og vi andre vil bli din herres tjenere.'

    10Husholdersken sa: 'La det være som dere sier: Den som koppen finnes hos, skal bli min tjener, og dere andre skal være fri.'

  • 81%

    15Josef sa til dem: 'Hva er det dere har gjort? Visste dere ikke at en mann som meg nøye undersøker?'.

    16Juda sa: 'Hva skal vi si til vår herre? Hvordan kan vi forsvare oss? Gud har avdekket dine tjeneres skyld. Nå er vi dine tjenere, både vi og den som hadde koppen i hånden.'

    17Men han sa: 'Det skal aldri skje at jeg gjør dette. Det er mannen som hadde koppen i hånden, som skal bli min tjener. Dere kan dra hjem i fred til deres far.'

    18Juda nærmet seg ham og sa: 'Min herre, la din tjener få si noen ord til min herre, og la ikke din vrede brenne mot din tjener, for du er som farao.

    19Min herre spurte sine tjenere: Har dere en far eller en bror?

  • 80%

    10Men de sier til ham: «Nei, herre, dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.

    11Vi er alle sønner av én mann; vi er hederlige; dine tjenere har aldri vært spioner.»

    12Men han sier til dem: «Nei, dere er kommet for å se landets svakheter.»

  • 79%

    4De hadde gått ut av byen og var ikke kommet langt før Josef sa til husholdersken sin: 'Stå opp, forfølg mennene, og når du innhenter dem, skal du si til dem: Hvorfor har dere gjengjeldt godt med ondt?

    5Er ikke dette det som min herre drikker av, og som han nøye undersøker? Dere har gjort ondt i det dere har gjort.'

    6Da han innhentet dem, sa han disse ordene til dem,

  • 77%

    6Israel sa: «Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere hadde enda en bror?»

    7De svarte: «Mannen spurte nøye om oss og om vår slekt, og sa: Lever deres far ennå? Har dere en bror? Og vi svarte etter beste evne. Hvordan kunne vi vite at han ville si: Bring deres bror hit?»

  • 77%

    21Du sa til dine tjenere: Bring ham ned til meg, så jeg kan se på ham.

    22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Hvis han forlater sin far, vil faren dø.

    23Du sa til dine tjenere: Hvis deres yngre bror ikke kommer ned med dere, vil dere ikke få se ansiktet mitt.

    24Da vi kom tilbake til din tjener, vår far, fortalte vi ham ordene fra vår herre.

  • 76%

    32For din tjener garanterte for gutten hos min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, vil jeg bære skylden for min far for alltid.

    33La derfor, jeg ber deg, din tjener bli i stedet for gutten som en tjener for min herre, og la gutten dra opp med sine brødre.

    34Hvordan kan jeg dra tilbake til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke bære å se den ulykke som vil ramme min far.'

  • 28Og han sier til sine brødre: «Mine penger er lagt tilbake, se, de er i sekken min.» Da mistet de motet og skalv, og de sa til hverandre: «Hva er dette som Gud har gjort mot oss?»

  • 75%

    17Slik skal dere si til Josef: Jeg ber deg å tilgi dine brødres overtredelse og synd, for de har gjort deg ondt. Nå ber vi deg å tilgi dine tjenere, din fars Guds tjenere.' Da de sa dette til Josef, gråt han.

    18Brødrene kom også selv til ham, kastet seg ned for ham og sa: 'Se, vi er dine tjenere.'

  • 75%

    1Han ga ordre til husholdersken sin og sa: 'Fyll mennenes sekker med så mye mat som de kan bære, og legg pengene deres i munningen av hver sekk.

    2Min kopp, sølvkoppen, skal du legge i munningen av sekken til den yngste, sammen med pengene hans for kornet.' Og han gjorde som Josef hadde sagt.

  • 18Mennene var redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: «Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang, at vi blir ført inn, så han kan rulle seg over oss, angripe oss og gjøre oss til slaver og ta eselet vårt med.»

  • 74%

    3Og farao sa til brødrene: 'Hva er deres arbeid?' Og de sa til farao: 'Dine tjenere er sauegjetere, både vi og våre fedre.'

    4Og de sa til farao: 'Vi har kommet for å bo en tid i landet, for det er ikke beite for flokken til dine tjenere, da hungersnøden er stor i Kanaan. Vi ber deg, la dine tjenere få bo i landet Gosen.'

  • 14Og Josef sier til dem: «Det er som jeg har sagt til dere: Dere er spioner!

  • 31Og de sa, 'Skulle han da behandle vår søster som en skjøge?'

  • 21Da sier de til hverandre: «Sannelig, vi er skyldige for vår bror, fordi vi så hans nød da han ba oss om nåde, men vi hørte ikke; derfor er denne nøden kommet over oss.»

  • 30«Mannen, herren over landet, snakket hardt til oss og tok oss for å være spioner.

  • 18Og det året var omme, og de kom til ham i det andre året og sa: 'Vi skjuler ikke for min herre at siden pengene er borte og buskapen tilhører min herre, er det bare våre kropper og vår jord igjen foran min herre.

  • 20De sa: «Herre, vi kom virkelig ned første gang for å kjøpe mat.