Dommerne 2:4
Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.
Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.
Da Herrens engel talte disse ordene til alle israelittene, hevet folket sin røst og gråt.
Da Herrens engel hadde talt disse ordene til alle israelittene, brast folket i gråt.
Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, hevet folket røsten og gråt.
Da Herrens engel hadde talt disse ordene til alle Israels barn, hevet folket sin stemme og gråt.
Da Herrens engel talte disse ord til hele Israels barn, løftet folket opp sin røst og gråt.
Og det skjedde at da engelen av Herren talte disse ordene til hele Israels barn, hevet folket sine stemmer og gråt.
Da Herrens engel hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt, og de gråt.
Da Herrens engel hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, gråt folket høyt.
Da engelen fra Herren hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt og gråt.
Da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, løftet folket sin røst og gråt.
Da engelen fra Herren hadde sagt disse ordene til alle Israels barn, ropte folket høyt og gråt.
Og da Herrens engel talte disse ordene til hele Israels folk, løftet folket sin røst og gråt.
When the angel of the LORD spoke these words to all the Israelites, the people wept loudly.
Da Herrens engel hadde talt disse ord til alle Israels barn, gråt folket høyt.
Og det skede, der Herrens Engel havde talet disse Ord til alle Israels Børn, da opløftede Folket deres Røst, og de græd.
And it came to pass, when the angel of the LORD spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
Da engelen fra Herren talte disse ordene til hele Israels folk, hevet folket sin stemme og gråt.
And it came to pass, when the angel of the LORD spoke these words to all the children of Israel, that the people lifted up their voice and wept.
And it came to pass, when the angel of the LORD spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
Da Herrens engel talte disse ordene til hele Israels folk, ropte folket høyt og gråt.
Og det skjedde, da Herrens engel talte disse ordene til alle Israels barn, at folket løftet opp sine røster og gråt.
Da folket hørte disse ordene som Herrens engel sa til hele Israel, begynte de å rope høyt og gråte.
And it came to pass, when the angel{H4397} of Jehovah{H3068} spake{H1696} these words{H1697} unto all the children{H1121} of Israel,{H3478} that the people{H5971} lifted up{H5375} their voice,{H6963} and wept.{H1058}
And it came to pass, when the angel{H4397} of the LORD{H3068} spake{H1696}{(H8763)} these words{H1697} unto all the children{H1121} of Israel{H3478}, that the people{H5971} lifted up{H5375}{(H8799)} their voice{H6963}, and wept{H1058}{(H8799)}.
And whan ye messaunger of the LORDE had spoken these wordes vnto all the children of Israel, the people lefte vp their voyce, & wepte,
And when the Angel of the Lorde spake these wordes vnto all the children of Israel, the people lift vp their voyce, and wept.
And when the angel of the Lord spake these wordes vnto all the children of Israel, the people cryed out and wept:
And it came to pass, when the angel of the LORD spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
It happened, when the angel of Yahweh spoke these words to all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
And it came to pass, when the angel of Jehovah spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
And it came to pass, when the angel of Jehovah spake these words unto all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
Now on hearing these words which the angel of the Lord said to all the children of Israel, the people gave themselves up to loud crying and weeping.
It happened, when the angel of Yahweh spoke these words to all the children of Israel, that the people lifted up their voice, and wept.
When the LORD’s angel finished speaking these words to all the Israelites, the people wept loudly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1 En Herrens engel gikk opp fra Gilgal til Bochim,
2 og sa: 'Jeg førte dere opp fra Egypt og inn i det landet som jeg hadde sverget til deres fedre. Jeg vil ikke bryte min pakt med dere i evighet; men dere skal ikke inngå pakt med innbyggerne i dette landet. Deres altere skal dere rive ned. Men dere har ikke hørt på min røst – hva er dette dere har gjort?
3 Derfor har jeg også sagt: Jeg skal ikke drive dem ut fra deres nærvær, men de skal bli til motstandere for dere, og deres guder skal bli til en snare for dere.'
5 Og de kalte stedet Bochim, og de ofret der til Herren.
1 Og hele forsamlingen løftet opp stemmen og gråt den natten.
4 Budbringere kom til Sauls by Gibeah og fortalte folket om saken. Da gråt hele folket høyt.
2 Folket kom til Betel, og ble sittende der framfor Gud til kvelden, og de løftet sine røster og gråt høyt.
6 Israel ble svært svake på grunn av midianittene, og Israels sønner ropte til Herren.
7 Da Israels sønner ropte til Herren angående Midian,
8 sendte Herren en profet til Israels barn, og han sa til dem: ‘Så sier Herren, Israels Gud: Jeg førte dere opp fra Egypt og tok dere ut av slavehuset.
26 Alle Israels sønner, hele folket, dro opp til Betel, gråt, satt der for Herrens åsyn, fastet den dagen til kvelden, og ofret brennoffer og fredsoffer for Herrens åsyn.
27 Israels sønner spurte Herren, for Guds paktens ark var der i de dagene.
16 Da ropte vi til Herren, og han hørte vår røst og sendte en engel som førte oss ut av Egypt. Nå er vi i Kadesj, en by på grensen til ditt land.
20 Da ble Herrens vrede opptent mot Israel, og han sa: 'Fordi dette folket har overtrådt min pakt som jeg befalte deres fedre, og ikke lyttet til min røst,
34 Og Herren hørte lyden av ordene deres og ble vred, og sverget, og sa:
10 Israels barn ropte til Herren: 'Vi har syndet mot deg, for vi har forlatt vår Gud og tjent Baalene.'
17 talte Herren til meg, og sa:
23 Etter lang tid døde kongen i Egypt, og israelittene sukket og klaget over sitt trelleliv. Deres rop om redning steg opp til Gud.
5 Da Herrens paktsark kom inn i leiren, jublet hele Israel med et mektig rop, og jorden skalv.
6 Filisterne hørte lyden av ropet og sa: 'Hva er dette kraftige ropet i hebreernes leir?' De forsto at Herrens ark hadde kommet inn i leiren.
39 Og Moses fortalte disse ordene til alle Israels barn, og folket sørget dypt.
16 De kastet bort de fremmede gudene fra seg og tjente Herren. Da ble hans sjel bedrøvet over Israels nød.
10 Da farao nærmet seg, så Israels barn opp og se, egypterne kom etter dem. De ble svært redde og ropte til Herren.
45 Så vendte dere tilbake og gråt for Herren, men Herren hørte ikke på stemmen deres, og han hørte heller ikke på dere.
7 Og filistrene hørte at Israels sønner hadde samlet seg i Mispa, og filistrenes høvdinger gikk opp mot Israel, og Israels sønner hørte det og ble redde for filistrenes nærvær.
8 Og Israels sønner sa til Samuel: 'Hold ikke opp med å rope til Jehova vår Gud for oss, så han kan redde oss fra filistrenes hånd.'
15 Overalt hvor de gikk ut, var Herrens hånd mot dem til deres skade, slik som Herren hadde talt, og slik som Herren hadde sverget til dem. Og de ble hardt undertrykt.
4 Ja, han var en fyrste over engelen, og han seiret ved gråt, han bad om nåde. I Betel fant han ham, og der talte Han med oss.
3 Israels barn ropte til Herren, for han hadde ni hundre stridsvogner av jern, og han undertrykte Israels barn kraftig i tjue år.
23 Israels sønner dro opp og gråt for Herren til kvelden og spurte Herren: 'Skal jeg igjen gå i kamp mot Benjamins sønner, min bror?' Herren svarte: 'Gå opp mot dem.'
6 Og Herrens engel formante Josva og sa:
31 Og folket trodde, og da de hørte at Herren hadde sett til Israels barn og sett deres nød, bøyde de seg og tilba.
22 Da innså Gideon at det var Herrens engel og sa: ‘Ve meg, Herre Gud! For jeg har sett Herrens engel ansikt til ansikt!’
4 David og folket som var med ham gråt høyt, til de ikke kunne gråte mer.
18 Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og reddet dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde, for Herren angret over deres klagerop på grunn av undertrykkerne og dem som plaget dem.
2 Og Herren talte til meg, og sa:
11 Og Israels barn gjorde det som var ondt i Herrens øyne, og de tjente Baalim.
4 I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas sønner sammen. Gående og gråtende skal de søke Herren sin Gud.
4 Dette er de ordene Herren har talt om Israel og om Juda:
21 En stemme høres på høydene, gråt og bønn fra Israels barn, for de har fordreid sin vei, de har glemt Herren sin Gud.
10 Og de ropte til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren, og tjener Baalene og Astarotene, og nå, frels oss fra våre fienders hånd, og vi vil tjene Deg.
9 Og Moses talte slik til Israels barn, men de hørte ikke på Moses, fordi de var motløse, og på grunn av det harde arbeidet.
16 Engelen rakte ut hånden mot Jerusalem for å ødelegge det, men Herren angret det onde og sa til engelen som ødela folket: "Nå er det nok, hold din hånd tilbake." Herrens engel var ved treskevollen til Arauna jebusitten.
14 Eli hørte lyden av skrikene og sa: 'Hva er dette larmen jeg hører?' Mannen skyndte seg til Eli og fortalte ham.
8 Da Jakob kom til Egypt, og deres fedre ropte til Herren, sendte Herren Moses og Aron, og de førte deres fedre ut av Egypt, og lot dem bo på dette stedet.
3 Folk kom tilbake til leiren, og Israels eldste sa: 'Hvorfor har Herren slått oss i dag foran filisterne? La oss hente Herrens paktsark fra Sjilo, så den kan være midt iblant oss og redde oss fra fiendenes hånd.'
10 Moses hørte folket gråte ved sine familier, hver ved inngangen til sitt telt. Herrens vrede flammet opp sterkt, og Moses syntes det var ondt.