Israels menn svarte Judas menn: «Vi har ti deler i kongen, og også i David, mer enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss, ved at vårt ord ikke kom først om å bringe vår konge tilbake?» Judas menns ord var skarpere enn Israels menns ord.
Men Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen, og også større rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, så vårt råd ikke skulle komme først når vi førte vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du da sint for dette? Har vi i det hele tatt spist noe av kongens? Eller har han gitt oss noen gave?»
Da svarte alle Judas menn Israels menn: «Fordi kongen står oss nær. Hvorfor blir du sint for dette? Har vi spist hos kongen? Eller er det gitt oss noen gave?»
Alle mennene i Juda svarte mennene i Israel: 'Kongen er nær slektning til oss. Hvorfor blir dere sinte? Har vi spist noe av kongens mat eller fått noen gaver?'
Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss, at vårt råd ikke ble hørt først når vi førte vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns.
Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler av kongens rike, og så hadde vi også mer rett til David enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss? Var ikke vårt ord først om å hente kongen tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
Og alle Israels menn kom til kongen og sa til kongen: "Hvorfor har våre brødre, Juda menn, stjålet deg bort, og brakt kongen, og hans husstand, og hele Davids menn med ham, over Jordan?"
Alle Judas menn svarte Israels menn og sa: 'Kongen er nær oss. Hvorfor blir dere sinte over dette? Har vi spist kongens mat, eller har vi fått noen gave?'
Og Israels menn svarte Judas menn og sa: «Vi har ti deler i kongen og derved mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, så vårt råd ikke ble spurt først om å føre vår konge tilbake?» Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
The men of Judah responded to the men of Israel, "The king is closely related to us. Why are you angry about this matter? Have we eaten any of the king’s provisions, or have we taken anything for ourselves?"
Israels menn svarte Juda-mennene: «Vi har ti deler i kongen, og vi har enda større rett til David enn dere. Hvorfor foraktet dere oss at vårt råd ikke ble hørt først om å bringe kongen tilbake?» Og Juda-mennenes ord var hevngjerrigere enn Israels menn sine.
Og Israels menn svarte Judas menn og sa: «Vi har ti deler i kongen og derved mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, så vårt råd ikke ble spurt først om å føre vår konge tilbake?» Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
Da svarte alle Judas menn Israels menn og sa: "Fordi kongen er nærmere oss. Hvorfor blir dere sinte over dette? Har vi spist noe av kongens eiendom, eller har vi mottatt noen gave?"
Da svarte Judas menn Israels menn: 'Kongen tilhører oss på grunn av vår slektskap. Hvorfor er dere sinte for dette? Har vi spist av kongens mat eller fått noen gaver?'
Da svarede Israels Mænd Judæ Mænd og sagde: Jeg haver ti Gange mere hos Kongen, dertil ogsaa hos David, jeg end du, og hvorfor haver du ringeagtet mig? og var ikke mit Ord det første til at hente min Konge tilbage? men Judæ Mænds Ord vare haardere end Israels Mænds Ord.
And the men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more right in David than ye: why then did ye despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king? And the words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere. Hvorfor gjorde dere oss små, slik at vårt råd ikke først ble hørt om å hente tilbake vår konge? Ordene fra mennene fra Juda var sterkere enn ordene fra mennene fra Israel.
And the men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more right in David than you; why then did you despise us, that our advice was not first in bringing back our king? And the words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
And the men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more right in David than ye: why then did ye despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king? And the words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
Mennene fra Israel svarte mennene fra Juda og sa: Vi har ti deler i kongen, og vi har også mer rett til David enn dere: hvorfor foraktet dere oss, slik at vårt råd ikke skulle være det første i å få kongen tilbake? Ordene til mennene fra Juda var hardere enn ordene til mennene fra Israel.
Israels menn svarte Judas menn og sa: Vi har ti deler i kongen og har også mer rett i David enn dere. Hvorfor har dere da foraktet oss, slik at vår stemme ikke først ble hørt når det gjaldt å bringe vår konge tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
Israels menn svarte judittene: Vi har ti deler i kongen, vi som også er de eldste etter fødselsrekkefølge. Hvorfor har dere foraktet oss, og hvorfor var det ikke vi som først foreslo at kongen skulle hente tilbake? Men Judas menns ord var hardere enn Israels menns ord.
And the men{H376} of Israel{H3478} answered{H6030} the men{H376} of Judah,{H3063} and said,{H559} We have ten{H6235} parts{H3027} in the king,{H4428} and we{H589} have also more [right] in David{H1732} than ye: why then did ye despise{H7043} us, that our advice{H1697} should not be first{H7223} had in bringing back{H7725} our king?{H4428} And the words{H1697} of the men{H376} of Judah{H3063} were fiercer{H7185} than the words{H1697} of the men{H376} of Israel.{H3478}
And the men{H376} of Israel{H3478} answered{H6030}{(H8799)} the men{H376} of Judah{H3063}, and said{H559}{(H8799)}, We have ten{H6235} parts{H3027} in the king{H4428}, and we{H589} have also more right in David{H1732} than ye: why then did ye despise{H7043}{(H8689)} us, that our advice{H1697} should not be first{H7223} had in bringing back{H7725}{(H8687)} our king{H4428}? And the words{H1697} of the men{H376} of Judah{H3063} were fiercer{H7185}{(H8799)} than the words{H1697} of the men{H376} of Israel{H3478}.
Then answered they of Israel vnto them of Iuda, & sayde: We haue ten tymes more with the kynge and with Dauid, the thou, why hast thou regarded me then so lightly, that oures were not the first to fetch oure kynge agayne? But they of Iuda spake harder then they of Israel.
And the men of Israel answered the men of Iudah, and saide, Wee haue ten partes in the King, and haue also more right to Dauid then ye: Why then did ye despise vs, that our aduise should not bee first had in restoring our King? And the wordes of the men of Iudah were fiercer then the wordes of the men of Israel.
And the men of Israel aunswered the men of Iuda, and saide: We haue ten partes in the king, and haue thereto more ryght to Dauid then ye: Why then did ye despise vs, that our aduise should not be first had, in restoring our king? And the wordes of the men of Iuda were fiercer the the wordes of the men of Israel.
And the men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more [right] in David than ye: why then did ye despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king? And the words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
The men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more [right] in David than you: why then did you despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king? The words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
And the men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more `right' in David than ye: why then did ye despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king? And the words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
And the men of Israel answered the men of Judah, and said, We have ten parts in the king, and we have also more [right] in David than ye: why then did ye despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king? And the words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
And in answer to the men of Judah, the men of Israel said, We have ten parts in the king, and we are the first in order of birth: why did you make nothing of us? and were we not the first to make suggestions for getting the king back? And the words of the men of Judah were more violent than the words of the men of Israel.
The men of Israel answered the men of Judah, and said, "We have ten parts in the king, and we have also more claim to David than you. Why then did you despise us, that our advice should not be first had in bringing back our king?" The words of the men of Judah were fiercer than the words of the men of Israel.
The men of Israel replied to the men of Judah,“We have ten shares in the king, and we have a greater claim on David than you do! Why do you want to curse us? Weren’t we the first to suggest bringing back our king?” But the comments of the men of Judah were more severe than those of the men of Israel.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
40 Kongen dro videre til Gilgal, og Kimham dro med ham. Hele Juda og halvparten av Israels folk førte kongen over.
41 Alle Israels menn kom til kongen og sa: «Hvorfor har våre brødre, mennene fra Juda, stjålet deg bort?» (De førte kongen og hans husstand over Jordan, alle Davids folk var med ham).
42 Alle Judas menn svarte Israels menn: «Fordi kongen er nærmere oss. Hvorfor er dere sinte for denne saken? Har vi spist av kongens forråd? Har han gitt oss noen gave?»
16 Da hele Israel så at kongen ikke hørte på dem, svarte folket kongen og sa: «Hvilken del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel! Se til ditt eget hus, David!» Så dro hele Israel til sine hjem.
16 Da hele Israel så at kongen ikke lyttet til dem, svarte folket kongen og sa: 'Hva del har vi i David? Vi har ingen arv i Isais sønn. Til telt, Israel! Se til ditt eget hus, David!' Så gikk Israel til sine telt.
9 Alle folkene diskuterte i alle Israels stammer og sa: «Kongen har reddet oss fra våre fienders hånd, ja, han har reddet oss fra filistrenes hånd, og nå har han flyktet fra landet på grunn av Absalom,
10 og Absalom som vi salvet til konge over oss er død i kampen. Hvorfor er dere stille og bringer ikke kongen tilbake?»
11 Kong David sendte bud til Zadok og Abiatar, prestene: «Snakk til Judas eldste og si: Hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake til sitt hus? (Budskapet fra hele Israel har nådd kongen i hans hus.)
12 Dere er mine brødre, mitt ben og mitt kjøtt er dere, og hvorfor er dere de siste til å bringe kongen tilbake?
1 Der ble det kalt fram en uverdig mann, ved navn Sjeba, sønn av Bikri, en benjaminitter. Han blåste i trompeten og sa: 'Vi har ingen del i David, ingen arv i Isais sønn. Til teltene, Israel!'
2 Alle Israels menn forlot David og fulgte Sjeba, sønn av Bikri. Men Judas menn holdt seg til sin konge, fra Jordan til Jerusalem.
22 Da svarte alle onde og verdiløse menn blant dem som hadde fulgt David: "Siden de ikke gikk med oss, gir vi dem ikke noe av byttet vi har erobret, bortsett fra at hver mann kan ta med seg sin kone og sine barn og dra."
23 Men David sa: "Dere skal ikke gjøre det, mine brødre, med det som Herren har gitt oss. Han har bevart oss og gitt troppen som kom mot oss i vår hånd.
24 Hvem vil høre på dere i dette? Slik den del er for den som gikk til kamp, slik er delen også for dem som ble igjen med utstyret. Alle skal dele likt."
10 Vi tar ti menn av hundre fra Israels stammer, hundre av tusen, og tusen av titusener for å sørge for mat til folket når de kommer til Gibea i Benjamin for å gjøre etter all den dårskap de har gjort i Israel.'
3 Men folket sa: 'Du skal ikke gå ut, for om vi flykter helt, vil de ikke bry seg om oss. Om halvparten av oss dør, vil de ikke bry seg om oss heller. Men du er verdt ti tusen av oss, så det er bedre at du hjelper oss fra byen.'
10 Mennene i Juda spurte: 'Hvorfor har dere kommet opp mot oss?' De svarte: 'Vi har kommet opp for å binde Samson, for å gjøre mot ham som han har gjort mot oss.'
11 Da dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften ved Etams klippe og sa til Samson: 'Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?' Han svarte: 'Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.'
19 Slik fortsatte Israel å være i opprør mot Davids hus til denne dag.
20 Da hele Israel hørte at Jeroboam var kommet tilbake, sendte de bud og kalte ham til forsamlingen og gjorde ham til konge over hele Israel. Ingen fulgte Davids hus unntatt Juda stamme alene.
7 Nå er dere alle Israels barn; gi råd og beslutning her.'
1 Mennene fra Efraim sa til ham: 'Hva er det du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midian?' og de klandret ham sterkt.
29 Kongen sa til ham: «Hvorfor taler du mer om dine saker? Jeg har sagt at du og Siba skal dele eiendommen.»
19 Fra Manasse kom de til David da han dro med filisterne mot Israel i kamp - men de hjalp dem ikke, for etter råd sendte filisterfyrstene ham bort og sa: 'Han vil falle over vår herre Saul.'
10 Så skillte Amazja dem ut – troppene som hadde kommet til ham fra Efraim – og lot dem vende tilbake til sitt hjemsted. Men deres vrede mot Juda flammet opp sterkt, og de vendte tilbake full av sinne.
14 Han vendte alles hjerter i Juda som én mann, og de sendte beskjed til kongen: «Kom tilbake, du og alle dine tjenere.»
15 Kongen vendte tilbake og kom til Jordan, og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
8 Dette mislikte Saul sterkt, for han så det som ondt, og han sa: ‘De har gitt David titusener, men til meg har de gitt tusener, og nå mangler han bare kongeriket.’
12 Og Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
19 Så gikk Israel til opprør mot Davids hus helt til denne dag.
13 og sa til dem: 'Dere skal ikke ta fangene hit, for dere planlegger å legge til vår synd og vår skyld foran Herren. Skylden vår er allerede stor, og Herrens vrede hviler over Israel.'
1 Og samlet ble hele Israel hos David i Hebron og sa: «Se, vi er dine bein og ditt kjød.
19 Men i dag har dere avvist Gud, deres frelser fra all deres elendighet og nød, og sagt: 'Sett en konge over oss.' Still dere nå foran Herren etter deres stammer og klaner.»
5 De sa til kongen: 'Mannen som ødela oss og planla mot oss, så vi ikke kunne leve noen steder i Israel,
22 David sa: «Hva har jeg med dere å gjøre, Serujas sønner, at dere skal bli som motstandere i dag? Skulle noen bli drept i Israel i dag? For vet jeg ikke at jeg i dag er konge over Israel?»
21 Og Rubens sønner, Gads sønner og halve Manasses stamme svarte og sa til Israels ledere:
3 Joab svarte: 'Måtte Herren gi til sitt folk hundre ganger så mange som de er! Herre, min konge, er de ikke alle til din tjeneste? Hvorfor søker du dette? Hvorfor vil du føre skyld på Israel?'
22 Juda ble slått av Israel, og de flyktet, hver til sitt telt.
12 Folket sa til Samuel: 'Hvem er det som sa: Skal Saul herske over oss? Gi ut disse mennene, så vi kan drepe dem.'
13 Og kongen svarte folket strengt, og fulgte ikke de eldres råd.
3 Men Davids menn sa til ham: 'Se, vi er redde her i Juda, og hvor mye mer om vi drar til Ke'ila mot filisternes hær?'
15 Han sa: "Du vet at kongedømmet var mitt, og at hele Israel ønsket at jeg skulle bli konge, men kongedømmet ble overført til min bror, for det kom fra Herren.
40 Da sa han til hele Israel: «Vær på den ene siden, og jeg og Jonatan min sønn skal være på den andre siden.» Folket svarte: «Gjør det som synes godt for deg.»
15 og mennene i Juda ropte. Og det skjedde at da mennene i Juda ropte, slo Gud Jeroboam og hele Israel foran Abia og Juda.
17 David gikk ut for å møte dem og sa til dem: 'Kommer dere i fred for å hjelpe meg, vil hjertet mitt forenes med dere; men hvis dere kommer for å forråde meg til fiendene mine, når jeg ikke har gjort ondt, vil våre fedres Gud se det og dømme.'
9 Han spurte dem: 'Hva råder dere meg til å svare dette folket som har sagt til meg: Let noe av det åket din far la på oss?'
19 Du sier: Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte har løftet deg til å skryte. Bli nå i ditt hus, for hvorfor forårsaker du din egen undergang, som gjør at du faller, du og Juda med deg?'
39 Israels menn snudde i kampen, og Benjamin begynte å slå de sårede blant Israels menn, omtrent tretti mann, for de sa: 'Sannelig, de er slått foran oss som i den første kampen.'
13 En som brakte nyheter kom til David og sa: 'Israels menns hjerter har blitt vendt til Absalom.'
9 Han spurte dem: «Hva råder dere meg til å svare dette folket som sier: Lette noe av åket som din far la på oss?»