Dommernes bok 8:1
Mennene fra Efraim sa til ham: 'Hva er det du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midian?' og de klandret ham sterkt.
Mennene fra Efraim sa til ham: 'Hva er det du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midian?' og de klandret ham sterkt.
Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? Og de gikk hardt i rette med ham.
Da sa mennene fra Efraim til ham: «Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk ut for å kjempe mot Midjan?» Og de gikk hardt i rette med ham.
Da sa mennene fra Efraim til ham: Hva er dette du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk for å kjempe mot Midjan? Og de gikk hardt i rette med ham.
Mennene fra Efraim sa til Gideon: «Hva er det du har gjort mot oss ved å ikke kalle oss til kamp mot Midjan?» De anklaget ham for dette.
Da sa mennene av Efraim til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro ut for å kjempe mot midianittene? Og de klandret ham skarpt.
Mennene fra Efraim sa til ham: "Hvorfor har du behandlet oss slik? Hvorfor kalte du ikke på oss da du dro for å kjempe mot medianittene?" Og de irettesatte ham skarpt.
Mennene fra Efraim sa til ham: Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk til kamp mot midianittene? De klandret ham sterkt.
Mennene fra Efraim sa til ham: "Hva er dette du har gjort mot oss ved ikke å kalle oss når du dro for å kjempe mot Midjan?" Og de gikk hardt i rette med ham.
Og mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro for å kjempe mot midianittene? Og de irettesatte ham kraftig.
Og Efraim-mennene sa til ham: «Hvorfor har du opptrådt slik mot oss, ved ikke å kalle på oss da du dro for å kjempe mot midjanittene?» Og de irettesatte ham kraftig.
Og mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss, at du ikke kalte oss da du dro for å kjempe mot midianittene? Og de irettesatte ham kraftig.
Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du dro ut for å kjempe mot Midian?» Og de kranglet heftig med ham.
The men of Ephraim said to Gideon, 'What is this thing you have done to us by not calling us when you went to fight against Midian?' And they argued with him forcefully.
Og mennene fra Efraim sa til ham: «Hva er dette du har gjort mot oss? Hvorfor kalte du oss ikke da du dro for å kjempe mot Midjan?» Og de kjeftet på ham heftig.
Og de Mænd af Ephraim sagde til ham: Hvad er det for en Ting, du har gjort os, at du ikke kaldte os, der du gik at stride imod Midianiterne? og de kivede stærkt med ham.
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with the Midianites? And they did chide with him sharply.
Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du gjort dette mot oss og ikke kalt på oss da du gikk for å kjempe mot midianittene? De irettesatte ham skarpt.
And the men of Ephraim said to him, Why have you treated us this way, that you did not call us when you went to fight with the Midianites? And they argued with him sharply.
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with the Midianites? And they did chide with him sharply.
Mennene fra Efraim sa til ham: Hvorfor har du handlet slik mot oss, at du ikke kalte på oss da du dro for å kjempe mot Midjan? De irettesatte ham skarpt.
Efraims menn sa til ham: Hvorfor har du behandlet oss slik, at du ikke kalte på oss da du gikk for å kjempe mot Midian? Og de kjeftet skarpt på ham.
Da kom mennene fra Efraim til ham og sa: Hvorfor sendte du ikke bud til oss da du dro i krig mot Midjan? De sa harde og sinte ord til ham.
And the men{H376} of Ephraim{H669} said{H559} unto him, Why hast thou{H4100} served{H6213} us thus,{H1697} that thou calledst{H7121} us not, when thou wentest{H1980} to fight{H3898} with Midian?{H4080} And they did chide{H7378} with him sharply.{H2394}
And the men{H376} of Ephraim{H669} said{H559}{(H8799)} unto him, Why hast thou{H4100} served{H6213}{(H8804)} us thus{H1697}, that thou calledst{H7121}{(H8800)} us not, when thou wentest{H1980}{(H8804)} to fight{H3898}{(H8736)} with the Midianites{H4080}? And they did chide{H7378}{(H8799)} with him sharply{H2394}.
And the men of Ephraim sayde vnto him: Wherfore hast thou done this vnto vs, that thou hast not called vs, wha thou wentest forth to fight agaynst ye Madianites? and they chode sore with him.
Then the men of Ephraim sayde vnto him, Why hast thou serued vs thus that thou calledst vs not, when thou wentest to fight with the Midianites? and they chode with him sharply.
And the men of Ephraim said vnto him: Why hast thou serued vs thus, that thou calledst vs not, when thou wentest to fyght with the Madianites? And they chode with him sharpely.
¶ And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with the Midianites? And they did chide with him sharply.
The men of Ephraim said to him, Why have you served us thus, that you didn't call us, when you went to fight with Midian? They did chide with him sharply.
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with Midian? And they did chide with him sharply.
And the men of Ephraim said unto him, Why hast thou served us thus, that thou calledst us not, when thou wentest to fight with Midian? And they did chide with him sharply.
And the men of Ephraim came and said to him, Why did you not send for us when you went to war against Midian? And they said sharp and angry words to him.
The men of Ephraim said to him, "Why have you treated us this way, that you didn't call us, when you went to fight with Midian?" They rebuked him sharply.
The Ephraimites said to him,“Why have you done such a thing to us? You did not summon us when you went to fight the Midianites!” They argued vehemently with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2 Han svarte dem: 'Hva har jeg gjort nå i forhold til dere? Er ikke Efraims etterhøst bedre enn hele Abiezer's innhøstning?
3 Gud har gitt Oreb og Seeb, Midians ledere, i deres hånd; hva kunne jeg oppnå i forhold til dere?' Da roet sinnet deres seg, da han sa dette.
1 Og mennene fra Efraim ble samlet og dro nordover, og sa til Jefta: 'Hvorfor har du dratt for å kjempe mot ammonittene uten å kalle oss med? Vi vil brenne ned huset ditt over deg med ild.'
2 Og Jefta svarte dem: 'Jeg og mitt folk har hatt stor strid med ammonittene, og jeg kalte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3 Da jeg så at dere ikke ville hjelpe, tok jeg selv risikoen og dro mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor har dere kommet til meg i dag for å kjempe mot meg?'
4 Og Jefta samlet alle mennene fra Gilead og kjempet mot Efraim. Gileadittene slo Efraim, fordi de hadde sagt: 'Dere er flyktninger fra Efraim, midt blant Efraim og midt blant Manasse.'
5 Og Gilead tok kontroll over overgangene ved Jordan til Efraim, og når flyktninger fra Efraim sa: 'La meg passere,' spurte mennene fra Gilead: 'Er du en efraimiter?' Hvis han sa: 'Nei;'
23 Israels menn ble kalt ut fra Naftali, Asjer og hele Manasse, og de forfulgte midianerne.
24 Gideon sendte sendebud gjennom hele Efraims fjellområder og sa: "Kom ned og møt midianerne, og fang vannet til Bet-Barah og Jordan før dem," og alle Efraims menn ble kalt ut, og de fanget vannet til Bet-Barah og Jordan.
15 Da kom han til mennene i Sukkot og sa: 'Se, her er Zebah og Salmunna, som dere spottet meg for, idet dere sa: Er Zebah og Salmunna allerede i din hånd, så vi skulle gi brød til dine slitne menn?'
16 Så tok han byens eldste og ørkenens torner og treshakker og lærte mennene i Sukkot en lekse.
10 Mennene i Juda spurte: 'Hvorfor har dere kommet opp mot oss?' De svarte: 'Vi har kommet opp for å binde Samson, for å gjøre mot ham som han har gjort mot oss.'
11 Da dro tre tusen menn fra Juda ned til kløften ved Etams klippe og sa til Samson: 'Vet du ikke at filisterne hersker over oss? Hva er dette du har gjort mot oss?' Han svarte: 'Som de gjorde mot meg, har jeg gjort mot dem.'
17 for min far kjempet for dere, risikerte sitt liv og reddet dere fra midjanittenes hånd.
6 De sa til Jefta: 'Kom, vær vår hærfører, så vi kan kjempe mot ammonittene.'
7 Men Jefta sa til de eldste i Gilead: 'Hadde dere ikke hatet meg og kastet meg ut av min fars hus? Hvorfor kommer dere nå til meg når dere er i nød?'
8 De eldste i Gilead svarte Jefta: 'Vi har nå vendt tilbake til deg, så du kan dra med oss og kjempe mot ammonittene. Du skal være vår leder for alle innbyggerne i Gilead.'
12 Noen av lederne blant Efraims sønner (Asarja, Johanan, Berekja, Mesjillemot, Jehizkja, Shallum og Amasa, Hadlai) reiste seg mot dem som kom fra hæren,
13 og sa til dem: 'Dere skal ikke ta fangene hit, for dere planlegger å legge til vår synd og vår skyld foran Herren. Skylden vår er allerede stor, og Herrens vrede hviler over Israel.'
43 Israels menn svarte Judas menn: «Vi har ti deler i kongen, og også i David, mer enn dere. Hvorfor har dere foraktet oss, ved at vårt ord ikke kom først om å bringe vår konge tilbake?» Judas menns ord var skarpere enn Israels menns ord.
5 Han sa til mennene i Sukkot: 'Jeg ber dere, gi litt brød til folkene som følger meg, for de er slitne, og jeg forfølger Zebah og Salmunna, kongene av Midian.'
6 Lederne i Sukkot svarte: 'Har du allerede Zebah og Salmunna i din hånd, så vi skulle gi brød til dine menn?'
7 Gideon sa: 'Når Herren gir Zebah og Salmunna i min hånd, vil jeg herje kjøttet deres med ørkenens torner og treshakker.'
8 Han dro derfra til Pnuel og talte til dem på samme måte; mennene i Pnuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde gjort.
13 Gideon svarte: ‘Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette skjedd oss? Hvor er alle hans underverker som våre fedre fortalte om, da de sa: ‘Førte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.’
14 Herren vendte seg til ham og sa: ‘Gå med denne styrken din, og frels Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?’
9 Og de glemte Herren sin Gud, og Han solgte dem til hånd av Sisera, kommandanten for hæren til Hasor, og til hånd av filisterne, og til hånd av Moabs konge, og de kjempet mot dem.
10 Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren, og tjener Baalene og Astarotene, og nå, frels oss fra våre fienders hånd, og vi vil tjene Deg.
12 Israels stammer sendte menn til hele Benjamins folk og sa: 'Hva er dette onde som er skjedd blant dere?
7 Da Israels sønner ropte til Herren angående Midian,
8 De kom tilbake til brødrene sine i Sora og Estaol, og brødrene spurte dem: 'Hva har dere funnet?'
33 Alle midianittene, amalekittene og østfolkene samlet seg, krysset Jordan og slo leir i Jisre’el-dalen.
14 Efraim har bittert provosert, og hans blod lar han bli på seg selv, og hans skam vender tilbake til ham, sier hans Herre!
21 Og Rubens sønner, Gads sønner og halve Manasses stamme svarte og sa til Israels ledere:
22 Mennene i Israel sa til Gideon: 'Hersk over oss, du, din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midians hånd.'
28 Da Eliab, hans eldste bror, hørte hvordan han snakket til mennene, ble Eliab sint på David og sa: "Hvorfor har du kommet ned hit? Hvem har du overlatt de få sauene i ørkenen til? Jeg kjenner ditt hovmod og ditt onde hjerte, for du har kommet ned for å se på krigen."
15 Og de kom til Rubens sønner, Gads sønner og halve Manasses stamme i landet Gilead og talte med dem,
9 Efraims sønner, bueskytere og bevæpnet, vendte på kampens dag.
27 Og da han kom dit, blåste han i basun på Efraims fjell, og Israels barn dro ned med ham fra fjellet, og han gikk foran dem.
10 Så skillte Amazja dem ut – troppene som hadde kommet til ham fra Efraim – og lot dem vende tilbake til sitt hjemsted. Men deres vrede mot Juda flammet opp sterkt, og de vendte tilbake full av sinne.
38 Da sa Zebul til ham: «Hvor er nå din munn, som sa: 'Hvem er Abimelek at vi skal tjene ham?' Er ikke dette folket du foraktet? Gå nå ut og kjemp mot dem.»
29 De sa til hverandre: ‘Hvem har gjort dette?’ Etter å ha undersøkt og spurt, sa de: ‘Gideon, Joasjs sønn, har gjort dette.’
35 Han sendte sendebud gjennom hele Manasse, og de samlet seg også etter ham; og han sendte budbringere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.
6 Israel sa: «Hvorfor gjorde dere meg vondt ved å fortelle mannen at dere hadde enda en bror?»
3 Og Moses talte til folket og sa: «Nå skal noen av dere væpnes til hæren, og de skal gå mot Midian for å utføre Herrens hevn over Midian.
1 Jerubbaal, som er Gideon, stod tidlig opp, og hele folket som var med ham, slo leir ved Harod-kilden. Midianernes leir lå sør for ham, oppe i Moreh-høyden i dalen.
41 Da svarte dere meg: Vi har syndet mot Herren; vi vil dra opp og kjempe, slik som Herren vår Gud har befalt oss. Og dere tok på dere våpnene deres, klar til å dra opp i fjellene.
3 Når Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og østfolkene opp mot dem.