Dommerne 21:22
Og når deres fedre eller brødre kommer og klager til oss, skal vi si til dem: 'Vis oss nåde for dem, for vi har ikke tatt hustruer i krigen, og dere har ikke gitt dem, slik at dere blir skyldige.'»
Og når deres fedre eller brødre kommer og klager til oss, skal vi si til dem: 'Vis oss nåde for dem, for vi har ikke tatt hustruer i krigen, og dere har ikke gitt dem, slik at dere blir skyldige.'»
Når så deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær nå vennlige mot dem for vår skyld. For vi skaffet ikke hver av dem en kone i krigen; og dere ga dem ikke deres døtre nå, så dere blir ikke skyldige.
Når fedrene deres eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær barmhjertige mot dem! For vi tok ikke en kone til hver av dem i krigen; dessuten var det ikke dere som gav dem til dem. Hadde dere gjort det, ville dere nå vært skyldige.
Og når fedrene eller brødrene deres kommer og klager til oss, skal vi si til dem: Vis dem velvilje! For vi skaffet dem ikke koner i krig, og dere gav dem heller ikke til dem; derfor blir dere ikke skyldige nå.
Når fedrene eller brødrene kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: 'Vær barmhjertige mot dem for vår skyld, for vi skaffet dem ikke kvinner under krigen. Dere har heller ikke gitt dem kvinner, så dere kan ikke holdes ansvarlige.'
Og hvis fedrene eller brødrene kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vær vennlig innstilt til dem for vår skyld, fordi vi ikke klarte å skaffe en hustru til hver mann i krigen; for dere ga dem ikke til dem nå, så dere skulle bli skyldige.
Og det skal skje at når deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si til dem: Vær vennlige mot dem for vår skyld, for vi har ikke reservert hver mann sin kone under krigen; dere har ikke gitt dem på dette tidspunktet, og derfor skal dere ikke være skyldige.
Når fedrene eller brødrene deres klager til oss, skal vi si: Vær nådige for vår skyld, fordi dette er en spesialtilfelle og dere har ikke brakt dem til oss.
Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vær barmhjertige mot dem, for vi tok ikke hustruer til noen mann i krigen, og deres samtykke er ikke nødvendig nå, så dere ikke gjør dere skyldige.
Og når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vis dem velvilje for vår skyld, fordi vi ikke skaffet hver mann sin kone i krigen; for dere ga dem ikke til dem på denne tiden, så dere er ikke skyldige.
Når deres fedre eller brødre kommer til oss for å klage, skal vi si: 'Vær velvillige mot dem for vår skyld, for vi delte ikke ut hustruer til hver mann under krigen; dere ga dem ikke noe den gangen, slik at dere ikke skal bære skyld.'
Og når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, vil vi si til dem: Vis dem velvilje for vår skyld, fordi vi ikke skaffet hver mann sin kone i krigen; for dere ga dem ikke til dem på denne tiden, så dere er ikke skyldige.
Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær nådige mot dem for vår skyld, for vi tok ikke en kvinne i krig, og fordi dere ikke ga dem noen, er dere ikke skyldige nå.
'When their fathers or brothers come to us to complain, we will say to them, "Do us a favor by allowing them to have these wives, for we did not obtain wives for them during the battle. And you did not give your daughters to them, so you are not guilty of breaking your oath."'
Når fedrene eller brødrene deres kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: 'Vis nåde for dem, for vi har ikke gitt dem noen kone i krigen, og dere har ikke skyld her heller.'
Og det skal skee, naar deres Fædre eller deres Brødre komme at trætte for os, da ville vi sige til dem: Værer dem naadige for vor Skyld, fordi vi have ikke taget (dem) hver sin Hustru i Krigen; thi I, I have ikke givet dem (Hustruer), ellers skulde I have Skyld efter denne Tids (Leilighed).
And it shall be, when their fathers or their brethren come unto us to complain, that we will say unto them, Be favourable unto them for our sakes: because we reserved not to each man his wife in the war: for ye did not give unto them at this time, that ye should be guilty.
Når deres fedre eller brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Vær vennlige mot dem for vår skyld, for vi har ikke vært i stand til å skaffe hver mann en hustru i krigen. For dere ga dem ikke, slik at dere ville være skyldige.
And it shall be, when their fathers or their brothers come to us to complain, that we will say to them, Be kind to them for our sakes, because we did not reserve each man his wife in the war; for you did not give them to them at this time, so you would not be guilty.
And it shall be, when their fathers or their brethren come unto us to complain, that we will say unto them, Be favourable unto them for our sakes: because we reserved not to each man his wife in the war: for ye did not give unto them at this time, that ye should be guilty.
Når deres fedre eller deres brødre kommer og klager til oss, vil vi si til dem: Gi dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone for hver mann i strid, heller ikke gav dere dem til dem, slik at dere nå ville være skyldige.
Og når deres fedre eller deres brødre kommer for å klage til oss, skal vi si til dem: Unn dem vennlig til oss, for vi tok ikke en kone til hver mann under krigen, og dere ga dem ikke til dem, ellers ville dere nå bli skyldige.
Når deres fedre eller brødre kommer for å klage, skal dere si til dem: Gi dem til oss av nåde, for vi tok dem ikke som koner til oss i krig, og hvis dere hadde gitt dem til oss, ville dere brutt eden.
And it shall be, when their fathers{H1} or their brethren{H251} come{H935} to complain{H7378} unto us, that we will say{H559} unto them, Grant them graciously{H2603} unto us, because we took{H3947} not for each man{H376} [of them] his wife{H802} in battle,{H4421} neither did ye give{H5414} them unto them, else{H6256} would ye now be guilty.{H816}
And it shall be, when their fathers{H1} or their brethren{H251} come{H935}{(H8799)} unto us to complain{H7378}{(H8800)}, that we will say{H559}{(H8804)} unto them, Be favourable{H2603}{(H8798)} unto them for our sakes: because we reserved{H3947}{(H8804)} not to each man{H376} his wife{H802} in the war{H4421}: for ye did not give{H5414}{(H8804)} unto them at this time{H6256}, that ye should be guilty{H816}{(H8799)}.
As for their fathers and brethren, whan they come to lawe with vs, we wyll saye vnto them: Be fauourable to them, for they haue not taken the in battaill: but ye gaue the not vnto them by time, and it is youre faute.
And when their fathers or their brethren come vnto vs to complaine, we wil say vnto them, Haue pitie on them for our sakes, because we reserued not to eche man his wife in the warre, and because ye haue not giuen vnto them hitherto, ye haue sinned.
And when their fathers or brethren come vnto vs to complayne, we will say vnto them, Haue pitie on vs for their sakes: because we reserued not to eche man his wyfe in tyme of warre, neither haue ye geuen vnto them, that ye should sinne at this time.
And it shall be, when their fathers or their brethren come unto us to complain, that we will say unto them, Be favourable unto them for our sakes: because we reserved not to each man his wife in the war: for ye did not give unto them at this time, [that] ye should be guilty.
It shall be, when their fathers or their brothers come to complain to us, that we will say to them, Grant them graciously to us, because we didn't take for each man his wife in battle, neither did you give them to them, else would you now be guilty.
And it shall be, when their fathers or their brethren come to complain unto us, that we will say unto them, Grant them graciously unto us, because we took not for each man [of them] his wife in battle, neither did ye give them unto them, else would ye now be guilty.
And it shall be, when their fathers or their brethren come to complain unto us, that we will say unto them, Grant them graciously unto us, because we took not for each man `of them' his wife in battle, neither did ye give them unto them, else would ye now be guilty.
And when their fathers or their brothers come and make trouble, you are to say to them, Give them to us as an act of grace; for we did not take them as wives for ourselves in war; and if you yourselves had given them to us you would have been responsible for the broken oath.
It shall be, when their fathers or their brothers come to complain to us, that we will say to them, 'Grant them graciously to us, because we didn't take for each man his wife in battle, neither did you give them to them, otherwise you would now be guilty.'"
When their fathers or brothers come and protest to us, we’ll say to them,“Do us a favor and let them be, for we could not get each one a wife through battle. Don’t worry about breaking your oath! You would only be guilty if you had voluntarily given them wives.’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6 Israels sønner angret over Benjamin, sin bror, og sa: «I dag er én stamme blitt avskåret fra Israel.
7 Hva skal vi gjøre med de som er igjen av dem, for å gi dem hustruer? Vi har sverget ved Herren å ikke gi dem våre døtre som hustruer.»
8 Og de sa: «Hvem av Israels stammer er det som ikke kom opp til Herren i Mispa?» Og se, ingen fra Jabesj i Gilead hadde kommet til forsamlingen.
20 Og de befalte Benjamins sønner: «Gå og ligg på lur i vinmarkene.
21 Når dere ser Shilos døtre komme ut for å danse i ring, da skal dere gå ut av vingårdene og gripe hver sin hustru fra Shilos døtre, og dra til Benjamins land.
23 Benjamins sønner gjorde slik og fanget seg hustruer ut fra antall danserne de tok med makt. De dro tilbake til sin arv, bygget byene og bosatte seg der.
24 Israels sønner dro derfra på den tiden, hver til sin stamme og familie; de dro hver til sitt eiendomsland.
11 Dette skal dere gjøre: Alle menn og alle kvinner som har kjent en mann, skal dere vie til undergang.»
12 De fant blant innbyggerne i Jabesj i Gilead fire hundre unge kvinner, jomfruer som ikke hadde kjent en mann, og de førte dem til leiren i Shilo, som ligger i Kanaans land.
13 Hele forsamlingen sendte bud til Benjamins sønner som var på klippen i Rimmon, og tilbød dem fred.
14 Benjamin vendte tilbake på den tid, og de ga dem kvinnene fra Jabesj i Gilead som de hadde latt leve, men det var ikke nok til dem alle.
15 Folket angret over Benjamin, for Herren hadde brakt et brudd blant Israels stammer.
16 De eldste i forsamlingen sa: «Hva skal vi gjøre med de som er igjen for at de skal få hustruer, siden kvinnene er ødelagt i Benjamin?»
17 Og de sa: «En eiendom må bli for den som unnslapp av Benjamin, for at en stamme ikke skal utslettes fra Israel.
18 Men vi kan ikke gi dem våre døtre som hustruer. For Israels sønner har sverget og sagt: 'Forbannet er den som gir en hustru til Benjamin.'»
1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: «Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.»
21 Disse mennene er fredelige med oss, så la dem bo i landet og handle der, for se, landet ligger fritt foran dem; vi kan ta deres døtre til oss som hustruer, og gi dem våre døtre.
22 Men bare på dette vil de gå med på å bo med oss og bli ett folk, at alle menn hos oss blir omskåret, slik de er omskåret.
7 Og hvem er den mannen som er forlovet med en kvinne og ikke har tatt henne til ekte? La ham gå og vende tilbake til sitt hus, så han ikke dør i striden og en annen tar henne til ekte.
10 Når du går ut i krig mot dine fiender, og Herren din Gud gir dem i din hånd, og du tar fangene deres,
11 og ser blant fangene en vakker kvinne, som du ønsker å ta til kone,
22 Da svarte alle onde og verdiløse menn blant dem som hadde fulgt David: "Siden de ikke gikk med oss, gir vi dem ikke noe av byttet vi har erobret, bortsett fra at hver mann kan ta med seg sin kone og sine barn og dra."
23 Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.
10 Vi tar ti menn av hundre fra Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusener for å sørge for mat til folket når de kommer til Gibea i Benjamin for å gjøre etter all den dårskap de har gjort i Israel.'
18 Men alle jentebarn som ikke har ligget med en mann, la dem leve for dere.
12 Israels stammer sendte menn til hele Benjamins folk og sa: 'Hva er dette onde som er skjedd blant dere?
13 Gi nå fra dere de onde mennene i Gibea, slik at vi kan drepe dem og fjerne det onde fra Israel.' Men Benjamins sønner ville ikke lyde sine brødre, Israels barn.
14 Benjamins sønner samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut i krig mot Israels barn.
16 Da vil vi gi våre døtre til dere, og ta deres døtre til oss, og vi vil bo med dere og bli ett folk;
3 Og Benjamins sønner hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: 'Tal, hva er det onde som har hendt?'
4 Mannen, levitten, mannen til kvinnen som ble drept, svarte: 'Jeg kom til Gibea, som tilhører Benjamin, med min medhustru, for å overnatte.
14 Mennene sa til henne: 'Forventer du ikke av oss, slik at hvis dere ikke røper vår sak, da vil vi vise deg godhet og sannhet når Herren gir oss landet.'
14 og anklager henne for skammelige ting og gir henne et dårlig rykte, og sier: Denne kvinnen tok jeg til hustru, men da jeg kom nær henne, fant jeg ikke tegn på jomfrudom hos henne;
25 Nå var det syv brødre hos oss. Den første giftet seg og døde uten å etterlate seg barn. Han etterlot da konen til broren sin.
9 Gjør slekt med oss; gi oss deres døtre, og ta våre døtre til dere,
17 Mennene sa til henne: 'Vi vil være fri fra denne eden som du har bedt oss avlegge:
39 Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å slå de sårede blant Israels menn, omtrent tretti mann, for de sa: 'Sannelig, de er slått foran oss som i den første kampen.'
8 Og hver datter som har en arv blant Israels sønners stammer skal bli til en mann av sin fedres stammes familie som hustru, slik at Israels barn kan ha hver sin fedres arv.
30 og at vi ikke skal gi våre døtre til landets folk, og ikke ta deres døtre til våre sønner;
7 Men hvis mannen ikke vil ta sin brors hustru, skal hans brors hustru gå til porten, til de eldste, og si: Min manns bror nekter å opprette et navn for sin bror i Israel; han vil ikke fullføre svogers plikter.
6 De tok deres døtre til koner, og de ga sine egne døtre til deres sønner og tjente deres guder.
26 våre barn, våre koner, vår buskap, og all vår eiendom, skal være der i byene i Gilead.
21 Gi derfor deres sønner over til hungersnød, og la dem bli nådd av sverdets kant, la deres hustruer bli barnløse og enker; la deres menn bli drept av døden, og deres unge menn bli stukket ned av sverdet i kamp.
27 For han fant henne på marken, og selv om den trolovede jenta ropte, var det ingen som kom og reddet henne.