1 Kongebok 12:16
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ikke arvelodd hos Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå selv til ditt hus, David! Og Israel dro til teltene sine.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv hos Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se nå til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til teltene dine, Israel! Nå må du se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de kongen: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til deres telt, Israel! Se til eget hus, David!' Og Israel gikk til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de kongen og sa: 'Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så dro Israel til sine telt.
Så da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: Hvilken del har vi i David? Ingen arv i Isais sønn: til teltene deres, Israel! Se nå til deres eget hus, David. Så dro Israel til teltene sine.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte de: 'Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke hadde lyttet til dem, svarte de kongen og sa: "Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!" Og Israel dro til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte de: «Hvilken del har vi av David? Vi arver ikke noe av Jesse sin sønn. Vend tilbake til deres telter, Israel; se til deres eget hus, David.» Så dro Israel tilbake til sine telter.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå, David, sørg for ditt eget hus. Så dro Israel til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte de kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel til sine hjem.
When all Israel saw that the king refused to listen to them, they answered the king: "What share do we have in David, what part in Jesse's son? To your tents, Israel! Look after your own house, David!" So the Israelites went home.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svarte folket kongen: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn! Til dine telt, Israel! Se nå etter ditt eget hus, David!» Så vendte Israel tilbake til sine hjem.
Der al Israel saae, at Kongen ikke vilde høre dem, da gav Folket Kongen et Svar tilbage og sagde: Hvad Deel have vi hos David? og vi have ingen Arv hos Isai Søn; Israel, (drag) til dine Pauluner! see nu til dit Huus, o David! Saa gik Israel til sine Pauluner.
So when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket ham: Hva del har vi i David? Vi har ingen arvedel i Isais sønn. Til teltene dine, Israel! Nå må du selv sørge for din egen husstand, David. Så dro Israel til sine telt.
So when all Israel saw that the king did not listen to them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? We have no inheritance in the son of Jesse. To your tents, O Israel! Now see to your own house, David. So Israel departed to their tents.
So when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Se til ditt eget hus, David! Så dro Israel hjem til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville lytte til dem, svarte folket kongen og sa: Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se nå til ditt eget hus, David. Så dro Israel hjem til sine telt.
Da hele Israel så at kongen ikke ville høre på dem, svaret de kongen: Hva har vi med David å gjøre? Vi har ingen del i Isais sønn. Til dine telt, Israel! Nå se etter ditt eget hus, David. Så gikk Israel til sine hjem.
And{H7725} when all Israel{H3478} saw{H7200} that the king{H4428} hearkened{H8085} not unto them, the people{H5971} answered{H1697} the king,{H4428} saying,{H559} What portion{H2506} have we in David?{H1732} neither have we inheritance{H5159} in the son{H1121} of Jesse:{H3448} to your tents,{H168} O Israel:{H3478} now see{H7200} to thine own house,{H1004} David.{H1732} So Israel{H3478} departed{H3212} unto their tents.{H168}
So{H7725}{(H8686)} when all Israel{H3478} saw{H7200}{(H8799)} that the king{H4428} hearkened{H8085}{(H8804)} not unto them, the people{H5971} answered{H1697} the king{H4428}, saying{H559}{(H8800)}, What portion{H2506} have we in David{H1732}? neither have we inheritance{H5159} in the son{H1121} of Jesse{H3448}: to your tents{H168}, O Israel{H3478}: now see{H7200}{(H8798)} to thine own house{H1004}, David{H1732}. So Israel{H3478} departed{H3212}{(H8799)} unto their tents{H168}.
But whan all Israel sawe that the kynge wolde not heare them, the people gaue ye kynge an answere and sayde: What porcion haue we then in Dauid or inheritaunce in the sonne of Isai? Get the to thy tentes O Israel. Loke thou now to thy house thou Dauid. So Israel wente vnto their tentes.
So when all Israel sawe that the King regarded them not, the people answered the King thus, saying, What portion haue we in Dauid? we haue none inheritance in the sonne of Ishai. To your tents, O Israel: nowe see to thine owne house, Dauid. So Israel departed vnto their tents.
And so when all Israel sawe that the king regarded them not, the people aunswered the king with these wordes, saying: What portion haue we in Dauid? we haue no inheritaunce in the sonne of Isai: To your tentes O Israel, nowe see to thyne owne house Dauid. And so Israel departed vnto their tentes.
¶ So when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither [have we] inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
When all Israel saw that the king didn't listen to them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, Israel: now see to your own house, David. So Israel departed to their tents.
And when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
And when all Israel saw that the king hearkened not unto them, the people answered the king, saying, What portion have we in David? neither have we inheritance in the son of Jesse: to your tents, O Israel: now see to thine own house, David. So Israel departed unto their tents.
And when all Israel saw that the king would give no attention to them, the people in answer said to the king, What part have we in David? what is our heritage in the son of Jesse? to your tents, O Israel; now see to your people, David. So Israel went away to their tents.
When all Israel saw that the king didn't listen to them, the people answered the king, saying, "What portion have we in David? Neither do we have an inheritance in the son of Jesse. To your tents, Israel! Now see to your own house, David." So Israel departed to their tents.
When all Israel saw that the king refused to listen to them, the people answered the king,“We have no portion in David, no share in the son of Jesse! Return to your homes, O Israel! Now, look after your own dynasty, O David!” So Israel returned to their homes.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15 Kongen lyttet ikke til folket, for denne vendingen kom fra Gud, for å oppfylle det ord Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, Nebats sønn.
16 Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!» Så dro hele Israel til sine hjem.
17 Men med hensyn til Israels folk som bodde i Judas byer, regjerte Rehabeam over dem.
41 Alle Israels menn kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, mennene fra Juda, stjålet deg bort?» (De førte kongen og hans husstand over Jordan, alle Davids folk var med ham).
42 Alle Judas menn svarte Israels menn: «Fordi kongen er nærmere oss. Hvorfor er dere sinte for denne saken? Har vi spist av kongens forråd? Har han gitt oss noen gave?»
43 Israels menn svarte Judas menn: «Vi har ti deler i kongen, og også i David, mer enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss, ved at vårt ord ikke kom først om å bringe vår konge tilbake?» Judas menns ord var skarpere enn Israels menns ord.
19 Slik fortsatte Israel å være i opprør mot Davids hus til denne dag.
20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus unntatt Juda stamme alene.
15 Kongen lyttet ikke til folket, for det var en skjebne fra Herren, for å oppfylle hans ord som Herren hadde talt ved Ahia fra Sjilo til Jeroboam, sønn av Nebat.
19 Så gikk Israel til opprør mot Davids hus helt til denne dag.
23 'Si til Rehabeam, Salomos sønn, Judas konge, og til hele Judas og Benjamins hus og resten av folket,
24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot brødrene deres, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er fra meg.' De hørte Herrens ord, og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
17 Men over israelittene som bodde i Judas byer, regjerte Rehabeam.
8 Kongen reiste seg og satte seg i porten. Og hele folket fikk beskjed om det, og de kom inn til kongen. Israel hadde flyktet, hver til sitt telt.
9 Alle folkene diskuterte i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fienders hånd, ja, han har reddet oss fra filistrenes hånd, og nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom,
10 og Absalom som vi salvet til konge over oss er død i kampen. Hvorfor er dere stille og bringer ikke kongen tilbake?»
11 Kong David sendte bud til Zadok og Abiatar, prestene: «Snakk til Judas eldste og si: Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus? (Budskapet fra hele Israel har nådd kongen i hans hus.)
16 Da sa han: 'Jeg så hele Israel spredd på fjellene som en flokk sauer uten gjeter. Og Herren sa: De har ingen herre. La dem vende tilbake hver til sitt hus i fred.'
17 Da sa Mika: 'Jeg så hele Israel spredt utover fjellene som sauer uten gjeter, og Herren sa: Disse har ingen herre; la dem vende tilbake, hver til sitt hus i fred.'
1 Der ble det kalt fram en uverdig mann, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, en benjaminitter. Han blåste i trompeten og sa: 'Vi har ingen del i David, ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel!'
2 Alle Israels menn forlot David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan til Jerusalem.
26 Jeroboam sa i sitt hjerte: 'Nå vil riket vende tilbake til Davids hus.
27 Hvis dette folket fortsetter å ofre i Herrens hus i Jerusalem, vil hjertene deres vende tilbake til deres herre, Rehabeam, Judas konge, og de vil drepe meg og vende tilbake til Rehabeam, Judas konge.'
12 Og dere ser at Nahash, kongen av Ammonittene, har kommet mot dere, og dere sa til meg: Nei, men en konge skal herske over oss; og Herren deres Gud er deres konge!
13 Og nå, se, kongen som dere har valgt -- som dere har bedt om! Og se, Herren har satt en konge over dere.
3 "Si til Rehabeam, Salomos sønn, kongen av Juda, og til hele Israel i Juda og Benjamin:
4 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp eller kjempe mot deres brødre. Vend hjem hver til sitt hus, for dette er fra meg.'" Og de hørte Herrens ord og vendte tilbake fra å dra mot Jeroboam.
13 Og kongen svarte folket strengt, og fulgte ikke de eldres råd.
12 Og Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
1 Og samlet ble hele Israel hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine bein og ditt kjød.
8 Alle folk sto opp som én mann og sa: 'Ingen av oss skal dra til sitt telt, ingen av oss skal vende hjem.
21 for han rev Israel løs fra Davids hus, og de gjorde Jeroboam, Nebats sønn, til konge. Jeroboam drev Israel bort fra Herren, og fikk dem til å synde med stor synd.
22 Israels barn fulgte alle de syndene Jeroboam hadde gjort, og vendte seg ikke bort fra dem,
1 Og Samuel sa til hele Israel: 'Se, jeg har hørt på deres stemme, på alt dere har sagt til meg, og jeg har satt en konge til å herske over dere.
3 For nå sier de: Vi har ingen konge, fordi vi ikke har fryktet Herren. Hva skal en konge gjøre for oss?
2 og David sa til hele Israels forsamling: "Hvis det er godt i deres øyne, og om det kommer fra Herren vår Gud, så la oss sende bud til våre brødre som er igjen i hele Israels land, og med dem prestene og levittene i byene deres med tilgrensende områder, så de kan samles hos oss.
7 Herren sa til Samuel: «Hør på folkets røst i alt det de sier til deg. For det er ikke deg de har forkastet, men meg, fra å være konge over dem.
5 Da kom profeten Sjemaja til Rehabeam og lederne i Juda som hadde samlet seg i Jerusalem på grunn av Shishak, og han sa til dem: ‘Så sier Herren: Dere har forlatt meg, og derfor har jeg også overlatt dere i Shishaks hånd.’
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: 'O konge, la ikke Israels hær følge deg, for Herren er ikke med Israel, hele Efraims hus.
24 Hvem vil høre på dere i dette? Slik den del er for den som gikk til kamp, slik er delen også for dem som ble igjen med utstyret. Alle skal dele likt."
3 Men folket sa: 'Du skal ikke gå ut, for om vi flykter helt, vil de ikke bry seg om oss. Om halvparten av oss dør, vil de ikke bry seg om oss heller. Men du er verdt ti tusen av oss, så det er bedre at du hjelper oss fra byen.'
1 Da Rehabeam hadde befestet sitt kongedømme og styrket seg, forlot han Herrens lov, og hele Israel med ham.
19 Men i dag har dere avvist Gud, deres frelser fra all deres elendighet og nød, og sagt: 'Sett en konge over oss.' Still dere nå foran Herren etter deres stammer og klaner.»
3 sendte de bud etter ham, og Jeroboam og hele Israels forsamling kom og snakket med Rehabeam og sa,
10 Du har ødelagt deg selv, Israel, men hos meg er din hjelp. Hvor er din konge nå, som skal frelse deg i alle dine byer? Og dine dommere, om hvem du sa: 'Gi meg en konge og ledere?'.
17 Kongen dro ut, og alt folket ved hans føtter, og de stoppet ved det fjerneste huset.
18 Den dagen skal dere rope på grunn av kongen dere har valgt dere, men Herren skal ikke svare dere den dagen.»
17 Herren har gjort med deg som han talte gjennom meg. Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din nabo, David.
8 Og nå, mener dere å styrke dere mot Herrens rike i hendene til Davids sønner? Dere er en stor mengde, og med dere har dere gullkalver som Jeroboam laget til dere som guder.
19 Kongen sa til Ittai fra Gat: 'Hvorfor drar du også med oss? Vend tilbake og bli hos kongen, for du er en fremmed og i eksil fra ditt sted.