Josva 2:17
Mennene sa til henne: 'Vi vil være fri fra denne eden som du har bedt oss avlegge:
Mennene sa til henne: 'Vi vil være fri fra denne eden som du har bedt oss avlegge:
Da sa mennene til henne: Vi vil være uten skyld i denne eden som du får oss til å sverge.
Mennene sa til henne: «Vi blir fri for den eden som du har latt oss sverge,
Mennene sa til henne: «Vi skal være uten skyld i den eden du har latt oss sverge,
Mennene sa til henne: 'Vi vil være skyldfrie fra denne eden som du har latt oss sverge, om du følger disse instruksjonene.'
Mennene sa til henne: Vi vil være fri fra denne din ed som du har fått oss til å sverge,
Og mennene sa til henne: Vi vil ikke bli ansett som ansvarlige for eden som du har fått oss til å sverge.
Mennene sa til henne: Vi skal være fri fra edens ansvar som du fikk oss til å sverge, dersom du følger våre råd.
Mennene sa til henne: "Vi er løs fra denne ed du har latt oss sverge,
Og mennene sa til henne: Vi vil være skyldfri i denne ed du har latt oss sverge.
Mennene sa til henne: 'Vi skal holde løftet du har pålagt oss, og være trofaste mot edens ord.'
Og mennene sa til henne: Vi vil være skyldfri i denne ed du har latt oss sverge.
Mennene sa til henne: 'Vi vil være uskadd av din ed som du har latt oss sverge,
The men said to her, "We will be free from this oath you made us swear
Mennene sa til henne: «Denne eden som du har fått oss til å sverge, vil bare være gyldig dersom
Og Mændene sagde til hende: Vi ville være uskyldige for denne din Ed, som du kom os til at sværge.
And the men said unto her, We will be blameless of this thine oath which thou hast made us swear.
Mennene sa til henne: 'Vi vil være uten skyld angående denne eden som du har fått oss til å sverge.'
And the men said unto her, We will be blameless of this your oath which you have made us swear.
And the men said unto her, We will be blameless of this thine oath which thou hast made us swear.
Mennene sa til henne: Vi vil være uten skyld på grunn av denne eden du har latt oss sverge,
Mennene sa til henne: Vi skal være uten skyld for denne eden du har latt oss sverge.
Og mennene sa til henne: Vi vil bare være ansvarlige for denne eden du har latt oss avlegge,
And the men{H582} said{H559} unto her, We will be guiltless{H5355} of this thine oath{H7621} which thou hast made us to swear.{H7650}
And the men{H582} said{H559}{(H8799)} unto her, We will be blameless{H5355} of this thine oath{H7621} which thou hast made us swear{H7650}{(H8689)}.
But the men sayde vnto her: As for this ooth that thou hast taken of vs, we wyll be discharged of it
And the men said vnto her, We will be blamelesse of this thine othe, which thou hast made vs sweare.
And the men sayde vnto her: We wyl be blamelesse of this thy oth which thou hast made vs sweare:
And the men said unto her, We [will be] blameless of this thine oath which thou hast made us swear.
The men said to her, We will be guiltless of this your oath which you have made us to swear.
And the men said unto her, We will be guiltless of this thine oath which thou hast made us to swear.
And the men said unto her, We will be guiltless of this thine oath which thou hast made us to swear.
And the men said to her, We will only be responsible for this oath which you have made us take,
The men said to her, "We will be guiltless of this your oath which you have made us to swear.
The men said to her,“We are not bound by this oath you made us swear unless the following conditions are met:
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18 Når vi kommer inn i landet, skal du binde denne skarlagens tråd i vinduet som du lot oss komme ned gjennom. Samle din far, din mor, dine brødre og hele din fars hus i ditt hjem.
19 Enhver som går ut av dørstokken i ditt hus, skal hans blod komme over hans eget hode, men vi vil være uskyldige. Og enhver som er med deg i huset, hans blod skal komme over vårt hode hvis noen legger hånd på ham.
20 Men hvis du avslører vår sak, vil vi være fri fra eden som du har fått oss til å avlegge.'
21 Hun sa: 'La det være som dere har sagt,' og hun sendte dem bort, og de dro. Hun bandt den skarlagens tråden til vinduet.
22 De dro og kom til fjellet og ble der i tre dager til de som forfulgte dem hadde vendt tilbake. De lette etter dem på hele veien, men fant dem ikke.
12 Lov meg nå ved Herren at fordi jeg har vist dere godhet, så skal dere gjøre det samme mot min fars hus, og gi meg et pålitelig tegn.
13 Skån min far, min mor, mine brødre, mine søstre og alt de har, og redd våre liv fra døden.'
14 Mennene sa til henne: 'Forventer du ikke av oss, slik at hvis dere ikke røper vår sak, da vil vi vise deg godhet og sannhet når Herren gir oss landet.'
15 Hun lot dem klatre ned gjennom et vindu med et tau, for huset hennes var bygd i bymuren, og hun bodde i muren.
16 Hun sa til dem: 'Gå til fjellet for at de som forfølger dere ikke skal finne dere. Skjul dere der i tre dager til de har vendt tilbake, og fortsett deretter veien.'
19 Da sa alle lederne til menigheten: 'Vi har sverget til dem ved Herren, Israels Gud, og nå kan vi ikke angripe dem.
20 Dette skal vi gjøre med dem: La dem leve, for at ingen vrede skal komme over oss på grunn av eden vi sverget til dem.'
28 De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg, så vi sa: La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.
29 Du skal ikke gjøre oss noe ondt, som vi heller ikke har rørt deg, og som vi bare har gjort godt mot deg, og sendt deg bort i fred. Nå er du Herrens velsignede.»
4 Kvinnen gjemte de to mennene og sa: 'Mennene kom til meg, men jeg visste ikke hvor de kom fra.
5 Da porten skulle lukkes ved mørkets frembrudd, gikk de ut. Jeg vet ikke hvor de dro hen. Skynd dere etter dem, for dere kan nå dem.'
6 Hun hadde ført dem opp på taket og skjult dem med lin som hun hadde lagt i orden der.
7 Mennene forfulgte etter dem på veien til Jordan mot vadestedene, og porten ble stengt da de som forfulgte dem hadde gått ut.
8 Før de la seg til å sove, hadde hun gått opp til dem på taket.
9 Hun sa til dem: 'Jeg vet at Herren har gitt dere landet, og at frykten for dere har kommet over oss, og at alle innbyggerne i landet har mistet motet for dere.
41 Da vil du være fritatt fra eden til meg når du kommer til min slekt, og hvis de ikke gir deg noen, da vil du være fritatt fra min ed.'
12 De sa til ham: 'Vi har kommet ned for å binde deg og overgi deg til filisterne.' Samson sa til dem: 'Bare sverger at dere ikke angriper meg selv.'
31 Men vi sa til ham: Vi er hederlige, vi har aldri vært spioner.
12 Og de sa, 'Vi gir tilbake, og vi krever ingenting fra dem; vi vil gjøre som du sier.' Og jeg kalte prestene og fikk dem til å sverge at de skulle gjøre etter dette.
8 Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra denne eden min. Bare ikke lede min sønn tilbake dit.
7 og de svarte ham: 'Hvorfor sier vår herre slike ord? Det skal aldri skje at dine tjenere gjør noe slikt!
8 Pengene vi fant i munnen av sekkene våre tok vi da med oss tilbake fra Kanaans land. Hvordan kan vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
11 Vi er alle sønner av én mann; vi er hederlige; dine tjenere har aldri vært spioner.»
12 Men han sier til dem: «Nei, dere er kommet for å se landets svakheter.»
22 Og til de to mennene som hadde spædet landet sa Josva: 'Gå inn i huset til kvinnen, skjøgen, og før ut henne og alt hun har, slik dere lovet henne.'
10 De eldste i Gilead sa til Jefta: 'Herren er vitne mellom oss - hvis vi ikke gjør som du sier.'
10 Og de sa til henne: «Vi vender tilbake med deg til ditt folk.»
57 De sa: "La oss tilkalle den unge kvinnen og spørre henne selv.
7 Hva skal vi gjøre med de som er igjen av dem, for å gi dem hustruer? Vi har sverget ved Herren å ikke gi dem våre døtre som hustruer.»
37 Min herre fikk meg til å sverge, og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra kanaanittenes døtre, i landet hvor jeg bor.
22 Og når deres fedre eller brødre kommer og klager til oss, skal vi si til dem: 'Vis oss nåde for dem, for vi har ikke tatt hustruer i krigen, og dere har ikke gitt dem, slik at dere blir skyldige.'»
10 Hvis hun i sin ektemanns hus har avlagt et løfte, eller har bundet en forpliktelse på sin sjel med en ed,
10 Husholdersken sa: 'La det være som dere sier: Den som koppen finnes hos, skal bli min tjener, og dere andre skal være fri.'
15 Vi kan bare gå med på dette, dersom alle menn hos dere blir omskåret, som vi er omskåret.
32 For din tjener garanterte for gutten hos min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, vil jeg bære skylden for min far for alltid.
5 Og de sa til Jeremia: «Herren er et vitne sant og trofast mot oss, hvis vi gjør alt det Herren din Gud sender deg med til oss.
9 Om de sier til oss: 'Stans til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående på stedet og går ikke opp til dem.
6 Så dro de til Josva, til leiren i Gilgal, og sa til ham og til mennene i Israel: 'Fra et land langt borte er vi kommet, og nå, inngå en pakt med oss.'
20 Så sa han til henne: "Stå ved teltåpningen, og hvis noen kommer og spør om det er en mann her, skal du si nei."
17 men hvis dere ikke hører på oss og blir omskåret, da tar vi vår datter og går.'
11 Derfor sa våre eldste og alle innbyggerne i vårt land til oss: Ta med dere proviant til reisen og gå for å møte dem, og si til dem: Vi er deres tjenere. Nå, inngå en pakt med oss.
1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: «Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.»