Dommerne 20:23
Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: 'Skal jeg igjen gå i kamp mot Benjamins sønner, min bror?' Herren svarte: 'Gå opp mot dem.'
Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: 'Skal jeg igjen gå i kamp mot Benjamins sønner, min bror?' Herren svarte: 'Gå opp mot dem.'
(Israelittene gikk opp og gråt for Herren til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen gå til kamp mot min bror Benjamin? Herren sa: Gå mot ham.)
Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden. De spurte Herren: Skal jeg igjen rykke ut til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Gå opp mot ham!
De dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og de spurte Herren: Skal jeg igjen rykke fram til kamp mot min bror Benjamin? Herren svarte: Dra opp mot ham.
Israelittene gikk opp og gråt framfor Herren hele kvelden og spurte: 'Skal vi igjen gå til kamp mot våre brødre, Benjamins barn?' Herren svarte: 'Dra opp mot dem.'
(Israels barn gikk opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden, og spurte Herren og sa: Skal jeg igjen gå opp for å kjempe mot Benjamins barn, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot ham.)
(Og Israels barn gikk opp og gråt foran Herren til kvelden, og ba Herren om råd, og sa: Skal jeg gå opp igjen til kamp mot Benjamin, min bror? Og Herren sa: Gå opp imot ham.)
Israels barn dro opp og gråt for Herrens ansikt til kvelden og spurte: Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Dra opp mot dem.
Israels barn dro opp igjen og gråt for Herrens ansikt til kvelden. De spurte Herren og sa: "Skal vi igjen gå i kamp mot Benjamins barn, våre brødre?" Herren sa: "Gå opp mot dem."
(Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: Skal jeg gå opp igjen i kamp mot Benjamins barn, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot dem.)
(Israels barn dro opp og gråt for Herren fram til kveld, og søkte Hans råd. De spurte: 'Skal jeg igjen gå til kamp mot Benjamin, min brors barn?' Og Herren sa: 'Gå opp og gjør det.')
(Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: Skal jeg gå opp igjen i kamp mot Benjamins barn, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot dem.)
Så dro israelittene opp og gråt foran Herren til kvelden. De spurte Herren: «Skal vi igjen trekke fram til kamp mot vår bror Benjamin?» Herren svarte: «Dra opp mot dem.»
The Israelites went up and wept before the LORD until evening, and they inquired of the LORD. They asked, "Shall we go up again to wage war against the Benjaminites, our brothers?" The LORD answered, "Go up against them."
Så dro Israels barn opp og gråt foran Herren til kvelden, og spurte Herren: 'Skal vi igjen gå til strid mot Benjamin-sønnene, vår bror?' Herren svarte: 'Gå opp mot dem.'
Og Israels Børn droge op og græd for Herrens Ansigt indtil Aftenen, og de adspurgte Herren og sagde: Skal jeg ydermere blive ved at komme frem til Krig mod Benjamins, min Broders, Børn? og Herren sagde: Drager op til ham.
(And the children of Israel went up and wept before the LORD until even, and asked counsel of the LORD, saying, Shall I go up again to battle against the children of Benjamin my brother? And the LORD said, Go up against him.)
(Og israelittene gikk opp og gråt for Herren helt til kvelden, og spurte Herren om råd, og sa: Skal jeg igjen gå til kamp mot benjaminittene, min bror? Og Herren sa: Dra opp mot dem.)
(And the children of Israel went up and wept before the LORD until evening, and asked counsel of the LORD, saying, Shall I go up again to battle against the children of Benjamin my brother? And the LORD said, Go up against him.)
(And the children of Israel went up and wept before the LORD until even, and asked counsel of the LORD, saying, Shall I go up again to battle against the children of Benjamin my brother? And the LORD said, Go up against him.)
Israels barn gikk opp og gråt foran Herren til kvelden; de spurte Herren og sa: Skal jeg igjen nærme meg til kamp mot Benjamins barn, min bror? Herren sa: Gå opp mot ham.
Og Israels barn gikk opp og gråt for Herren til kvelden, og de spurte Herren og sa: Skal jeg igjen gå fram mot Benjamins barn, min bror, til kamp? Og Herren sa: Dra opp mot ham.
Nå dro Israels barn opp, gråtende for Herren til kvelden, og ba Herren og sa: Skal jeg gå fram igjen til kamp mot Benjamin, min bror? Og Herren sa: Gå opp mot ham.
And the children{H1121} of Israel{H3478} went up{H5927} and wept{H1058} before{H6440} Jehovah{H3068} until even;{H6153} and they asked{H7592} of Jehovah,{H3068} saying,{H559} Shall I again{H3254} draw{H5066} nigh to battle{H4421} against the children{H1121} of Benjamin{H1144} my brother?{H251} And Jehovah{H3068} said,{H559} Go up{H5927} against him.
(And the children{H1121} of Israel{H3478} went up{H5927}{(H8799)} and wept{H1058}{(H8799)} before{H6440} the LORD{H3068} until even{H6153}, and asked{H7592}{(H8799)} counsel of the LORD{H3068}, saying{H559}{(H8800)}, Shall I go up{H5066}{(H8800)} again{H3254}{(H8686)} to battle{H4421} against the children{H1121} of Benjamin{H1144} my brother{H251}? And the LORD{H3068} said{H559}{(H8799)}, Go up{H5927}{(H8798)} against him.)
And the children of Israel wente vp, and wepte before the LORDE vntyll the euenynge, and axed at the LORDE, & sayde: Shall we go enymore to fighte with oure brethren the children of Ben Iamin? The LORDE sayde: Go vp vnto them.
(For the children of Israel had gone vp and wept before the Lord vnto the euening, and had asked of the Lorde, saying, Shall I goe againe to battel against the children of Beniamin my brethren? and the Lord said, Go vp against them)
(And the children of Israel went vp, and wept before the Lorde vnto euen, and asked of the Lord, saying: Shal we go agayne to battell against the children of Beniamin our brethre? And the Lord sayde: Go vp against them.)
(And the children of Israel went up and wept before the LORD until even, and asked counsel of the LORD, saying, Shall I go up again to battle against the children of Benjamin my brother? And the LORD said, Go up against him.)
The children of Israel went up and wept before Yahweh until even; and they asked of Yahweh, saying, Shall I again draw near to battle against the children of Benjamin my brother? Yahweh said, Go up against him.
And the children of Israel went up and wept before Jehovah until even; and they asked of Jehovah, saying, Shall I again draw nigh to battle against the children of Benjamin my brother? And Jehovah said, Go up against him.
And the children of Israel went up and wept before Jehovah until even; and they asked of Jehovah, saying, Shall I again draw nigh to battle against the children of Benjamin my brother? And Jehovah said, Go up against him.
Now the children of Israel went up, weeping before the Lord till evening, requesting the Lord and saying, Am I to go forward again to the fight against the children of Benjamin my brother? And the Lord said, Go up against him.
The children of Israel went up and wept before Yahweh until evening; and they asked of Yahweh, saying, "Shall I again draw near to battle against the children of Benjamin my brother?" Yahweh said, "Go up against him."
The Israelites went up and wept before the LORD until evening. They asked the LORD,“Should we again march out to fight the Benjaminites, our brothers?” The LORD said,“Attack them!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17 Men Israels barn talte seg selv, uten Benjamin, fire hundre tusen menn, alle væpnet med sverd; hver av dem var en kriger.
18 De reiste seg og dro opp til Betel, og spurte Gud: 'Hvem skal gå først i kamp for oss mot Benjamins sønner?' Og Herren sa: 'Juda skal først.'
19 Israels barn sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.
20 Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg opp mot dem for kamp ved Gibea.
21 Benjamins sønner kom ut fra Gibea og hugget ned av Israel den dagen tjue-to tusen mann.
22 Men folket, Israels menn, styrket seg og stilte seg igjen opp til kamp på samme sted som første dagen.
24 Israels sønner nærmet seg Benjamins sønner på den andre dagen.
25 Benjamin kom ut fra Gibea mot dem den andre dagen og la atten tusen menn fra Israel døde blandt dem; alle var de væpnet med sverd.
26 Alle Israels sønner, hele folket, dro opp til Betel, gråt, satt der for Herrens åsyn, fastet den dagen til kvelden, og ofret brennoffer og fredsoffer for Herrens åsyn.
27 Israels sønner spurte Herren, for Guds paktens ark var der i de dagene.
28 Og Pinehas, sønn av Eleasar, sønn av Aron, sto foran den i de dagene og sa: 'Skal jeg igjen gå ut i kamp mot Benjamins sønner, min bror, eller skal jeg slutte?' Herren svarte: 'Gå opp, for i morgen skal jeg gi dem i din hånd.'
12 Israels stammer sendte menn til hele Benjamins folk og sa: 'Hva er dette onde som er skjedd blant dere?
13 Gi nå fra dere de onde mennene i Gibea, slik at vi kan drepe dem og fjerne det onde fra Israel.' Men Benjamins sønner ville ikke lyde sine brødre, Israels barn.
14 Benjamins sønner samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut i krig mot Israels barn.
15 Benjamins sønner talte seg selv den dagen; fra byene var det tjue-seks tusen menn som var væpnet med sverd, utenom innbyggerne i Gibea, som talte sju hundre utvalgte menn.
30 Israels sønner dro opp mot Benjamins sønner på den tredje dagen og stilte seg opp mot Gibea som før.
31 Benjamins sønner kom ut for å møte folket og ble dratt bort fra byen, og begynte å slå noen av folket som før, på veiene (den ene går opp til Betel og den andre til Gibea på marken), og omtrent tretti menn fra Israel falt.
32 Benjamins sønner sa: 'De er slått foran oss som først.' Men Israels sønner sa: 'La oss flykte og dra dem bort fra byen ut til veiene.'
33 Alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og stilte seg opp i Baal-Tamar, og Israels bakhold kom frem fra sitt sted, fra Gibeas eng.
34 Ti tusen utvalgte menn fra hele Israel kom frem mot Gibea, og kampen var hard, men de forsto ikke at ulykken nærmet seg dem.
35 Herren slo Benjamin foran Israel, og Israels sønner felte i Benjamin den dagen tjue-fem tusen et hundre mann, alle væpnet med sverd.
36 Benjamins sønner så at de var slått, og Israels menn trakk seg bort fra dem, for de stolte på bakholdet som de hadde satt mot Gibea.
1 Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: «Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.»
2 Folket kom til Betel, og ble sittende der framfor Gud til kvelden, og de løftet sine røster og gråt høyt.
39 Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å slå de sårede blant Israels menn, omtrent tretti mann, for de sa: 'Sannelig, de er slått foran oss som i den første kampen.'
3 Og Benjamins sønner hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: 'Tal, hva er det onde som har hendt?'
12 Da israelittene hørte om det, samlet hele forsamlingen seg i Shilo for å dra opp mot dem i krig.
5 Israels sønner sa: «Hvem er det som ikke har kommet opp i forsamlingen til Herren, blant alle Israels stammer?» For det var en stor ed angående hvem som ikke kom opp til Herren i Mispa, og det ble sagt: «Han skal dø.»
6 Israels sønner angret over Benjamin, sin bror, og sa: «I dag er én stamme blitt avskåret fra Israel.
1 Etter Josvas død spurte Israels barn Herren: «Hvem skal først dra opp mot kanaaneerne for å kjempe mot dem?»
8 Alle folk sto opp som én mann og sa: 'Ingen av oss skal dra til sitt telt, ingen av oss skal vende hjem.
9 Nå skal vi gjøre slik med Gibea: Vi går mot dem etter loddtrekning.
10 Vi tar ti menn av hundre fra Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusener for å sørge for mat til folket når de kommer til Gibea i Benjamin for å gjøre etter all den dårskap de har gjort i Israel.'
15 Folket angret over Benjamin, for Herren hadde brakt et brudd blant Israels stammer.
17 Ammonittene samlet seg og slo leir i Gilead, mens Israels barn samlet seg og slo leir i Mispa.
9 Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
41 Israels menn snudde seg, og Benjamins menn ble skremt, for de så at ulykken hadde rammet dem.
42 De vendte seg foran Israels menn mot veien til ørkenen, men kampen forfulgte dem, og de fra byen slo dem i sin midte.
41 Da svarte dere meg: Vi har syndet mot Herren; vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss. Og dere tok på dere våpnene deres, klar til å dra opp i fjellene.
42 Men Herren sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp eller kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere, ellers vil dere bli slått av fiendene deres.
36 Benjamins sønner - deres fødsler, etter deres familier, etter deres fedrehus, ved navneantall, alle menn fra tyve år og oppover, alle i stand til tjeneste,
1 Alle israelittene gikk ut, og folket samlet seg som én mann, fra Dan til Beer-Seba, og landet Gilead, til Herren i Mispa.
11 Derfor råder jeg: Samle hele Israel til deg, fra Dan til Be'er-Sjeba, som sanden ved havet som er uten tall. Og du skal gå med dem selv.
22 Josefs hus dro også opp mot Betel, og Herren var med dem.
13 Hele forsamlingen sendte bud til Benjamins sønner som var på klippen i Rimmon, og tilbød dem fred.
7 Og filistrene hørte at Israels sønner hadde samlet seg i Mispa, og filistrenes høvdinger gikk opp mot Israel, og Israels sønner hørte det og ble redde for filistrenes nærvær.
25 Og Benjamins sønner samlet seg etter Abner, og de ble som en tropp og stod på toppen av en høyde.
20 Og de befalte Benjamins sønner: «Gå og ligg på lur i vinmarkene.
19 David spurte Herren og sa: "Skal jeg gå opp mot filistrene? Vil du gi dem i mine hender?" Herren sa til David: "Gå opp, for jeg vil sikkert gi filistrene i dine hender."