2 Krønikebok 25:10
Så skillte Amazja dem ut – troppene som hadde kommet til ham fra Efraim – og lot dem vende tilbake til sitt hjemsted. Men deres vrede mot Juda flammet opp sterkt, og de vendte tilbake full av sinne.
Så skillte Amazja dem ut – troppene som hadde kommet til ham fra Efraim – og lot dem vende tilbake til sitt hjemsted. Men deres vrede mot Juda flammet opp sterkt, og de vendte tilbake full av sinne.
Da skilte Amasja dem ut, nemlig den hæren som var kommet til ham fra Efraim, og lot dem dra hjem igjen. Derfor ble sinnet deres sterkt tent mot Juda, og de vendte hjem i stor vrede.
Da skilte Amasja ut den troppen som var kommet til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. De ble svært sinte på Juda og vendte tilbake til sitt sted i brennende harme.
Da skilte Amasja ut den troppen som var kommet til ham fra Efraim, så de måtte gå tilbake til sitt sted. De ble meget vrede på Juda og vendte tilbake til sitt sted i brennende harme.
Så Amasja avskjediget troppene som hadde kommet til ham fra Efraim, og lot dem vende tilbake til sitt hjem. De ble veldig sinte på Juda og returnerte hjem i stor vrede.
Da skilte Amazja dem, nemlig hæren som kom til ham fra Efraim, for å dra hjem igjen. Og de ble meget sinte på Juda og dro tilbake til hjemmet i stor vrede.
Da separerte Amaziah hærstyrken som var kommet til ham fra Efraim og sendte dem tilbake til sine hjem. Derfor ble de svært sinte på Juda og returnerte med stor vrede.
Amazja skilte så ut troppen som hadde kommet til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. De ble svært sinte på Juda, og vendte tilbake dit de kom fra i stor vrede.
Så Amasja skilte ut troppene som hadde kommet til ham fra Efraim for å dra tilbake til sitt eget sted. De ble meget sinte på Juda og dro tilbake i stor vrede.
Da skilte Amazja dem fra hverandre, hæren som var kommet til ham fra Efraim, for å gå hjem igjen. Derfor ble deres sinne kraftig oppildnet mot Juda, og de dro hjem igjen i stor vrede.
Da skilte Amaziah den hæren fra ham – den som var kommet fra Efraim – slik at de kunne vende hjem; derfor ble de svært sinte på Juda, og de dro hjem i stor vrede.
Da skilte Amazja dem fra hverandre, hæren som var kommet til ham fra Efraim, for å gå hjem igjen. Derfor ble deres sinne kraftig oppildnet mot Juda, og de dro hjem igjen i stor vrede.
Da skilte Amazja ut troppen som kom til ham fra Efraim, og sendte dem hjem. Men de ble svært sinte på Juda og vendte tilbake i brennende vrede.
So Amaziah dismissed the troops who had come to him from Ephraim and sent them home. They were furious with Judah and left in a rage.
Så skilte Amazja ut den hæren som var kommet til ham fra Efraim, for at de skulle dra hjem igjen. Da ble de veldig sinte på Juda, og de vendte tilbake til sitt land i brennende sinne.
Da fraskilte Amazia den Trop, som var kommen til ham af Ephraim, at gaae til deres Sted; men deres Vrede optændtes saare imod Juda, og de vendte tilbage til deres Sted med fnysende Vrede.
Then Amaziah separated them, to wit, the army that was come to him out of Ephraim, to go home again: wherefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in great anger.
Da skilte Amasja dem fra hverandre, nemlig hæren som hadde kommet til ham fra Efraim, og lot dem vende hjem igjen. Derfor ble deres vrede stor mot Juda, og de vendte hjem i stor vrede.
Then Amaziah separated them, the army that had come to him out of Ephraim, to go home again; and their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in great anger.
Then Amaziah separated them, to wit, the army that was come to him out of Ephraim, to go home again: wherefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in great anger.
Da skilte Amazja fra seg den hæren som kom til ham fra Efraim for å dra hjem igjen, derfor ble deres sinne stort mot Juda, og de vendte hjem i stor vrede.
Da skilte Amasja dem fra hverandre, hæren som var kommet til ham fra Efraim, for å dra hjem igjen. Deres vrede blusset stort opp mot Juda, og de vendte hjem i vilt sinne.
Så skilte Amazja seg fra de væpnede mennene som hadde kommet til ham fra Efraim, og sendte dem tilbake; dette gjorde dem svært sinte på Juda, og de dro tilbake i vrede.
Then Amaziah{H558} separated{H914} them, [to wit], the army{H1416} that was come{H935} to him out of Ephraim,{H669} to go{H3212} home{H4725} again:{H3212} wherefore their anger{H639} was greatly{H3966} kindled{H2734} against Judah,{H3063} and they returned{H7725} home{H4725} in fierce{H2750} anger.{H639}
Then Amaziah{H558} separated{H914}{(H8686)} them, to wit, the army{H1416} that was come{H935}{(H8804)} to him out of Ephraim{H669}, to go{H3212} home{H4725} again{H3212}{(H8800)}: wherefore their anger{H639} was greatly{H3966} kindled{H2734}{(H8799)} against Judah{H3063}, and they returned{H7725}{(H8799)} home{H4725} in great{H2750} anger{H639}.
So Amasias separated out the men of warre which were come to him out of Ephraim, yt they shulde departed vnto their place. Then waxed their wrath very whote agaynst Iuda, and they wente agayne vnto their place in wrothfull displeasure.
So Amaziah separated them, to wit, the armie that was come to him out of Ephraim, to returne to their place: wherefore their wrath was kindled greatly against Iudah, and they returned to their places with great anger.
And Amaziahu separated them, to wit the armie that was come to him out of Ephraim, to go home againe: Wherefore they were exceeding wroth with Iuda, & returned home in great anger.
Then Amaziah separated them, [to wit], the army that was come to him out of Ephraim, to go home again: wherefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in great anger.
Then Amaziah separated them, [to wit], the army that had come to him out of Ephraim, to go home again: therefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in fierce anger.
Then Amaziah separated them, [to wit], the army that was come to him out of Ephraim, to go home again: wherefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in fierce anger.
Then Amaziah separated them, `to wit', the army that was come to him out of Ephraim, to go home again: wherefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in fierce anger.
So Amaziah, separating the armed band which had come to him from Ephraim, sent them back again; which made them very angry with Judah, and they went back burning with wrath.
Then Amaziah separated them, [to wit], the army that had come to him out of Ephraim, to go home again: therefore their anger was greatly kindled against Judah, and they returned home in fierce anger.
So Amaziah dismissed the troops that had come to him from Ephraim and sent them home. They were very angry at Judah and returned home incensed.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11 Amazja tok mot til seg og ledet folket til Saltedalen, hvor han drepte ti tusen av Seirs sønner.
12 Ti tusen ble tatt til fange av Judas menn, og de førte dem til toppen av en klippe og kastet dem ned derfra, så de alle ble knust.
13 Den troppen som Amazja hadde sendt hjem, gikk i tokt mot Judas byer fra Samaria til Bet- Horon. De drepte tre tusen av dem og tok med seg mye bytte.
14 Da Amazja vendte tilbake etter å ha beseiret edomittene, tok han med seg gudene til Seirs sønner, satte dem opp som sine egne guder, bøyde seg for dem og brente røkelse til dem.
15 Da ble Herren vred på Amazja, og han sendte en profet til ham, som sa: 'Hvorfor har du søkt gudene til dette folket, som ikke har kunnet redde folket fra din hånd?'
19 Du sier: Se, jeg har slått Edom, og ditt hjerte har løftet deg til å skryte. Bli nå i ditt hus, for hvorfor forårsaker du din egen undergang, som gjør at du faller, du og Juda med deg?'
20 Amazja ville ikke høre, fordi dette var fra Gud for å overgi dem i hans hånd, siden de hadde søkt Edoms guder.
21 Så drog Joasj, kongen av Israel, opp, og de møttes ansikt til ansikt, han og Amazja, kongen av Juda, i Bet-Shemesh, som tilhører Juda.
22 Juda ble slått av Israel, og de flyktet, hver til sitt telt.
23 Joasj, kongen av Israel, fanget Amazja, kongen av Juda, sønn av Joasj, sønn av Joahas, i Bet-Shemesh, og førte ham til Jerusalem. Han brøt ned en del av muren i Jerusalem fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen.
5 Amazja samlet Juda og satte opp dem etter sine slektshus som ledere for tusen og for hundre, for hele Juda og Benjamin. Han inspiserte dem fra tyve år og oppover og fant tre hundre tusen utvalgte menn, stridsdyktige, utrustet med spyd og skjold.
6 Han leide hundre tusen modige krigere fra Israel for hundre talenter sølv.
7 Men en Guds mann kom til ham og sa: 'O konge, la ikke Israels hær følge deg, for Herren er ikke med Israel, hele Efraims hus.
8 Men hvis du drar ut, så vær sterk til kamp, for Gud vil få deg til å snuble for en fiende, for Gud har makt til å hjelpe og til å få til å snuble.'
9 Amazja spurte Guds mann: 'Men hva skal jeg gjøre med de hundre talentene som jeg har gitt til Israels tropper?' Og Guds mann svarte: 'Herren har mer å gi deg enn dette.'
10 Du har virkelig slått Edom, og ditt hjerte har blitt hovmodig. Bli i ditt eget hus og vær stolt. Hvorfor vil du utfordre ulykken, så du og Juda faller?
11 Men Amazja ville ikke høre, og Joash, Israels konge, dro opp, og de møtte hverandre ansikt til ansikt ved Bet-Semes, som hører til Juda.
12 Og Juda ble slått av Israel, og de flyktet hver til sitt telt.
13 Joash, kongen av Israel, fanget Amazja, Juda-kongen, sønn av Joash, sønn av Ahazja, i Bet-Semes, og de kom til Jerusalem, hvor Joash rev ned en del av Jerusalems mur, fra Efraims port til hjørneporten, fire hundre alen.
14 Efraim har bittert provosert, og hans blod lar han bli på seg selv, og hans skam vender tilbake til ham, sier hans Herre!
27 Fra den tid da Amazja vendte seg bort fra Herren, ble det gjort en sammensvergelse mot ham i Jerusalem. Han flyktet til Lakisj, men de sendte folk etter ham til Lakisj og drepte ham der.
11 Så hør på meg, og send fangene som dere har tatt av deres brødre tilbake, for Herrens vrede hviler over dere.'
12 Noen av lederne blant Efraims sønner (Asarja, Johanan, Berekja, Mesjillemot, Jehizkja, Shallum og Amasa, Hadlai) reiste seg mot dem som kom fra hæren,
13 og sa til dem: 'Dere skal ikke ta fangene hit, for dere planlegger å legge til vår synd og vår skyld foran Herren. Skylden vår er allerede stor, og Herrens vrede hviler over Israel.'
43 Israels menn svarte Judas menn: «Vi har ti deler i kongen, og også i David, mer enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss, ved at vårt ord ikke kom først om å bringe vår konge tilbake?» Judas menns ord var skarpere enn Israels menns ord.
9 Ammonittene krysset Jordan for å kjempe mot Juda, Benjamin og Efraims hus, og Israel var i stor nød.
13 Misunnelsen fra Efraim skal bli borte, og Judas fiender skal bli kuttet ned. Efraim skal ikke misunne Juda, og Juda skal ikke plage Efraim.
16 Herrens ansikt har spredt dem, han ser ikke på dem, de har ikke respektert prestenes ansikt, de har ikke vist eldre de eldste nåde.
18 Derfor ble Herren meget vred på Israel og fjernet dem fra sitt åsyn. Bare Judas stamme ble igjen.
4 Og Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Gileadittene slo Efraim, fordi de hadde sagt: 'Dere er flyktninger fra Efraim, midt blant Efraim og midt blant Manasse.'
17 Da tok Amazja, kongen av Juda, råd, og sendte bud til Joasj, sønn av Joahas, sønn av Jehu, kongen av Israel, og sa:
12 Slik sier Herren Jehova: På grunn av Edoms handlinger ved å ta hevn over Judas hus, ja, de var svært skyldige, og de tok hevn over dem.
1 Og mennene fra Efraim ble samlet og dro nordover, og sa til Jefta: 'Hvorfor har du dratt for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil brenne ned huset ditt over deg med ild.'
1 Mennene fra Efraim sa til ham: 'Hva er det du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midian?' og de klandret ham sterkt.
21 Manasse kjemper mot Efraim, og Efraim mot Manasse, sammen står de mot Juda. Med alt dette er hans vrede ikke vendt bort, hans hånd er ennå utrakt!
27 Derpå vendte alle menn fra Juda og Jerusalem tilbake, med Josjafat i spissen, til Jerusalem med glede, for Herren hadde gitt dem gleden over sine fiender.
3 Mot hyrdene brant Min vrede, og mot bukkene reiser jeg tiltale, for Herren over hærskarene har besøkt sin flokk, Judas hus, og satt dem som sin vakre hest i strid.
1 Og Herrens vrede fortsatte å brenne mot Israel, og en motstander ledet David til å telle Israel og Juda.
10 Og Amasja, presten i Betel, sendte bud til Jeroboam, Israels konge, og sa: 'Amos har konspirert mot deg midt i Israels hus; landet kan ikke bære alle hans ord,
14 Han vendte alles hjerter i Juda som én mann, og de sendte beskjed til kongen: «Kom tilbake, du og alle dine tjenere.»
15 Kongen vendte tilbake og kom til Jordan, og Juda kom til Gilgal for å møte kongen og føre ham over Jordan.
9 Og Herrens vrede flammet opp mot dem, og han forlot dem.
7 Og da David hørte dette, sendte han Joab og hele hæren, de mektige mennene.
24 Så sier Herren: Dere skal ikke dra opp og kjempe mot brødrene deres, Israels barn. Vend tilbake, hver til sitt hus, for dette er fra meg.' De hørte Herrens ord, og vendte tilbake som Herren hadde sagt.
7 Han slo Edom i Saltdalen, ti tusen mann, og erobret Selah i krig, og kalte navnet Joktel til denne dag.
26 Likevel, Herren vendte ikke om fra sin store, brennende harme, som hadde opptent hans vrede mot Juda på grunn av alle de provokasjoner som Manasse hadde forårsaket.
9 Efraims sønner, bueskytere og bevæpnet, vendte på kampens dag.
7 Herrens vrede ble tent mot Israel, og han ga dem i hendene til Filisterne og Ammonittene.
27 og Herrens vrede brant mot det landet, for å bringe over det alle forbannelsene som er skrevet i denne boken.
28 Og Herren rykket dem opp fra deres land i vrede og harme og stor vrede, og kastet dem inn i et annet land, som det er i dag.