Dommerne 2:4

Norsk oversettelse av Youngs Literal Translation

Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Sam 7:6 : 6 Og de samlet seg til Mispa, og de øste vann og helte det ut for Jehova, og fastet den dagen, og sa der: 'Vi har syndet mot Jehova.' Og Samuel dømte Israels sønner i Mispa.
  • Esra 10:1 : 1 Mens Esra ba og bekjente sin synd, gråt han og kastet seg ned foran Guds hus. En stor forsamling av israelitter, menn, kvinner og barn, samlet seg rundt ham, for folket gråt sammen.
  • Ordsp 17:10 : 10 En irettesettelse treffer den kloke mer enn hundre slag en dåre.
  • Jer 31:9 : 9 De kommer med gråt, og mens de ber, leder jeg dem. Jeg fører dem til vannstrømmer på en jevn vei hvor de ikke skal snuble. For jeg er en far for Israel, og Efraim er min førstefødte.
  • Sak 12:10 : 10 Og jeg vil utøse over Davids hus og Jerusalems innbyggere en ånd av nåde og bønn, og de skal se på meg, han som de har gjennomboret. De skal sørge over ham som man sørger over en enebarn, og være i bitter sorg som sorgen over en førstefødt.
  • Luk 6:21 : 21 Salige er dere som nå sulter, for dere skal bli mettet. Salige er dere som nå gråter, for dere skal le.
  • Luk 7:38 : 38 Stående bak, ved hans føtter, gråt hun og begynte å fukte føttene hans med tårene, og tørket dem med håret sitt, og hun kysset føttene hans og salvet dem med salven.
  • 2 Kor 7:10 : 10 For den sorg som er etter Guds vilje, virker omvendelse til frelse som ingen trenger å angre på, mens verdens sorg virker død.
  • Jak 4:9 : 9 Vær tynget av sorg, sørg og gråt. La latteren bli til sorg, og gleden til tunghet.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • Dom 2:1-3
    3 vers
    79%

    1 En Herrens engel gikk opp fra Gilgal til Bochim,

    2 og sa: 'Jeg førte dere opp fra Egypt og inn i det landet som jeg hadde sverget til deres fedre. Jeg vil ikke bryte min pakt med dere i evighet; men dere skal ikke inngå pakt med innbyggerne i dette landet. Deres altere skal dere rive ned. Men dere har ikke hørt på min røst – hva er dette dere har gjort?

    3 Derfor har jeg også sagt: Jeg skal ikke drive dem ut fra deres nærvær, men de skal bli til motstandere for dere, og deres guder skal bli til en snare for dere.'

  • 5 Og de kalte stedet Bochim, og de ofret der til Herren.

  • 1 Og hele forsamlingen løftet opp stemmen og gråt den natten.

  • 4 Budbringere kom til Sauls by Gibeah og fortalte folket om saken. Da gråt hele folket høyt.

  • 2 Folket kom til Betel, og ble sittende der framfor Gud til kvelden, og de løftet sine røster og gråt høyt.

  • Dom 6:6-8
    3 vers
    74%

    6 Israel ble svært svake på grunn av midianittene, og Israels sønner ropte til Herren.

    7 Da Israels sønner ropte til Herren angående Midian,

    8 sendte Herren en profet til Israels barn, og han sa til dem: ‘Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og tok dere ut av slavehuset.

  • 72%

    26 Alle Israels sønner, hele folket, dro opp til Betel, gråt, satt der for Herrens åsyn, fastet den dagen til kvelden, og ofret brennoffer og fredsoffer for Herrens åsyn.

    27 Israels sønner spurte Herren, for Guds paktens ark var der i de dagene.

  • 16 Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by på grensen til ditt land.

  • 20 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han sa: 'Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke lyttet til min røst,

  • 34 Og Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og sverget, og sa:

  • 10 Israels barn ropte til Herren: 'Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalene.'

  • 17 talte Herren til meg, og sa:

  • 23 Etter lang tid døde kongen i Egypt, og israelittene sukket og klaget over sitt trelleliv. Deres rop om redning steg opp til Gud.

  • 70%

    5 Da Herrens paktsark kom inn i leiren, jublet hele Israel med et mektig rop, og jorden skalv.

    6 Filisterne hørte lyden av ropet og sa: 'Hva er dette kraftige ropet i hebreernes leir?' De forsto at Herrens ark hadde kommet inn i leiren.

  • 39 Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.

  • 16 De kastet bort de fremmede gudene fra seg og tjente Herren. Da ble hans sjel bedrøvet over Israels nød.

  • 10 Da farao nærmet seg, så Israels barn opp og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.

  • 45 Så vendte dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke på stemmen deres, og han hørte heller ikke på dere.

  • 69%

    7 Og filistrene hørte at Israels sønner hadde samlet seg i Mispa, og filistrenes høvdinger gikk opp mot Israel, og Israels sønner hørte det og ble redde for filistrenes nærvær.

    8 Og Israels sønner sa til Samuel: 'Hold ikke opp med å rope til Jehova vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.'

  • 15 Overalt hvor de gikk ut, var Herrens hånd mot dem til deres skade, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget til dem. Og de ble hardt undertrykt.

  • 4 Ja, han var en fyrste over engelen, og han seiret ved gråt, han bad om nåde. I Betel fant han ham, og der talte Han med oss.

  • 3 Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre stridsvogner av jern, og han undertrykte Israels barn kraftig i tjue år.

  • 23 Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: 'Skal jeg igjen gå i kamp mot Benjamins sønner, min bror?' Herren svarte: 'Gå opp mot dem.'

  • 6 Og Herrens engel formante Josva og sa:

  • 31 Og folket trodde, og da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.

  • 22 Da innså Gideon at det var Herrens engel og sa: ‘Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!’

  • 4 David og folket som var med ham gråt høyt, til de ikke kunne gråte mer.

  • 18 Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og reddet dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde, for Herren angret over deres klagerop på grunn av undertrykkerne og dem som plaget dem.

  • 2 Og Herren talte til meg, og sa:

  • 11 Og Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de tjente Baalim.

  • 4 I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas sønner sammen. Gående og gråtende skal de søke Herren sin Gud.

  • 4 Dette er de ordene Herren har talt om Israel og om Juda:

  • 21 En stemme høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, for de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.

  • 10 Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren, og tjener Baalene og Astarotene, og nå, frels oss fra våre fienders hånd, og vi vil tjene Deg.

  • 9 Og Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses, fordi de var motløse, og på grunn av det harde arbeidet.

  • 16 Engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, men Herren angret det onde og sa til engelen som ødela folket: "Nå er det nok, hold din hånd tilbake." Herrens engel var ved treskevollen til Arauna jebusitten.

  • 14 Eli hørte lyden av skrikene og sa: 'Hva er dette larmen jeg hører?' Mannen skyndte seg til Eli og fortalte ham.

  • 8 Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, og de førte deres fedre ut av Egypt, og lot dem bo på dette stedet.

  • 3 Folk kom tilbake til leiren, og Israels eldste sa: 'Hvorfor har Herren slått oss i dag foran filisterne? La oss hente Herrens paktsark fra Sjilo, så den kan være midt iblant oss og redde oss fra fiendenes hånd.'

  • 10 Moses hørte folket gråte ved sine familier, hver ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet opp sterkt, og Moses syntes det var ondt.