Dommernes bok 6:7
Da Israels sønner ropte til Herren angående Midian,
Da Israels sønner ropte til Herren angående Midian,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
Da israelittene ropte til Herren på grunn av Midjan,
Da ropte israelittene til Herren på grunn av Midjan.
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene, kom det en profet til dem.
Da Israelittene ropte til Herren på grunn av midjanittene,
Og det skjedde at da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
Da israelittene ropte til Herren på grunn av midianittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midianittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
Og det skjedde da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
When the Israelites cried out to the Lord because of Midian,
Da ropte Israels barn til Herren på grunn av midjanittene.
Og det skede, der Israels Børn raabte til Herren for Midianiternes Skyld,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto the LORD because of the Midianites,
Og det skjedde, da Israels barn ropte til Herren på grunn av midianittene,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto the LORD because of the Midianites,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto the LORD because of the Midianites,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av midjanittene,
Da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midian,
Og da Israels barn ropte til Herren på grunn av Midian,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto the LORD because of the Midianites,
But whan they cried vnto the LORDE because of ye Madianites,
And when the children of Israel cryed vnto the Lord because of the Midianites,
And when the children of Israel cried vnto the Lord, because of the Madianites,
¶ And it came to pass, when the children of Israel cried unto the LORD because of the Midianites,
It happened, when the children of Israel cried to Yahweh because of Midian,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto Jehovah because of Midian,
And it came to pass, when the children of Israel cried unto Jehovah because of Midian,
And when the cry of the children of Israel, because of Midian, came before the Lord,
It happened, when the children of Israel cried to Yahweh because of Midian,
When the Israelites cried out to the LORD for help because of Midian,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Israels sønner gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og Herren ga dem i midianittenes hender i syv år.
2Midianittenes makt ble sterk mot Israel, og Israels barn lagde seg tilfluktssteder i fjellene, huler og festninger på grunn av dem.
3Når Israel hadde sådd, kom midianittene, amalekittene og østfolkene opp mot dem.
4De slo leir mot dem og ødela avlingen i landet helt til Gaza; de etterlot ingen forsyninger i Israel, hverken sauer, okser eller esler.
5For de kom opp med sitt buskap og sine telt, tallrike som gresshoppere, og de inntok landet for å ødelegge det.
6Israel ble svært svake på grunn av midianittene, og Israels sønner ropte til Herren.
10Israels barn ropte til Herren: 'Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalene.'
11Og Herren sa til Israels barn: 'Har jeg ikke reddet dere fra egypterne, amorittene, ammonittene og filisterne?
12Da sidonierne, Amalek og Maon plaget dere, ropte dere til meg, og jeg reddet dere fra deres hånd.
8sendte Herren en profet til Israels barn, og han sa til dem: ‘Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og tok dere ut av slavehuset.
7Og filistrene hørte at Israels sønner hadde samlet seg i Mispa, og filistrenes høvdinger gikk opp mot Israel, og Israels sønner hørte det og ble redde for filistrenes nærvær.
8Og Israels sønner sa til Samuel: 'Hold ikke opp med å rope til Jehova vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.'
6Og de ropte til Herren i sin nød, og fra deres trengsler befridde han dem.
4Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.
1Og Herren talte til Moses og sa:
2«Utfør hevnen fra Israels sønner mot midianittene. Deretter skal du samles til ditt folk.»
3Og Moses talte til folket og sa: «Nå skal noen av dere væpnes til hæren, og de skal gå mot Midian for å utføre Herrens hevn over Midian.
10Da farao nærmet seg, så Israels barn opp og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
3Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre stridsvogner av jern, og han undertrykte Israels barn kraftig i tjue år.
8Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, og de førte deres fedre ut av Egypt, og lot dem bo på dette stedet.
9Og de glemte Herren sin Gud, og Han solgte dem til hånd av Sisera, kommandanten for hæren til Hasor, og til hånd av filisterne, og til hånd av Moabs konge, og de kjempet mot dem.
10Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren, og tjener Baalene og Astarotene, og nå, frels oss fra våre fienders hånd, og vi vil tjene Deg.
33Alle midianittene, amalekittene og østfolkene samlet seg, krysset Jordan og slo leir i Jisre’el-dalen.
23Israels menn ble kalt ut fra Naftali, Asjer og hele Manasse, og de forfulgte midianerne.
23Etter lang tid døde kongen i Egypt, og israelittene sukket og klaget over sitt trelleliv. Deres rop om redning steg opp til Gud.
16Herren sa til ham: ‘Jeg vil være med deg, og du skal slå midianittene som én mann.’
7Og vi ropte til Herren, våre fedres Gud, og Herren hørte vår røst og så vår lidelse, vårt slit og vår undertrykkelse.
9Nå har israelittenes rop nådd meg, og jeg har også sett undertrykkelsen de lider under egypterne.
13Gideon svarte: ‘Å, min herre, hvis Herren er med oss, hvorfor har alt dette skjedd oss? Hvor er alle hans underverker som våre fedre fortalte om, da de sa: ‘Førte ikke Herren oss opp fra Egypt?’ Nå har Herren forlatt oss og gitt oss i midianittenes hånd.’
14Herren vendte seg til ham og sa: ‘Gå med denne styrken din, og frels Israel fra midianittenes hånd. Har jeg ikke sendt deg?’
9Da ropte Israels barn til Herren, og Herren reiste opp en frelser for dem, Otniel sønn av Kenaz,Kalebs yngre bror; han frelste dem.
7Jeg har sett teltene til Kusjan under sorg, Teltene i Midjans land skjelver.
9Den natten sa Herren til ham: "Stå opp, gå ned til leiren, for jeg har gitt den i din hånd.
1Jerubbaal, som er Gideon, stod tidlig opp, og hele folket som var med ham, slo leir ved Harod-kilden. Midianernes leir lå sør for ham, oppe i Moreh-høyden i dalen.
2Herren sa til Gideon: "Folket som er med deg, er for mange til at jeg kan gi midianerne i deres hender, for at Israel ikke skal skryte overfor meg og si: 'Min egen hånd har frelst meg.'
9Israels sønner tok kvinnene og barna fra Midian til fange og røvet alt deres kveg, all deres eiendom og all deres rikdom.
9Og Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses, fordi de var motløse, og på grunn av det harde arbeidet.
10Og Herren talte til Moses og sa:
28Midian ble ydmyket foran Israels sønner, og hevet ikke sitt hode igjen; og landet hadde ro i førti år i Gideons dager.
7De gikk til krig mot Midian, slik Herren hadde befalt Moses, og drepte alle mennene.
18Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og reddet dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde, for Herren angret over deres klagerop på grunn av undertrykkerne og dem som plaget dem.
15Da Gideon hørte fortellingen om drømmen og dens tolkning, bøyde han seg ned, vendte tilbake til Israels leir og sa: "Reis dere, for Herren har gitt midianernes leir i deres hånd."
17'Angrip midianittene, og slå dem ned,
2Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren, og ilden slukket.