Dommernes bok 20:8
Alle folk sto opp som én mann og sa: 'Ingen av oss skal dra til sitt telt, ingen av oss skal vende hjem.
Alle folk sto opp som én mann og sa: 'Ingen av oss skal dra til sitt telt, ingen av oss skal vende hjem.
Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sitt telt, og ingen av oss vender hjem til sitt hus.
Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sitt telt, og ingen vender hjem til sitt hus.
Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til teltet sitt, og ingen vender hjem til huset sitt.
Alle folk sto som én mann og sa: 'Ingen av oss skal dra hjem til teltet sitt, og ingen skal vende tilbake til huset sitt.'
Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss skal gå til sitt telt, og ingen av oss skal vende tilbake til sitt hus.
Og hele folket reiste seg som én mann, og sa: Ingen av oss skal gå til sitt telt, og ingen av oss skal vende hjem til sitt hus.
Hele folket reiste seg som én mann og sa: Ingen skal dra hjem til sitt telt, ingen skal vende tilbake til sitt hus.
Så reiste hele folket seg som én mann og sa: "Ingen av oss skal dra tilbake til sitt telt, og ingen skal vende tilbake til sitt hus."
Og hele folket sto opp som én mann og sa: Ingen av oss vil gå til sitt telt, og ingen av oss vil vende tilbake til sitt hus.
Så reiste hele folket seg som én mann og sa: 'Ingen av oss skal gå opp i sitt telt, heller ikke vende tilbake til sitt hus.'
Og hele folket sto opp som én mann og sa: Ingen av oss vil gå til sitt telt, og ingen av oss vil vende tilbake til sitt hus.
Da sto hele folket opp som én mann og sa: «Ingen av oss vil gå tilbake til sitt telt, og ingen av oss vil vende hjem.
All the people stood together as one and said, "None of us will go to his tent or turn back to his house.
Så reiste hele folket seg som én mann og sa: 'Ingen av oss går hjem til sine telt, ingen av oss vender tilbake til sitt hus.'
Da gjorde alt Folket sig rede som een Mand og sagde: Vi ville ikke Nogen gaae til sit Paulun, og ei Nogen vige (herfra) til sit Huus.
And all the people arose as one man, saying, We will not any of us go to his tent, neither will we any of us turn into his house.
Og hele folket reiste seg som én mann og sa: Ingen av oss skal gå til sitt telt, ingen av oss skal vende hjem.
And all the people arose as one, saying, None of us will go to his tent, nor will any of us turn into his house.
And all the people arose as one man, saying, We will not any of us go to his tent, neither will we any of us turn into his house.
Hele folket reiste seg som én mann og sa: Ingen av oss skal gå til sitt telt, ingen av oss skal vende tilbake til sitt hus.
Da reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss går til sine telt, og ingen av oss vender tilbake til sitt hus.
Så reiste hele folket seg som én mann og sa: Ingen av oss vil gå til sitt telt eller vende tilbake til sitt hus:
So all the people gat them vp as one ma, and sayde: Noma shal go in to his tente, ner departe to his house,
Then all the people arose as one man, saying, There shal not a man of vs goe to his tent, neither any turne into his house.
And all the people arose as one man, saying: There shal not a man of vs go to his tent, neither turne into his house.
And all the people arose as one man, saying, We will not any [of us] go to his tent, neither will we any [of us] turn into his house.
All the people arose as one man, saying, We will not any of us go to his tent, neither will we any of us turn to his house.
And all the people arose as one man, saying, We will not any of us go to his tent, neither will we any of us turn unto his house.
And all the people arose as one man, saying, We will not any of us go to his tent, neither will we any of us turn unto his house.
Then all the people got up as one man and said, Not one of us will go to his tent or go back to his house:
All the people arose as one man, saying, "We will not any of us go to his tent, neither will we any of us turn to his house.
All Israel rose up in unison and said,“Not one of us will go home! Not one of us will return to his house!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Nå skal vi gjøre slik med Gibea: Vi går mot dem etter loddtrekning.
10Vi tar ti menn av hundre fra Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusener for å sørge for mat til folket når de kommer til Gibea i Benjamin for å gjøre etter all den dårskap de har gjort i Israel.'
11Så samlet alle Israels menn seg til byen, som én mann, som kamerater.
12Israels stammer sendte menn til hele Benjamins folk og sa: 'Hva er dette onde som er skjedd blant dere?
13Gi nå fra dere de onde mennene i Gibea, slik at vi kan drepe dem og fjerne det onde fra Israel.' Men Benjamins sønner ville ikke lyde sine brødre, Israels barn.
14Benjamins sønner samlet seg fra byene til Gibea for å gå ut i krig mot Israels barn.
1Alle israelittene gikk ut, og folket samlet seg som én mann, fra Dan til Beer-Seba, og landet Gilead, til Herren i Mispa.
2Lederne for hele folket, alle Israels stammer, stilte seg i Guds forsamling, fire hundre tusen menn til fots, alle væpnet med sverd.
3Og Benjamins sønner hørte at israelittene hadde dratt opp til Mispa. Israelittene sa: 'Tal, hva er det onde som har hendt?'
18vi vil ikke vende tilbake til våre hjem før Israels sønner har fått hver sin eiendom.
18De reiste seg og dro opp til Betel, og spurte Gud: 'Hvem skal gå først i kamp for oss mot Benjamins sønner?' Og Herren sa: 'Juda skal først.'
19Israels barn sto opp om morgenen og slo leir mot Gibea.
20Israels menn gikk ut i kamp mot Benjamin, og Israels menn stilte seg opp mot dem for kamp ved Gibea.
7Nå er dere alle Israels barn; gi råd og beslutning her.'
16Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!» Så dro hele Israel til sine hjem.
8Og hele folket svarte samlet og sa: «Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.» Og Moses brakte folkets ord tilbake til Herren.
8Og de sa: «Hvem av Israels stammer er det som ikke kom opp til Herren i Mispa?» Og se, ingen fra Jabesj i Gilead hadde kommet til forsamlingen.
5Israels sønner sa: «Hvem er det som ikke har kommet opp i forsamlingen til Herren, blant alle Israels stammer?» For det var en stor ed angående hvem som ikke kom opp til Herren i Mispa, og det ble sagt: «Han skal dø.»
16Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
20Vi vil være som alle andre folk; vår konge skal styre oss, gå foran oss og kjempe våre kamper.»
9Om de sier til oss: 'Stans til vi kommer opp til dere,' så blir vi stående på stedet og går ikke opp til dem.
15de gikk dit for å ta inn og overnatte i Gibea. De kom inn og satte seg i byens åpne plass, men ingen tok dem med inn i huset for å overnatte.
12Men herren hans sa til ham: "La oss ikke ta inn i en by som tilhører fremmede som ikke er av Israels sønner, men la oss dra videre til Gibea."
13Og han sa til sin unge mann: "Kom, la oss dra nærmere et av stedene og overnatte i Gibea eller i Rama."
5Jeg og alle folket som er med meg vil nærme oss byen. Når de kommer ut for å møte oss som tidligere, skal vi flykte for dem.
12Da vil vi komme over ham på et av stedene hvor han finnes, og vi faller over ham som dugg på bakken, slik at ikke én av ham eller mennene hans slipper unna.
4Og hele forsamlingen sa at det skulle gjøres, for dette var riktig i alles øyne.
3Men folket sa: 'Du skal ikke gå ut, for om vi flykter helt, vil de ikke bry seg om oss. Om halvparten av oss dør, vil de ikke bry seg om oss heller. Men du er verdt ti tusen av oss, så det er bedre at du hjelper oss fra byen.'
24Israels sønner dro derfra på den tiden, hver til sin stamme og familie; de dro hver til sitt eiendomsland.
16Da svarte folket og sa: 'Langt være det fra oss å forlate Herren for å tjene andre guder.
1Israels menn hadde sverget i Mispa og sagt: «Ingen av oss skal gi sin datter til Benjamin som hustru.»
1Og hele folket samlet seg som én mann på plassen foran Vannporten, og de sa til Esra, skriveren, at han skulle ta frem boken med Moseloven, som Herren hadde befalt Israel.
8Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed om det, og de kom inn til kongen. Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
31Benjamins sønner kom ut for å møte folket og ble dratt bort fra byen, og begynte å slå noen av folket som før, på veiene (den ene går opp til Betel og den andre til Gibea på marken), og omtrent tretti menn fra Israel falt.
32Benjamins sønner sa: 'De er slått foran oss som først.' Men Israels sønner sa: 'La oss flykte og dra dem bort fra byen ut til veiene.'
33Alle Israels menn reiste seg fra sitt sted og stilte seg opp i Baal-Tamar, og Israels bakhold kom frem fra sitt sted, fra Gibeas eng.
12Da israelittene hørte om det, samlet hele forsamlingen seg i Shilo for å dra opp mot dem i krig.
23Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: 'Skal jeg igjen gå i kamp mot Benjamins sønner, min bror?' Herren svarte: 'Gå opp mot dem.'
8Alle de eldste og hele folket sa til ham: 'Lytt ikke til ham, og gå ikke med på det.'
3Og Moses kom tilbake og fortalte folket alle Herrens ord og alle dommene, og folket svarte med én stemme: ‘Alle de ord som Herren har talt, vil vi gjøre.’
52Og Israels barn skal slå leir, hver for sitt leir, og hver for sitt banner, etter deres skarer.
2Alle Israels menn forlot David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan til Jerusalem.
12Hele forsamlingen svarte høyt og sa: "Det er riktig; vi skal gjøre som du har sagt.
28og han sa til henne: "Stå opp, la oss gå," men det var ingen svar. Han tok henne og la henne på eselet, og mannen reiste og dro hjem.
41Da svarte dere meg: Vi har syndet mot Herren; vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss. Og dere tok på dere våpnene deres, klar til å dra opp i fjellene.
8Dere skal ikke gjøre som vi gjør her i dag, hver enkelt hva som synes rett for ham.
43Israels menn svarte Judas menn: «Vi har ti deler i kongen, og også i David, mer enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss, ved at vårt ord ikke kom først om å bringe vår konge tilbake?» Judas menns ord var skarpere enn Israels menns ord.
29Det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og vende oss bort i dag fra Herren, ved å bygge et alter for brennoffer eller grødeoffer eller slaktoffer utenom Herrens, vår Guds, alter, som står foran hans tabernakel.'
21Og Rubens sønner, Gads sønner og halve Manasses stamme svarte og sa til Israels ledere: