1 Mosebok 24:41
Da vil du være fritatt fra eden til meg når du kommer til min slekt, og hvis de ikke gir deg noen, da vil du være fritatt fra min ed.'
Da vil du være fritatt fra eden til meg når du kommer til min slekt, og hvis de ikke gir deg noen, da vil du være fritatt fra min ed.'
Da skal du være løst fra eden min når du kommer til min slekt. Og hvis de ikke vil gi deg en, skal du være løst fra eden min.
Da skal du være fri for eden min når du kommer til min slekt; og dersom de ikke vil gi, skal du være fri for eden min.’
«Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, skal du være fri fra eden min.»
Du vil bli løst fra eden din når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, vil du bli løst fra eden din.’
Da skal du være fri fra min ed når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra min ed.
Da skal du være fri fra denne min ed, når du kommer til min slekt; og hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra min ed.
Du vil være fri fra eden min når du kommer til min slekt; hvis de ikke gir deg henne, vil du være fri fra eden min.'
Men hvis min slekt ikke vil gi henne til deg, da vil du være fri fra eden min.'
Da skal du være fri fra eden min, når du kommer til slekten min; hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra eden min.
«Da vil du være fri fra min ed når du kommer til min slekt; og om de ikke vil gi deg en, vil du være fri fra ed.»
Da skal du være fri fra eden min, når du kommer til slekten min; hvis de ikke gir deg en, skal du være fri fra eden min.
Da blir du løst fra eden til meg når du kommer til min slekt. Hvis de ikke vil gi henne til deg, er du løst fra eden til meg.
'You will be released from my oath if you go to my family and they refuse to give her to you. Then you will be free from my oath.'
Da skal du være fri fra eden til meg, når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir henne til deg, skal du være fri fra eden.'
Da skal du være fri for min Ed, naar du kommer til min Slægt; og om de ikke ville give dig (hende), saa er du fri for min Ed.
Then shalt thou be clear from this my oath, when thou comest to my kindred; and if they give not thee one, thou shalt be clear from my oath.
Da skal du være fri fra eden min når du kommer til min slekt; hvis de ikke gir deg en kvinne, vil du være fri fra eden min.
You will be clear from this oath when you arrive among my family, for if they will not give her to you, then you will be released from my oath.'
Then shalt thou be clear from this my oath, when thou comest to my kindred; and if they give not thee one, thou shalt be clear from my oath.
Da vil du være løs fra min ed, når du kommer til min slekt. Om de ikke gir henne til deg, vil du være løs fra min ed.'
Da skal du være løst fra min ed når du kommer til min slekt. Hvis de ikke gir henne til deg, er du fri fra min ed.
Og du vil være fri fra din ed til meg når du kommer til min slekt; og hvis de ikke vil gi henne til deg, vil du være fri fra din ed.
then shalt thou be clear{H5352} from my oath,{H423} when thou comest{H935} to my kindred;{H4940} and if they give{H5414} her not to thee, thou shalt be clear{H5355} from my oath.{H423}
Then shalt thou be clear{H5352}{(H8735)} from this my oath{H423}, when thou comest{H935}{(H8799)} to my kindred{H4940}; and if they give{H5414}{(H8799)} not thee one, thou shalt be clear{H5355} from my oath{H423}.
But and yf (when thou comest vnto my kynred) they will not geue the one tha shalt thou bere no perell of myne oothe.
And so whan thou commest to my kynred, yf they geue her not vnto ye, thou shalt be discharged of myne oothe.
Then shalt thou be discharged of mine othe, when thou commest to my kinred: and if they giue thee not one, thou shalt be free from mine othe.
Then shalt thou be free from this othe made to me, when thou commest to my kinred: and yf they geue not thee one thou shalt be free from this othe made to me.
Then shalt thou be clear from [this] my oath, when thou comest to my kindred; and if they give not thee [one], thou shalt be clear from my oath.
Then will you be clear from my oath, when you come to my relatives. If they don't give her to you, you shall be clear from my oath.'
Then shalt thou be clear from my oath, when thou comest to my kindred. And if they give her not to thee, thou shalt be clear from my oath.
then shalt thou be clear from my oath, when thou comest to my kindred; and if they give her not to thee, thou shalt be clear from my oath.
And you will be free from your oath to me when you come to my people; and if they will not give her to you, you will be free from your oath.
Then will you be clear from my oath, when you come to my relatives. If they don't give her to you, you shall be clear from my oath.'
You will be free from your oath if you go to my relatives and they will not give her to you. Then you will be free from your oath.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3 så vil jeg la deg sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal ta en kone til min sønn fra døtrene til kanaanittene, blant dem jeg bor.
4 Men du skal dra til mitt land og til mitt folk og ta en kone til min sønn, Isak.
5 Tjeneren svarte: "Kanskje kvinnen ikke vil bli med meg tilbake til dette landet; må jeg da lede din sønn tilbake til landet du kom fra?
6 Abraham svarte: "Vokt deg for å lede min sønn tilbake dit.
7 Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og fra landet hvor jeg ble født, og som talte til meg og som sverget og sa: 'Til din ætt vil jeg gi dette landet', Han skal sende sin engel foran deg, og du skal ta en kone til min sønn derfra.
8 Men hvis kvinnen ikke vil følge deg, er du løst fra denne eden min. Bare ikke lede min sønn tilbake dit.
9 Så tjeneren la hånden under låret til Abraham, sin herre, og sverget til ham om dette.
37 Min herre fikk meg til å sverge, og sa: 'Du skal ikke ta en kone til min sønn fra kanaanittenes døtre, i landet hvor jeg bor.
38 Men du skal gå til min fars hus, til min slekt, og ta en kone til min sønn.
39 Jeg sa til min herre: 'Kanskje kvinnen ikke vil følge meg.'
40 Han sa til meg: 'Herren, som jeg har vandret for, vil sende sin engel med deg, og gjøre din vei vellykket, og du skal ta en kone til min sønn fra min slekt, fra min fars hus.
42 Jeg kom i dag til kilden og sa: 'Herren, min herre Abrahams Gud, hvis du vil gjøre min ferd vellykket,
43 (se, jeg står ved kilden med vann), så la det være at jomfruen som kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: 'La meg få drikke litt vann fra krukken din,'
44 og hun sier til meg: 'Drikk også du, og jeg henter også til kamelene dine,' den kvinnen er den Herren har utsett for min herres sønn.
48 Så bøyde jeg meg og tilba Herren, og velsignet Herren, min herres Abrahams Gud, som hadde ledet meg på den rette veien for å ta datteren til min herres bror for hans sønn.
49 Nå, hvis dere vil vise velvilje og trofasthet mot min herre, fortell meg; og hvis ikke, fortell meg, så jeg kan vende meg til høyre eller til venstre.
23 Sverg derfor til meg her ved Gud at du ikke vil bedra meg, mine etterkommere eller min slekt, men at du vil handle mot meg og landet hvor du har bodd som fremmed, slik jeg har gjort mot deg.»
24 Og Abraham sa: «Jeg sverger.»
14 Det skal skje at den unge kvinnen som jeg sier til: 'Lut ned vannkrukken din, så jeg kan drikke', og hun sier: 'Drikk, og jeg vil også gi kamelene dine drikke', henne har du utpekt for din tjener Isak. Ved dette skal jeg vite at du har vist nåde mot min herre.
15 Før han var ferdig med å tale, kom Rebekka (som ble født av Betuel, Milkas sønn, Nahors kone, Abrahams bror) ut med krukken sin på skulderen.
12 Han sa: "Herren, min herres Abraham Gud, la det være slik, jeg ber deg, foran meg i dag, og vis velvilje mot min herre Abraham.
51 Se, Rebekka står foran deg, ta henne og dra, og hun skal være hustru til din herres sønn, som Herren har sagt.
17 Mennene sa til henne: 'Vi vil være fri fra denne eden som du har bedt oss avlegge:
20 Men hvis du avslører vår sak, vil vi være fri fra eden som du har fått oss til å avlegge.'
45 til din brors vrede mot deg vender seg bort, og han har glemt det du har gjort mot ham. Da skal jeg sende bud og hente deg. Hvorfor skal jeg miste dere begge på én dag?'
32 For din tjener garanterte for gutten hos min far og sa: Hvis jeg ikke bringer ham til deg, vil jeg bære skylden for min far for alltid.
50 Hvis du mishandler mine døtre eller tar koner ved siden av mine døtre, så er det ingen mann hos oss, men se, Gud er vitne mellom meg og deg.'
13 Og da Gud lot meg vandre borte fra min fars hus, sa jeg til henne: Dette er den godhet du skal vise meg: Overalt hvor vi kommer, si om meg: Han er min bror.'
27 og sa: "Velsignet er Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har opphørt sin godhet og sannhet mot min herre; jeg er på vei og Herren har ført meg til min herres brødres hus.
23 og han sa: "Hvem er du datter av? Fortell meg, er det rom i din fars hus for oss å overnatte i?
30 Og nå, hvis jeg skulle komme til din tjener, vår far, og gutten ikke er med oss (og hans liv er bundet til hans liv),
12 Måtte Herren dømme mellom meg og deg, og måtte Herren hevne meg på deg, men min hånd skal ikke være over deg.
21 når jeg kommer tilbake i fred til min fars hus, da skal Herren være min Gud,
21 Sverg derfor nå ved Herren at du ikke vil utrydde min ætt etter meg, og at du ikke vil utslette mitt navn fra min fars hus."
12 Lov meg nå ved Herren at fordi jeg har vist dere godhet, så skal dere gjøre det samme mot min fars hus, og gi meg et pålitelig tegn.
56 Men han sa til dem: "Ikke nøl med å la meg dra nå som Herren har gjort min ferd vellykket; send meg bort så jeg kan dra tilbake til min herre.
30 Når han så ringen og armbåndene på sin søsters hender, og når han hørte ordene til sin søster Rebekka da hun sa: "Slik har mannen talt til meg", gikk han ut til mannen, og der står han ved kamelene ved kilden.
31 Han sa: "Kom inn, du velsignede av Herren, hvorfor står du utenfor? Jeg har gjort huset klart og også plass for kamelene!
3 Bo i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt gir jeg alle disse landene, og jeg skal stadfeste den eden jeg sverget til din far Abraham.
34 Hvordan kan jeg dra tilbake til min far uten at gutten er med meg? Jeg kan ikke bære å se den ulykke som vil ramme min far.'
2 reis til Paddan-Aram, til Betuels, din mors fars hus, og ta deg en kone derfra blant Labans døtre, din mors bror;
30 Når Herren gjør mot deg ifølge alt det gode han har lovet deg, og gjør deg til fører over Israel,
31 da skal du ikke ha noen grunn til anger eller til skyldfølelse over å ha utøst uskyldig blod eller å ha handlet etter eget hode. Når Herren gjør godt mot deg, kom da din tjenestekvinne i hu.'
28 De svarte: «Vi har tydelig sett at Herren er med deg, så vi sa: La det være en ed mellom oss, mellom oss og deg, og la oss inngå en pakt med deg.
30 For det lille du hadde før jeg kom, har nå vokst til en mengde, og Herren har velsignet deg siden jeg kom. Men når skal jeg få arbeide for mitt eget hus?»
12 Og nå, det er sant at jeg er en løser, men det er en annen løser som er nærmere enn jeg.
13 Bli her i natt, og hvis han vil løse deg i morgen, ja, da er det bra. Hvis han ikke har lyst til å løse deg, da skal jeg løse deg, så sant Herren lever! Legg deg til morgenen.'
7 Send nå mannen tilbake hans kone, for han er en profet, og han vil be for deg så du kan leve. Men hvis du ikke sender henne tilbake, vit at du skal dø, du og alt ditt.'