Dommerne 20:22
Men folket, Israels menn, styrket seg og stilte seg igjen opp til kamp på samme sted som første dagen.
Men folket, Israels menn, styrket seg og stilte seg igjen opp til kamp på samme sted som første dagen.
Men Israels menn tok mot til seg og stilte seg igjen opp til strid på samme sted som den første dagen.
Men folket, Israels menn, tok mot til seg og stilte opp igjen til kamp på det stedet hvor de hadde stilt seg opp den første dagen.
Likevel tok Israels folk mot til seg og stilte seg igjen i slagorden på det stedet der de hadde stilt seg den første dagen.
Da styrket Israelittene seg med mot og stilte seg igjen til kamp på samme sted som første dagen.
Og folket, Israels menn, styrket seg og stilte opp igjen til kamp på det stedet hvor de stilte seg opp den første dagen.
Og folket, Israels menn, oppmuntret seg selv og stilte seg opp til kamp igjen på samme sted som første gang.
Men Israels menn styrket seg og stilte seg igjen i slagorden på samme sted som første dagen.
Men folket, Israels menn, oppmuntret seg selv og stilte seg opp igjen til kamp på det stedet hvor de hadde stilt seg opp den første dagen.
Men Israels menn oppmuntret hverandre og stilte kampen opp igjen der de hadde gjort det den første dagen.
Da trøstet Israels menn seg, og de stilte igjen opp der de hadde gjort det den første dagen.
Men Israels menn oppmuntret hverandre og stilte kampen opp igjen der de hadde gjort det den første dagen.
Men folket, Israels menn, tok mot til seg igjen og stilte opp til strid på samme sted som den første dagen.
But the Israelites encouraged one another and again took up their positions where they had stationed themselves the first day.
Men folket, Israels menn, tok mot til seg og stilte seg opp igjen i slagorden på samme sted som de hadde gjort den første dagen.
Men Folket af Israels Mænd styrkede sig og bleve ved at ruste sig til Krig paa det samme Sted, hvor de havde rustet sig paa den første Dag.
And the people the men of Israel encouraged themselves, and set their battle again in array in the place where they put themselves in array the first day.
Og folket, Israels menn, tok mot til seg og stilte opp slagorden igjen på det stedet der de sto den første dagen.
And the people, the men of Israel, encouraged themselves, and set their battle again in array in the place where they had arrayed themselves the first day.
And the people the men of Israel encouraged themselves, and set their battle again in array in the place where they put themselves in array the first day.
Folket, Israels menn, oppmuntret seg selv og stilte kampen igjen der de hadde stilt seg den første dagen.
Men Israels menn tok motet til seg og stilte seg igjen opp til kamp på samme stedet som første dagen.
Men folket, Israels menn, tok mot igjen, stilte styrkene i orden og inntok samme posisjon som den første dagen.
And the people,{H5971} the men{H376} of Israel,{H3478} encouraged{H2388} themselves, and set the battle{H4421} again{H3254} in array{H6186} in the place{H4725} where they set themselves in array{H6186} the first{H7223} day.{H3117}
And the people{H5971} the men{H376} of Israel{H3478} encouraged{H2388}{(H8691)} themselves, and set their battle{H4421} again{H3254}{(H8686)} in array{H6186}{(H8800)} in the place{H4725} where they put themselves in array{H6186}{(H8804)} the first{H7223} day{H3117}.
But the people of the men of Israel comforted them selues, and made them ready to fighte yet more in the same place, after they had prepared them selues the daye afore.
And the people, the men of Israel plucked vp their hearts, and set their battel againe in aray in the place where they put them in aray the first day.
And the people the men of Israel plucked vp their heartes, and set their battel againe in aray, in the same place where they dyd the first day.
And the people the men of Israel encouraged themselves, and set their battle again in array in the place where they put themselves in array the first day.
The people, the men of Israel, encouraged themselves, and set the battle again in array in the place where they set themselves in array the first day.
And the people, the men of Israel, encouraged themselves, and set the battle again in array in the place where they set themselves in array the first day.
And the people, the men of Israel, encouraged themselves, and set the battle again in array in the place where they set themselves in array the first day.
But the people, the men of Israel, taking heart again, put their forces in order and took up the same position as on the first day.
The people, the men of Israel, encouraged themselves, and set the battle again in array in the place where they set themselves in array the first day.
The Israelite army took heart and once more arranged their battle lines, in the same place where they had taken their positions the day before.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Men Israels barn talte seg selv, uten Benjamin, fire hundre tusen menn, alle væpnet med sverd; hver av dem var en kriger.
18 De reiste seg og dro opp til Betel, og spurte Gud: 'Hvem skal gå først i kamp for oss mot Benjamins sønner?' Og Herren sa: 'Juda skal først.'
19 Israels barn sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.
20 Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg opp mot dem for kamp ved Gibea.
21 Benjamins sønner kom ut fra Gibea og hugget ned av Israel den dagen tjue-to tusen mann.
23 Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: 'Skal jeg igjen gå i kamp mot Benjamins sønner, min bror?' Herren svarte: 'Gå opp mot dem.'
24 Israels sønner nærmet seg Benjamins sønner på den andre dagen.
25 Benjamin kom ut fra Gibea mot dem den andre dagen og la atten tusen menn fra Israel døde blandt dem; alle var de væpnet med sverd.
26 Alle Israels sønner, hele folket, dro opp til Betel, gråt, satt der for Herrens åsyn, fastet den dagen til kvelden, og ofret brennoffer og fredsoffer for Herrens åsyn.
27 Israels sønner spurte Herren, for Guds paktens ark var der i de dagene.
28 Og Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, sto foran den i de dagene og sa: 'Skal jeg igjen gå ut i kamp mot Benjamins sønner, min bror, eller skal jeg slutte?' Herren svarte: 'Gå opp, for i morgen skal jeg gi dem i din hånd.'
29 Israel satte bakhold mot Gibea rundt omkring.
30 Israels sønner dro opp mot Benjamins sønner på den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som før.
31 Benjamins sønner kom ut for å møte folket og ble dratt bort fra byen, og begynte å slå noen av folket som før, på veiene (den ene går opp til Betel og den andre til Gibea på marken), og omtrent tretti menn fra Israel falt.
32 Benjamins sønner sa: 'De er slått foran oss som først.' Men Israels sønner sa: 'La oss flykte og dra dem bort fra byen ut til veiene.'
33 Alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og stilte seg opp i Baal-Tamar, og Israels bakhold kom frem fra sitt sted, fra Gibeas eng.
34 Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom frem mot Gibea, og kampen var hard, men de forsto ikke at ulykken nærmet seg dem.
35 Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels sønner felte i Benjamin den dagen tjue-fem tusen et hundre mann, alle væpnet med sverd.
36 Benjamins sønner så at de var slått, og Israels menn trakk seg bort fra dem, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
39 Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å slå de sårede blant Israels menn, omtrent tretti mann, for de sa: 'Sannelig, de er slått foran oss som i den første kampen.'
14 Benjamins sønner samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut i krig mot Israels barn.
15 Benjamins sønner talte seg selv den dagen; fra byene var det tjue-seks tusen menn som var væpnet med sverd, utenom innbyggerne i Gibea, som talte sju hundre utvalgte menn.
21 Israels menn stilte seg opp fylking mot fylking med filisterne.
41 Israels menn snudde seg, og Benjamins menn ble skremt, for de så at ulykken hadde rammet dem.
42 De vendte seg foran Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen forfulgte dem, og de fra byen slo dem i sin midte.
43 De omringet Benjamins menn, forfulgte dem, og lett trådte de dem ned fram til øst for Gibea.
44 Fra Benjamin falt atten tusen menn, alle disse var tapre menn.
45 De vendte seg og flyktet mot ørkenen, til Rimmons klippe; og de sanket inn fem tusen mann langs veiene, forfulgte dem til Gidom og slo fra dem to tusen menn.
46 Alle de som falt fra Benjamin den dagen var tjue-fem tusen menn, alle væpnet med sverd; alle disse var tapre menn.
10 Vi tar ti menn av hundre fra Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusener for å sørge for mat til folket når de kommer til Gibea i Benjamin for å gjøre etter all den dårskap de har gjort i Israel.'
11 Så samlet alle Israels menn seg til byen, som én mann, som kamerater.
12 Israels stammer sendte menn til hele Benjamins folk og sa: 'Hva er dette onde som er skjedd blant dere?
1 Alle israelittene gikk ut, og folket samlet seg som én mann, fra Dan til Beer-Seba, og landet Gilead, til Herren i Mispa.
2 Lederne for hele folket, alle Israels stammer, stilte seg i Guds forsamling, fire hundre tusen menn til fots, alle væpnet med sverd.
7 Israels folk ble slått av Davids tjenere, og det var et stort nederlag den dagen – tjue tusen mann.
21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde gått opp med dem til leiren, snudde nå også om til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
22 Og alle de israelittene som hadde gjemt seg i Efraims fjellregion, hørte at filisternes hadde flyktet. Også de sluttet seg til jakten og angrep dem.
12 Da israelittene hørte om det, samlet hele forsamlingen seg i Shilo for å dra opp mot dem i krig.
2 Saul og Israels menn hadde også samlet seg, og slo leir i Ela-dalen, der de stilte opp til kamp mot filisterne.
2 Filisterne stilte opp for å møte Israel, og slaget ble utkjempet. Israel ble slått av filisterne, og omkring fire tusen menn ble drept på slagmarken.
29 De lå leir mot hverandre i syv dager, og på den syvende dagen begynte slaget, og Israels sønner slo arameerne – hundre tusen fotsoldater på én dag.
48 Israels menn vendte tilbake mot Benjamins sønner, slo dem med sverd både menn og dyr, alt som ble funnet; også alle byene de fant, satte de i brann.
23 Israels menn ble kalt ut fra Naftali, Asjer og hele Manasse, og de forfulgte midianerne.
13 Vær sterke, og la oss styrke oss for vårt folk og for våre Guds byer, og Herren skal gjøre det som er godt i hans øyne.'
9 Vær sterke og kjemp som menn, filistere, for at dere ikke skal bli slaver for hebreerne, slik de har vært slaver for dere. Kjemp som menn!'
25 Og Benjamins sønner samlet seg etter Abner, og de ble som en tropp og stod på toppen av en høyde.
3 og si til dem: Hør, Israel, i dag nærmer dere dere slaget mot deres fiender. La ikke hjertet bli svakt. Frykt ikke, vær ikke redde eller skremt for deres skyld,
25 Samle deg en hær som den du har mistet, hest for hest og vogn for vogn, og la oss kjempe mot dem i dalen. Vil vi ikke være sterkere enn dem?' Og han lyttet til dem og gjorde slik.
12 Vær sterke og tapre for vårt folk og for vår Guds byer, og Herren vil gjøre det som er godt i Hans øyne.'
15 Folket angret over Benjamin, for Herren hadde brakt et brudd blant Israels stammer.