Dommernes bok 2:15
Overalt hvor de gikk ut, var Herrens hånd mot dem til deres skade, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget til dem. Og de ble hardt undertrykt.
Overalt hvor de gikk ut, var Herrens hånd mot dem til deres skade, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget til dem. Og de ble hardt undertrykt.
Overalt hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget for dem. Og de kom i stor nød.
Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.
Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Da kom de i stor nød.
Overalt hvor de gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykken, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De ble i stor nød.
Uansett hvor de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og slik som Herren hadde sverget for dem. Og de ble svært nedbrutt.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde lovet dem; og de ble sterkt plaget.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt til dem, og de ble hardt presset.
Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt og lovet dem. Og de ble svært trengt.
Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
Uansett hvor de dro, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik som han hadde sagt og sverget for dem; de var dypt bedrøvet.
Overalt hvor de dro, var Herrens hånd mot dem til det onde, slik Herren hadde sagt og sverget. De var i stor nød.
Hvor de enn gikk, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt og som Herren hadde sverget mot dem; og det var stor nød for dem.
Wherever they went out, the hand of the LORD was against them to bring disaster on them, as the LORD had said and sworn to them. And they were in great distress.
Overalt hvor de drog ut, var Herrens hånd imot dem til skade, slik som Herren hadde sagt og sverget til dem. De var i stor nød.
I alt det, som de udgik til, var Herrens Haand imod dem til det Onde, saasom Herren havde sagt, og saasom Herren havde svoret dem; og de bleve saare ængstede.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem for ulykke, slik Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget dem: og de ble meget nedbrutt.
Wherever they went out, the hand of the LORD was against them for harm, as the LORD had said, and as the LORD had sworn to them: and they were greatly distressed.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Uansett hvor de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik som Herren hadde sagt, og som Herren hadde sverget til dem: de ble i stor nød.
Hvor enn de dro, var Herrens hånd imot dem til ulykke, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget: og de kom i stor nød.
Hvor de enn dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, som Herren hadde lovet med sin ed; og det gikk dem meget ille.
Whithersoever they went out,{H3318} the hand{H3027} of Jehovah{H3068} was against them for evil,{H7451} as Jehovah{H3068} had spoken,{H1696} and as Jehovah{H3068} had sworn{H7650} unto them: and they were sore{H3966} distressed.{H3334}
Whithersoever they went out{H3318}{(H8804)}, the hand{H3027} of the LORD{H3068} was against them for evil{H7451}, as the LORD{H3068} had said{H1696}{(H8765)}, and as the LORD{H3068} had sworn{H7650}{(H8738)} unto them: and they were greatly{H3966} distressed{H3334}{(H8799)}.
but what waye so euer they wolde out, ye hade of the LORDE was agaynst the to their hurte (euen as the LORDE sayde and sware vnto them) and they were sore oppressed.
Whithersoeuer they went out, the hand of the Lord was sore against them, as ye Lord had sayd, and as the Lord had sworne vnto them: so he punished them sore.
But whythersoeuer they went out, the hand of the Lord was sore against them, euen as the Lord promised them, and as he sware vnto them: And he punished them sore.
Whithersoever they went out, the hand of the LORD was against them for evil, as the LORD had said, and as the LORD had sworn unto them: and they were greatly distressed.
Wherever they went out, the hand of Yahweh was against them for evil, as Yahweh had spoken, and as Yahweh had sworn to them: and they were sore distressed.
Whithersoever they went out, the hand of Jehovah was against them for evil, as Jehovah had spoken, and as Jehovah had sworn unto them: and they were sore distressed.
Whithersoever they went out, the hand of Jehovah was against them for evil, as Jehovah had spoken, and as Jehovah had sworn unto them: and they were sore distressed.
Wherever they went out, the hand of the Lord was against them for evil, as the Lord had taken his oath it would be; and things became very hard for them.
Wherever they went out, the hand of Yahweh was against them for evil, as Yahweh had spoken, and as Yahweh had sworn to them: and they were very distressed.
Whenever they went out to fight, the LORD did them harm, just as he had warned and solemnly vowed he would do. They suffered greatly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Og også Herrens hånd var mot dem for å utslette dem fra leiren, til de var borte.
16 Og da alle krigsmennene blant folket hadde dødd ut,
14 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han ga dem i hendene på røvere som røvet dem, og han solgte dem i hendene på fiendene omkring dem, så de ikke lenger kunne stå seg mot sine fiender.
16 Da reiste Herren opp dommere, som reddet dem fra røvernes hand.
26 Da løftet Han sin hånd mot dem for å felle dem i ørkenen,
27 og for å la deres etterkommere falle blant folkeslagene, og spre dem utover landene.
18 Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og reddet dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde, for Herren angret over deres klagerop på grunn av undertrykkerne og dem som plaget dem.
19 Men når dommeren døde, vendte de tilbake og fordervet seg verre enn sine fedre, ved å følge andre guder og tjene dem og tilbe dem. De lot ikke være det onde de hadde gjort, eller sin oppsetsige adferd.
20 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han sa: 'Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke lyttet til min røst,
5 På den tiden var det ingen fred for den som gikk ut eller kom inn, for det var mye ufred blant alle innbyggerne i landene.
6 De ble knust, nasjon mot nasjon og by mot by, for Gud brakte dem trengsler.
20 Herren forkastet hele Israels ætt og ydmyket dem, og overga dem til røvere, inntil han kastet dem bort fra sitt åsyn,
27 og Herrens vrede brant mot det landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.
28 Og Herren rykket dem opp fra deres land i vrede og harme og stor vrede, og kastet dem inn i et annet land, som det er i dag.
20 Jehova sender over deg forbannelsen, forvirring og irettesettelse i alt du foretar deg, til du er fullstendig ødelagt og omkommer raskt, på grunn av dine onde gjerninger fordi du har forlatt Meg.
1 Israels sønner gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren ga dem i midianittenes hender i syv år.
2 Midianittenes makt ble sterk mot Israel, og Israels barn lagde seg tilfluktssteder i fjellene, huler og festninger på grunn av dem.
3 Når Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og østfolkene opp mot dem.
9 Og de glemte Herren sin Gud, og Han solgte dem til hånd av Sisera, kommandanten for hæren til Hasor, og til hånd av filisterne, og til hånd av Moabs konge, og de kjempet mot dem.
15 Men akkurat som alt det gode Herren deres Gud lovet dere, har kommet over dere, slik vil Herren også la alt det onde komme over dere, til han utrydder dere fra dette gode landet som Herren deres Gud har gitt dere,
34 Og Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og sverget, og sa:
15 Og hvis dere ikke hører på Herrens stemme -- da har dere voldt Herrens munning, og Herrens hånd er mot dere, og mot deres fedre.
7 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han ga dem i hendene til Filisterne og Ammonittene.
25 Jehova vil la deg bli slått foran dine fiender; på én vei skal du dra ut mot dem, og på syv veier skal du flykte foran dem, og du vil bli til skrekk for alle rikene på jorden.
4 Og om de går i fangenskap foran sine fiender, påbyr jeg sverdet der, og det dreper dem. Jeg har satt mitt øye på dem, til ulykke og ikke til glede.
9 Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
42 Deres fiender undertrykte dem, og de ble ydmyket under deres hånd.
42 De vendte seg foran Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen forfulgte dem, og de fra byen slo dem i sin midte.
16 Israels sønner flyktet for Juda, og Gud ga dem i deres hender.
15 Herren vil slå Israel som et siv rystes i vann, og han vil rykke opp Israel fra dette gode landet som han ga deres fedre, og spre dem bortenfor elven, fordi de har laget seg avguder, som har vekket Herrens vrede.
9 og de gikk opp til Eshkol-dalen, så landet, og motet svekket Israels sønner så de ikke ville gå inn i landet som Herren har gitt dem.
10 Og Herrens vrede brant den dagen, og han sverget, sa:
16 'Fordi Herren ikke var i stand til å føre dette folket inn i det landet som han svor til dem, har han slaktet dem i ørkenen.'
8 Herrens vrede er over Juda og Jerusalem. Han har gjort dem til en skrekk, til forundring og til spott, slik dere ser med egne øyne.
4 Herren vil gjøre med dem som han gjorde med Sihon og Og, amorittenes konger, og med deres land, som han ødela.
3 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han ga dem i hendene på Hazael, kongen av Aram, og i hendene på Ben-Hadad, Hazaels sønn, gjennom hele tiden.
7 Dette skjedde fordi israelittene hadde syndet mot Herren, deres Gud, som hadde ført dem ut av Egyptens land, fra under faraos, Egypts konges, hånd, og de fryktet andre guder.
20 For det var fra Herren å forherde deres hjerter til å møte Israel i krig, for å vie dem til utslettelse, så ingen nåde skulle bli vist, men at de skulle utryddes, slik Herren hadde befalt Moses.
6 Herrens hånd lå tungt på asdodittene; han la øde over dem og rammet dem med byller, både Asdod og omegn.
12 Derfor kan ikke Israels barn stå imot sine fiender; de snur ryggen til fiendene, for de har selv blitt viet til ødeleggelse. Jeg vil ikke lenger være med dere hvis dere ikke fjerner det viet til ødeleggelse fra deres midte.
15 Når dere vender dere bort fra ham, vil han la dem bli igjen i ørkenen, og dere vil ha gjort skade på hele dette folket.’
14 Og Jeg spredte dem blant alle de folkeslag de ikke kjente, landet ble øde etter dem, slik at ingen passerte gjennom og vendte tilbake, og de gjorde et yndet land til ødeleggelse!'
63 Og som Jehova gledet seg over å gjøre deg godt og å forøke deg, vil Jehova glede seg over å ødelegge deg og tilintetgjøre deg; dere skal rives bort fra jorden du kommer inn for å eie.
39 Og de ble færre og bøyde seg under motgang, ondskap og sorg.
13 Og Herrens vrede brant mot Israel, og han lot dem vandre i ørkenen førti år til hele generasjonen som gjorde det onde i Herrens øyne, var borte.
2 Og når de spør deg: 'Hvor skal vi dra?' skal du si til dem: Så sier Herren: De som skal dø, skal til døden. De som skal falle for sverdet, skal til sverdet. De som skal dø av sult, skal til hungeren. De som skal i fangenskap, skal til fangenskap.
5 Herren har vært som en fiende, han har fortært Israel, han har fortært alle hennes palasser, han har ødelagt hennes festninger, og han har mangfoldiggjort sorg og klage i Judas datter.
14 De slo også alle byene rundt Gerar, for frykten for Herren kom over dem, og de plyndret byene, for de hadde mye bytte.
31 da Guds vrede steg mot dem, og han drepte deres feteste menn, og bøyer Israels unge menn.
9 Og de vil svare: Fordi de forlot Herren deres Gud, som førte deres fedre ut av Egypt, og holdt seg til andre guder og tjente dem, derfor har Herren ført all denne ulykken over dem.'