Dommerne 20:41
Israels menn snudde seg, og Benjamins menn ble skremt, for de så at ulykken hadde rammet dem.
Israels menn snudde seg, og Benjamins menn ble skremt, for de så at ulykken hadde rammet dem.
Da israelittene vendte om, ble benjaminittene forferdet, for de så at ulykken var kommet over dem.
Da vendte Israels menn om, og Benjamin ble forferdet, for han så at ulykken var kommet over ham.
Israels menn vendte om, og benjaminittene ble slått av skrekk, for de så at ulykken var kommet over dem.
Da vendte Israels menn seg om, og Benjamins menn ble forferdet, for de innså at katastrofen hadde rammet dem.
Og Israels menn snudde seg igjen, og Benjamins menn ble forvirret: for de så at ondskapen var kommet over dem.
Og da mennene i Israel snudde seg, ble Benjaminittane overrasket: for de så at ondskapen var kommet over dem.
Israels menn snudde om, og Benjamins menn ble forferdet, for de så at ulykken var over dem.
Israels menn vendte tilbake, og Benjamins menn ble forferdet fordi de så at det onde hadde kommet over dem.
Og da Israels menn snudde seg igjen, ble Benjamins menn forbløffet, for de så at ulykken hadde rammet dem.
Da Israels menn snudde seg tilbake, ble benjamittene forundret, for de så at ulykke hadde kommet over dem.
Og da Israels menn snudde seg igjen, ble Benjamins menn forbløffet, for de så at ulykken hadde rammet dem.
Da vendte Israels menn seg og Benjaminittene ble grepet av frykt, for de så at ulykken hadde kommet over dem.
Then the Israelites turned on them, and the Benjaminites were terrified because they saw that disaster had overtaken them.
Israels menn vendte tilbake, og Benjamin ble forferdet, for de så at ulykken hadde rammet dem.
Og Israels Mænd vendte sig, men Benjamins Mænd forfærdedes; thi de saae, at Ondt vilde ramme dem.
And when the men of Israel turned again, the men of Benjamin were amazed: for they saw that evil was come upon them.
Og da Israels menn vendte tilbake, ble benjaminittene forbløffet: for de så at ulykken hadde kommet over dem.
And when the men of Israel turned again, the men of Benjamin were amazed, for they saw that disaster had come upon them.
And when the men of Israel turned again, the men of Benjamin were amazed: for they saw that evil was come upon them.
Israels menn vendte seg, og Benjamins menn ble grepet av redsel; for de så at ulykken hadde kommet over dem.
Da snudde Israels menn, og Benjamins menn ble forferdet, for de så at ulykken var kommet over dem.
Og Israels menn hadde vendt seg om, og Benjamins menn ble overmannet av frykt, for de så at det onde hadde tatt dem igjen.
And the men{H376} of Israel{H3478} turned,{H2015} and the men{H376} of Benjamin{H1144} were dismayed;{H926} for they saw{H7200} that evil{H7451} was come{H5060} upon them.
And when the men{H376} of Israel{H3478} turned again{H2015}{(H8804)}, the men{H376} of Benjamin{H1144} were amazed{H926}{(H8735)}: for they saw{H7200}{(H8804)} that evil{H7451} was come{H5060}{(H8804)} upon them.
And the men of Israel turned them, and were fearce vpon ye men of BenIamin: for they sawe that the euell wolde happen vnto them.
Then the men of Israel turned againe, & the men of Beniamin were astonied: for they saw that euill was neere vnto them.
When the men of Israel also turned agayne, the men of Beniamin were abashed, for they sawe that euyll approched them:
And when the men of Israel turned again, the men of Benjamin were amazed: for they saw that evil was come upon them.
The men of Israel turned, and the men of Benjamin were dismayed; for they saw that evil had come on them.
And the men of Israel turned, and the men of Benjamin were dismayed; for they saw that evil was come upon them.
And the men of Israel turned, and the men of Benjamin were dismayed; for they saw that evil was come upon them.
And the men of Israel had made a turn about, and the men of Benjamin were overcome with fear, for they saw that evil had overtaken them.
The men of Israel turned, and the men of Benjamin were dismayed; for they saw that evil had come on them.
When the Israelites turned around, the Benjaminites panicked because they could see that disaster was on their doorstep.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42 De vendte seg foran Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen forfulgte dem, og de fra byen slo dem i sin midte.
43 De omringet Benjamins menn, forfulgte dem, og lett trådte de dem ned fram til øst for Gibea.
44 Fra Benjamin falt atten tusen menn, alle disse var tapre menn.
45 De vendte seg og flyktet mot ørkenen, til Rimmons klippe; og de sanket inn fem tusen mann langs veiene, forfulgte dem til Gidom og slo fra dem to tusen menn.
46 Alle de som falt fra Benjamin den dagen var tjue-fem tusen menn, alle væpnet med sverd; alle disse var tapre menn.
47 Men seks hundre menn flyktet til ørkenen, til Rimmons klippe og ble der i fire måneder.
48 Israels menn vendte tilbake mot Benjamins sønner, slo dem med sverd både menn og dyr, alt som ble funnet; også alle byene de fant, satte de i brann.
30 Israels sønner dro opp mot Benjamins sønner på den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som før.
31 Benjamins sønner kom ut for å møte folket og ble dratt bort fra byen, og begynte å slå noen av folket som før, på veiene (den ene går opp til Betel og den andre til Gibea på marken), og omtrent tretti menn fra Israel falt.
32 Benjamins sønner sa: 'De er slått foran oss som først.' Men Israels sønner sa: 'La oss flykte og dra dem bort fra byen ut til veiene.'
33 Alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og stilte seg opp i Baal-Tamar, og Israels bakhold kom frem fra sitt sted, fra Gibeas eng.
34 Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom frem mot Gibea, og kampen var hard, men de forsto ikke at ulykken nærmet seg dem.
35 Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels sønner felte i Benjamin den dagen tjue-fem tusen et hundre mann, alle væpnet med sverd.
36 Benjamins sønner så at de var slått, og Israels menn trakk seg bort fra dem, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
37 Bakholdet skyndet seg, rykket frem mot Gibea, trakk seg tilbake og slo hele byen med sverd.
38 Det var avtalt et tegn mellom Israels menn og bakholdet om å få til å stige en stor sky av røyk fra byen.
39 Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å slå de sårede blant Israels menn, omtrent tretti mann, for de sa: 'Sannelig, de er slått foran oss som i den første kampen.'
40 Røykens søyle begynte å stige opp fra byen, og Benjamin vendte seg rundt, og se, hele byen var oppslukt av røyk som steg mot himmelen.
19 Israels barn sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.
20 Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg opp mot dem for kamp ved Gibea.
21 Benjamins sønner kom ut fra Gibea og hugget ned av Israel den dagen tjue-to tusen mann.
22 Men folket, Israels menn, styrket seg og stilte seg igjen opp til kamp på samme sted som første dagen.
23 Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: 'Skal jeg igjen gå i kamp mot Benjamins sønner, min bror?' Herren svarte: 'Gå opp mot dem.'
24 Israels sønner nærmet seg Benjamins sønner på den andre dagen.
25 Benjamin kom ut fra Gibea mot dem den andre dagen og la atten tusen menn fra Israel døde blandt dem; alle var de væpnet med sverd.
10 Vi tar ti menn av hundre fra Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusener for å sørge for mat til folket når de kommer til Gibea i Benjamin for å gjøre etter all den dårskap de har gjort i Israel.'
11 Så samlet alle Israels menn seg til byen, som én mann, som kamerater.
12 Israels stammer sendte menn til hele Benjamins folk og sa: 'Hva er dette onde som er skjedd blant dere?
13 Gi nå fra dere de onde mennene i Gibea, slik at vi kan drepe dem og fjerne det onde fra Israel.' Men Benjamins sønner ville ikke lyde sine brødre, Israels barn.
14 Benjamins sønner samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut i krig mot Israels barn.
15 Benjamins sønner talte seg selv den dagen; fra byene var det tjue-seks tusen menn som var væpnet med sverd, utenom innbyggerne i Gibea, som talte sju hundre utvalgte menn.
3 Og Benjamins sønner hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: 'Tal, hva er det onde som har hendt?'
15 Folket angret over Benjamin, for Herren hadde brakt et brudd blant Israels stammer.
16 De eldste i forsamlingen sa: «Hva skal vi gjøre med de som er igjen for at de skal få hustruer, siden kvinnene er ødelagt i Benjamin?»
17 Men Israels barn talte seg selv, uten Benjamin, fire hundre tusen menn, alle væpnet med sverd; hver av dem var en kriger.
20 Mennene fra Ai så seg tilbake og så at røyken fra byen steg opp til himmelen, det var ikke i dem kraft til å flykte verken hit eller dit, og folket som flyktet til ørkenen, vendte seg mot forfølgerne.
21 Josva og hele Israel så at bakholdet hadde tatt byen, og at røyken steg opp, og de vendte og slo mennene fra Ai.
6 Israels sønner angret over Benjamin, sin bror, og sa: «I dag er én stamme blitt avskåret fra Israel.
16 Vaktmennene til Saul i Gibea i Benjamin så, og se, flokken smeltet bort og ble slått.
14 De dro videre, og solen gikk ned over dem nær Gibea, som tilhører Benjamin;
9 Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
25 Og Benjamins sønner samlet seg etter Abner, og de ble som en tropp og stod på toppen av en høyde.
16 Og se, en gammel mann kom fra arbeidet sitt på marken om kvelden. Han var fra fjellandet Efraim og var en tilreisende i Gibea, mens mennene i stedet var benjaminitter.
14 Juda snudde seg, og se, de var omsluttet av kamp foran og bak. De ropte til Herren, og prestene blåste i trompetene,
15 Overalt hvor de gikk ut, var Herrens hånd mot dem til deres skade, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget til dem. Og de ble hardt undertrykt.
20 Samuel førte alle Israels stammer fram, og Benjamins stamme ble valgt.
20 Saul og alt folket med ham ble kalt sammen til kamp, og se, hver mann hadde snudd sitt sverd mot sin neste, og det var en stor forvirring.
21 Hebreerne som tidligere hadde vært med filisterne, og som hadde gått opp med dem til leiren, snudde nå også om til å være med israelittene som var med Saul og Jonatan.
5 Da reiste mennene i Gibea seg mot meg og omringet huset om natten. De ønsket å drepe meg, men min medhustru fornedret de, og hun døde.
20 Og de befalte Benjamins sønner: «Gå og ligg på lur i vinmarkene.